Studieplan for Masterstudium i klinisk sykepleie - Avansert klinisk allmennsykepleie (120 studiepoeng) (2024–2026)

Informasjon om studiet

Masterstudium i klinisk sykepleie har fire studieretninger:

• Avansert klinisk allmennsykepleie
• Anestesisykepleie
• Intensivsykepleie
• Operasjonssykepleie

De ulike studieretningene innretter seg mot ulike pasientmålgrupper, samtidig som de har et felles fokus: å gi studentene vurderings- og handlingskompetanse til å ivareta en spesialisert klinisk sykepleierfunksjon, og til å arbeide kunnskapsbasert med utgangspunkt i økte kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

• Studieretningen avansert klinisk allmennsykepleie reguleres av forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie fastsatt av Kunnskapsdepartementet 16.01.2020.
• Studieretningene anestesisykepleie, intensivsykepleie og operasjonssykepleie er regulert av forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleierutdanning (2021), forskrift om nasjonal retningslinje for intensivsykepleierutdanning (2021), forskrift om nasjonal retningslinje for operasjonssykepleierutdanning (2021).

Se egne studieplaner for hver studieretning.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Master i klinisk sykepleie / Master in Clinical Nursing

Studieretning: Avansert klinisk allmennsykepleie / Advanced general practice nursing

For studieretningen Avansert klinisk allmennsykepleie gjelder:

Helsedirektoratet skal i medhold av helsepersonelloven § 53 etter søknad gi spesialistgodkjenning i klinisk allmennsykepleie til sykepleier med norsk autorisasjon som er tildelt graden master i avansert klinisk allmennsykepleie i henhold til forskrift om nasjonal retningslinje i masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie.

Studiets læringsutbytte

Læringsutbytter er beskrevet for hver enkelt studieretning. Læringsutbytter som er felles for alle studieretninger er merket med *.

Sluttkompetanse avansert klinisk allmennsykepleie fremgår her. For øvrige studieretninger vises det til egne studieplaner.

Avansert klinisk allmennsykepleie - KUNNSKAP
Kandidaten

• *har bred kunnskap om anatomi, fysiologi, patofysiologi og mikrobiologi
• har bred kunnskap om smittestoffer, smitterisiko, antibiotikabruk, resistensutvikling og infeksjonsforebyggende tiltak
• har inngående kunnskap om de vanligste akutte og kroniske sykdommer og helseproblemer hos pasienter i kommunale helse- og omsorgstjenester
• *har bred kunnskap om farmakologi, legemiddelbehandling og legemiddelhåndtering, inklusive bivirkninger, legemiddelinteraksjoner og systematisk legemiddelgjennomgang
• har bred kunnskap om hvordan, aktuell livssituasjon, livsstil og sosioøkonomiske forhold og språklig og kulturell bakgrunn påvirker helse, sykdom, behandling og sykepleie
• har bred kunnskap om systematiske kliniske undersøkelsesmetoder og standardiserte vurderingsverktøy av relevans for yrkesutøvelsen
• har inngående kunnskap om overganger i pasientforløpet og hvordan disse kan sikres på en god måte
• har inngående kunnskap om forebyggende og rehabiliterende sykepleietiltak
• har inngående kunnskap om sykepleiefaglig palliasjon ved livsforkortende sykdom gjennom hele sykdomsforløpet.
• har kunnskap om pasienters, brukeres og pårørendes vanlige reaksjoner og behov ved sykdom i et alders-, kjønns-, sosialt- og flerkulturelt perspektiv
• har inngående kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, for å bidra til likeverdige helse- og omsorgstjenester for alle grupper i samfunnet, inklusive nasjonale minoriteter og samers rettigheter som urfokl
• har kunnskap om helsepedagogikk, inklusive hvordan kartlegge og aktivere helseressurser hos brukere, pasienter og pårørende, og inngående kunnskap om effektive mestringsstøttende tiltak
• har inngående kunnskap om hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike pasient- og brukergruppers sykdomsforståelse, sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg
• har inngående kunnskap om helse- og omsorgstjenestens oppbygning, organisering, rammer og styring, og om relevant lovverk
• *har inngående kunnskap til hva som kjennetegner helhetlige pasientforløp og risikofylte overganger
• har inngående kunnskap om samhandling, tverrsektorielt samarbeid og tjenestekoordinering som er relevant for yrkesutøvelsen
• *har avansert kunnskap om pasientsikkerhet, deriblant kunnskap om samers rett til språklig og kulturelt tilrettelagte tjenester
• har avansert kunnskap om faglig ledelse og veiledning som er relevant for yrkesutøvelsen
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets kunnskapsgrunnlag, historie, tradisjon, rolle og funksjon i samfunnet
• *har inngående kunnskap om prinsipper for kunnskapsbasert praksis, inklusive metoder for systematisk innhenting, vurdering og implementering av ny kunnskap
• har avansert kunnskap om sentrale sykepleievitenskapelige perspektiver som er relevant for å kunne utøve og videreutvikle yrkesrollen
• *har inngående kunnskap om vitenskapsteori, metode og forskningsetikk
• *har spesialisert innsikt i et valgt fordypningsområde innenfor avansert klinisk allmennsykepleie
• *har avansert kunnskap om pasientsikkerhet, faglig ledelse og veiledning i arbeid med tjenesteforbedring og innovasjonsprosesser
• *har inngående kunnskap om systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og forutsetninger for vellykkede endringsprosesser
• *har bred kunnskap om brukermedvirkning i forskning, utviklings- og forbedringsarbeid.

