Studieplan for Konsekvenspedagogikk 2 (30 studiepoeng) (2013–2014)

Informasjon om studiet

Dette er et betalingsstudium. For nærmere informasjon om studieavgift, ta kontakt med Senter for kompetanseutvikling, SKUT. Kostnader forbundet med reise, kost og overnatting på samlingene i dette studiet er ikke innberegnet i studieavgiften.

Studiet bygger på utdanningen "Konsekvenspedagogikk 1" eller tilsvarende og passer for pedagogisk arbeid med barn, unge voksne og eldre. Det gir en egnet bakgrunn for arbeid i barnehager, skoler, institusjoner, arbeidsmarkedsbedrifter, fengselsvesen og forebyggende tiltak.

Studiet er en grunnutdanning som kan inngå i en bachelorgrad, men kan også være videreutdanning for de som for eks. har en lærerutdanning, bachelorgrad eller tilsvarende fra før.

Hva lærer du?

Studiets læringsutbytte

KUNNSKAPER

Studenten

• har kunnskap om konsekvenspedagogikkens filosofiske grunnlag og helhetlige tilnærming til sosial læring
• har kunnskap om konsekvenspedagogikkens teoretiske grunnlag
• har kunnskap om andre pedagogiske teorier

FERDIGHETER

Studenten

• kan anvende konsekvenspedagogikkens metoder i praktisk arbeid
• kan benytte konsekvenspedagogikken i et didaktisk perspektiv
• kan anvende konsekvenspedagogisk veiledningsmetodikk

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• har innsikt i ledelsesstrategier i et konsekvenspedagogisk perspektiv
• kan utveksle og videreformidle forståelse for profesjonelt pedagogisk arbeid

Opptak

Opptakskrav er enten:

*  Gjennomført og bestått Konsekvenspedagogikk 1 (30 studiepoeng) eller
*  Pedagogisk grunnutdanning (PG) i regi av TAMU-Danmark eller tilsvarende studium, eller
*  Minimum 80 studiepoeng relevante fag samt 5 års relevant arbeidspraksis

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studiet består av ett emne som går over to semestre.

Studiet tar for seg fire temaer, der hvert tema er innhold for en weekendsamling:

1. Oppgradering og fordypning i konsekvenspedagogikken sett i et filosofisk, teoretisk og vitenskapsteoretisk perspektiv.
    a. Status over konsekvenspedagogikkens utvikling på det teoretiske og det praktiske plan.
    b. Filosofiens betydning og legitimitet i forbindelse med pedagogikkens forankring i en vitenskapelig tradisjon.
    c. Pedagogikkens relasjoner til sosiologien og psykologien, deres grunnlag og innflytelse på pedagogikkens teoretiske referanser.

2. Pedagogikk sett i et samfunnsmessig perspektiv med vekt på ungdomsperspektivet og forståelse for ulike pedagogiske teorier.
    a. Fordypning i ungdomsbegrepet med utgangspunkt i begrepet "Den nye tids unge" i form av eksisterende forskning.
    b. Ungdomsbegrepets betydning for den pedagogiske- og utdannelsesmessige innsats.
    c. Fordypning i andre pedagogiske teorier med sikte på likheter og forskjeller.

3. En fordypning i pedagogisk ledelse og konsekvenspedagogikkens tilgang til pedagogikk som en individuell veiledning.
    a. Pedagogisk veiledning sett i et konsekvenspedagogisk perspektiv og med utgangspunkt i pedagogikkens individuelle tilgang.
    b. Forskjeller og likheter mellom forskjellige veiledningsteorier som henholdsvis har en pedagogisk, en filosofisk, en psykologisk eller en sosiologisk referanse.
    c. Holdninger og metoder som skal danne grunnlag for veiledningsinnsatsen.

4. Den metodiske og didaktiske praksis sett i sammenheng med forskjellige institusjonelle formål og målgrupper.
    a. Fordypning i den grunnleggende tenkningen som ligger til grunn for de metodiske holdninger og prinsipper i konsekvenspedagogikken.
    b. Systematisk gjennomgang av de konsekvenspedagogiske metoder og de "feller" og muligheter som ligger i anvendelsen av metodene.
    c. En praktisk forståelse for den etikk som skal ligge til grunn for å anvende konsekvenser i en læringsmessig sammenheng.
    d. Evalueringspraksis i en lærende organisasjon.

Organisering og læringsformer

Studiet er et deltidsstudium som går over to semestre og organisert med 4 felles weekend samlinger, to samlinger i hvert semester.

Det er et mål at studiet skal gjenspeile prosessorienterte arbeidsformer som deltakerne kan benytte i samspillet med elevene/brukerne. Tilretteleggingen av studiet skal bestå av ulike metoder som samarbeidslæring, foredrag, gruppediskusjoner og individuelt arbeid. Studiet er ment som en pedagogisk fordypning for den enkelte deltaker.

En vesentlig del av studiet er nettbasert og høgskolens læringsplattform (Fronter) benyttes; på denne måten gis informasjon, arbeidsoppgaver leveres inn, tilbakemeldinger gis og diskusjonsfora vil være tilgjengelig. Det vil bli gitt opplæring i bruk av læringsplattformen og oppgaveskriving (akademisk skriving). Det vil også bli gitt tilbud om opplæring i bruk av bibliotektjenestene ved høgskolen.

