Studieplan for Masterstudium i informatikk (120 studiepoeng) (2006–2008)

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Den faglige innretningen i masterstudiet bygger på avdelingens forskningsfelt.

De 120 studiepoengene som inngår i graden fordeler seg slik:

60 poeng til felles grunnlagsemner.
Dette er emner som alle studentene må ta, uavhengig av hvilken spesialisering og oppgave de senere velger i masterstudiet. Emnene er hentet fra alle spesialiseringene slik at studentene får et innslag fra alle retningene. Det sikrer også at studentene får en viss bredde i studiet.

15 poeng til studieretningsemner.
Studieretningsemnene gir studentene en "spissing" og fordypning innen det området de velger for masteroppgaven.

15 poeng til individuelt spesialpensum i direkte tilknytning til oppgaven.
Spesialpensumet legges opp i samarbeid med veileder for masteroppgaven. Evaluering vil kunne skje ved vurdering av en rapport, en sammenfattende, artikkel eller presentasjon skrevet av studenten. Spesialpensumet skal normalt avsluttes med en muntlig presentasjon.

30 poeng til masteroppgave.
Avdelingens aktive studieretninger og mulige oppgaver vil bli presentert for studentene slik at de kan velge retning i løpet av det første året av masterstudiet.

Denne modellen kan illustreres slik:

Masterstudium i informatikk

År

Semester

Emne

2. år	Vår Masteroppgave (30 stp) ITI40406 Høst Spesialpensum (15 stp) ITI40305 Studieretningsfag (15 stp)
1. år	Vår Forskning, skriving og publisering (10 stp) ITI40905 Utvikling av kritiske systemer (10 stp) ITI44107 Kontekst- sensitive mobile systemer (10 stp) ITI45207 Høst Maskinlæring (15 stp) ITI43206 Maskinlæring (15 stp) ITI43206 Grensesnittdesign (15 stp) ITI46205

Alternativ modell med masteroppgave på 60 studiepoeng
Unntaksvis kan studenter etter søknad innvilges å ta en masteroppgave på 60 studiepoeng. Søknad om dette utarbeides i samarbeid med veileder, leveres avdelingen og behandles på individuell basis. Avdelingsleder eller den han bemyndiger, avgjør søknaden. Dersom slik søknad innvilges, erstattes hele annet år i modellen over med en masteroppgave, på følgende måte:

Masterstudium i informatikk - alternativ modell

År	Semester	Emne
2. år	Vår Høst	Masteroppgave (60 stp) ITI40507

1. år

Vår Forskning, skriving og publisering (10 stp) ITI40905 Utvikling av kritiske systemer (10 stp) ITI44107 Kontekst- sensitive mobile systemer (10 stp) ITI45207 Høst Maskinlæring (15 stp) ITI43206 Grensesnittdesign (15 stp) ITI46205

Studieretninger i masterstudiet
Spesialiseringer i høyere grads utdanning skal være tuftet på egen FoU-virksomhet. Det betyr at det er fagområder der avdelingen har sin primære forskningsaktivitet som til enhver tid er aktuelle som studieretninger i mastergraden. For tiden har vi følgende studieretninger i masterstudiet:

Intelligente systemer
Mobile anvendelser
Design av digitale omgivelser
Hvilke studieretningsfag og oppgaver som til enhver tid er aktive og tilgjengelige for masterstudentene, vil avhenge av avdelingens bemanning og øvrige ressurssituasjon, samt studentenes egne valg.

Fellesemner i masterstudiet
Følgende fellesemner som skal utgjøre 60 studiepoeng for hver student, er planlagt for masterstudiet:

ITI40905 Forskning, skriving og publisering (10 stp)
ITI43206 Maskinlæring (15 stp)
ITI44107 Utvikling av kritiske systemer (10 stp)
ITI45207 Kontekstsensitive mobile systemer (10 stp)
ITI46205 Grensesnittdesign (15 stp)

Studieretningsemner
Studentene velger studieretning i det 2. semesteret i det 1. året. Ved valg av studieretning følger påmelding til disse emnene (alle på 15 stp):

ITI43106 Agentsystemer for studieretningen Intelligente systemer
ITI45105 Modellering og utvikling av 3D-virtuelle systemer for studieretningen Mobile anvendelser
ITI46105 Design av digitale omgivelser for studieretningen Design av digitale omgivelser

Arbeidsformer i masterstudiet
Det begrensede antall masterstudenter og det tette fagmiljøet som eksisterer på avdelingen, vil gi rom for en betydelig fleksibilitet i arbeidsformen. Et av målene med studiet vil være å kunne eksperimentere med studieformer og læringsomgivelser. Studentene vil kunne gis gode arbeidsbetingelser på avdelingen, og vil både i kurs og i arbeidet med masteroppgaven kunne benytte avanserte laboratorier og utstyr i naboinstitusjoner. Et eksempel er IFEs laboratorier for Virtual Reality og utforming av kontrollrom.

Det stilles store krav til selvstendig arbeide fra masterstudentene. Man må i større grad enn i bachelorstudiet være selvdreven, ta egne initiativ overfor veiledere og faglærere og være ansvarlig for egen læring. Spesielt gjelder dette i studieretningskursene og spesialiseringen, der seminarer i mindre grupper ledet av studentene selv vil være en vanlig arbeidsform.

Det legges opp til aktivt læringsarbeide med redusert vekt på tradisjonell eksamen. Evalueringen av kurs og prosjekter vil i stor grad baseres på mappevurdering og studentenes egen presentasjon av prosjektarbeider i masterstudiet.

