Studieplan for Masterstudium i informatikk (120 studiepoeng) (2007–2009)

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Den faglige innretningen i masterstudiet bygger på avdelingens forskningsfelt.

De 120 studiepoengene som inngår i graden fordeler seg slik:

60 poeng til felles grunnlagsemner.
Dette er emner som alle studentene må ta, uavhengig av hvilken spesialisering og oppgave de senere velger i masterstudiet. Emnene er hentet fra alle spesialiseringene slik at studentene får et innslag fra alle retningene. Det sikrer også at studentene får en viss bredde i studiet.

De siste 60 studiepoeng kan enten bestå av en masteroppgave på 60 studiepoeng eller følgende:

• 15 poeng til studieretningsemne.
  Studieretningsemnet gir studentene en "spissing" og fordypning innen det området de velger for masteroppgaven.
• 15 poeng til individuelt spesialpensum i direkte tilknytning til oppgaven.
  Spesialpensumet legges opp i samarbeid med veileder for masteroppgaven. Evaluering vil kunne skje ved vurdering av en rapport, en sammenfattende, artikkel eller presentasjon skrevet av studenten. Spesialpensumet skal normalt avsluttes med en muntlig presentasjon.
• 30 poeng til masteroppgave.

Avdelingens aktive studieretninger og mulige oppgaver vil bli presentert for studentene slik at de kan velge retning på slutten av det første året av masterstudiet.

Studieretninger i masterstudiet
Spesialiseringer i høyere grads utdanning skal være tuftet på egen FoU-virksomhet. Det betyr at det er fagområder der avdelingen har sin primære forskningsaktivitet som til enhver tid er aktuelle som studieretninger i mastergraden. For tiden har avdelingen følgende studieretninger i masterstudiet:

• Intelligente systemer
• Mobile anvendelser
• Design av digitale omgivelser

Hvilke studieretningsfag og oppgaver som til enhver tid er aktive og tilgjengelige for masterstudentene, vil avhenge av avdelingens bemanning og øvrige ressurssituasjon, samt studentenes egne valg.

Fellesemner i masterstudiet
Følgende fellesemner som skal utgjøre 60 studiepoeng for hver student, inngår for tiden i masterstudiet:

ITI40905 Forskning, skriving og publisering (10 stp)
ITI43206 Maskinlæring (15 stp)
ITI44107 Utvikling av kritiske systemer (10 stp)
ITI45208 Kontekst­sensitive mobile systemer (10 stp)
ITI46307 Interaksjonsdesign (15 stp)

Studieretningsemner
Studentene velger studieretning i 2. semester i første studieår. For tiden er det kun dem som velger retningen Design av digitale omgivelser som tar et studieretningsemne (ITI46105 Design av digitale omgivelser). For de andre studieretningene benyttes i stedet en 60 studiepoengs masteroppgave (ITI40507 Masteroppgave). 

Studieretning: Intelligente systemer
Denne studieretningen behandler datasystemer med egenskaper som vanligvis forbindes med intelligens, som f.eks. læring, dynamisk tilpassing, gjenkjennning, vurderingsevne og evolusjon. Til dette brukes bl.a. nevrale nett, genetiske algoritmer, robotteknologi og automatisk programmering.

Mål
Målet for denne studieretningen er å bringe studentene fram til forskningsfronten innen ett av feltene innen spesialiseringen. På sikt bør en viss andel av masteroppgavene innen denne spesialiseringen føre til internasjonale publiseringer eller konferansebidrag.

Innhold
Emnet ITI43206 Maskinlæring i fellesdelen av masterstudiet hører til denne studieretningen. I det andre studieåret tar studenten som hovedregel en 60 studiepoengs masteroppgave (ITI40507 Masteroppgave). 

Studieretning: Mobile anvendelser
Studieretningen mobile anvendelser spenner over mange typer applikasjoner som utnytter potensialet i mobile og kommuniserende datamaskiner, typisk mobiltelefoner. Mobile enheter er i ferd med å få en ytelse som gjør at de i økende grad benyttes i virksomhetskritiske anvendelser, og ikke bare til enklere konsumentapplikasjoner. Dette stiller høye krav til sikkerhet og pålitelighet. En annen forutsetning for å kunne realisere det enorme potensialet som ligger i de nye mobile teknologiene, er tilgangen til tjenester og informasjon som knytter seg til en enhets posisjon. Høgskolen har derfor valgt å gi mobile anvendelser et todelt fundament: 1) sikkerhet og pålitelighet samt 2) kontekstsensitive mobile systemer.

