Studieplan for Masterstudium i scenografi (120 studiepoeng) (2017–2018)

Informasjon om studiet

Studiet er basert på eksperimentelle kunstneriske laboratorier og gjennomførte produksjoner, samt undervisning i teori og metode gjennom fire semestre, der det siste semestret er dedikert til ferdigstillelse av masteroppgaven; bestående av en kunstnerisk produksjon og tilhørende kritisk refleksjon. Studentgruppen vil bestå av maksimum 5 studenter. Kursene vil være tilpasset den spesifikke studentgruppens behov og være satt sammen av selvstudier, seminar, workshops og ekskursjoner. Studiet åpner også for utveksling, samt selvorganisering av seminarer og forskning relevant for masterstudentenes egen tematikk.

Internasjonalt anerkjente gjester så vel som fast tilknyttede fagpersoner vil gi undervisning i både praksis og teori. Undervisningen er organisert som individuell og gruppevis veiledning. Hver student tildeles en veileder, som vil følge dem fra studiestart og sikre studieprogresjon gjennom hele programmet. Progresjon i studiene er ytterligere sikret ved semesterevalueringer og tilbakemeldinger på slutten av hvert semester.

Studentene skal tilegne seg evnen til å kunne arbeide selvstendig som kunstnere, til å kunne forske, utvikle og implementere kunstneriske og arkitektoniske prosjekter i det brede feltet av scenografi, innenfor kollektive og individuelle prosesser. Ferdig utdannet vil studentene ha kvalifikasjoner i samsvar med avansert kunnskap om det utvidede felt av scenografi for scenekunst, muséer og utstillingsdesign, design for film - og videoproduksjon, samt i kunst for urbane og andre offentlige rom. Ferdig utdannede studenter vil være kvalifisert for å søke opptak til det norske Program for Kunstnerisk Utviklingsarbeid.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Gjennomført og bestått studium gir rett til tittelen Master i scenografi.

Studiets læringsutbytte

Studenten vil etter gjennomført masterstudium ha opparbeidet et repertoar av kunnskaper og ferdigheter samt ha utviklet generell kompetanse på avansert nivå i det utvidete felt av scenografi. Opparbeidet kunnskap baserer seg på innsikt, forståelse for og kompetanse på feltets teori og praksis. Studenten vil selvstendig kunne anvende og utvikle spesialiserte kunstneriske, metodiske og tekniske ferdigheter relevante for gjennomføring av komplekse prosjekter. Studenten vil ha utviklet kreativ og kritisk kunnskap og tenkning så vel som generell kompetanse som på en innovativ måte skal kunne formidles, anvendes og implementeres. Studenten vil ha utviklet generell kompetanse innen konseptutvikling, initiering, utvikling og gjennomføring av kunstnerisk arbeid som selvstendig virksomhet samt prosjektledelse og teamarbeid i samfunnet og spesielt kultursektoren, inkludert i scenekunst, museum, skole, festivaler, filmproduksjon og kulturinstitusjoner. Studenten vil etter å ha fullført masterstudiet også være i stand til å jobbe med kunstnerisk utviklingsarbeid i det utvidete scenografifeltet mot den akademiske og institusjonelle sektoren.

Kunnskaper:

Kandidaten

• har avansert teoretisk, historisk kunnskap innen scenekunst, arkitektur, visuell kunst, design og teaterteknikk i utvidet forstand og spesielt i scenografi
• har spesialisert kunnskap innen ulike faglige teorier og praktiske arbeidsmetoder i henhold til idé- og prosjektutvikling, samt gjennomføring av arbeidsprosesser i scenografi i utvidet forstand
• kan praktisk anvende kunnskap i nyskapende og innovative scenografiske arbeidsprosesser og prosjekter
• har forståelse, kunnskap og evne til å analysere aktuelle scenografiske problemstillinger i forhold til kunstens spesielle egenart, utvikling og funksjon i samfunnet og kultur 

Ferdigheter:

Kandidaten

• kan analysere ulike, eksisterende kilder, materialer og kunstteorier samt bruke disse i selvstendig argumentasjon rundt scenografiske problemstillinger
• kan analysere og selvstendig anvende metodisk, praktisk og teoretisk kunnskap for å initiere, utvikle, gjennomføre og realisere nyskapende scenografiske prosjekter
• kan presentere og kommunisere komplekse scenografiske prosjekter gjennom presis verbal og visuell kommunikasjon, til samarbeidende kunstnere, kuratorer, teknikere og produksjonsenheter i form av tegninger og modeller
• kan med hensyn til kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte redegjøre og reflektere over eget og andres kunstneriske og teoretiske arbeid
• kan selvstendig gjennomføre et kunstnerisk utviklingsprosjekt som er avgrenset i omfang, vesen, tid og kompleksitet og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer 
  
  

Generell kompetanse:

Kandidaten

• kan analysere og identifisere etiske utfordringer i forhold til prosjektutvikling i scenografi og har opparbeidet bevissthet ovenfor andre involverte parters profesjon. Kan samarbeide med andre involverte i arbeidsprosessen og opprettholde dialog.
• kan anvende sine kunnskaper og ta ansvar for utvikling av idekonsept i kollektive og individuelle kunstformer. Kan lede prosjekter og ivareta lederrollen overfor teknisk profesjonelle, håndverkere og andre spesialister under realiseringen
• kjenner kritisk anvendelse av relevant litteratur, bibliotektjenester, billed-, og filmmateriale og nettbaserte verktøy for innhenting av relevant kildemateriale, samt kan analysere og anvende disse til å utvikle en koherent tilnærming til sceniske kunstpraksiser og formulere faglige resonnementer og problemløsninger
• kan formidle konsept, samarbeid, organisering, tilrettelegging og gjennomføring innen et utvidet fagområde av scenografi
• kan bidra til nyskapende og innovative kunstneriske prosesser i både tenkning, handling og skaping i kunsten generelt og dermed til utvikling og fornyelse av det norske og internasjonale fagområdet

Opptak

Treårig bachelorgrad innen scenografi, arkitektur, visuell kunst, scenekunst eller annen relevant kunstfaglig utdanning på bachelornivå.
Søkere som ikke har en bachelorgrad i scenografi eller arkitektur, må dokumentere sine ferdigheter og evner til presis teknisk og kunstnerisk formidling via tegninger, modeller, foto eller andre media.

For alle søkere gjelder at søknaden må inneholde:

• Prosjektbeskrivelse for Masteroppgave-Produksjon:
  • Skal inneholde beskrivelse av Masteroppgave-Produksjons mål og problemstilling.
  • Søkerens motivasjon for å gjennomføre prosjektet/produksjonen og dets samfunnsrelevans.
  • Referanser til tre kunstproduksjoner eller utstillinger som refleksjon over Masteroppgave-Produksjon kontekst innen fagfeltet
• Dokumentasjon av relevant kunstnerisk arbeid (Portfolio).
  Format: Maksimum 15 A4 sider, med fokus på siste fem år.
• CV

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Masterstudiet består av 10 emner som alle er obligatoriske. Med unntak av masteroppgaven, som har et omfang på 30 studiepoeng, er øvrige emner i masterstudiet på 10 studiepoeng hver. Studiet er organisert innenfor fagområdene Teori og metoder, Laboratorier og Produksjoner de tre første semestrene med realisering av Masteroppgave i fjerde semester.

Det legges opp til selvstendig individuelt og felles arbeid gjennom de forskjellige fagområdene og deres enkelte emner 1. til 3. semester der utviklingsarbeid i forhold til masteroppgaven står sentralt. Masteroppgave-Produksjon skal reflekteres i 1. semester som mappedokumentasjon innlevert som arbeidskrav i Teori og metoder 1, reformuleres og godkjennes i 2. semester som mappedokumentasjon innlevert som arbeidskrav i Laboratorier 2, mens den forberedes, praktisk testes, etterprøves og igangsettes i 3. semester som mappedokumentasjon innlevert som arbeidskrav i Produksjoner 3. Gjennomføring og endelig sluttvurdering legges til 4. semester (se den enkelte emnebeskrivelse).

