Studieplan for Kunst og håndverk, årsstudium (2008–2009)

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Studiet kan inngå som en del av en fritt sammensatt bachelorgrad, eller inngå som et valgfag i Allmennlærerutdanningen.

Opptak

Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.
Kunst og håndverk 2, med valgfritt emne alternativ A, (til sammen 30 studiepoeng), forutsetter fullført Kunst og håndverk 1, 30 studiepoeng, eller tilsvarende.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Kunst og håndverk årsstudium består av to enheter med til sammen fire temaer. Hvert emne utgjør 15 studiepoeng. Emnene i Kunst og håndverk 1 kan tas parallelt med Kunst og håndverk 2, til sammen utgjør de Kunst og håndverk årsstudium (60 studiepoeng).
I den første delen av studiet er begge emner obligatoriske, i den andre delen av studiet er ett emne valgfritt og ett obligatorisk. Studentene kan velge mellom to alternative emner i studiets del 2.

Kunst og håndverk 1 (30 studiepoeng):

• Kunst og arkitektur fra antikken til modernismen (KHV 101). 15 studiepoeng – obligatorisk emne. Undervisning i høstsemester
• Kunst og visuell kommunikasjon (KHV 102). 15 studiepoeng – obligatorisk emne. Undervisning i vårsemester

Kunst og håndverk 2 (30 studiepoeng):

• Arkitektur og design (KHV 201). 15 studiepoeng – obligatorisk emne. Undervisning i høstsemester
• Estetisk dimensjon: Prosjektbasert utviklingsarbeid (KHV 202A). 15 studiepoeng – valgfritt emne. Undervisning i vårsemester
• Innføring i animasjonsfilm (KHV 202B). 15 studiepoeng - valgfritt emne. Emnet er i SKUT-regi og studentene må bekoste dette selv.

For godkjent Kunst og håndverk årsstudium kan enten KHV 202A eller KHV 202B inngå. 
 
Innhold/tematikk i emnene:

Kunst og arkitektur fra antikken til modernismen (KHV 101) er et undervisningsemne som vektlegger grunnopplæring i bilde, skulptur og arkitektur (obligatorisk).

Kunst og visuell kommunikasjon (KHV 102) er et emne som vektlegger å videreutvikle studentens fagforståelse gjennom kunstfaglig teori, fagdidaktisk teori og estetisk skapende arbeid (obligatorisk).

Arkitektur og design (KHV 201) er et emne som vektlegger å videreutvikle studentens fagforståelse gjennom ulike håndverkstradisjoner og eget estetisk skapende arbeid (obligatorisk).

Estetisk dimensjon: Prosjektbasert utviklingsarbeid (KHV 202A) utføres som et faglig utviklingsprosjekt. Hver student får én veileder. Studenten må møte til avtalte veiledningssamlinger. Veilederen vil være behjelpelig slik at det teoretiske lærestoffet, det estetisk skapende arbeid og fagdidaktisk refleksjon ses i en helhetlig sammenheng (valgfritt).

Innføring i animasjonsfilm (KHV 202B): Undervisningen er organisert med samlinger som inneholder både teoretisk og praktisk arbeid. Antallet samlinger og omfanget av dem vil framgå av semesterplanen (valgfritt). Emnet igangsettes forutsatt nok søkere.

Kjønns- og likestillingsaspekt
Det er et mål for opplæringen at begge kjønn skal kunne utfolde seg på egne premisser. Trykket fra en global kultur- og medieindustri, som ofte er stereotyp i uttrykk og innhold, påvirker barn og unge. Studentene må ha innsikt i hvordan dette preger kjønnssosialiseringen, og de må kunne trekke konsekvenser av denne påvirkningen i den pedagogiske planleggingen og det metodiske opplegget også i Kunst- og håndverkstudiet.

Organisering og læringsformer

Årsstudiet er organisert over to semestre og består av fire emner, se emnebeskrivelsene. Studiet legger til rette for læring på ulike arenaer blant annet gjennom arbeid i verksted, forelesninger, utstillingsbygging, litteraturstudier og studiebesøk til ulike institusjoner og utstillinger. 

 

Bruk av bibliotek:

Det forventes at studentene bruker biblioteket til innhenting av lærestoff. Biblioteket skal bidra til

studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene bibliotekundervisning der

målsettingen er at de skal kunne søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli undervist i referanseteknikk.

Bibliotekundervisningen vil bestå av to dobbelttimer; en innføring i informasjonssøk ved studiestart og spesialisert informasjonssøk samt innføring i referanseteknikk i forkant av utviklingsarbeidet.

 

Bruk av IKT:

Bruk av IKT inngår i studiet både som middel i eget estetisk skapende arbeid og informasjonsmedium.