Avansert klinisk allmennsykepleie – FERDIGHETER
Kandidaten

• kan gjennomføre systematiske og sykepleiefaglige relevante undersøkelser og vurdere helsetilstanden til pasienter
• kan identifisere, vurdere og analysere tegn til endring i pasientens helsetilstand og gjøre kvalifiserte vurderinger, føre faglige resonnement i bedømmingen av helsetilstanden og iverksette relevante sykepleiefaglige tiltak
• kan analysere sammensatte og komplekse pasientsituasjoner for å kunne planlegge og gjennomføre helhetlig sykepleie, sikre nødvendig helsehjelp og foreslå oppfølgingstiltak i samarbeid med andre faggrupper
• kan analysere og forholde seg kritisk til kulturkompetanse og kulturforståelse som begreper i vurdering, planlegging, gjennomføring og evaluering av sykepleie
• kan håndtere akutte helsesituasjoner på en sikker og trygg måte i samarbeid med andre profesjoner og tjenester
• kan bruke kartleggingsverktøy for å vurdere ressurser, helsekompetanse og grad av psykisk, fysisk og sosial mestring
• kan analysere pasienters, levevaner, ressurser, mestringsevne og sosiale situasjon i lys av blant annet deres språklige og kulturelle bakgrunn, og iverksette tiltak for å kunne fremme helse og forebygge eller begrense helsesvikt
• *kan bruke relevante metoder for involvering i beslutninger som omhandler pasienten, vise forståelse for kompleksiteten i brukermedvirkning og kunne bidra til økt brukermedvirkning i tjenestene, deriblant bidra til samers rett til språklig og kulturelt tilrettelagte tjenester
• *kan bruke anerkjente pedagogiske prinsipper til å veilede og undervise personell i komplekse pasientsituasjoner
• *kan analysere kliniske, faglige og etiske problemstillinger innenfor eget fagområde
• *kan analysere relevante teorier, metoder og fortolkninger, og gjennomføre et avgrenset vitenskapelig arbeid i tråd med forskningsetiske retningslinjer under veiledning
• *kan bruke relevante metoder for å innhente, systematisk vurdere og anvende kunnskap i fagutvikling og forbedringsarbeid
• *kan bruke relevante metoder for å vurdere pasientsikkerhet og behov for forbedring av tjenestene
• *kan gjennomføre utviklings- og forbedringsarbeid med utgangspunkt i relevant fag- og forskningskunnskap, brukerkunnskap og erfaringskunnskap