1. Teori og metoder

Fagområdet er bygget opp med en individuell og felles teoretisk del, og undervises over tre emner Teori og metoder 1-3; ett emne hvert av de tre første semestrene.

Teori og metoder skal gi studentene fordypende historisk, teoretisk, teknisk og kritisk forståelse for sitt fag gjennom videreutvikling av ferdigheter og redskaper for analyse av ulike former for scenekunst og andre romrelaterte kunstformer ved bruk av tekst, billed- og filmmateriale. Studentene skal opparbeide metodikk for analyse og fortløpende kritisk refleksjon omkring eget arbeid og i løpet av studiet ha utviklet nødvendig kompetanse for å kunne uttrykke seg skriftlig i form av reflekterende innleveringer, prosjektbeskrivelser, søknader, kritikker og essays.

Fagområdet vil bl.a. fokusere på økt skrivekompetanse hos studentene gjennom skrivekurs og innhenting og anvendelse av kildemateriale og korrekt anvendelse av og henvisning til kilder. I fagområdet inngår også internt, selvorganisert og -styrt seminar i 2. semester, der studentene presenterer sentrale aspekter av deres kunstneriske og teoretiske utviklingsarbeid i form av foredrag, og i 3. semester et selvorganisert offentlig og internasjonalt kunstnerisk-akademisk seminar (se emnebeskrivelsene).

Emner:

Faget Teori og metoder organiserer undervisning og veiledning i tre former:

1) Forelesninger i teori og historie (basert på akademisk forskning utviklet for kunststudenter) presenterer perspektiver på scenografi-, arkitektur-, scenekunst- og kunsthistorie, genrehistorie, epoker og paradigmer. Det gis innføring i aktuelle teoretiske emner som konsepsjon og estetiske posisjoner. Emnet vektlegger presentasjon av analytiske metoder.

2) Kurs i teoribasert ferdighet er teoribasert ferdighetstrening innrettet mot de oppgaver studenten er forventet å få som utøvende kunstner eller i videre studier i Stipendiatprogrammet for Kunstnerisk Utviklingsarbeid, som Skrivekurs, Kunstnerisk utviklingsarbeid (artistic research), formulering av kunstnerisk konsept og posisjon.
 
3) Kollektivt anvendt prosjekt legger opp til at studentene i fellesskap og under veiledning gjennomfører et større ressurs- og kompetansebasert gruppearbeid eller seminar, som Internt seminar om konsepsjon, Internasjonalt seminar om et aktuelt tema, gjerne tilknyttet masterprosjektet.

Progresjon i Teori og metoder (T&M)1-3

En oversikt over faget Teori og metoders emner og progresjon ser slik ut:

Undervisningsform	T&M I: Perspektiver	T&M II: Konsepter	T&M III: Posisjoner
Forelesninger og kollokvier i teori og historie	Perspektiver på 20. århundre og samtidskunsten	Om konsepsjon	Om estetiske posisjoner
Kurs i teoribasert ferdighet	Hvordan skrive som kunstner	Hvordan gjøre kunstnerisk utviklingsarbeid, formulere konsepter som kunstner	Formulere kunstnerisk posisjon
Kollektivt prosjekt	Analyse/utarbeidelse av individuelt pensum	Internt seminar	Internasjonalt seminar

 

Pensum.

Det legges opp til at studenten i samarbeid med veileder og studentgruppen utarbeider et individuelt teoristudium som en del av faget T&M 1-3. Plan for teoristudiet og individuelt pensum utarbeidet i T&M1 er basert på litteraturlisten som ligger til grunn for masterstudiet, og videreutvikles underveis i studiet.

2. Laboratorier:

Fagområdet undervises over tre emner Laboratorier 1-3; ett emne hvert av de tre første semestrene.

Studentene skal videreutvikle kunstnerisk og teknisk kunnskap, kompetanse og ferdigheter gjennom undervisning fra gjestende kunstnere for å kunne fordype seg i scenografirelaterte fag i et avgrenset område som lys, lyd og multimedia, romanalyse, konstruksjon, komposisjonsprinsipper og formgivning i rom. Laboratoriene vil ha en transdisiplinær og eksperimenterende form og avsluttes med en intern presentasjon. Studentene skal suksessivt fordype seg i scenografiens ulike komponenter (se emnebeskrivelsene).