Mål
Målet med studieretningen er å utdanne dyktige systemdesignere og -utviklere for jobber innen bransjer som er avhengige av dynamiske, stedbaserte mobile applikasjoner med høye krav til kvalitet og sikkerhet. Studentene skal ha forståelse for hva som kreves av et sikkert system og ha kunnskap om metoder for å oppnå dette. Det legges også vekt på kunnskap om verktøy, standarder og teknikker som brukes for å generere, søke i og presentere geodata.

For å kunne bli en verdifull bidragsyter i utviklingen av det mobile tjenestesegmentet, mener høgskolen det er viktig at man i løpet av studiet tilegner seg praktisk og teoretisk kunnskap om:

• Mobilteknologi
• Risikohåndtering
• Posisjonering
• Kontekstsensitive tjenester

I studiet legges det stor vekt på å få "hands-on" erfaring med konkrete systemer. Prosjekter som ender opp med faktisk fungerende systemer er et viktig element i denne retningens aktiviteter.

Innhold
Første studieår er felles for alle studieretningene, se tabell tidligere i dokumentet. I det andre studieåret tar studenten som hovedregel en 60 studiepoengs masteroppgave.

Utstyr
Studieretningen disponerer et godt utvalg av mobile enheter og var blant de aller første i Norge med mobiltelefoner som kunne bruke det nye 3G-nettet. Høgskolen disponerer et nytt robotlaboratorium som foruten tradisjonelle roboter, involverer mobile teknologier. Blant annet vil laboratoriets mikroroboter bruke bluetooth til kommunikasjon både seg i mellom og med omgivelsene. Laboratoriet har også et innendørs posisjoneringssystem basert på ultralyd som gir spennende muligheter i forhold til å utvikle tjenester som tar utgangspunkt i lokasjon.

Studieretning: Design av digitale omgivelser
Design av digitale omgivelser omfatter studier i og kreativ bruk av teknologiske og humanistiske ressurser for mennesker og maskiners læring og formidling av kunnskap. Spesialiseringen er basert på moderne kommunikasjonsmetoder, datateknologi og elementer fra andre tekniske og humanistiske fag.

Mål
Målet med studiet er å lære studentene å analysere, designe og lage datamaskinbaserte løsninger for effektiv presentasjon av informasjon. Fokus legges mest på presentasjonsdelen uten stor vekt på hvordan informasjonen er produsert eller samlet. 

Innhold
Emnet ITI46307 Interaksjonsdesign i fellesdelen av masterstudiet hører til denne studieretningen. I det 2. studieåret gis studieretningsfaget ITI46105 Design av digitale omgivelser.

Internasjonale aspekter i studiet
Det internasjonale aspektet blir ivaretatt ved at høgskolen i stor grad benytter internasjonal litteratur. Videre har flere av høgskolens fagansatte nære kontakter med utenlandske læresteder og forskningsmiljøer.  

Studier i utlandet
Studenter som ønsker det kan ta ett semester av studiet ved et lærested i utlandet. Studieleder og internasjonalt kontor ved høgskolen vil være behjelpelige med å tilrettelegge dette. På høyskolens websider for internasjonalisering vil man finne mer detaljert informasjon om høyskoler og universiteter i utlandet som vi har utvekslingsavtaler med.
Link: http://www.hiof.no/index.php?ID=1218&lang=nor

Emner tilrettelagt for utenlandske studenter
Undervisningen foregår på norsk. Høgskolen har imidlertid som policy at fremmedspråklige masterstudenter skal gis undervisning på engelsk.

Likestilling
Høgskolen opplever i perioder å ha svært få kvinnelige studenter ved sine it-studier. Dette er etter høgskolens oppfatning ugunstig både for læringsmiljøet, det sosiale miljøet og for IT-industrien som ikke har god nok tilgang på kvinnelige IT-eksperter. Høgskolen forsøker derfor å rekruttere kvinnelige studenter spesielt, og gjør sitt ytterste for at studiene skal framstå som attraktive og relevante for kvinner. 

