Studieplan for Veilederutdanning for praksisveiledere i helse- og velferdstjenestene (10 studiepoeng) (Høst 2022)

Informasjon om studiet

Studiets primære målgruppe er yrkesutøvere som er knyttet til praksisstudier i velferdstjenestene.

Hva lærer du?

Studiets læringsutbytte

Kunnskap

Etter gjennomført studium kan kandidaten:

• Beskrive hovedstrømninger og tradisjoner på veiledningsfeltet relevant for praksisveiledning 
• forklare hovedprinsipper i aktuelle praksisveiledningsmodeller 
• Forklare hvordan ulike veiledningsteknikker og kommunikasjonsferdigheter bidrar til å støtte og styrke den veilededes læring og faglige utvikling
• Vurdere studenters praktiske handlingskompetanse og faglige utvikling i lys av forventet læringsutbytte for den enkelte praksisperiode
• Gjøre rede for hovedpoengene i relevante lover, forskrifter og styringsdokumenter for utdanningenes praksisstudier, inkludert forskrift om skikkethetsvurdering
• Vurdere utfordringer knyttet til gruppeveiledning i forhold til individuell veiledning 

 

Ferdigheter

Etter gjennomført studium kan kandidaten:

• Motivere og bistå studenter med planlegging av veiledningskontrakt og læremål for praksisperioden, i tråd med studiets læringsutbytter for perioden 
• Anvende relevante kommunikasjons- og veiledningsferdigheter for å etablere og vedlikeholde en god og samarbeidsrelasjon med den veiledede
• Planlegge, organisere og gjennomføre veiledningssamtaler med god progresjon ut fra studenters lærebehov, både individuelt og i gruppe
• Identifisere og ta opp studenters faglige, praktiske og personlige utfordringer og etiske dilemmaer i veiledningssamtalene
• Håndtere utfordrende veiledningssamtaler
• Gi formativ tilbakemelding systematisk i veiledningen
• Reflektere over og tilpasse egne veiledningsstrategier ut fra studentens forutsetninger i den aktuelle situasjonen praktiske konteksten

 

Generell kompetanse

Etter gjennomført studium kan kandidaten:

• Begrunne egen veiledningspraksis ut fra veiledningsteori og kunnskap om læring og læreprosesser.
• Reflektere over hvordan egen veiledningskompetanse kan anvendes og utvikles, innen egen profesjon og tverrprofesjonelt, og i møtet med så vel studenter som kollegaer og brukere/pasienter/klienter
• Vurdere egen veiledningsrolle kritisk med tanke på veiledning i ulike praksiskontekster

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studiet består av ett obligatorisk emne på 10 studiepoeng og tar opp følgende temaer:

• Sentrale perspektiver innen veiledning og ulike modeller og former for veiledning.

• Grunnleggende kommunikasjon og sentrale veiledningsstrategier og -teknikker.

• Pedagogiske perspektiver på læring og læreprosesser med vekt på studentaktiv læring.

• Refleksjon over egen rolle som praksisveileder

• Sentrale forskrifter og plandokumenter som styrer utdanningenes praksisstudier

Studiet skal sikre, fremme og utvikle studiekvaliteten i praksisstudiene for bachelorutdanningene i helse- og sosialfag. Ett sentralt tiltak for å realisere dette er å bidra til systematisk styrking av praksisveilederes veiledningskompetanse.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisnings- og læringsformer

Undervisnings- og læringsformer

Studiet er organisert med tre fysiske samlinger, til sammen 5 dager (2+2+1 dager). Studiet benytter høgskolens aktuelle læringsplattform, Canvas.

I periodene mellom samlingene arbeider deltakerne med ulike oppgaver og deltar i 3 digitale veiledningstimer med veileder. 

Undervisningen har en induktiv innretning og tar utgangspunkt i deltakernes aktuelle, reelle utfordringer og problemstillinger fra egen yrkespraksis og praksisveiledning. Studiet er i den forstand bygd opp i tråd med prinsippet om det omvendte klasserom med vekt på studentaktive læringsformer. På samlingene knyttes deltakernes problemstillinger til veiledningsteori med sikte på å integrere teoretiske og praktiske perspektiver på veiledning som pedagogisk virksomhet. På samlingene veksler undervisningen mellom korte forelesninger, gruppearbeid, refleksjoner og diskusjoner i plenum. Øving på veiledningsferdigheter i basisgrupper vektlegges særlig.

Arbeidsomfang

Forventet arbeidsinnsats i studiet totalt er 230 timer: undervisning, veiledning, egeninnsats og eksamen inkludert.

Arbeidskrav

Deltakelse på minimum 80 % av samlet undervisningstid.

Levere et individuelt refleksjonsnotat til andre samling. Godkjent ved innlevering.

Gi skriftlig tilbakemelding på en medstudents refleksjonsnotat.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Eksamen

Hjemmeeksamen

Individuell skriftlig oppgave

Oppgaven tar utgangspunkt i erfaringer fra en gjennomført veiledningssekvens med en student eler kollega. Den kan også ta utgangspunkt i gjennomført gruppeveiledning. Oppgaven er en endelig, bearbeidet versjon av oppgaveutkastet levert som arbeidskrav. 

Omfang maks 3000 ord.

Karakter: Gradert karakter A-F.

Arbeidskrav og eksamensbesvarelser kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent og vil anses som fusk eller forsøk på fusk. Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold. https://lovdata.no/forskrift/2018-02-08-229

Sensorordning

Intern og ekstern sensor

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved ny eller utsatt eksamen må begge mappens elementer leveres på nytt

Forsknings- og utviklingsarbeid

Undervisningen er forskningsbasert og studiet skal bidra til at studenten til søker, kritisk vurderer og anvender relevante forskningsresultater. Utvikling av denne kompetansen skjer ved å finne frem til og knytte relevant forskning til oppgaver, arbeidskrav og eksamen. Ansattes erfaring fra pedagogisk utviklingsarbeid og forskning brukes i undervisningen.

Evaluering av studiet

Studentene evaluerer hver samling (muntlig og/eller skriftlig). Hele studiet evalueres på siste samlingsdag.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 02.02.2022. 

Samlet litteratur er ca. 800 sider. 

Aigeltinger, E., Haugan, G., & Sørlie, V. (2012). Utfordringer med å veilede sykepleierstudenter i praksisstudier. Sykepleien Forskning. 7(2). s. 160-166 (7s.) 

Doi: 10.4220/sykepleienf.2012.0084

 

Bogsti, W. B., Solvik, E., Engelien, R. I., Moen, Ø. L., Nordhagen, S. S., Struksnes, S., & Arvidsson, B. (2013). Styrket veiledning i sykepleierutdanningens praksisperioder. Vård i Norden, 33(1), 56-60. (7s.) https://doi.org/10.1177/010740831303300112

 

Egede-Nissen, V., & Skommesvik, S. (2018). Veiledning som grunnlag for kompetanseutvikling. In S. Tveiten & A. Iversen (Eds.), Veiledning i høyere utdanning. En vitenskapelig antologi: Bergen: Fagbokforlaget. s.36-49 (14s.)

 

Eide, S., Sævareid, H., Aasland, D., Grelland, H., & Kristiansen, A. (2008). Til den andres beste : En bok om veiledningens etikk. Oslo: Gyldendal akademisk. s. 11-29, 73-114(81s.)

 

Fagerli, L. & Femdal, I. (2021). Dilemmaer for praksisveiledere ved varsel om fare for ikke bestått praksis. I: A. S. Larsen, Luthen, G.S., B. Ulla (red.). Tillit, tenkning og trøbbel i profesjonsveilending. Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 89–119. (31s.)

 

Fillingsnes, A.B. og Thýlen, I. (2012). Praksissykepleieres praktiske utfordringer i klinisk veiledning av sykepleierstudenter. Nordisk sygeplejeforskning. 4 (vol2):249-262 (14s.)

https://www.idunn.no/nsf/2012/04/praksissykepleieres_pedagogiske_utfordringer_i_klinisk_veil

 

Hauge, K.W. (2015a). Stryke i praksis - er det mulig? Sykepleiestudenters opplevelse av å få ikke-bestått i praksisstudier, Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 11(1), 137-149 (13s.) DOI: https://doi.org/10.7557/14.3485

 

Hauge, K. W. (2015c b). Veilederes beveggrunner for å unnlate å gi ikke-bestått i praksisstudier til tross for at læringsutbyttene ikke er nådd.Nordic Journal of Nursing Research, 35(1), 20-28. (9s.) https://doi.org/10.1177/0107408314560325

 

Mathisen, P. & Høigaard, R. (2021). Veiledningsmetodikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk s. 5-179 (175s.).

 

Onstad, R. F., Nordhaug, M. N., Skommesvik, M. H., Uppsata, S. E., & Tveiten, S. (2018). Kvalitet i praksisveiledning – en vedvarende utfordring? In S. Tveiten & A. Iversen (Eds.), Veiledning i høyere utdanning. En vitenskapelig antologi. Bergen: Fagbokforlaget. s. 86-104 (19s). 

 

Pettersen, R. C. & Løkke, J. A. (2019). Veiledning i praksis – grunnleggende ferdigheter. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. s.13-155, 156-182 (170s.)

 

Skagen, K. (2013). I veiledningens landskap. Innføring i veiledning og rådgivning. 2. utg. Oslo: Cappelen Damm. s.11-42, 91-103, 119-131. (58s.).

 

Tveiten, S. (2019). Veiledning - mer enn ord. 5. utg. Bergen: Fagbokforlaget. 

s. 11-144, 147-150, 168-173, 192-197, 217-229,  232-235, 241-243,  250-252, 257-260,  261-266, 269-270, 271-278  ( 193 s.)

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Terje Grøndahl, 22. januar 2020

Studieplanen er revidert

Instituttleder Lars Rune Halvorsen, 02.02.2022

Studieplanen gjelder for

Studieåret 2022-2023

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon.
Instituttleder Lars Rune Halvorsen (studieprogramansvarlig) og Inger Marie Tjøstolvsen (emneansvarlig).