 

3. Produksjoner:

Fagområdet undervises over tre emner Produksjoner 1-3; ett emne hvert av de tre første semestrene.

I Produksjoner samler studentene erfaring med og utvikler forståelse for scenografifaget gjennom selvstendig praktisk arbeid. Studentene skal utvikle og implementere scenografiske konsepter i et mangfold av produksjonsprosesser. Studentene skal erfare konseptutvikling, utprøving, prosjektledelse og realisering i samarbeid med andre involverte parter. Gjennom praktisk gjennomføring av prosjekter skal studentene forstå scenografifagets særegenhet, samt opparbeide bevissthet og forståelse overfor involverte parters fag (se emnebeskrivelsene).

 

4 Masteroppgave:

Masteroppgaven gjennomføres i siste og 4. semester av masterstudiet, og består av komponentene: Produksjon og Kritisk refleksjon.

Masteroppgavens kunstneriske produksjon realiseres og presenteres offentlig på avtalt eksternt eller internt visningssted i sin endelige form i 4. semester. Den kritisk-reflekterende komponenten innleveres senest to uker før endelig sluttvurdering. Arbeidet med masteroppgaven vil pågå gjennom alle fire semestre, med krav i alle emner de tre første semestre om innlevering av mappedokumentasjon som inneholder kritisk refleksjon rundt tema og progresjon for Masteroppgave-Produksjon i form av en tekst og dokumentasjon bestående av materialsamling, skisser, modeller mm.

Organisering og læringsformer

Arbeidsformene for masterstudiet bygger på forelesninger, seminarer, workshops, produksjoner, tilgang til gruppe- og individuell veiledningskompetanse, teknisk, teoretisk og kunstnerisk fagkompetanse. I tillegg kommer utvekslingsmuligheter og evt. studietur, deltakelse i kunstnerisk utviklings- og forskningsarbeid samt selvstendige studier som avsluttes i kunstnerisk masterproduksjon og kritisk refleksjon. Undervisningen vil kunne foregå individuelt og i grupper. Undervisningen tilpasses progresjonen i studiet, gruppens sammensetning og studentenes behov for spesialisering. Studiene forutsetter en stor og selvstendig egeninnsats. Det kreves aktiv deltakelse og engasjement, samt kunstnerisk-praktiske og teoretisk-reflekterende innleveringer som er nærmere beskrevet i de enkelte emnebeskrivelser. Undervisningsspråk er engelsk, men unntak kan forekomme for eksempel ved samarbeid med eksterne institusjoner.

Veileder

Den enkelte student vil få tildelt en veileder som vil følge studenten gjennom hele studiet. Veilederen er studentens faglige og institusjonelle hovedkontakt, og har ansvar for å vurdere studentens progresjon fra semester til semester i dialog med studenten, fagstaben og Akademi for scenekunst for øvrig.

Arbeidskrav

Det er knyttet arbeidskrav til hvert enkelt emne. Disse er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene. Et av arbeidskravene er innlevering av emnedokumentasjon inkludert egenvurdering for hvert emne i 1. - 3. semester. Disse skal redegjøre for all undervisning, selvstudier og den kunstneriske produksjon studenten har foretatt seg i løpet av semesteret. Mappedokumentasjonen skal synliggjøre og diskutere utvikling og fremdrift i Masteroppgave-Produksjon i relasjon til emnet.

Mappedokumentasjonen skal inneholde en oversikt over laboratorier, teori og metode samt produksjoner studenten har initiert eller deltatt i. Dokumentasjonen kan bestå av billed-, video- eller annet kunstnerisk materiale som skisser eller modell for Master-Produksjon samt en konsis og reflekterende tekst som forklarer fremlagt materialet. Studeten skal her reflektere over egen oppnåelse av emnets læringsutbytte.