På  2. samling skal studentene, i grupper på 4, gjennomføre en halv times presentasjon (maksimalt) av sin første fagartikkel/oppgave. Studentene skal også på denne samlingen delta aktivt i en gruppediskusjon om temaet "vår tids unge" og kravet til en pedagogisk praksis.

Studiet forutsetter høy grad av individuelt arbeid mellom fellessamlingene. Dette dreier seg om litteraturgjennomgang, forberedelse til neste samling og individuell oppgaveskriving med veiledning.

Arbeidskrav:
1. Individuell fagartikkel innenfor temaområde 1, med omfang på 6-8 sider (oppgavetekst vil bli utdelt).
    Innleveres på læringsplattformen innen samling 2, for godkjenning.

2. Individuell fagartikkel innenfor temaområde 2, med omfang på 6-8 sider (oppgavetekst vil bli utdelt).
    Innleveres på læringsplattformen innen samling 3, for godkjenning.

3. Deltakelse på de fire weekendsamlingene (minst 80 % deltakelse).

Alle arbeidskravene må være godkjente senest tre uker før eksamen for at studentene kan fremstille seg til eksamen.

Praksis

Det er ikke knyttet praksis til studiet.

Internasjonalisering

Studiet som er unikt i nordisk sammenheng er åpent for deltakere fra de skandinavisktalende landene. Undervisningsspråket er norsk og dansk. Oppgaver og besvarelser kan skrives på norsk, svensk eller dansk.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengige av studentenes tilbakemeldinger. Studentene skal etter hvert semester evaluere studiet på skjema fra SKUT.

Tilbakemelding underveis

Deltakerne får tilbakemelding på sine innleverte arbeidskrav og tilbud om veiledning.

Vurdering

Sluttvurdering består av to deleksamener: Individuell, skriftlig fordypningsoppgave (50%) og individuell, muntlig eksamen (50%).

Deleksamen 1: Mot slutten av andre semester skal studenten utarbeide en individuell, skriftlig fordypningsoppgave med tema valgt innenfor temaområde 3 og/eller 4. Fordypningsarbeidet skal ha et omfang på inntil 12 sider og leveres til nærmere fastsatt frist.

Deleksamen 2: Individuell, muntlig eksamen med en varighet på ca. 30 minutter. Fordypningsoppgaven (deleksamen 1) er utgangspunkt for dialogen på muntlig eksamen. Det benyttes en intern og en ekstern sensor. Bruk av videokonferanse kan vurderes hvis dette er hensiktsmessig grunnet reiseavstand ved gjennomføring av muntlig eksamen.

Det gis èn samlet karakter etter gjennomført muntlig eksamen, hvor hver av deleksamen 1 og 2 teller 50%. Det benyttes bokstavkarakterer A - F, hvor A er beste bestått karakter og E er dårligste bestått karakter. F betyr ikke bestått. For å få bestått karakter i emnet, må begge deler av eksamen være bestått.
Dersom studenten stryker i én deleksamen, kan denne avlegges på nytt.
Dersom studenten ønsker å forbedre eksamensresultatet i emnet, må begge deleksamener avlegges på nytt.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdater 1. mars 2013. Det tas forbehold om endringer innen studiestart.

Bay Jens (2005): Konsekvenspedagogikk. Borgen forlag. 213 s. 
Bay Jens (2008): Bemærkninger til pædagogiske metoder som kan danne grundlaget for sosial læring. TAMU senteret København (TAMU-    sekretaritet 62 s. ). 
Bay Jens (2010): Den vejledende samtale. København (TAMU-sekretariatet,58s.). 
Befring, Frønes, Sørlie (2010): Sårbare unge. Gyldendal akademiske. Kap. 1,2, 3, 6, 7 og 16. 77s. 
Harris Judith (2000): Myten om børns opdragelse (Dansk Gyldendal, 480 s.) 
Honneth,Axel (2003): Behovet for anerkendelse, Hans Reitzels Forlag, 166 sider 
Sartre, Jean Paul (1986): Etik, Forlaget Rhodos, 202 sider 
Steinsholt, Kjetil (2006): Oppdragelse som dressur? innføring i Ludwig Wittgensteins pedagogikk, Tapir akademisk forlag, 130 sider 
Svendsen, Lars Fr.H (2001): Mennesket, moralen og genene, Universitetsforlaget, 197 sider 
Østerberg, Dag (1999): Det moderne, Gyldendal forlag, 415 sider

Lenke til rapporten: 'En tredimensjonal ledelsesstrategi som støtte for læreres yrkesutøvelse': 
https://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&frm=1&source=web&cd=1&cad=rja&ved=0CC8QFjAA&url=https%3A%2F%2Foda.hio.no%2Fjspui%2Fbitstream%2F10642%2F906%2F2%2Fsvendsen_lundsvoll_mayp_2011.pdf&ei=sGIwUfj7Mejm4QS37oHICg&usg=AFQjCNF-OVPqMUwmMB-6bMVAdrF0ovesjg&bvm=bv.43148975,d.bGE

Jobb og videre studier

De som ønsker å utdanne seg videre etter Konsekvenspedagogikk 2, kan blant annet søke opptak på en mastergradsutdanning innenfor pedagogiske fag (for eksempel innen spesialpedagogikk). Det er gode yrkesmuligheter innenfor skole og utdanning, og i institusjoner for unge og voksne.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Eystein Arntzen 6. mai 2013

Studieplanen gjelder for

Studiestart høst 2013.

Studieprogramansvarlig

HiØ VIDERE