Oppbygging og gjennomføring (Vår 2020)

Studiets oppbygging og innhold

Studiet omhandler følgende temaområder:

• Brukermedvirkning og individuell tilrettelegging

• Makt og forvaltning av makt

• Sentrale aktørers roller og ansvar

• Tverrprofesjonelt samarbeid

• Kunnskapsbasert praksis

• El-sikkerhet - teknisk terminologi og systemkunnskap

• Standarder

• Ulike teknologier - muligheter, utfordringer og begrensninger
  - trygghet og sikkerhet
  - kompensasjon og velvære
  - sosial kontakt
  - behandling og pleie

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Studiet er samlingsbasert, med tre samlinger á tre dager. Mellom samlingene skal studenten arbeide med selvstudier, individuelt eller i gruppe.

Det benyttes ulike undervisningsformer; ressursforelesninger, caseoppgaver, gruppearbeid, workshop og selvstudier.

Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen:

• Obligatorisk frammøte på samlingene, minimum 80 %

• Én innleveringsoppgave

Arbeidskrav defineres nærmere av faglærer. Arbeidskrav må være godkjent tre uker før eksamen.

Eksamen
Individuell skriftlig semesteroppgave over 12 uker etter nærmere retningslinjer.

Karakterregel: A-F.

Besvarelsen sensureres av intern og ekstern sensor.

Plagiatkontroll/fusk

Arbeidskrav og eksamensbesvarelser kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent og vil anses som fusk eller forsøk på fusk. Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Praksis

Ingen praksis i studiet.

Internasjonalisering

Pensumlitteratur vil være av internasjonal karakter, både engelsk og skandinaviske språk.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning med god kvalitet, er høgskolen avhengig av studentenes tilbakemeldinger. 

Evaluering gjennomføres i henhold til høgskolens kvalitetssystem.

Litteratur

Askheim, O. P. (2012). Empowerment i helse- og sosialfaglig arbeid: floskel, styringsverktøy, eller frigjøringsstrategi? Oslo: Gyldendal akademisk.

Askheim, O. P. (2016). Samproduksjon som velferdssektorens kinderegg. Tidsskrift for omsorgsforskning (2016) 2:24-36.

Boot, F.H., Owuor, J., Dinsmore, J.&MacLachlan, M.(2018). Access to assistive technology for people with intellectual disabilities: a systematic review to identify barriers and facilitators. Journal of Intellectual Disability Research, 62(19),900-921.doi:10.1111/jir.12532

Chidzambwa, L. (2013). The social considerations for moving health services into the home: A telecare perspective. Health Policy and Technology, 2(1), 10-25. doi: 10.1016/j.hlpt.2012.12.003

Dalkjær, D. & Fredskild, T. U. (Red.). (2017). Velfærdsteknologi i sundhedsvæsnet (2.utg.). København: Gads Forlag.

Fredskild, T. U. (Red). (2013). Velferdsteknologi i sundhedsvæsenet. Gads Forlag.

Helsedirektoratet. (2012). Velferdsteknologi: fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030 (IS-1990). Hentet fra http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/velferdsteknologi-fagrapport-om-implementering-av-velferdsteknologi-i-de-kommunale-helse-og-omsorgstjenestene-2013-2030/Publikasjoner/2012 07 Vedtatt velferdsteknologirapport IS-1990.pdf.

Hofmann, B. (2013). Ethical Challenges with Welfare Technology:  Review of the Literature. Sci Eng Ethics (2013) 19:389-406. doi: 10.1007/s11948-011-9348-1

Høgskolen i Bergen, Senter for kunnskapsbasert praksis og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2012) Kunnskapsbasert praksis (nettkurs). Hentet fra http://kunnskapsbasertpraksis.no/kunnskapsbasert-praksis/

Kallesøe, H. and Petersen, A.K. (2012). Teknologi, mennesker, faglighed: muligheder og udfordringer i løsning af velfærdsopgaver. Aarhus: ViaSystime.

NOU 2011: 11. (2011). Innovasjon i omsorg. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nn/dep/hod/dok/nouer/2011/nou-2011-11.html?id=646812

Rønning, R., E. Wigelius, et al. (2013). Innovationer i välfärden: möjligheter och begränsningar. Stockholm, Liber

Teigen, H., Aarsæther, N. og Ringholm, T. (2013). Innovative kommuner. Oslo: Cappelen Damm akademisk

Townsend, A., Leese, J., Adam, P., McDonald, M., Li, L. C., Kerr, S. & Backman, C. L. (2015). eHealth, Participatory Medicine, and Ethical Care: A Focus Group. Study of Patients’ and Health Care Providers’ Use of Health-Related. Internet Information Journal of Medical Internet Research, 17(6): e155. doi: 10.2196/jmir.3792

Flere tips til vitenskapelige artikler og annen relevant litteratur blir presentert på høgskolens læringsplattform.