Læremidler

Studentene vil arbeide med analoge og relevante digitale verktøy. Studentene må selv betale læremidler. I tillegg til kopier, lærebøker osv., er læremidler i masterstudiet definert som forestillinger, kunstutstillinger og konserter. Dette innebærer at studentene må betale for obligatoriske forestillinger, kunstutstillinger, konserter, samt reiser i denne forbindelse.

Informasjon

Relevant informasjon om studiets daglige aktiviteter vil være tilgjengelig via akademiets nettsider.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Undervisningen i studieprogrammet er basert på kunstnerisk utviklingsarbeid (KU). Faglig tilsatte i programmet utøver kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling av sitt kunstneriske utviklingsarbeid. Studentene vil bli invitert til å delta i fagpersonalets evt. gjestekunstnernes interne og eksterne FOU/KU-arbeid.

Innenfor profesjonell scenekunst er praktisk-reflekterende utviklingsarbeid under faglig samarbeid essensielt. Mangfoldet i kunstnerisk og fagteoretisk utviklingsarbeid av faglige ansatte, der studenter, stipendiater, gjestekunstnere, kuratorer, produsenter og teoretikere deltar, er en forutsetning og danner grunnlag for progresjon og oppnåelse av læringsutbytte i studiet. Kunstnerisk utviklingsarbeid av de faglige ansatte skjer både innenfor og utenfor institusjonen på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. Studentenes aktive deltakelse og bidrag kan ta ulike former som praktisk og teoretisk bidrag av mindre eller større omfang til kunstneriske produksjoner og publikasjoner.

Internasjonalisering

Akademi for scenekunst består av en internasjonal fagstab i åremålsstillinger med ulik spisskompetanse og erfaring fra det internasjonale kunstfeltet, kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning samt undervisning.

Akademi for scenekunst har et internasjonalt nettverk med utvekslingsmuligheter og avtaler med ulike scenekunstinstitusjoner, museer og utdanningsinstitusjoner. Utveksling/utenlandsopphold skal normalt foregå i 2. eller 3. semester og vil strekke seg over varierende tidsperioder. Utveksling/utenlandsopphold skal diskuteres med og godkjennes av veilederen.

Akademi for scenekunst har ordninger for og avtaler om internasjonalisering og studentutveksling på masternivå med:

• Universität für Angewandte Kunst Wien, Østerrike
• Zürcher Hochschule der Künste (ZHdK), Zürich, Sveits
• Korea National University of the Arts, Seoul, Sør-Korea

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at deres deltakelse i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• HiØs Utvalg for utdanningskvalitet gjennomfører årlig en evaluering av studiekvaliteten ved et utvalg av høgskolens studieprogrammer (kalt EVA2).
• Det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (kalt EVA3). Se emnebeskrivelser for detaljer.

Tilbakemelding underveis

Hver student tildeles en faglig veileder, utpekt av institusjonen, som følger studenten gjennom studiene. Studenten skal ha minst to individuelle faglige samtaler med veilederen i løpet av hvert semester. Veilederen diskuterer faglig temaer, innsats og progresjon i studiene generelt og i utviklingen av Masteroppgave-Produksjon spesielt. Dette skjer underveis, i emne- og i sluttvurderingen. Studentens eget kunstneriske arbeid, arbeidet med mappedokumentasjon og undervisningen generelt vil danne grunnlag for samtalene.

Vurdering

Emnevurdering

Ved semesterets slutt vurderes studentens individuelle innsats, faglige progresjon og arbeidsresultater innenfor det enkelte emne i henhold til emnets definerte læringsutbytter gjennom en samlet diskusjon mellom studenten, studentens veileder og ansatt faglærer. Samtalen tar utgangspunkt i mappedokumentasjon, innlevert som arbeidskrav. 

For hvert av studiets emner er det definert arbeidskrav. Disse er beskrevet i emnebeskrivelsene og må være innfridd før studenten kan framstille seg til vurdering.

Det benyttes Bestått/Ikke bestått ved emnevurderingene.

Alle emner innenfor ett semester må være bestått før studenten kan fortsette sine studier i påfølgende semester.

Antall eksamensforsøk er begrenset til to (ordinær eksamen og ett nytt forsøk), jf. Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold, § 4 pkt. 6.

