Oppbygging og gjennomføring (2014–2015)

Studiets oppbygging og innhold

Studiet består av ett emne med et omfang av 30 studiepoeng og går over to semestre.
Innholdet i undervisningen bygger på Systemisk familiearbeid 1 (30 studiepoeng).

Innhold:
Systemisk tenkning og dens videre utvikling.

Tema knyttet til anvendelsesområder:
- Systemisk tenkning og dens utvikling knyttet til skolesektoren
- Systemisk tenkning og dens utvikling knyttet til barnehagen
- Systemisk tenkning og dens videre utvikling anvendt i primærhelsetjenesten
- Systemisk tenkning og dens utvikling anvendt innenfor spesialisthelsetjenesten (psykiatri/rus)
- Barnevern i et utvidet perspektiv
- Utviklingspsykologien i et utvidet perspektiv

Relasjonelle temaer:
- Samlivsbrudd og nye familiestrukturer
- Seksuelle vansker
- Vold i relasjoner
- Livssyklusen i familien
- Andre familiekulturer og familieperspektivet

Organisering og læringsformer

Studiet organiseres med 6 helgesamlinger à 16 timer (fredag – søndag), og består av forelesninger og gruppe-/refleksjonsarbeid. Det legges opp til 3 samlinger pr. semester.
Studentene må ta et medansvar for egen læring.

24 av de 96 timene gjennomføres med gruppeveiledning som et undervisningsperspektiv (søndagene). Studentene har med seg veiledningsmateriale i form av problemstillinger som er knyttet til praksis. Her legges det vekt på refleksjon og utvikling av personlig og faglig kompetanse. Studentene må møte forberedt.

Underveis jobber studentene med en fordypningsoppgave (se vurdering).

Anonymitet må ivaretas.

Kommunikasjon med fagansvarlig kan gjøres via e-post.

Arbeidskrav.
Det er knyttet arbeidskrav til studiet:

1. Studentene må ved innsøking til studiet utarbeide en plan for gjennomføring av praksis (hvor og hvordan). Minimum 100 timer.

2. Minimum 80% deltakelse på undervisningssamlinger, inkl gruppevirksomhet. Tilstedeværelse vil bli registrert.

3. Føre logg som beskriver utført praksis.

4. Utarbeide en praksisrapport (3 – 5 s).

5. Gruppearbeid, 30 timer.

Arbeidskravene må være godkjent av fagansvarlig senest 3 uker før eksamen, for at studenten kan fremstille seg til eksamen,

Praksis

Studentene må under studiet ha mulighet til å delta i arbeid hvor systemisk tenkning/praksis og dens utvikling praktiseres. Et viktig element i dette er at studentene må lære å ta ansvaret for planlegging og gjennomføring av samtaler, møter, eller annen samhandling med brukere og samarbeidspartner. Alt materiale som benyttes må være anonymisert, basert på samtykke og følge regler for behandling av taushetsbelagt informasjon. Praksisperioden legges mellom første og femte samling.

Eksempler på praksisarenaer kan være:
Samtaler i skole, barnehage, familievern, barnevern m.m., samhandling med barn, foreldre og barn i regi av skole, barneverntjenesten, sosialtjeneste, pedagogisk-psykologisk tjeneste, helsesøstertjeneste, psykisk helsevern, rusomsorg m.m. Studentene skal reflektere over planlegging og gjennomføring av ansvarsgruppemøter, samarbeidsmøter mellom ulike instanser og brukere.

Praksis:
1. Studentene skal gjennomføre 100 timer dokumentert, ikke veiledet praksis, knyttet til eget arbeidssted, eventuelt eksternt praksissted.

2. 24 timer av den tiden studentene er samlet brukes til gruppeveiledning knyttet opp mot studentenes praksis.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet, er vi avhengige av studentenes tilbakemeldinger. Studentene skal derfor hvert semester evaluere studiet på skjema fra SKUT.