Avansert klinisk allmennsykepleie - GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter som kreves til yrkesrollen som avansert klinisk allmennsykepleier, og beslutte og gjennomføre sykepleietiltak, samt kunne iverksette tiltak i samarbeid med andre og følge opp etter at diagnostikk og behandling er fastsatt
• kan innhente spesialisert kunnskap fra relevante fagområder og tilpasse og anvende kunnskapen i utøvelsen av yrkesrollen
• *kan anvende kommunikasjons- og samhandlingsmetoder for å sikre at pasienter, brukere og pårørendes medbestemmelse og autonomi ivaretas i alle ledd
• *kan anvende kunnskapsbaserte og helsepedagogiske metoder for å undervise og veilede pasienter, brukere og pårørende, tilpasset deres helsekompetanse, for å støtte pasientene i å ta velinformerte beslutninger og fremme mestring, funksjon og livskvalitet
• kan anvende sine kunnskaper om hvordan diagnose og behandling kan påvirke seksualitet, fysisk og psykisk, og veilede pasienter og pårørende om dette
• kan kommunisere om faglige problemstillinger med leger, annet helsepersonell og andre faggrupper, for å bidra til forsvarlige og kvalitativt gode helse- og omsorgstjenester til pasientene
• *kan bidra til koordinering og kontinuitet på tvers av tjenester og sektorer for å medvirke til helhetlige pasientforløp og pasientsikkerhet
• kan bidra til hensiktsmessig involvering av pasienter, brukere, pårørende og sosialt nettverk på individ- og systemnivå
• *kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å lede og å arbeide effektivt i team, ha god forståelse for grensene for egen kompetanse og innsikt i andre profesjoners kompetanse og vite når disse bør involveres
• *kan innhente og anvende kunnskap for å utvikle egen kompetanse og dermed bidra til høy kvalitet på eget klinisk arbeid
• kan analysere faglige problemstillinger og bidra i diskusjoner om utvikling av yrkesrollen, inklusive veilede studenter
• kan analysere og anvende relevante etiske teorier og prinsipper i yrkesutøvelsen, inklusive drøfte problemstillinger knyttet til prioritering av helsehjelp
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å gjennomføre og å begrunne faglig forsvarlige prioriteringer av helsehjelp i lys av nytte, tilgjengelige ressurser og alvorlighet, herunder ta hensyn til helseøkonomiske vurderinger
• *kan kommunisere med leger og annet helsepersonell, spesielt i akutte og ustabile situasjoner, på en måte som ivaretar personvern og pasientsikkerhet
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å koordinere tjenester, lede tverrfaglige team og lede samhandling på tvers av grupper, sektorer, tjenester og instanser
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å implementere kunnskapsbasert praksis for å oppnå ønskede effekter
• *kan analysere og delta i relevant innovasjons- og forskningsarbeid for å forbedre helse- og omsorgstjenestetilbudet generelt og sykepleietilbudet spesielt, til alle pasienter og brukere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, herunder pasienter med sammensatte og langvarige sykdommer
• *kan vurdere og bidra til at implementering av velferdsteknologi er faglig forsvarlig og til forsvarlig bruk av medisinsk teknisk utstyr i samarbeid med pasient og pårørende.

Opptak

Bachelor i sykepleie, eller tilsvarende utdanning på minimum 180 studiepoeng,

og offentlig godkjenning/autorisasjon som sykepleier,

og minimum to års relevant arbeidserfaring som sykepleier.

Andre vilkår for gjennomføring av studiet

Masterstudium i klinisk sykepleie reguleres av til enhver tid gjeldende styringsdokumenter, og som student plikter du å gjøre deg kjent med disse:

• lov om universiteter og høyskoler av 2005

• forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold

• Hygienereglement ved Høgskolen i Østfold

De ulike studieretningene reguleres av forskrift om nasjonale retningslinjer:

• forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (2020)

• forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleierutdanning (2021)

• forskrift om nasjonal retningslinje for intensivsykepleierutdanning (2021)

• forskrift om nasjonal retningslinje for operasjonssykepleierutdanning (2021) 

Politiattest
I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 06.01.2017, kap. 6 Politiattest ved opptak til høgre utdanning, skal alle studenter ved Masterstudium i klinisk sykepleie levere politiattest.

Søkere med merknad på politiattesten skal levere politiattesten innen tre uker etter tilbud om studieplass er gitt.

Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere politiattesten senest innen studiestart. Dersom søkeren får tilsagn om studieplass mindre enn fjorten dager før studiestart skal politiattest fremlegges senest tre uker etter tilbud om studieplass er gitt.

Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. 

Krav til medisinsk testing
Studenter ved utdanningen kan i forbindelse med praksis eller klinisk undervisning måtte gjennomføre undersøkelser for tuberkulose og meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). 

Arbeidsantrekk
Utgifter til arbeidstøy til bruk ved ferdighetstrening og simulering må dekkes av studenten.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Masterstudium i klinisk sykepleie er en overbygning for fire ulike studieretninger, alle med et totalt omfang på 120 studiepoeng. Studiet fokuserer på akutt, kritisk og/eller kronisk syke, samt pasienter i palliativ fase i primær- eller spesialisthelsetjenesten med behov for avansert kunnskapsbasert sykepleie, medisinsk og/eller kirurgisk behandling.