Det kan klages på formelle feil ved eksamen. De faglige vurderingene gjort av kollegiet kan ikke overprøves.

 

Ny eksamen/kontinuasjon

Ved Ikke bestått til eksamen i ett eller flere emner vil det gis kun ett nytt eksamensforsøk. Ny eksamensoppgave formuleres av programansvarlig i samarbeid med studentens veileder i løpet av semestrets 3. siste uke.

Ved kontinuasjonsvurdering skal programansvarlig i tillegg til veileder og ansatt faglærer, som normalt vurderer studenten, oppnevne ytterligere én ansatt faglærer til denne sensorgruppen.

Programansvarlig, studieleder og student skal signere på at ny eksamensoppgave er bekjentgjort og mottatt.

Ny emnevurdering (kontinuasjonsvurdering) finner sted i løpet av semesterets siste uke.

Sluttvurdering/Masteroppgave

Studenten kan fremstille seg for sluttvurdering i 4. semester etter å ha bestått samtlige forutgående emnevurderinger de første tre semestre.

Sluttvurderingen gjennomføres i form av en strukturert diskusjon mellom studenten og en sensorkomité. Sensorkomiteen består av studentens veileder samt to eksterne sensorer med relevant fagkompetanse, oppnevnt av Akademi for scenekunst. Sluttvurdering er en samlet vurdering av gjennomført Masteroppgave-Produksjon og Masteroppgave-Kritisk refleksjon, og vurderer studentens oppnåelse av læringsutbytte for Masteroppgave og studiet som helhet.

Det tildeles en samlet karakter: Bestått/Ikke bestått.

Det vil ikke være anledning til ny eksamen/vurdering dersom studenten vurderes til Ikke bestått.

Litteratur

Henvisninger til aktuell litteratur, videomateriale, nettsteder, scenekunstproduksjoner og utstillinger, kunstkataloger, film, musikk, kunst- og teaterkritikk i media og andre relevante referanser, blir gitt av programansvarlig og studieperiodenes undervisere.

I løpet av 1. semester utarbeides en individuell pensumliste relevant for arbeidet med studentens masterprosjekt og kritisk refleksjon på grunnlag av programmets generell litteraturliste. Den individuelle litteraturlisten videreutvikles under studiene og frem mot innlevering av delen Masteroppgave-Kritisk refleksjon i 4. semester.

Litteraturliste:

Architecture basic references

Giedion, Sigfried: Space Time & Architecture: The Growth of a New Tradition, Harvard Univ Press, 1954

Koolhaas, Rem: Delirious New York: A Retroactive Manifesto for Manhattan, The Monacelli Press, 1997

Koolhaas, Rem, Mau, Bruce and Werlemann, Hans: S, M, L, XL, The Monacelli Press, 1998

LeCorbusier, Towards a New Architecture, Dover Publications, 1985

Loos, Adolf: Ornament and Crime: Selected Essays, Ariadne, 1997

Rossi, Aldo: The Architecture of the City, The MIT Press, 1984

Rowe, Collin: The Mathematics of the Ideal Villa and Other Essays, The MIT Press, 1982

Rowe, Collin and Koetter, Fred: Collage City, The MIT Press, 1978

Tschumi, Bernhard: Architecture and Disjunction, The MIT Press,1996

Tschumi, Bernhard: Event-Cities 2, The MIT Press, 2001

Venturi, Robert: Complexity and contradiction, New York, The Museum of Modern Art, New York, 2002

Venturi, Robert, Izenour, Steven and Brown, Denise Scott: Learning from Las Vegas, The MIT Press, 1977

Architecture/The City/Space/Place/Performance/Art

Deutsche, Rosalyn: Evictions. Art and Spatial Politics. Cambridge (Ma) og London: MIT Press, 1996.

Fischer-Lichte, Erika and Wihstutz, Benjamin (eds.): Performance and the politics of Space. Theatre and Topology. London and New York: Routledge, 2013.

Hill, Leslie and  Paris, Helen: Performance and place. London og New York: Palgrave Macmilan, 2006.

Hopkins, D.J and Orr, Shelly and Solga, Kim (eds.): Performance and the City. London og New York: Palgrave Macmilan, 2009.