Selv om det ikke er obligatorisk fremmøte på forelesninger, så er studiet basert på deltagelse ved studiestedet i Halden. Studiet er ikke beregnet eller egnet som fjernstudium.

Studieretning: Intelligente systemer
Denne studieretningen behandler datasystemer med egenskaper som vanligvis forbindes med intelligens, som f.eks. læring, dynamisk tilpassing, gjenkjennning, vurderingsevne og evolusjon. Til dette brukes bl.a. nevrale nett, genetiske algoritmer, robotteknologi og automatisk programmering.

Mål
Målet for denne studieretningen er å bringe studentene fram til forskningsfronten innen ett av feltene innen spesialiseringen. På sikt bør en viss andel av masteroppgavene innen denne spesialiseringen føre til internasjonale publiseringer eller konferansebidrag.

Innhold
Kurset ITI43206 Maskinlæring i fellesdelen av masterstudiet hører til denne studieretningen. I det 2. studieåret gis studieretningsfaget ITI43106 Agentsystemer.

Studieretning: Mobile anvendelser
Studieretningen mobile anvendelser spenner over mange typer applikasjoner som utnytter potensialet i mobile og kommuniserende datamaskiner, typisk mobiltelefoner. Mobile enheter er i ferd med å få en ytelse som gjør at de i økende grad benyttes i virksomhetskritiske anvendelser, og ikke bare til enklere konsumentapplikasjoner. Dette stiller høye krav til sikkerhet og pålitelighet. En annen forutsetning for å kunne realisere det enorme potensialet som ligger de nye mobile teknologiene, er tilgangen til tjenester og informasjon som knytter seg til en enhets posisjon. Vi har derfor valgt å gi mobile anvendelser et todelt fundament: 1) sikkerhet og pålitelighet samt 2) stedbaserte geodatatjenester.

Mål
Målet med studieretningen er å utdanne dyktige systemdesignere og -utviklere for jobber innen bransjer som er avhengige av dynamiske, stedbaserte mobile applikasjoner med høye krav til kvalitet og sikkerhet. Studentene skal ha forståelse for hva som kreves av et sikkert system og ha kunnskap om metoder for å oppnå dette. Det legges også vekt på kunnskap om verktøy, standarder og teknikker som brukes for å generere, søke i, og presentere geodata.

For å kunne bli en verdifull bidragsyter i utviklingen av det mobile tjenestesegmentet, mener vi det er viktig at man i løpet av studiet tilegner seg praktisk og teoretisk kunnskap om:

Mobilteknologi
Risikohåndtering
Posisjonering
Stedbaserte tjenester

I studiet legges det stor vekt på å få "hands-on" erfaring med konkrete systemer. Prosjekter som ender opp med faktisk fungerende systemer er et viktig element i denne retningens aktiviteter.

Arbeids- og undervisningsformer
Ingen deler av undervisningen foregår som tradisjonelle forelesningsbaserte kurs. I stedet vil undervisningen foregå langs to andre "akser":

Seminarserier der studentene selv er sentrale foredragsholdere
Prosjekter

Ved å organisere undervisningen omkring seminarer og prosjekter, stiller man store krav til studentenes selvstendighet og deltagelse i et fagmiljø. Hvor mye en student får ut av et slikt opplegg vil derfor i stor grad avhenge av studentens egen innsats og interesse i studiet.

Innhold
Første studieår er felles for alle studieretningene, se tabell tidligere i dokumentet. Det siste året består av "Modellering og utvikling av 3D virtuelle omgivelser" (ITI45105) og "Spesialpensum" (ITI40305), og avsluttes med masteroppgaven (ITI40406).

Utstyr
Studieretningen disponerer et godt utvalg av mobile enheter og var blant de aller første i Norge med mobiltelefoner som kunne bruke det nye 3G-nettet. Vi disponerer et nytt robotlaboratorium som foruten tradisjonelle roboter, involverer mobile teknologier. Blant annet vil laboratoriets mikroroboter bruke bluetooth til kommunikasjon både seg i mellom og med omgivelsene. Laboratoriet har også et innendørs posisjoneringssystem basert på ultralyd som gir spennende muligheter i forhold til å utvikle tjenester som tar utgangspunkt i lokasjon.

Studieretning: Design av digitale omgivelser
Design av digitale omgivelser omfatter studier i og kreativ bruk av teknologiske og humanistiske ressurser for mennesker og maskiners læring og formidling av kunnskap. Spesialiseringen er basert på moderne kommunikasjonsmetoder, datateknologi og elementer fra andre tekniske og humanistiske fag.

Mål
Målet med studiet er å lære studentene å analysere, designe og lage datamaskinbaserte løsninger for effektiv presentasjon av informasjon. Fokus legges mest på presentasjonsdelen uten stor vekt på hvordan informasjonen er produsert eller samlet.

Arbeids- og undervisningsformer
Se fagplaner.

Innhold
Kurset ITI46205 Grensesnittdesign i fellesdelen av masterstudiet hører til denne studieretningen. I det 2. studieåret gis studieretningsfaget ITI46105 Design av digitale omgivelser.

Vurdering

Alle emner avsluttes med en evaluering med bokstavkarakter eller bestått / ikke bestått, enten i form av vurdering av et prosjektarbeid, mappevurdering, skriftlig/muntlig eksamen eller en kombinasjon av evalueringsformer.

I alle emner som benytter andre evalueringsformer enn tradisjonell skriftlig eller muntlig eksamen, kan et utvalg av studentene også bli tatt ut til muntlig eksamen. En mer detaljert beskrivelse av vurderingsformer finnes i emnebeskrivelsen for det enkelte emne.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Avdelingsleder Jan Høiberg

Studieprogramansvarlig

Avdeling for informasjonsteknologi