De sentrale delene i studiet er konsentrert rundt fem hovedområder som anses som sentrale for sluttkompetansen i alle fire studieretninger:

• Avansert vurderings-, beslutnings- og handlingskompetanse
• Helsekompetanse, opplæring og veiledning
• Den akutt og kritisk syke pasienten
• Den kronisk syke pasienten
• Avansert klinisk spesialsykepleie

Det er utarbeidet sluttkompetansebeskrivelser for hver enkelt studieretning, se spesifikke studieplaner for hver studieretning. Formålet er å utdanne funksjonsdyktige spesialsykepleiere med kompetanse til å ivareta sin spesifikke funksjon, henholdsvis som allmennsykepleier, anestesisykepleier, intensivsykepleier eller operasjonssykepleier.

Studiets varighet er fire semester. Hvert av de tre første semestrene består av ett fellesemne på 10 studiepoeng og ett studieretningspesifikt emne på 20 studiepoeng. De studieretningspesifikke emnene er bygget opp med en tydelig progresjon (1, 2 ,3), hvor studenten går fra veiledet praksisutøvelse til økende grad av selvstendighet, fra å ha kunnskap om, til å analysere og kritisk reflektere over faglige problemstillinger, fra fokus på den stabile og mindre kompliserte pasienten til fokus på den mer ustabile og komplekse pasienten.

1. semester
HOVMFEL40121 Introduksjon til avansert klinisk sykepleie (10 studiepoeng)
Emnet fokuserer på å gi studenten bred til inngående kunnskap innen naturvitenskapelige emner, som gjør studenten i stand til å observere pasienters tilstand, vurdere alvorlighetsgrad og behov for sykepleie eller andre tiltak, med samtidig fokus på pasientmedvirkning.

HOVMAKS40223 Avansert klinisk allmennsykepleie 1 (20 studiepoeng)
Emnet fokuserer på allmennsykepleiers funksjons- og ansvarsområde, samt organisering av de respektive avdelinger/helsetjenester de inngår som del av. Kunnskap fra HOVMFEL40121 settes i sammenheng med studieretningens yrkesfunksjoner, og forankrer teorien i praksis. Fokus er på den stabile og mindre komplekse pasienten. Emnet avsluttes i 2. semester.

Introduksjon til  emne HOVMFEL40523 Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode. 

2. semester
HOVMFEL40523 Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode (10 studiepoeng)
Emnet gir kunnskap innen vitenskapsteori, forskningsetikk og metode, samt kompetanse til å ta i bruk relevante metoder for å innhente, systematisk vurdere og anvende kunnskap i fagutvikling og forbedringsarbeid. Emnet avsluttes i 3. semester.

HOVMFEL40323 Avansert  kunnskap i pasientsikkerhet i klinisk sykepleie (10 studiepoeng)
Emnet bygger videre på kunnskapene fra HOVMFEL40121. Det fokuserer på digitale verktøy og helseteknologi som har en sentral funksjon i dagens og fremtidens helsetjenester, med fokus på samhandling og pasientsikkerhet. Emnet gir økt teknisk og ikke-teknisk handlingskompetanse. Emnet avsluttes i 3. semester 

HOVMAKS40424 Avansert klinisk allmennsykepleie 2 (15 studiepoeng).
Emnet fokuserer på mer ustabile og komplekse pasientsituasjoner. Forebygging og rehabilitering, samt palliasjon inkluderes. I praksisstudiene fokuseres det på evne til samarbeid, kommunikasjon med leger og annet helsepersonell, brukermedvirkning og koordinering av tjenester.

3. semester
HOVMFEL40323 Avansert kunnskap i pasientsikkerhet i klinisk sykepleie (10 studiepoeng)
Se nærmere beskrivelse av emnet under 2. semester. Emnet starter opp i 2. semester og avsluttes i 3. semester.  

HOVMFEL40523 Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode (10 studiepoeng)
Se nærmere beskrivelse av emnet under 2. semester. Emnet startet opp i 1. semester, fortsetter i 2. semester og avsluttes i 3. semester. 

HOVMAKS40621 Avansert klinisk allmennsykepleie 3 (20 studiepoeng)
I dette emnet fokuseres det på pasienter med ustabile, komplekse tilstander, hvor det kreves kritisk analyse og refleksjon. Studenten skal kunne anvende sine kunnskaper i praksisstudier til å prioritere hensiktsmessig og ta selvstendig stilling i etiske dilemmaer. Studenten skal kunne samhandle i team der det kreves, kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor avansert sykepleie, både med spesialister og allmennheten. Kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse fra HOVMFEL40523 innlemmes i studentens tilnærming til kvalitetsforbedring, nytenkning og i innovasjonsprosesser innen allmennsykepleie. I dette emnet stilles høye krav til selvstendighet i praksis.

