Studieplan for Konsekvenspedagogikk 1 - Sosial handlingskompetanse (30 studiepoeng) (2009–2010)

Fakta om programmet

Studiepoeng:
30
Studiets varighet:
1 år
Undervisningsspråk:
Norsk
Studiested:
Halden, København og andre steder

Informasjon om studiet

Dette er et betalingsstudium. For nærmere informasjon om studieavgift, vennligst kontakt Senter for kompetanseutvikling (SKUT).

Opptak

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Konsekvenspedagogikk er en teori om sosial læring og utvikling, som bygger på en praktisk humanisme med referanse til den eksistensialistiske filosofi hvor mennesket betraktes som tenkende, villende og handlende. Friheten til å handle og forpliktelsen til å bære konsekvensene av handlingene, betraktes som grunnleggende elementer i all læring.

Den kjennetegnes også ved en tilhørende metodikk.

Studiet retter seg primært mot arbeidet med barn og unge, hvor den sosiale og faglige læring vektlegges likeverdig.
Studiet omhandler emner som pedagogisk filosofi, etikk og moral, og dermed holdningsmessige spørsmål som det profesjonelle grunnlaget for metodene og metodeutviklingen. Didaktikk inngår for å knytte pedagogisk teori og praksis sammen.

Studiet er åpent for deltakere fra de nordiske land, med stor spennvidde i erfaring, yrkesbakgrunn og formell kompetanse. Fire fellessamlinger øker behovet for veiledning via nett i mellomperiodene. Veiledningen vil omhandle både problemstillinger knyttet til forelesninger og aktuelle oppgaver.
Studentene kan få faglig veiledning på sine oppgaver av foreleser innenfor temaområdetm, samt få veiledning vedrørende gjennomføring av studieplan. Studentene forutsettes også å lære av hverandre/veilede hverandre.

Studiet har følgende temaer:

  • pedagogisk filosofi og teori
  • pedagogikk og samfunn
  • pedagogikk, didaktikk og metodevalg
  • pedagogisk analyse
  • organisering og ledelse av en konsekvenspedagogisk virksomhet
  • bruk av IKT

Organisering og læringsformer

Studiet er organisert som et deltidsstudium og går normalt over to semestre. Det er et mål at studiet skal gjenspeile prosessorienterte arbeidsformer som deltakerne kan benytte i samspillet med elevene/brukerne. Studentene skal både lære metodene, og lære av metodene som benyttes i studiet.
Tilretteleggingen av studiet skal bestå av ulike metoder som samarbeidslæring, foredrag, gruppediskusjoner, prosjektarbeid, og individuelt arbeid. Deltakerne skal delta i konkretisering av læringsmål, vurderingskriterier, gjennomføring av veiledningssamtaler og underveisvurdering. Det er aktuelt med ekskursjoner til arbeidsplasser som drives etter konsekvenspedagogisk teori.

Siden studiet er delvis nettbasert må alle studiegrupper ha nettilgang og alle studentene må ha egen e-postadresse. Studiet vil ha et eget hjemmeområde på internett.

Studiet forutsetter høy grad av individuelt arbeid mellom fellessamlingene. Dette dreier seg om litteraturgjennomgang, forberedelse til og deltakelse i gruppearbeider og individuell oppgaveskriving m/veiledning. I den organiserte undervisningen vil studentene delta på fellessamlinger og i faste basisgrupper (geografisk bestemt) der mye av læringsarbeidet vil foregå.

Arbeidskrav:

  • Deltakelse på fellessamlingene er obligatorisk. Deler av undervisningen vil foregå på dansk.
  • Innlevering av ett refleksjonsnotat i etterkant av hver fellessamling, dette for å øke studentenes engasjement når det gjelder forelest tema og bruk av læringsplattformen.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Praksis

Hver student skal gjennomføre to ukers praksis. Praksis gjennomføres i studiets annen halvdel og kan være observasjonspraksis på en arbeidsplass som jobber etter konsekvenspedagogiske prinsipper, eller egenpraksis (på egen arbeidsplass). Praksisen skal omhandle ett av følgende områder:

  • Organisasjon og ledelse
  • Pedagogisk analyse

Praksis kan omhandle eksisterende arbeidsmåter eller utvikling/forslag til nye arbeidsmåter. Rapporten etter gjennomført praksis blir en av de fire oppgavene, som skal inngå i mappevurderingen, se pkt Vurdering nedenfor.

Tilbakemelding underveis

Studentene får veiledning og tilbakemelding underveis på mappeoppgavene som leveres i løpet av studiet.

Vurdering

Mappevurdering 
Studentene skal i løpet av studiet levere fire oppgaver i en mappe: to av disse er individuelle og to er i en mindre gruppe. Oppgavene er relatert til studiets ulike temaer. Temaer for oppgavene skal være godkjent av faglærer/veileder. Det stilles krav til presisering av problemstilling, pedagogisk analyse/drøfting og oppsummering basert på problemstillingen. Oppgavene i mappen skal innleveres i henhold til satte frister. Veiledning blir gitt via en læringsplattform eller e-post.
To av de totalt fire oppgavene trekkes ut for evaluering. Minst en av oppgavene skal være individuell.

Oppgavene blir vurdert av både intern og ekstern sensor. Det gis en samlet karakter, og det brukes bokstavkarakterer (A - F) der A er beste beståtte karakter, E er dårligste beståttkarakter, mens F betyr ikke bestått.

Litteratur

Felleslitteratur
Det legges opp til felleslitteratur på 1500 sider som er felles for alle studentene.

Litteraturlisten kan bli endret underveis.

- Bay, Jens (1982): Avvikeren og ansvaret. Cappelen 116.s

- Bay, Jens (1997): Læring, utvikling og kompetance - pædagogisk vejledning. TAMU-senteret, København, 112 s.

- Bay Jens (2005): Konsekvenspedagogikk. Borgen forlag. 213 s.

- Dale Erling Lars, Jarl Inge Wærness og Marita Liabø: Differensiering og tilpasning i grunnopplæringen : rom for alle - blikk for den enkelte / Oslo : Cappelen akademisk forl. 2003, 238 s.

- Frønes Ivar: De likeverdige : om sosialisering og de jevnaldrendes betydning Oslo : Gyldendal akademisk 2006 272s.

- Hammerlin Y., Larsen E. (1997): Menneskesyn i teorier om mennesket. AD. Notam Gyldendal 277 s.

- Hiim H., Hippe E. (1998): Læring gjennom opplevelse, forståelse og handling. Universitetsforlaget. 288 s.

- Markussen, Eifred mfl. (2003): Høy pedagogisk bevissthet og tett oppfølging. NIFU rapport 5/2003, 216 s.

- Myhre, Reidar (1997): Grunnlinjer i pedagogikkens historie. Ad Notam Gyldendal. 394 s.

- Sartre J.P, (1993): Eksistensialisme er humanisme. Cappelen 65 s.

- Simonsen Birgitte (1999): Artikkel "90èrnes krevende unge- og nogle mulige pedagogiske konsekvenser". Deles ut av kursansvarlige.

- Simonsen Birgitte (1998): Artikkel "De nye unge- De nye voksne". Deles ut av foreleserne.

- Div. aktuelle artikler relatert til studiet.

Aktuell tilvalgslitteratur:

For at hver student skal få anledning til en viss fordypning i emner som de er spesielt interessert i, gjerne i tilknytning til prosjektarbeid, skal de supplere kjernepensum med selvvalgt litteratur på 500 sider. Tilvalgspensum skal godkjennes, og det må være definert i begynnelsen av siste semester.

- Grahn, Å. Nordby, Å. Pettersen, S og Sæteren, Ø (1998): Delkompetanse er kompetanse,  CD-ROM/Bok. Kjelle videregående skole. 154 s og CD-rom.

- Steinberg, John (2003): Humanistisk lederskap. Tiden Norsk Forlag 143 s.

- Telhaug, Alfred Oftedal (1997): Utdanningsreformene - oversikt og analyse. Didakta Norsk forlag 269 s.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Eystein Arntzen 26. mai 2009

Studieplanen gjelder for

studieåret 2009 - 2010

Studieprogramansvarlig

HiØ VIDERE

Studiemodell

Høst 2009

Velg studieretning for å se emner

Vår 2010

Velg studieretning for å se emner

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 17. juli 2024 03:21:08