 

Egenaktivitet:

Verksteder, bibliotek og datarom er åpne for selvstudium. Det forutsettes at studenten tilegner seg

nødvendige kunnskaper, ferdigheter og faglig innsikt ved selvstudium. Det er beregnet at studenter som følger hele årsstudiet arbeider med lærestoffet i selvstudium 20 timer i uken, i tillegg til 20 undervisningstimer som er timeplanlagt, til sammen 40 timer per uke. Studenten må aktivt ta ansvar for egen læring.

 

Obligatorisk deltakelse:

Det er krav om aktiv studiedeltakelse og obligatorisk frammøte til undervisningen. Sykefravær som

overskrider 25 % av undervisningstiden medfører at studenten ikke kan framstille seg til eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får først en skriftlig melding om dette.

 

Studieturer:

I studiet inngår obligatoriske studieturer til kunst- og kulturhistoriske museer og gallerier. Lærestoff i forbindelse med studieturen er en del av pensum.

 

Utgifter:

Studiet medfører materialutgifter, i tillegg til egne utgifter til materiell/utstyr. Studenten må også påregne utgifter til obligatoriske studieturer.

 

Arbeidskrav:

Allmennlærerstudenter gjennomfører praksisopplæring i tråd med studieplanen for allmennlærerutdanning. Det er for øvrig knyttet arbeidskrav til emnene, og arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. Se emnebeskrivelsene for mer informasjon om arbeidskravene.

Praksis

Studenter som tar Kunst og håndverk 1 og/eller 2 som en enhet i en fritt sammensatt bachelorgrad, skal ikke ha praksisopplæring. Allmennlærerstudenter som tidligere har gjennomført praksisopplæring i et samlet omfang på 20 uker i sin allmennlærerutdanning, skal heller ikke ha praksis.

Studenter som tar Kunst og håndverk 1 og/eller 2 som valgfag i tredje eller fjerde studieår i allmennlærerutdanningen, kan ha praksisopplæring, i samsvar med Plan for praksisopplæringen i allmennlærerutdanningen ved HiØ. Praksisopplæringens innhold er hovedsakelig rettet mot fagdidaktisk arbeid i faget kunst og håndverk. Innholdet i praksis planlegges av studenten i samarbeid med øvingslærer. I forbindelse med emnet Estetisk dimensjon: Prosjektbasert utviklingsarbeid kan det i visse sammenhenger være ønskelig at eventuelt noe av praksisopplæringen kan knyttes til utviklingsprosjektet Den estetiske dimensjon, slik at arbeidets teoretiske problemstilling kan utforskes i en praktisk situasjon.

Praksisdelens varighet og hvor i studiet den er plassert

Praksisopplæring i studiet organiseres og gjennomføres som fleksibel praksis i høstsemesteret og periodepraksis i vårsemesteret:

Allmennlærerstudenter som kun tar Kunst og håndverk 1, 30 studiepoeng, eller Kunst og håndverk 2, 30 studiepoeng, skal evt. ha veiledet praksis i et omfang på 2 uker. Allmennlærerstudenter som tar Årsstudium kunst og håndverk, 60 studiepoeng, skal evt. ha veiledet praksis i et omfang på 4 uker.

 

Internasjonalisering

Emnene i Kunst og håndverk har et internasjonalt perspektiv, både i arbeidet med kunsthistoriske tema og i forhold til samtidsuttrykk innenfor denne delen av kulturfeltet. Tilsvarende emner i utlandet kan vurderes innpasset etter en individuell vurdering.

Tilbakemelding underveis

Studenten møter vurdering både underveis og til slutt i studiet, og får veiledning og tilbakemelding i sin læring og personlige utvikling i faget.

• Studenten får fortløpende veiledning og tilbakemelding på sitt estetisk skapende arbeid som er obligatorisk i studiet.
• Ved utstilling av studentens produkter gis det både individuell tilbakemelding og tilbakemelding på studiegruppens arbeidsprosess og resultat.

Vurdering

Bruk av arbeidskrav

For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i et emne må arbeidskrav som er knyttet til emnet være godkjent av faglærer/fagansvarlig. For en detaljert beskrivelse av arbeidskrav, se emnebeskrivelse.

 

Vurderingsformer

Studentene får en samlet karakter for hvert emne. Sluttvurderingen er lagt opp som mappeeksamen, utviklingsprosjekt og individuell muntlig eksamen. Se emnebeskrivelser for detaljert informasjon om eksamen.
Det benyttes gradert karakterskala fra A - F, hvor A er beste karakter, E er dårligste beståtte karakter og F betyr ikke bestått.

Litteratur

Litteraturliste fremgår av den enkelte emnebeskrivelse.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Eystein Arntzen, 12. juni 2008.

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for peridoen 2008 - 2009.

Studieprogramansvarlig

Fakultet for lærerutdanninger og språk