4. semester
HOVMFEL40724 Masteroppgave i klinisk sykepleie (30 studiepoeng)
I masteremnet utfører studentene et selvstendig fagutviklings-, kvalitetsforbedrings- eller forskningsarbeid i gruppe på inntil tre studenter. Arbeidet utføres under veiledning. Det arrangeres jevnlige masterseminarer hvor studentene får anledning til å presentere, reflektere og diskutere tematikk, problemstilling og framgangsmåte i masteroppgaven sin, og få veiledning og tilbakemelding fra lærer og medstudenter.

Praksisstudier er integrert i emner i 2. til 3. semester, se pkt. Praksis, og den enkelte emnebeskrivelse.

Alle emner er obligatoriske, med unntak av valgemner i studieretning for avansert klinisk allmennsykepleie.

Progresjonskrav fremgår av den enkelte emnebeskrivelse. Alle foregående emner må være bestått før studenten kan levere masteroppgave til vurdering.

Det er mulig å søke om godskriving av ett eller flere emner på grunnlag av tidligere relevant utdanning. Ved godskriving kan det stilles krav om at enkelte emner må tas som supplement, det vil si at studenten vil ha inkludert flere studiepoeng i sin endelige mastergrad.

Se studiemodell for nærmere informasjon om oppbygging og sekvens. Studieretningsspesifikke emner løper parallelt med fellesemner, alle med varighet over ett semester.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisnings- og læringsformer
Studentaktive undervisnings- og læringsformer og bruk av digitale verktøy og medier som understøtter læring har stor plass i studiet. Dette gjelder både seminarer, gruppearbeid, ferdighetstrening, simulering, kliniske studier, forelesninger, selvstudier, veiledning og diskusjoner. Gjennom studentaktive læringsformer forventes det at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters læring og faglige utvikling.

Praksisstudier er en sentral undervisningsform for at studentene skal videreutvikle sin selvstendige, analytiske, praktiske, kommunikative og helsepedagogiske kompetanse i møte med pasienter, pårørende, samt annet helsepersonell. Praksisstudiene skal også bidra til å utvikle evnen til klinisk fagledelse og kritisk refleksjon over eksisterende praksis og til kompetanse i kontinuerlig forbedringsarbeid og klinisk rettet fagutvikling, innovasjon og forskning. Ferdighetstrening, simulering og kritiske refleksjoner over praksis inngår som en viktig del av studiene.

Tilbakemeldinger fra faglærer gis på studieoppgaver, inkludert arbeidskrav. På enkelte oppgaver gir medstudenter tilbakemelding. Se emnebeskrivelser for mer informasjon. I arbeidet med masteroppgaven gis tilbakemeldinger i seminar og ved individuell veiledning. I praksisstudiene vil studentene få veiledning og tilbakemelding undervis av både praksisveileder og praksislærer.

Ved høgskolens ferdighets- og simuleringssenter, trenes det på praktiske ferdigheter, inkludert sentrale prosedyrer, kommunikasjonsferdigheter og metoder, anvendelse av relevante kartleggingsverktøy, klinisk undersøkelse og avanserte kliniske vurderinger i alt fra stabile, avklarte situasjoner til ustabile og uavklarte situasjoner. Studentenes tidligere erfaringer fra det kliniske felt, gjennom bachelorstudier eller yrkeserfaring, vil være gjenstand for utdyping og diskusjon i undervisningen.

Bruk av bibliotek
Biblioteket tilbyr veiledning i litteratursøk og referanseteknikk, utlån av bøker, tidsskrifter og teknisk utstyr, samt tilgang til databaser.

Akademisk skriving og lesing
Gjennom hele studiet vil studentene få skriftlige oppgaver individuelt og i grupper for å trene på faglig og akademisk skriftlig fremstilling. Det organiseres eget skrivekurs. Det forventes at studentene er i stand til å lese og forstå engelsk faglitteratur.

Læringsplattform og bruk av digitale verktøy
Studentene må benytte den elektroniske læringsplattformen aktivt. Her må studentene daglig holde seg orientert om kunngjøringer og diskusjonsinnlegg. Informasjonsutveksling foregår i hovedsak via læringsplattformen og høgskolens e-post.