 

Organisering og læringsformer

Undervisningen foregår dels som tradisjonelle forelesningsbaserte emner. I tillegg vil undervisningen foregå langs to andre "akser":
- Seminarserier der studentene selv er sentrale foredragsholdere
- Prosjekter

Ved å organisere undervisningen omkring seminarer og prosjekter, stiller man store krav til studentenes selvstendighet og deltakelse i et fagmiljø. Hvor mye en student får ut av et slikt opplegg vil derfor i stor grad avhenge av studentens egen innsats og interesse i studiet.

Det begrensede antall masterstudenter og det tette fagmiljøet som eksisterer på avdelingen, vil gi rom for en betydelig fleksibilitet i arbeidsformen. Et av målene med studiet vil være å kunne eksperimentere med studieformer og læringsomgivelser. Studentene vil kunne gis gode arbeidsbetingelser på avdelingen, og vil både i emnene og i arbeidet med masteroppgaven kunne benytte avanserte laboratorier og utstyr i samarbeidsinstitusjoner. Et eksempel er IFEs laboratorier for Virtual Reality og utforming av kontrollrom.

Det stilles store krav til selvstendig arbeide fra masterstudentene. Man må i større grad enn i bachelorstudiet være selvdreven, ta egne initiativ overfor veiledere og faglærere og være ansvarlig for egen læring.

Det legges opp til aktivt læringsarbeide med redusert vekt på tradisjonell eksamen. Evalueringen av emner inkludert prosjekter, vil baseres mye på mappevurdering og studentenes egen presentasjon av prosjektarbeider i masterstudiet.

Selv om det ikke er obligatorisk fremmøte på forelesninger, så er studiet basert på deltakelse ved studiestedet i Halden. Studiet er ikke beregnet eller egnet som fjernstudium.

Gjennom hele studiet vil den enkelte student kunne benytte datamaskiner og teknisk utstyr som høgskolen stiller til disposisjon. Det vil bli tilrettelagt for studenter som ønsker å benytte sitt private IT-utstyr i lokalene. Bruk av IKT inngår i de fleste emner og oppgaver. Det benyttes forskjellige IT-verktøy til utveksling av informasjon, innlevering av oppgaver, tester m.m  mellom faglærer og student.

Et nytt og moderne biblioteket står til disposisjon for studentene. Bibliotekansatte vil være behjelpelige med å skaffe litteratur, artikler og tidsskrifter som studentene kan benytte i sine studier.

Arbeidskrav:
I enkelte av emnene stilles det krav til tilstedeværelse, gjennomførte oppgaver, øvinger og/eller prosjekter. Disse må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. For mer informasjon, se emnebeskrivelsen for det enkelte emne.

Praksis

Masterstudier kjennetegnes ofte ved å være svært teoretiske. Vårt masterstudium kjennetegnes ved at det har en god balanse mellom teoretisk og praktisk læring. I flere av emnene vil det arbeides med praktiske case-oppgaver for å belyse og utdype de teoretiske aspekter ved faget.

Tilbakemelding underveis

I de fleste emner benyttes øvinger, oppgaver og prosjekter som løses i grupper eller individuelt. Det gis tilbakemeldinger på disse slik at studenten får en oppfatning av hvordan han/hun ligger an.

Vurdering

Det er ulike former for sluttvurdering. Det vanligste er skriftlig individuell eksamen, mappe/portefølje, prosjekt, muntlig eksamen eller en kombinasjon av disse.

I hovedsak benyttes bokstavkarakter A-F, men i enkelte emner kan bestått/ikke bestått benyttes.

I alle emner som benytter andre evalueringsformer enn tradisjonell skriftlig eller muntlig eksamen, kan et tilfeldig utvalg av studentene også bli tatt ut til muntlig eksamen.

En mer detaljert beskrivelse av vurderingsformer finnes i emnebeskrivelsen for det enkelte emne.

Litteratur

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Jan Høiberg, 01.06.2007

Studieprogramansvarlig

Avdeling for informasjonsteknologi