Hubbard, Phil and Kitchin, Rob and Valentine, Gill (eds.): Key Thinkers on Space and Place. London: Sage, 2004.

Miles, Macolm: Art, Space and the City. London: Routledge, 1997.

Read, Alan: Architecturally Speaking. Practices of Art, Architecture and the Everyday. London og New York: Routledge, 2000.

Whybrow, Nicholas: Performance and the Contemporary City. An interdisciplinary Reader. London og New York: Palgrave Macmillan, 2010.

Sandford, Mariellen: Happenings and Other Acts, London 1995

Kaprow, Allan: Essays on the Blurring of Art and Life, London/Berkeley/Los Angeles 1993

Noever, Peter and Schimmel, Paul: Out of Actions,  Los Angeles/Vienna 1998

Goldberg, Roselee and Anderson, Laurie: Performance: Live Art Since the '60s, 2004

Kirby, Michael: A Formalist Theatre, 1987

Schechner, Richard: Performance Studies, London 2005

Patrice. Pavis: Contemporary Mise en Scène-Staging Theatre Today, London, 2013

Richard Drain: Twentieth Century Theatre - A Soucebook, London/NYC 1995

Bell, John: Puppets, masks, and performing objects, Cambridge, Mass. 2001.

Scenography/Theatre Architecture/Exhibition/Gallery/Museum

Baugh, Christopher: Theatre, Performance and Technology. The development of Scenography in the Twentieth Century. London og New York: Palgrave Macmillan, 2005.

Collins, Jane og Nisbeth, Andrew: Theatre and Performance Design. A Reader in Scenography. London og New York: Routledge, 2010.

Dixon, Steve: Digital Performance. A History of new Media in Theater, Dance, Performance Art and Installation. Cambridge MA og London: MIT Press, 2007.

Greenberg, R. og Ferguson, B. W. og Nairne, S. (eds.): Thinking about Exhibitions. London: Routledge, 1996.

Hannah, Dorita and Harsløf, Olav: Performance Design. Copenhagen: Museum of Tusculanum Press, University of Copenhagen, 2008.

Mackintosh, Iain: Architecture, Actor and Audience. London og New York: Routledge, 1993.

Salter, Chris: Entangled. Technology and the transformation of Performance. Cambridge, MA og London: MIT Press, 2010.

Wiles, David: A short History of Western Performance Space. Cambridge: Cambridge University Press, 2003.

Karin von Maur (Hg.): Vom Klang der Bilder, Stuttgart 1985

Trimingham, Melissa: The Theatre of the Bauhaus, London 2011

Installation/Landscape/the site-specific/Memory/the Archive/Utopia

Andrews, Malcolm: Landscape and Western Art. New York: Oxford University press, 1999.

Birch, Anna and Tompkins, Joanne (eds.): Performing site-specific theatre. Politics, Place, Practice. Palgrave Macmillan, 2012.

Bishop, Claire: Installation Art. A Critical History. London: Tate Publishing, 2005.

Chaudury, Una: Staging Place. Ann Arbor: The University of Michigan Press, 1997.

Chaudury, Una and Fuchs, Elinor (ed.): Land/Scape/Theater. Ann Arbor: The University of Michigan Press, 2002.

Farr, Ian (eds.): Memory. London: The Whitechapel Gallery, 2012.

Kastner, Jeffrey (eds.): Nature. Documents of Contemporary Art. London: The Whitechapel Gallery, 2012.

Kaye, Nick: Multimedia. Video, Installation, Performance. London og New York: Routledge, 2007.

Kaye, Nick: Site-specific Art. Performance, Place and Documentation. London: Routledge, 2000.

Kwon, Miwon: One Place after Another. Cambridge MA og London: MIT Press, 2002.

Merewether, Charles (eds.): The Archive. London: The Whitechapel Gallery, 2009.

Noble, Richard (eds.): Utopia. London: The Whitechapel Gallery, 2009.

Visuality/spectatorship/perspective/Film/Photography

Bleeker, Maaike: Visuality in the Theatre. Palgrave Macmillan, 2008.