Arbeidskrav og vurderingsformer
Det er knyttet arbeidskrav til de fleste emner i studiet. Arbeidskrav vurderes til godkjent / ikke godkjent. Arbeidskrav må være vurdert til godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Vurderingsformene i studiet består av arbeidskrav, vurdering i praksisstudier og eksamen, enten i form av semesteroppgave, hjemme- eller skoleeksamen, individuelt eller i gruppe. Vurderingsformene er varierte og tilpasset det forventede læringsutbyttet i hvert emne, samt krav i nasjonale forskrifter og rammeplaner for utdanningene.

Vurdering i praksisstudier
Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisstudiene. I vurderingssamtalene deltar student, praksisveileder og eventuelt lærer. Studenten vurderer sin faglige og personlige utvikling. Praksisveileder og eventuelt andre sykepleiere på praksisstedet gir sin vurdering av studentens faglige og personlige utvikling knyttet til forventet læringsutbytte for de aktuelle praksisstudiene (konkretisert i vurderingsdokument).

Praksislærer (HiØ) har hovedansvar for at studenten blir vurdert i forhold til forventet læringsutbytte. Midt- og avsluttende vurdering gjøres skriftlig. Vurderingsdokumentet med beskrivelse av hva som er vurdert underskrives av student, praksisveileder og praksislærer.

Vurdering i praksisstudier for studieretning allmen sykepleie
Veiledningen ivaretas av veilederteam bestående av fagpersoner fra utdanningsinstitusjonen og fra praksisfeltet. Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisstudiene og ivaretas av veilederteamet.

Karaktersystem
Vurderingsuttrykkene som benyttes ved eksamen er bokstavkarakterer A-F, alternativt karakterene Bestått / Ikke bestått. Eksamensbesvarelser sensureres av to sensorer.

Vurderingsuttrykk for praksisstudier veksler mellom Godkjent / Ikke godkjent og Bestått / Ikke bestått. Når praksis er arbeidskrav benyttes Godkjent/ Ikke godkjent. Når praksis er eksamen (sluttvurdering) benyttes Bestått / Ikke bestått.

Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Alle emner har avsluttende karakter som framkommer på vitnemålet.

Plagiatkontroll/fusk
Masteroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll.
Andre emner og arbeidskrav kan bli gjenstand for plagiatkontroll.
Manglende innlevering av elektronisk eksamensbesvarelse kan medføre at besvarelsen ikke blir sensurert.
Besvarelser som er helt eller delvis identiske, vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk.
Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold 

Praksis

Alle masterstudiets studieretninger inkluderer praksisstudier som omfatter læringsaktiviteter som casestudier (praktiske og teoretiske), ferdighetstrening, simulering og refleksjon, i tillegg til samarbeid med mottakere av sykepleietjenester og aktuelle profesjonsutøvere i kliniske praksisstudier. Omfanget av praksisstudiene varierer, jf forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (2020), forskrift om nasjonal retningslinje for anestesisykepleierutdanning (2021), forskrift om nasjonal retningslinje for intensivsykepleierutdanning (2021) og forskrift om nasjonal retningslinje for operasjonssykepleierutdanning (2021).

I studieretning avansert klinisk allmennsykepleie utgjør kliniske praksisstudier 12 uker á 40 timers veiledete praksisstudier i helsetjenesten fordelt på to praksisperioder i semester 2 og 3. Praksisstudiene vil primært foregå i kommunehelsetjenesten.

Ved fravær i veiledete praksisstudier mellom 10 % og 20 % gis det mulighet for at studenten tar igjen studietid på selvstudie- eller fridager i løpet av praksisperioden, eller i umiddelbar nærhet til den ordinære praksisperioden. Dette skjer etter avtale med praksislærer og praksisstedet. Praksisveileder og praksislærer dokumenterer at fraværet er tatt igjen. Alt fravær som skal tas igjen utover 10 % må godkjennes av instituttleder med hensyn til tid, sted og veiledning.

RUTINER VED TVIL OM BESTÅTTE / IKKE BESTÅTTE PRAKSISSTUDIER
Praksisveileder og/eller praksislærer kan reise tvil om praksisperioden kan vurderes til bestått.

Når tvil om beståtte kliniske studier foreligger, skal studenten senest tre (3) uker før avsluttet praksisperiode få melding om dette, muntlig og skriftlig.

Ved tvil om bestått praksisstudier skal det arrangeres et møte med student, praksisveileder og praksislærer og eventuelt andre som har hatt betydning for saken. 

I møtet presenteres studenten for grunnlaget for at det reises tvil om praksisstudiene kan bestås og hvilke krav som må oppfylles for å oppnå bestått vurderingsresultat. Tilsvarende refereres i dokumentet «Varsel: Fare for ikke bestått praksisstudier» som sendes studenten med kopi til studieleder. Partene kan kommentere referatet. 

Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes høgskolen v/instituttleder innen en (1) uke fra referatet foreligger.

Dersom studenten i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om forutgående melding ikke er gitt, jf. punkt 2. Se universitets- og høgskoleloven § 4-8 (2).

Om praksisstudier avbrytes etter at varsel om fare for ikke bestått praksis er gitt betraktes praksisperioden som ikke bestått.

Der det er reist tvil om studenten kan bestå praksisstudiene deltar instituttleder ved sluttvurderingen.

Ved sluttvurdering gjennomgås vurderingsdokument og referat hvor krav som må oppfylles i praksisstudiene er presentert. Etter slik gjennomgang forlater studenten vurderingssamtalen. Praksisveileder, praksislærer og instituttleder vurderer om de oppsatte krav er oppfylt, avgjør om saken er tilstrekkelig belyst og sørger for eventuelle tilleggsopplysninger. På dette grunnlag fattes endelig vedtak i saken. Endelig vedtak formidles så studenten.

Etter vedtak om ikke bestått praksisstudier innkalles studenten til samtale med instituttleder for vurdering av og evt. planlegging av videre studier.

Se også Kapittel 4 i forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Nærmere beskrivelse av rammer og innhold for gjennomføring og vurdering av praksisstudier vil framgå i vurderingsdokumentene til hver enkelt praksisperiode.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Masterstudium i klinisk sykepleie bygger på relevant forskning innen fagfeltet. Ved Institutt for helse- og biovitenskap er ansatte engasjert i FoU-arbeider med forskning innen blant annet:

• personsentrert praksis i kommunehelsetjenesten

• symptomforskning

• pasientrapporterte utfallsmål

• demensomsorg

• akutt kritisk syke og/eller skadde mennesker, både i forbindelse med opphold og behandling i spesialisthelsetjenesten og prehospitalt

• kompetanseutvikling

• samarbeid og kommunikasjon

• den digitale utviklingen i kommune- og spesialisthelsetjenesten

Studentene vil tidlig i studiet gjøres kjent med forskning både i undervisning, studieoppgaver og casestudier. Studentene vil bli invitert til å arbeide med delprosjekter innenfor ansattes FoU-arbeider. Gjennom masteroppgaven skal studentene gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid under veiledning, dette arbeidet kan ha utgangspunkt i et prosjekt som ansatte også er involvert i.

Internasjonalisering

I utdanningen legges det vekt på kulturforståelse, hvordan sykepleie utøves i ulike kulturer og sykepleiens utvikling i et internasjonalt perspektiv.

Studentene vil få kjennskap til pågående internasjonale forskningsprosjekt som foregår ved HiØ gjennom undervisning og studieoppgaver, inkludert masteroppgaven.

Undervisningsspråket er hovedsakelig norsk. Enkelte tema eller emner undervises på engelsk. Internasjonal litteratur er en viktig del av litteraturen til Masterstudium i klinisk sykepleie.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert, på emne- og programnivå, for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet.

• Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no

• Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering

• Det blir gjennomført evalueirng av de enkelte emnene, se den enkelte emnebeskrivelse.

Her kan du lese mer om studentmedvirkning i kvalitetsarbeidet.

Litteratur

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid vil bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i Leganto ved semesterstart. Se den enkelte emnebeskrivelse.

Studieopphold i utlandet

Høgskolen har etablert samarbeid med universiteter og høyskoler i og utenfor Europa, og oppfordrer studentene til å ta deler av studiet ved en samarbeidende institusjon i utlandet. Vi anbefaler at varigheten på oppholdet er tre måneder. Det vil imidlertid også gis anledning til utveksling av kortere varighet. Det vil primært være aktuelt med utveksling i 4. semester i forbindelse med datainnsamling til masteroppgaven, men utveksling på andre tidspunkter i forbindelse med vitenskapsteori og metodeemne og/eller emner med praksisstudier vil kunne være aktuelt.

Det finnes også ordninger for ansattmobilitet som kan være aktuelle for fagansatte tilknyttet masterstudiet i klinisk sykepleie.

All utveksling forutsetter forhåndsgodkjenning av instituttleder / dekan for å sikre at læringsutbyttet er i samsvar med styrende forskrift og rammeplaner.

Studentutveksling baserer seg på eksisterende avtaler med våre samarbeidsinstitusjoner.

