Studieplan for Byutvikling og folkehelse (30 studiepoeng) (2019–2020)

Informasjon om studiet

Studiet er et betalingsstudium, ta kontakt med HiØ VIDERE for mer informasjon.

Studiet gir en innføring i temaene ”by- og tettstedsutvikling” og ”folkehelse”. Innføringen vil ha særlig vekt på hvordan sosiale strukturer påvirker og påvirkes av fysiske strukturer – det vil si, hvordan folkehelse og byutvikling kan sees i sammenheng. Dette innebærer at studiet ikke vil tilby en uttømmende innføring til verken fagfeltene ”byutvikling” eller ”folkehelse” hver for seg, men fokusere på grensesnittet mellom dem. Et overordnet tema gjennom hele studiet er derfor hvordan de to fagfeltene henger sammen, og hvordan de to arbeidsområdene samspiller. Særlig stor vekt blir lagt på hvordan byutviklingsprosesser kan brukes strategisk for å påvirke folkehelsa i et lokalmiljø, en by eller et tettsted eller en region – det vil si, operasjonaliseringen av byutvikling som et virkemiddel overfor folkehelseutfordringer.

Studiet har en bred målgruppe. Det er relevant for personer som jobber med folkehelse, planlegging, samfunnsutvikling eller områdeutvikling i brede deler av offentlig og privat sektor. Eksempler kan være folkehelsekoordinatorer, arkitekter, planleggere eller eiendomsutviklere. I tillegg vil studiet være relevant for andre som har en interesse for byutvikling og folkehelsearbeid innenfor et bredt spekter av profesjoner, som for eksempel samfunnsvitere, økonomer, helse- og sosialfaglige yrker og pedagogiske yrker.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Ingen.

Studiets læringsutbytte

Kunnskap

Studenten har

- god kjennskap til ulike teoretiske tradisjoner innenfor folkehelsevitenskapen. Studenten har særlig kunnskap om samfunnsvitenskapelige perspektiver på folkehelse

- god kjennskap til ulike teoretiske tradisjoner innenfor byutvikling og urbanismeteori. Studenten har særlig kunnskap om samfunnsvitenskapelige perspektiver på byutvikling og urbanisme

- svært god kjennskap til sammenhenger mellom byutvikling og folkehelse, med særlig vekt på hvordan ulike grep i byutviklingen kan påvirke folkehelsen

- innsikt i sentrale samfunnsvitenskapelige begreper og teorier knyttet til sosial ulikhet i helse og i byen

- innsikt i ulike former for planleggingsteori, med særlig fokus på scenarioplanlegging

- kjennskap til internasjonale problemstillinger innenfor byutvikling med særlig fokus på folkehelseproblematikk og relasjoner mellom det bygde og sosiale/økonomiske ulikheter

- kunnskap om folkehelselovgivningen, med særlig fokus på byutvikling og sosial ulikhet

 

Ferdigheter

Studenten kan

- bruke kunnskaper om hvordan byutvikling kan påvirke folkehelse til å analysere konkrete lokalsamfunn, bymiljø og kommuner

- forstå betydningen av sosiokulturelle stedsanalyser for byutvikling

- koble offentlige helseprofiler til kartdata, og gjennomføre enkle analyser av bomiljøers effekt på folkehelse

- finne frem i og benytte seg av de største varehusene for kvantitative data i Norge, inkludert SSB, NSD, KOSTRA, Bufdir og FHI

- gjøre scenarioanalyser der interessenter blir involvert ved hjelp av det nettbaserte verktøyet Mentimeter

- utføre litteratursøk, og kjenne kriterier for å vurdere kvaliteten på vitenskapelige tekster

- benytte seg av kunnskapen om folkehelse, byutvikling, forskningsdesign og forskningsmetoder som grunnlag for å gjøre gode bestillinger av forskningstjenester.

