Studieplan for Tiltak mot seksuelle overgrep mot barn, videreutdanning (30 studiepoeng) (2014–2015)

Informasjon om studiet

Seksuelle overgrep er noe av det mest alvorlige et barn kan utesettes for, og det er viktig at barn som er utsatt for seksuelle overgrep får all den hjelp og støtte vi kan gi dem. Samtidig ser man at kunnskapen om seksuelle overgrep for eksempel i helse- og sosialsektoren ofte er utilstrekkelig. Flere undersøkelser slår fast at de som kommer i kontakt med denne problematikken ikke ser, eller vegrer seg, for å bli involvert i slike saker. Det forventes fra flere hold i samfunnet at de som kommer i kontakt med mistanke om vold eller overgrep i familier, melder fra om dette til barnevernet og/eller rettsapparatet, som begge er sentrale instanser i slike saker.

Det er derfor viktig å øke den teoretiske og praktiske kompetansen om seksuelle overgrep og tiltak rettet mot incest og seksuelle overgrep mot barn på individ, gruppe, og samfunnsnivå. Fokuset vil være både på forebyggende arbeid og behandlingstiltak. Fagfolk innen barnevern, sosial- og helsesektor opplever stadig behov for faglig oppdatering på området.

Siktemålet med videreutdanningen Tiltak mot seksuelle overgrep mot barn, er nettopp å imøtekomme behovet for faglig oppdatering innen dette feltet, og bidra til en kompetanseøkning for de som arbeider med overgrepsutsatte barn og unge.

Hva lærer du?

Studiets læringsutbytte

Kunnskapsmål
Kandidaten:

• kan vurdere mistanke om seksuelle overgrep mot barn
• kan analysere og vurdere kritisk relevante problemstillinger i arbeid med barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep ut fra faglige, etiske og juridiske perspektiver
• kan analysere seksuelle overgrep mot barn ut i fra ulike perspektiver (som for eksempel et kjønnsperspektiv, kulturperspektiv, barnevernsperspektiv, behandlingsperspektiv, maktperspektiv og et barneperspektiv).
• kan videreutvikle og evaluere egne kommunikasjonsferdigheter i møte med personer som er utsatt for seksuelle overgrep og deres pårørende og de som utøver seksuelle overgrep.
• kan redegjøre for hvordan ulike tilnærminger kan bidra til å belyse maktforholdene som ligger bak seksuelle overgrep mot barn.

Ferdighetsmål
Kandidaten:

• kan gjennomføre en kritisk analyse av hvordan sosiale emosjoner, som skyld og skam, påvirker barn og unge som utsettes for seksuelle overgrep.
• kan forholde seg kritisk til og analysere ulike måter seksuelle overgrep mot barn blir fremstilt på i media, faglitteratur, fagartikler og forskning.
• kan beherske samarbeid om seksuelle overgrep mot barn på tvers av fag- og profesjonsgrenser

Generell kompetanse
Kandidaten:

• kan identifisere egen yrkesrolle og ansvarsområde i møte med overgrepsutsatte barn og unge på på en måte som ivaretar den utsattes egen forståelse av virkeligheten.
• er i stand til å vurdere betydningen av anerkjennelse og respekt i møte med personer og berørte parter involvert i seksuelle overgrepssaker.
• er i stand til å foholde seg kritisk reflekterende til egen yrkesutøvelse i arbeid med barn og unge utsatt for seksuelle overgrep.
• kan kommunisere om og analysere faglige problemstillinger, ulike tilnærmingsmåter  og vurdere tiltak innenfor fagområdet seksuelle overgrep mot barn.

Opptak

Bachelorutdanning eller tilsvarende utdanning med minst 180 studiepoeng,
og minst to år relevant praksis i fagfeltet etter fullført utdanning.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studiet består av to emner, på 15 studiepoeng hver. Det første emnet omhandler ny teori og forskning knyttet til temaet incest og seksuelle overgrep mot barn og legges til studiets første semester. Hovedfokus vil være en presentasjon av ulike forståelsesmåter og perspektiver på seksuelle overgrep. Det andre emnet er mer tiltaksrettet og fokuserer på hvordan nærme seg incest og seksuelle overgrep mot barn på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Det omfatter både forebyggende arbeid og behandlingstiltak. 

