Oppbygging og gjennomføring (Vår 2020)
Studiets oppbygging og innhold
Studiet omhandler følgende temaområder:
-
Brukermedvirkning og individuell tilrettelegging
-
Makt og forvaltning av makt
-
Sentrale aktørers roller og ansvar
-
Tverrprofesjonelt samarbeid
-
Kunnskapsbasert praksis
-
El-sikkerhet - teknisk terminologi og systemkunnskap
-
Standarder
-
Ulike teknologier - muligheter, utfordringer og begrensninger
- trygghet og sikkerhet
- kompensasjon og velvære
- sosial kontakt
- behandling og pleie
Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer
Studiet er samlingsbasert, med tre samlinger á tre dager. Mellom samlingene skal studenten arbeide med selvstudier, individuelt eller i gruppe.
Det benyttes ulike undervisningsformer; ressursforelesninger, caseoppgaver, gruppearbeid, workshop og selvstudier.
Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen:
-
Obligatorisk frammøte på samlingene, minimum 80 %
-
Én innleveringsoppgave
Arbeidskrav defineres nærmere av faglærer. Arbeidskrav må være godkjent tre uker før eksamen.
Eksamen
Individuell skriftlig semesteroppgave over 12 uker etter nærmere retningslinjer.
Karakterregel: A-F.
Besvarelsen sensureres av intern og ekstern sensor.
Plagiatkontroll/fusk
Arbeidskrav og eksamensbesvarelser kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent og vil anses som fusk eller forsøk på fusk. Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.
Praksis
Ingen praksis i studiet.
Internasjonalisering
Pensumlitteratur vil være av internasjonal karakter, både engelsk og skandinaviske språk.
Evaluering av studiet
For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning med god kvalitet, er høgskolen avhengig av studentenes tilbakemeldinger.
Evaluering gjennomføres i henhold til høgskolens kvalitetssystem.
Litteratur
Askheim, O. P. (2012). Empowerment i helse- og sosialfaglig arbeid: floskel, styringsverktøy, eller frigjøringsstrategi? Oslo: Gyldendal akademisk.
Askheim, O. P. (2016). Samproduksjon som velferdssektorens kinderegg. Tidsskrift for omsorgsforskning (2016) 2:24-36.
Boot, F.H., Owuor, J., Dinsmore, J.&MacLachlan, M.(2018). Access to assistive technology for people with intellectual disabilities: a systematic review to identify barriers and facilitators. Journal of Intellectual Disability Research, 62(19),900-921.doi:10.1111/jir.12532
Chidzambwa, L. (2013). The social considerations for moving health services into the home: A telecare perspective. Health Policy and Technology, 2(1), 10-25. doi: 10.1016/j.hlpt.2012.12.003
Dalkjær, D. & Fredskild, T. U. (Red.). (2017). Velfærdsteknologi i sundhedsvæsnet (2.utg.). København: Gads Forlag.
Fredskild, T. U. (Red). (2013). Velferdsteknologi i sundhedsvæsenet. Gads Forlag.
Helsedirektoratet. (2012). Velferdsteknologi: fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030 (IS-1990). Hentet fra http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/velferdsteknologi-fagrapport-om-implementering-av-velferdsteknologi-i-de-kommunale-helse-og-omsorgstjenestene-2013-2030/Publikasjoner/2012 07 Vedtatt velferdsteknologirapport IS-1990.pdf.
Hofmann, B. (2013). Ethical Challenges with Welfare Technology: Review of the Literature. Sci Eng Ethics (2013) 19:389-406. doi: 10.1007/s11948-011-9348-1
Høgskolen i Bergen, Senter for kunnskapsbasert praksis og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2012) Kunnskapsbasert praksis (nettkurs). Hentet fra http://kunnskapsbasertpraksis.no/kunnskapsbasert-praksis/
Kallesøe, H. and Petersen, A.K. (2012). Teknologi, mennesker, faglighed: muligheder og udfordringer i løsning af velfærdsopgaver. Aarhus: ViaSystime.
NOU 2011: 11. (2011). Innovasjon i omsorg. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nn/dep/hod/dok/nouer/2011/nou-2011-11.html?id=646812
Rønning, R., E. Wigelius, et al. (2013). Innovationer i välfärden: möjligheter och begränsningar. Stockholm, Liber
Teigen, H., Aarsæther, N. og Ringholm, T. (2013). Innovative kommuner. Oslo: Cappelen Damm akademisk
Townsend, A., Leese, J., Adam, P., McDonald, M., Li, L. C., Kerr, S. & Backman, C. L. (2015). eHealth, Participatory Medicine, and Ethical Care: A Focus Group. Study of Patients’ and Health Care Providers’ Use of Health-Related. Internet Information Journal of Medical Internet Research, 17(6): e155. doi: 10.2196/jmir.3792
Flere tips til vitenskapelige artikler og annen relevant litteratur blir presentert på høgskolens læringsplattform.
Studiemodell
Vår 2020
Brukermedvirkning, digitalisering og etikk
Velg studieretning for å se emner