 

Generell kompetanse

Studenten kan

- kritisk reflektere omkring vitenskapelige tekster, statistikk, utredninger og rapporter

- kjenne viktigheten av å ha kunnskap om kontekstuelle forhold i alle former for samfunnsutvikling

- kjenne prinsipper for forskningsdesign, inkludert kunnskap om hvordan man utformer forskbare problemstillinger, bruk av forskningslitteratur, etiske vurderinger og metodebruk

- ha erfaring med samarbeid med andre yrkesgrupper og evne til å benytte andres fagkompetanse til å belyse eget fag og arbeidsområder på nye måter.

Opptak

Bachelor eller tilsvarende utdanning på minimum 180 studiepoeng.

Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall ledige studieplasser, rangeres søkere innbyrdes etter nærmere bestemte rangeringsregler, jfr. Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Østfold kapittel 2.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studiet består av ett emne på 30 studiepoeng. Studiet har tre hovedbolker:

- En teoretisk del der ulike hovedretninger innenfor byutvikling og folkehelsearbeid blir gjennomgått. Samfunnsvitenskapelige perspektiver blir tillagt stor vekt, og vi fokuserer i hovedsak på hvordan sosiale strukturer er sentrale for å forstå både byutviklingen og folkehelsen. Den teoretiske delen har sin hovedforankring i forelesningene og i selvstudier av litteraturen.

- En metode- og verktøydel der studentene får prøve seg på forskningsdesign, litteratursøk og ulike former for kvantitativ og kvalitativ metode. De får også prøve ut ulike verktøy for å involvere befolkning eller brukergrupper, ulike programmer for fremstilling og analyse av data, og trene seg på å lage bestillinger av forsknings- og utredningsrapporter. Metode- og verktøydelen har sin hovedforankring i praktiske gruppeoppgaver med veiledning og i forelesninger. Studentene bør for best mulig utbytte også prøve ut verktøy og metoder på egenhånd mellom samlingene.

- En praktisk del organisert rundt et prosjektarbeid. Prosjektarbeidet er organisert rundt arbeidskravet, som er en skriftlig prosjektoppgave og en muntlig presentasjon. I den praktiske delen skal studentene benytte kunnskapen fra den teoretiske delen og ferdighetene fra den metode- og verktøydelen til å gjøre en analyse av faktorer som påvirker folkehelsen til befolkningen i en bydel, et tettsted, en by eller en region. Prosjektoppgaven skal fortrinnsvis fokusere på helsefremmende kvaliteter ved de urbane strukturene.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Studiet er på deltid og er samlingsbasert. Det er omtrent en samling i måneden. Samlingene består av forelesninger, gruppeoppgaver og praktiske oppgaver. Forelesningene er i stor grad dialogbasert, og det forventes deltakelse fra studentene.

Mellom samlingene må studentene både lese faglitteraturen og gjøre øvelser med utvalgte verktøy. Studentene oppfordres selv til å organisere seg i grupper for å gjøre øvelser sammen, og det vil bli tilrettelagt for at dette skal kunne gjøres nettbasert via høgskolens digitale læringsplattform.

Studiet har et arbeidskrav i form av et prosjektarbeid i gruppe (se arbeidskrav). Studentene må også arbeide med prosjektarbeidet mellom samlingene, og dette arbeidet foregår gjennom hele studietiden. Studentene vil motta veiledning på prosjektoppgaven enten gjennom personlig møte med veileder, eller møte med veileder gjennom høgskolens digitale læringsplattform.

Studiet er tverrfaglig, og utvikling av samarbeidskompetanse mellom yrkesgruppene er et uttalt mål. Studieformene som benyttes skal bidra til at studentene får økt kunnskap om hverandres kompetanse, at de blir øvet i å utvikle gode samarbeidsrelasjoner, og at de blir i stand til å benytte andres fagkompetanse til å belyse eget fag og arbeidsområder på nye måter.

Det gis muntlig veiledning på gruppearbeider under samlingene.