Crary, Jonathan: Techniques of the Observer. On Vision and Modernity in the Nineteeth Century. Cambridge MA og London: MIT Press, 1992.

Foster, Hal: Vision and Visuality. Seattle: Dia Art Foundation,1988.

Oddey, Alison and White, Christine: Modes of Spectating. Bristol, UK: Intellect Books, 2009.

Nekes, Werner:  Eyes, Lies and Illusions, Ed. Laurent Mannoni, Werner Nekes, Marina Warner, Hayward Gallery Publishing, London 2004

Institutional critique

Alberro, Alexander og Stimson, Blake (eds.): Institutional Critique: An Anthology of Artist Writings. Cambridge, MA: MIT Press, 2009.

Crimp, Douglas: On the Museum´s Ruins. Cambridge, MA: The MIT Press, 1993.

O´Doherty, Brian: Inside the White Cube. The Ideology of the Gallery Space. Berkeley, Los Ageles og London: University of California Press, 1999.

O´Doherty, Brian: Studio and Cube. On the Relationship between where art is made and where art is displayed. New York: Princeton Architectural Press, 2007.

Situationism

Debord, Guy: La Société du Spectacle. Paris, Buchet-Castel, 1967 (I Svensk oversettelse: Skådespelsamhället. Göteborg, Daidalos AB, 2002.)

Doherty, Claire: Situation. Cambridge, MA: MIT Press, 2009.

Knabb, Ken (eds.): Situationist International Anthology. Berkeley: Bureau of Public Secrets, 2006.

McDonough, Tom: The situationists and the city, London, Verso, 2009

Documentarism/Strategies of  Reality/Political Art

Forsyth, Alison og Megson, Chris (eds.): Get Real. Documentary Theatre Past and Present. London and New York: Palgrave Macmillan, 2009.

Groys, Boris: Art Power. Cambridge, MA: The MIT Press, 2008.

Lind, Maria og Steyerl, Hito: The Green Room. Reconsidering the Documentary and Contemporary Art. New York og Berlin: Lukas and Sternberg, 2009.

Raunig, Gerald: Art and Revolution. Transversal Activism in the Long Twentieth Century. Cambridge, MA: The MIT Press, 2007.

Stallabrass, Julian: Documentary. London: The Whitechapel Gallery, 2013.

Aesthetics and theories of the avant-garde

Jaques Rancière: Aisthesis. London: Verso, 2013.

Jaques Rancière: The Emancipated Spectator. London: verso, 2009.

Jaques Rancière: The Politics of Aesthetics. London: Continuum, 2004.

Bürger, Peter: Theory of the Avant-Garde. Minneapolis: University of Minnesota press, 1984.

Artistic Research /Art School

Barrett, Estelle and Bolt, Barbara: Approaches to Creative Arts Enquiry. London: I.B.Tauris, 2010.

Kershaw, Bas and Nicholson, Helen: Research Methods in Theatre and Performance. Edinburg: Edinburg University Press, 2010.

Madoff, Steven Henry (eds.): Art School. (Propositions for the 21st Century). Cambridge, MA: MIT Press, 2009.

Sveinungsson, Jan: An Artist´s Textbook. Helsinki: Finnish academy of Fine Arts, 2007.

Jobb og videre studier

Studiet vil danne grunnlag for søknad om opptak til Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid og andre relevante kunstneriske phd-programmer samt videre utdanning i kunstfeltet.

Studiet kvalifiserer for yrkesutøvelse som scenograf på et høyt nasjonalt og internasjonalt nivå innenfor et vidt spekter av scenekunst av tverrfaglig og eksperimentell art, innen utstillings- og museumsdesign, innen arkitektur og kunst i offentlige rom, film-/videoproduksjon og ulike utstillingsrom i urbane miljøer og naturlandskap. Masterstudiet i scenografi utdanner scenografer som kan arbeide selvstendig og i kollektive skapende prosesser.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Akkreditert studium den 30. september 2013.

Studieplanen er revidert

Studieleder Pea Hov, 15.09.2016

Studieplanen gjelder for

Vår 2017 - Høst 2018

Studieprogramansvarlig

Akademi for scenekunst