Det legges stor vekt på å forene teori og praksis. Siktemålet med teorien, som studentene gjennomgår i emne 1, skal kunne relateres til praksisfeltet som er sentralt i emne 2. Anvendelse av teori i praksis vil være kjernen i studiet.

Organisering og læringsformer

Studiet er samlingsbasert. Det legges opp til fire samlinger av to dagers varighet pr emne/semester.

Studiet vil bli organisert som klasseundervisning, med vekt på forelesninger og gruppearbeid. Se emnebeskrivelsene for nærmere beskrivelse av arbeids- og undervisningsformer.

Bruk av bibliotek
Høgskolen har et eget fagbibliotek med et stort utvalg av bøker som dekker utdanningens fagområder. Det forventes at studentene bruker biblioteket aktivt. Biblioteket gjennomfører egen undervisning for studentene i studiets første del. Målet med bibliotekundervisningen er at studentene skal få informasjonskompetanse og lære å bruke informasjonskilder og gjenfinningssystemer. Studentene skal også lære å vurdere sine kilder kritisk og det forventes at det brueks relevant og oppdatert faglitteratur i arbeide med sentrale problemstillinger.

Bruk av IKT
Høgskolen har flere rom med datamaskiner som studentene kan benytte. Det forventes at studentene har ferdigheter i bruk av tekstbehandling, da høgskolen kun tilbyr en kort innføring i bruk av data. Høgskolen bruker Fronter som elektronisk læringsplattform. Informasjonsutveksling foregår i hovedsak via Fronter og web. Se også  www.hiof.no for mer informasjon.

Egenaktivitet - individuelle studier
Det legges opp til at studentene arbeider selvstendig med emnets temaer mellom samlingene og legger fram arbeider for lærer eller medstudenter. Gjennom det individuelle studiearbeidet forventes det at studenten utvikler sine studie- og læringsstrategier slik at de i økende grad kan ta ansvar for og styre sin egen læring. 

Arbeidskrav
Arbeidskrav kan være en prøve, innleveringsarbeid, prosjektarbeid, deltakelse eller andre obligatoriske krav/aktiviteter som må være godkjent før studenten kan fortsette med normal studieprogresjon eller fremstille seg til eksamen. Resultatet fra disse inngår ikke i endelig karakter. Arbeidskravet står som godkjent for samme periode som studieplanen gjelder for, dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen. Se Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold og den enkelte emnebeskrivelse for mer utfyllende informasjon.

Praksis

Det er ikke praksis i utdanningen.

Internasjonalisering

Vesentlige deler av pensum vil være på engelsk og det forutsettes at studentene kan tilegne seg faglitteratur på engelsk. Det benyttes internasjonale komparative perspektiver i framstillingen av det faglige stoffet.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• HiØs studiekvalitetsutvalg gjennomfører årlig en evaluering av studiekvaliteten ved et utvalg av høgskolens studieprogrammer (kalt EVA2).
• Det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner

Vurdering

Det benyttes skriftlige vurderinger i begge emnene. Hvert emne avsluttes med en skriftlig individuell hjemmeeksamen. Eksamen i første emne vurderes til Bestått/Ikke bestått og eksamen i emne to vurderes etter karakterskalaen A - F. Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Litteratur

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.

Jobb og videre studier

Studiet er egnet for alle som kommer i kontakt med seksuelt misbrukte barn innen ulike deler i helse- og sosialsektoren. Det kan også være relevant for andre som kommer i kontakt med seksuelt misbrukte barn som for eksempel politi, advokater eller jurister.

 

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Synnøve Narten, 29.05.2012

Studieplanen er revidert

Studieleder Terje Grøndahl, 04.04.2014

Studieplanen gjelder for

Studieåret 2014-2015

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon