Programmet tar ikke opp nye studenter

Studieplan for Masterstudium i informatikk (120 studiepoeng) (2005–2007)

Fakta om programmet

Studiepoeng:
120
Studiets varighet:
2 år
Studiested:
Høgskolen i Østfold

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold


Den faglige innretningen i det nye masterstudiet holder seg innenfor
den faglige rammen av det tidligere hovedfaget ved at det fortsatt
legges vekt på software engineering, med undervisning i metoder
og ny teknologi for utvikling av store komplekse systemer med
stor grad av interaktivitet mellom menneske og maskin.

De 120 studiepoengene som inngår i graden fordeler seg slik:

60 poeng til felles grunnlagsemner. Dette er emner som alle
studentene må ta, uavhengig av hvilken spesialisering og oppgave
de senere velger i masterstudiet. Emnene er hentet fra de
spesialiseringene slik at alle studentene får et innslag fra alle
retningene. Det sikrer også at studentene får en viss bredde i
studiet. 15 poeng til studieretningsfag. Studieretningsfagene
gir studentene en "spissing" og fordypning innen det området
de velger for masteroppgaven. 15 poeng til individuelt
spesialpensum i direkte tilknytning til oppgaven.

Spesialpensumet legges opp i samarbeide med veileder
for masteroppgaven. Evaluering vil kunne skje ved vurdering
av en rapport, en sammenfattende, artikkel eller presentasjon
skrevet av studenten.

30 poeng til masteroppgave. Avdelingens aktive studieretninger
og mulige oppgaver vil bli presentert for studentene slik at de
kan velge retning i løpet av det første året av masterstudiet.

Organisering og læringsformer


Studieretninger i masterstudiet

Spesialiseringer i høyere grads utdanning skal være
tuftet på egen FoU-virksomhet. Det betyr at det er
fagområder der avdelingen er forskningsaktive som
til enhver tid er aktuelle som studieretninger i
mastergraden. For tiden har vi aktivitet innen tre fagfelt:
" Intelligente systemer
" Mobile anvendelser
" Design av digitale omgivelser

Hvilke studieretningsfag og oppgaver som til enhver tid
er aktive og tilgjengelige for masterstudentene vil avhenge
av avdelingens bemanning og øvrige ressurssituasjon,
samt studentenes egne valg.

Fellesfag i masterstudiet
Felleskurs som skal utgjøre 60 studiepoeng for hver student,
er planlagt for masterstudiet:
" ITI40905 Forskning, skriving og publisering (10stp)
" ITI43205 Maskinlæring (10stp)
" ITI44105 Utvikling av kritiske systemer (15stp)
" ITI45206 Stedbaserte systemer (10stp)
" ITI46205 Grensesnittdesign(15 poeng)

Studieretningsfag
Studentene velger studieretning i det 2. semesteret i det 1. året. Ved
valg av studieretning følger påmelding til disse emnene (alle på 15 stp):
" ITI43105 Agentsystemer for studieretningen Intelligente systemer
" ITI45105 Modellering og utvikling av 3D-verdener for studieretningen Mobile anvendelser
" ITI46105 Designmetoder for studieretningen Design av digitale omgivelser

Arbeidsformer i masterstudiet
Det begrensede antall masterstudenter og det tette fagmiljøet som
eksisterer på avdelingen vil gi rom for en betydelig fleksibilitet i
arbeidsformen. Et av målene med studiet vil være å kunne eksperimentere
med studieformer og læringsomgivelser. Studentene vil kunne gis gode
arbeidsbetingelser på avdelingen og vil både i kurs og i arbeidet med
masteroppgaven kunne benytte avanserte laboratorier og utstyr i
naboinstitusjoner. Et eksempel er IFE's laboratorier for Virtual
Reality og utforming av kontrollrom.

Det stilles store krav til selvstendig arbeide fra masterstudentene. Man må i større
grad enn i bachelorstudiet være selvdreven, ta egne initiativ overfor veiledere og
faglærere og være ansvarlig for egen læring. Spesielt gjelder dette i
studieretningskursene og spesialiseringen, der seminarer i mindre grupper
ledet av studentene selv vil være en vanlig arbeidsform.

Det legges opp til aktivt læringsarbeide med redusert vekt på tradisjonell eksamen.
Evalueringen av kurs og prosjekter vil i stor grad baseres på mappevurdering og
studentenes egen presentasjon av prosjektarbeider i masterstudiet.

Selv om det ikke er obligatorisk fremmøte på forelesninger så er studiet basert
på deltagelse ved studiestedet i Halden. Studiet er ikke beregnet eller egnet
som fjernstudium.

Studieretning: Intelligente systemer
Denne studieretningen behandler datasystemer med egenskaper som vanligvis
forbindes med intelligens, som f.eks. læring, dynamisk tilpassing, gjenkjennning,
vurderingsevne og evolusjon. Til dette brukes bl.a. nevrale nett, genetiske
algoritmer, robotteknologi og fuzzy logikk.

Mål
Målet for denne studieretningen er å bringe studentene fram til forskningsfronten
innen et av feltene innen spesialiseringen. På sikt bør en viss andel av
masteroppgavene innen denne spesialiseringen føre til internasjonale
publiseringer eller konferansebidrag.

Innhold
Kurset ITI41204 Maskinlæring i fellesdelen av masterstudiet hører til
denne studieretningen. I det 2. studieåret gis studieretningsfaget ITI43105
Agentsystemer.

Studieretning: Mobile anvendelser
Studieretningen Mobile Anvendelser spenner over mange typer
applikasjoner som utnytter potensialet i mobile og kommuniserende
datamaskiner, typisk mobiltelefoner. Mobile enheter er i ferd med å
få en ytelse som gjør at de i økende grad benyttes i virksomhetskritiske
anvendelser, og ikke bare til enklere konsumentapplikasjoner. Dette
stiller høye krav til sikkerhet og pålitelighet. En annen forutsetning for å
kunne realisere det enorme potensialet som ligger de nye mobile
teknologiene, er tilgangen til tjenester og informasjon som knytter seg
til en enhets posisjon. Vi har derfor valgt å gi Mobile Anvendelser et
todelt fundament: 1) Sikkerhet og pålitelighet samt 2) Stedbaserte
geodatatjenester.

Mål
Målet med studieretningen er å utdanne dyktige systemdesignere
og -utviklere for jobber innen bransjer som er avhengige av
dynamiske, stedbaserte mobile applikasjoner med høye krav
til kvalitet og sikkerhet. Studentene skal ha forståelse for hva
som kreves av et sikkert system og ha kunnskap om metoder
for å oppnå dette. Det legges også vekt på kunnskap om
verktøy, standarder og teknikker som brukes for å generere,
søke i, og presentere geodata.

For å kunne bli en verdifull bidragsyter i utviklingen av det
mobile tjenestesegmentet, mener vi det er viktig at man i
løpet av studiet tilegner seg praktisk og teoretisk kunnskap om:
" Mobilteknologi
" Risikohåndtering
" Posisjonering
" Stedbaserte tjenester

I studiet legges det stor vekt på å få "hands-on" erfaring med
konkrete systemer. Prosjekter som ender opp med faktisk
fungerende systemer er et viktig element i denne retningens
aktiviteter.

Arbeids- og undervisningsformer
Ingen deler av undervisningen foregår som tradisjonelle
forelesningsbaserte kurs. I stedet vil undervisningen
foregå langs to andre "akser":
" Seminarserier der studentene selv er sentrale foredragsholdere
" Prosjekter

Ved å organisere undervisningen omkring seminarer og
prosjekter stiller man store krav til studentenes
selvstendighet og deltagelse i et fagmiljø. Hvor mye en
student får ut av et slikt opplegg vil derfor i stor
grad avhenge studentens egen innsats og interesse i studiet.

Innhold
Første studieår er er felles for alle studieretningene, og
består av "Utvikling av kritiske systemer" (ITI44105),
" Grensesnittdesign" (ITI46205), "Stedbaserte systemer"
(ITI45206), "Maskinlæring" (ITI43205) og "Forskning,
skriving og publisering" (ITI40905). Det siste året består
av "Modellering og utvikling av 3D virtuelle omgivelser"
(ITI45105) og "Spesialpensum" (ITI40305), og avsluttes
med masteroppgaven (ITI40406).

Utstyr
Studieretningen disponerer et godt utvalg av mobile enheter
og var blant de aller første i Norge med mobiltelefoner
som kunne bruke det nye 3G-nettet. Vi disponerer et nytt
robotlaboratorium som foruten tradisjonelle roboter,
involverer mobile teknologier. Blant annet vil laboratoriets
mikroroboter bruke Bluetooth til kommunikasjon både
seg i mellom og med omgivelsene. Laboratoriet har også
et innendørs posisjoneringssystem basert på ultralyd som
gir spennende muligheter i forhold til å utvikle tjenester som
tar utgangspunkt i lokasjon.

Studieretning: Design av digitale omgivelser
Design av digitale omgivelser omfatter studier i og kreativ
bruk av teknologiske og humanistiske ressurser for mennesker
og maskiners læring og formidling av kunnskap. Spesialiseringen
er basert på moderne kommunikasjonsmetoder,
datateknologi og elementer fra andre tekniske og humanistiske fag.

Mål
Målet med studiet er å lære studentene å analysere, designe
og lage datamaskinbaserte løsninger for effektiv presentasjon
av informasjon. Fokus legges mest på presentasjonsdelen uten
stor vekt på hvordan informasjonen er produsert eller samlet.

Arbeids- og undervisningsformer
Se fagplaner.

Innhold
Kurset ITI46205 Grensesnittdesign i fellesdelen av masterstudiet
hører til denne studieretningen. I det 2. studieåret gis
studieretningsfaget ITI46105 Design av digitale omgivelser.

Vurdering


Se emnebeskrivelsen for det enkelte emne.

Litteratur

Se emnebeskrivelsen for det enkelte emne.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Avdelingsleder Jan Høiberg

Studieprogramansvarlig

Avdeling for informasjonsteknologi
Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 30. juni 2024 03:16:47