Studieplan for Norsk 2 for lærere 1-7 (30 studiepoeng) (2016–2017)

Informasjon om studiet

Studiet er ei samlingsbasert vidareutdanning som ledd i satsinga Kompetanse for kvalitet. Norsk 2 1-7 svarer til faget i grunnskolelærarutdanning 1-7 og byggjer på nasjonale retningslinjer for denne utdanninga i Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsett av Kunnskapsdepartementet 20.01.10. Undervisninga er lagt til tre to-dagars samlingar kvart semester.

Hva lærer du?

Studiets læringsutbytte

Kunnskap:
Studenten har

• inngåande kjennskap til teoriar om lesing og skriving, særleg knytt til den andre lese- og skriveopplæringa
• kunnskap om kva for funksjonar lesing og skriving har hatt og har i kulturen vår og om kva som kjenneteiknar språkleg kommunikasjon i ulike medium
• kunnskap om språklege endringsprosessar, i fortid og samtid, om normeringsspørsmål i moderne norsk og om sentrale kjenneteikn ved norske dialektar
• utvida kunnskap om munnlege og skriftlege sjangrar og innsikt i korleis elevar frå 1. til 7. trinn utviklar kunnskap om desse og kan nytte dei i eige tekstarbeid
• litteraturhistorisk og litteraturteoretisk oversikt, kunnskap om sentrale verk i nordisk med særlig vekt på norsk fiksjonslitteratur og sakprosa og kjennskap til teoriar om samansette tekstar
• kunnskap om kva som skjer når ein tekst vert overført frå eit medium til eit anna (adaptasjon)

Ferdigheiter:
Studenten kan

• organisere og drive tilpassa lese- og skriveopplæring for 1. til 7. trinn etter fagleg grunngitte prinsipp, også for elevar med norsk som andrespråk
• bruke språk- og tekstkunnskap aktivt i rettleiing av elevar i lese- og skriveprosessen
• bruke kunnskap om talemål- og skriftspråknormering i skriveopplæringa
• vurdere og reflektere omkring ulike slags prøver i lesing og skriving og nytte resultatet av dei til fagleg utvikling for elevane
• leggje til rette for den munnlege språkutviklinga til elevane 
• rettleie i arbeidet med tekstar slik at elevane kan utvikle seg sjølve, skaffe seg kunnskap og førebu seg for aktiv deltaking i offentlege rom og samfunnet som eit heile
• samanlikne tekstar skrivne for barn med omsyn til innhald, form og funksjon
• setje sentrale norske tekstar inn i ein historisk samanheng, tolke dei og sjå dei i lys av nordisk og annan internasjonal litteratur
• lese, analysere, tolke og vurdere samansette tekstar og setje dei inn i ein større kulturell og offentleg samanheng

Generell kompetanse:
Studenten

• kan vurdere eigen praksis som norsklærar og grunngi vurderingane
• har innsikt i norskfaget ut frå forsking og i høve til fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut frå eit historisk perspektiv på faget
• har eit medvite forhold til korleis samtalen mellom lærar og elevar, og samtalen elevane imellom, kan fungere som reiskap for læring
• utviklar identiteten sin som norsklærar

Opptak

Bestått grunnskole-/ allmennlærerutdanning, eller annen lærerutdanning rettet mot skole på minimum 180 studiepoeng,
og inkludert eller i tillegg Norsk 1, eller tilsvarende utdanning på minimum 30 studiepoeng.

Det er krav om ansettelse i undervisningsstilling.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studiet består av emna

• Norsk 103 Den andre lese- og skriveopplæringa. Skriftleg og munnleg norsk etter 1800 (1-7)
• Norsk 104 Vaksenlitteratur og samansette tekstar (1-7)

Sjå modell under.

 Norsk 103 tar for seg desse hovedtema:
- Den andre lese- og skriveopplæringa
- Lesing og skriving i historisk perspektiv, faghistorie
- Språkhistorie, språknormering og talemålsvariasjon

 Norsk 104 er konsentrert om desse fagområda:
- Litteratur og litteraturdidaktikk for barnetrinnet
- Generell litteraturforståing og utvalde verk frå vår nordiske litterære kanon
- Samansette tekstar
- Tekst og sjanger i ulike medium

Organisering og læringsformer

Studentane skal møte varierte arbeidsformer. Tilnærminga til stoffet skjer i hovudsak gjennom forelesingar, arbeid i grupper og individuelt arbeid, og lærestoffet skal bygge på anerkjent forskingsbasert kunnskap. I arbeidskrava vil studentane sitt arbeid på eigen skole opne for verdifull fagleg og didaktisk refleksjon knytt til både kunnskapsmål, ferdigheitsmål og generell kompetanse i norskfaget. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal også gå inn som ein sentral del av norskstudiet. IKT blir brukt som eit reiskap for læring, rettleiing, samarbeid og dokumentasjon. Norskfaget samarbeider med høgskolebiblioteket om emne som litteratursøk, referanseteknikk og akademisk skriving.

Praksis

Praksisnære komponentar er ein integrert del av studiet, og studentane må undervise på trinn 1-7 parallelt med studiet.

Internasjonalisering

Gjennom dette studiet er det eit mål at studentane ser fag og lærararbeid i eit internasjonalt perspektiv, og i norskfaget blir det særleg lagt vekt på det nordiske perspektivet. Mellom anna vil delar av pensumet vere på svensk og dansk. Så sant det er ledige plassar, arrangerer Norskseksjonen kvart år ein studietur til Schæffergården for norskstudentar. Det vil bli opna for at også studentar på dette vidareutdanningskurset kan melde seg på.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet, er vi avhengige av tilbakemeldinger fra studentene. Evaluering gjennomføres i henhold til høgskolens kvalitetssystem. I tillegg vil Utdanningsdirektoratet gjennomføre egne deltakerundersøkelser.

Tilbakemelding underveis

Studentane får tilbakemelding på arbeidskrav underveis i studiet. Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Vurdering

Obligatoriske arbeidskrav må vere godkjende før studenten kan framstille seg til eksamen i dei enkelte emna.

Studiet har varierte vurderingsformar, sjå emnebeskrivingar.
Det gis karakterar etter gradert karakterskala A - F , der A er beste og E dårlegaste bestått karakter. F er ikkje bestått.

Plagiatkontroll:
Alle skriftlige arbeidskrav og eksamensoppgaver kan plagiatkontrolleres. Plagiering og avskrift av faglitteratur og andre skriftlige arbeider uten korrekt bruk av referanser/kilder vil bli vurdert som forsøk på fusk. Se for øvrig Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Litteratur

Sjå litteraturliste på kvart emne.

Jobb og videre studier

Lærarar i grunnskolen som ønskjer 60 studiepoeng retta mot arbeid i grunnskolen trinn 1-7 og/eller som ledd i løpet mot masterutdanning i norsk.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Studieleder/prodekan Kjersti Berggraf Jacobsen, 18.01.15

Studieplanen er revidert

Studieleder/prodekan Kjersti Berggraf Jacobsen 7. januar 2016

Studieplanen gjelder for

Studieåret 2016-2017

Studieprogramansvarlig

HiØ VIDERE