Arbeidskrav og vurderingsformer

Arbeidskrav:

Studentene skal utføre et prosjektarbeid i grupper. Studentene får muntlig veiledning og tilbakemeldinger underveis i prosjektet. Prosjektarbeidet skal resultere i en skriftlig rapport på maks 3000 ord, samt en muntlig gruppepresentasjon. Både den skriftlige rapporten og den muntlige gruppepresentasjonen må være godkjent av faglærer for at arbeidskravet skal være bestått og for at studentene kan fremstille seg til eksamen.

 

Eksamen:

Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 7 dager.
Omfang: Maks. 4000 ord.
Eksamenen vurderes av en ekstern og en intern sensor.
Det benyttes en gradert karakterskala fra A til F.

Plagiatkontroll/fusk
Arbeidskrav og eksamensbesvarelser kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent og vil anses som fusk eller forsøk på fusk. Se for øvrig forskfrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Praksis

Det er ingen veiledet praksis i studiet.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Flere av underviserne og veilederne knyttet til studiet er aktive forskere og praktikere innenfor både folkehelseområdet og byutviklingsområdet. Eksempler fra både forsknings- og utredningsarbeid og konkrete prosjekter som underviserne har vært med på å utvikle blir brukt i undervisningen.

Som del av arbeidskravet skal studentene gjøre litteratursøk og orientere seg om oppdatert forskning på området de har valgt. De får også grunnleggende innføring i forskningsdesign, samt kunnskap om det å bestille forsknings- og utviklingsarbeid.

Internasjonalisering

Studiet bruker både norsk og internasjonal litteratur. Studiet inneholder en egen samling om byutvikling i sør, der et case fra Nairobi, Kenya blir brukt.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengige av studentenes tilbakemeldinger. Evaluering gjennomføres i henhold til høgskolens kvalitetssystem. Etter fullført studium evaluerer studentene studiet på elektronisk skjema fra HiØ VIDERE.

Litteratur

Litteraturlisten er siste oppdatert 17.06.2019

Bryman, Alan (2016). Social research methods (5th edition). Oxford University Press (687 sider).

Førde, A., Krarmvig, B., Gunnerud, N., & Dale, B. (Eds.). (2012). Å finne sted. Metodologiske perspektiver i stedsanalyser. Oslo: Akademika forlag (234 sider).

Harding, A., & Blokland, T. (2014). Urban theory: a critical introduction to power, cities and urbanism in the 21st century: Sage (232 sider).

Ljunggren, J. (Ed.) (2017). Oslo. Ulikhetenes by. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (376 sider).

Paddison, R., & McCann, E. (Eds.). (2014). Cities and social change: Encounters with contemporary urbanism: Sage (225 sider).

Sletteland, N., & Donovan, R. M. (2016). Helsefremmende lokalsamfunn. Oslo: Gyldendal (219 sider).

Tjora, A., Henriksen, I. M., Fjærli, T., & Grønning, I. (2012). Sammen i byen. En sosiologisk analyse av urbane naboskap, nærmiljø og boligens betydning. Trondheim: Tapir akademisk forlag (160 sider).

Ward, K. (Ed.) (2013). Researching the city. London: Sage (161 sider).

Totalt: 1918 sider

 

I tillegg vil det bli utdelt materiell/artikler/tekster i forkant av/under samlingene som også er pensum.

 

 

Studieopphold i utlandet

Ingen.

Jobb og videre studier

Videre utdanning:
For studenter som ønsker å gå videre med folkehelseperspektivet finnes det masterutdanning i folkehelsevitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU).

Yrkesmuligheter:
Utdanningen vil gi verdifull kompetanse i yrker der man utfører folkehelsearbeid, deltar i byutviklingsprosesser eller i samfunnsplanlegging. I tillegg vil studiet gi en solid tilleggskompetanse for et bredt spekter av profesjoner, som for eksempel samfunnsvitere, arkitekter og ingeniører, økonomer, eiendomsutviklere, helse- og sosialfaglige yrker og pedagogiske yrker.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Trond Hammervoll, 1. mars 2019.

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2019-2020

Studieprogramansvarlig

HiØ VIDERE.
Studieleder Rita Duesund