Fakultet for helse, velferd og organisasjon har et internasjonalt team som i samarbeid med faglærere samordner utvekslingen. Se mer informasjon på høgskolens nettsider for samarbeidspartnere og kontaktinformasjon til internasjonalt team.

Jobb og videre studier

Relevans for arbeidsliv
Flere nasjonale utredninger, inkludert NAVs bedriftsundersøkelse fra 2019, viser at det er stor mangel på spesialsykepleiere i helsetjenesten.

Masterstudium i klinisk sykepleie gir kompetanse til å arbeide med akutt, kritisk og kronisk syke pasienter med komplekse sykdomsbilder, i tillegg til å jobbe med fagutviklings-, kvalitets-, og forskningsarbeid.

En økende andel eldre pasienter, pasienter med kroniske sykdommer, og pasienter med mer komplekse sykdomsbilder, samt stadig mer spesialiserte behandlingstilbud og økende bruk av teknologi stiller høye krav til sykepleieres kliniske kompetanse både i primær- og i spesialisthelsetjenesten.

I tråd med samfunnets krav til forskningsbasert praksis bidrar studiet til å øke teoretisk, praktisk og forskningsbasert kunnskap innen klinisk sykepleie innenfor de ulike studieretningene. Studiet legger grunnlag for en kritisk, reflektert tilnærming, samt anvendelse av relevant forskning både i direkte pasientkontakt (klinisk), i undervisning og i forsknings- og fagutviklingsarbeid.

De ulike studieretningene retter seg inn mot ulike funksjonsområder innen spesialsykepleie i primær- og spesialisthelsetjenesten:

• Studieretning avansert klinisk allmennsykepleie gir kompetanse til å arbeide med pasienter med både akutte, kortvarige og kroniske tilstander i kommunale helse- og omsorgstjenester, med spesiell vekt på kroniske sykdommer og pasienter med flere og sammensatte tilstander, blant annet med både somatiske, psykiske og rusrelaterte helseutfordringer og sykdommer. Fullført og bestått masterstudium kvalifiserer til spesialistgodkjenning i klinisk allmennsykepleie.

• Studieretning anestesisykepleie gir kompetanse til å arbeide med pasienter som trenger anestesi (narkose/bedøvelse) i forbindelse med kirurgiske operasjoner eller medisinske undersøkelser, med livredning både i og utenfor sykehus og deltagelse i team som ivaretar den akutt og kritisk syke pasienten.

• Studieretning intensivsykepleie gir kompetanse til å arbeide med akutt og kritisk syke pasienter på blant annet intensivavdelinger, postoperative avdelinger, nyfødtintensiv og medisinsk overvåkning.

• Studieretning operasjonssykepleie gir kompetanse til å arbeide med operasjonspasienter, og med den avanserte og høyteknologiske behandlingen som gis ved ulike operasjons- og kirurgiske enheter.

Masterstudium i klinisk sykepleie kan også gi mulighet for å jobbe i humanitære organisasjoner i katastrofe- og krigsrammede områder, forsvarets sanitetsstyrker, eller prehospitalt innen ambulanse, luftambulanse, redningstjeneste og offshorevirksomhet.

Videre utdanning
Mastergraden gir kompetanse for opptak til doktorgradsstudier (ph.d.). Med bakgrunn i en femårig sykepleierutdanning, eller ofte definert som «helsevitenskapelig» bakgrunn, vil kandidatene etter fullført og bestått Masterprogram i klinisk sykepleie kunne søke opptak til ulike ph.d.-program.

I tillegg til femårig grunnutdanning (f.eks. sykepleie/helsevitenskap) stiller de fleste institusjonene også krav om at gjennomsnittskarakteren på bachelorgraden ikke skal være dårligere enn C, at emner på masternivå skal ha en gjennomsnittskarakter ikke dårligere enn B og at mastergradsoppgaven skal ha karakteren B eller bedre.

Høgskolen i Østfold tilbyr et ph.d.-program i digitalisering og samfunn. Mer informasjon om programmet og opptakskrav finner du på vår nettside.

Studiet vil også, kombinert med pedagogisk utdanning, kvalifisere kandidater for undervisningsstillinger i høyere utdanning.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Studieprogrammet er akkreditert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), 21.09.2020. Kunnskapsdepartementet har godkjent at studieprogrammet etableres, 12.10.2020. Studieplanen er godkjent av dekan Randi Sommefelt, 16. april 2024.

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2024-2026. Oppstart høst 2024.

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon.
Instituttleder Laila Garberg Hagen