Tilbakemelding underveis

Studentene får tilbakemelding underveis i studiet, i form av gruppeveiledning på gjennomført praksis, og tilbakemelding på arbeidskrav. Arbeidskravene 1-5 vurderes med godkjent/ikke godkjent.

På fordypningsoppgaven gis det en generell tilbakemelding senest 3 uker før innlevering.

Vurdering

Individuell fordypningsoppgave.
Studentene skal ved avslutning av studiet levere en individuell fordypningsoppgave med et selvvalgt tema innenfor studiets innhold. Tema skal godkjennes av fagansvarlig og veiledningstiden på fjerde samling kan benyttes til veiledning av oppgaven.

Oppgavens omfang er satt til 15 - 20 sider, linjeavstand 1.5 og skriftstørrelse 12 pkt.
Studentene skal tilstrebe en akademisk skriving hvor de bl.a. viser hvor de henter stoff fra.

Oppgaven vurderes av intern og ekstern sensor etter en karakterskala A-F, der A er beste og E er dårligste bestått karakter. F betyr ikke bestått.

Litteratur

Oppdatert 23.02.2013. Litteraturlisten kan bli oppdatert før semesterstart.

Andersen, T. (2003) Reflekterende prosesser. Samtal och samtal om samtalen. Bokforlaget Mareld. 237 sider.

Anderson, H. (2003): Samtale, språk og terapi. Hans Reitzelts forlag. København. 336 sider

Anderson, H. Jensen, P. (2008). Inspirasjon. Tom Andersen og reflekterende prosesser. Gyldendal akademiske forlag. 237 s.

Eliassen,H., Seikkula, J. 2006. Reflekterende prosesser i praksis. Universitets forlag. 274 s

Haaland, K. (2003): Barnet i skillsmissen. Universitetsforlaget. 137 sider

Hertz, S. 2011. Barne - og ungdomspsykiatri. Nye perspektiv og uante muligheter. Gyldendal Akademiske s. 98 - 303

Jensen, P. Ulleberg, I. (2011), Mellom ordene. Kommunikasjon i profesjonell praksis. Gyldendal akademiske forlag. 306 s

Johnsen, A., Torsteinsson, V.W. 2012. Lærebok i familieterapi. Universitets forlag s 99 - 263

Johnsen, A. Sundet, R., Torsteinsson, V. (2000) Samspill og selvopplevelse - nye veier i relasjonsorienterte terapier. 252 sider

Lundby, G. (1998) Historier og terapi. Om narrativer, konstruksjonismen og nyskriving av historier. Tano Aschehoug. 216 sider

Lundby, G. (2009). Terapi som samarbeid. Om narrativ praksis. Pax forlag. Oslo. 260 s

Seikkula, J. (2000): Åpne samtaler. Tano, 195 sider

Ulleberg, I. (2004), Universitetsforlaget: Kommunikasjon og veiledning. 180 sider

Øfsti, A. 2010. Parterapi. Kjærlighet, intimitet og samliv i en brytningstid. Universitets forlag. 120 s

Med mulighet for endringer

Artikler:
Bagge, R.F. (2002). 'Prosessintervju" som terapeutisk virkemiddel. Fokus på familien nr 2. 12 sider

Bagge, R.F. (2007). Refleksjon omkring begrepet - ikke vite posisjon. Fokus på familien nr 2. s113 ff.

Bagge, R.F. (2011). Hvordan bruke forforståelsen når jeg ikke kan vite noe om den andre? Fokus på familien nr 1. s 26ff.

Øvreeide, H.(2001). Barnet som familieterapeutisk bruker. Fokus på familien nr 1. 13 sider.

Middelborg, J., Lilledalen, G., Tindberg, J.W., Solevåg, A., Lang, N. (2007): Tryggere barndom. Fokus på familien nr 4. 19 sider

Mæhle, M. (1999 og 2000): Bruk av barnespesifikk kunnskap i familieterapi. Del 1 og 2 Fokus på familien.

Vedeler, G.H. (1994): Klienten og terapeuten mellom flere hjelpere, Fokus på familien nr 2. 8 sider

Artikkelsamlingen kan kjøpes ved studiestart