Studieplan for Veilederutdanning for praksisveiledere i helse- og velferdstjenestene (10 studiepoeng) (Høst 2020)

Informasjon om studiet

Studiets primære målgruppe er yrkesutøvere som er knyttet til praksisstudier i helse- og sosialfagutdanninger.

Hva lærer du?

Studiets læringsutbytte

Kunnskap

Etter gjennomført studium kan kandidaten:

• Beskrive hovedstrømninger og tradisjoner på veiledningsfeltet og forklare teoretiske hovedprinsipper i aktuelle modeller for praksisveiledning.

• Forklare hvordan ulike veiledningsteknikker og kommunikasjonsferdigheter bidrar til å støtte og styrke den veilededes læring og faglige utvikling.

• Vurdere utfordringer i gruppeveiledning i forhold til individuell veiledning.

• Vurdere studenters praktiske handlingskompetanse i lys av forventet læringsutbytte for den enkelte praksisperiode.

• Gjøre rede for hovedpoengene i relevante lover, forskrifter og styringsdokumenter for utdanningenes praksisstudier, inkludert forskrift om skikkethetsvurdering.

 

Ferdigheter

Etter gjennomført studium kan kandidaten:

• Motivere og bistå studenter med planlegging av veiledningskontrakt og av innhold i praksisstudiene, med utgangspunkt i kravene om læringsutbytte studiet har formulert for den aktuelle perioden.

• Anvende relevante kommunikasjons- og veiledningsferdigheter for å etablere og vedlikeholde en god og samarbeidsrelasjon med den veiledede.

• Planlegge, organisere og gjennomføre veiledningssamtaler med god progresjon som tar utgangspunkt i studenters lærebehov, både individuelt og i gruppe.

• Indentifisere og ta opp studenters faglige, praktiske og personlige utfordringer og etiske dilemmaer i veiledningssamtaler og i den fortløpende veiledningen.

• Reflektere over og tilpasse egne veiledningsstrategier ut fra studentens læreforutsetninger og den aktuelle praktiske konteksten.

• Gi formativ tilbakemelding i veiledningen.

 

Generell kompetanse

Etter gjennomført studium kan kandidaten:

• Vurdere egen veiledningsrolle, veiledningsstil og veiledningskompetanse kritisk ut fra aktuell praksiskontekst og utdanningens krav til læringsutbytte.

• Begrunne egen veiledningspraksis ut fra veiledningsteori og kunnskap om læring og læreprosesser.

• Reflektere over hvordan egen veiledningskompetanse kan anvendes og utvikles innen egen profesjon og tverrprofesjonelt, i møtet med studenter så vel som med kollegaer og brukere/pasienter/klienter

• Håndtere utfordrende veiledningssamtaler

Opptak

Bachelor eller tilsvarende gradsutdanning på minimum 180 studiepoeng.

Det er krav om tilknytning til relevant praksisinstitusjon i studietiden.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studiet består av ett obligatorisk emne på 10 studiepoeng og tar opp følgende temaer:

• Sentrale perspektiver innen veiledning og ulike modeller og former for veiledning.

• Grunnleggende kommunikasjon og sentrale veiledningsstrategier og -teknikker.

• Pedagogiske perspektiver på læring og læreprosesser med vekt på studentaktiv læring.

• Refleksjon over egen rolle som praksisveileder

• Sentrale forskrifter og plandokumenter som styrer utdanningenes praksisstudier

Studiet skal sikre, fremme og utvikle studiekvaliteten i praksisstudiene for bachelorutdanningene i helse- og sosialfag. Ett sentralt tiltak for å realisere dette er å bidra til systematisk styrking av praksisveilederes veiledningskompetanse.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisnings- og læringsformer

• Studiet er fleksibelt organisert med tre fysiske samlinger, tilsammen 5 dager. (2 dager i høstsemesteret og 2 + 1 dag i vårsemesteret)

• I periodene mellom samlingene arbeider deltakerne med oppgaver/oppdrag med utgangspunkt i studiets ressursbank som består av digitale læringsressurser, f.eks. videoer, podcaster og muligheter for synkrone nettmøter (webinarer).

• Forventet arbeidsinnsats i studiet totalt er 250 timer, inkludert undervisning, veiledning, egeninnsats og eksamen.

• Studiet benytter høgskolens aktuelle læringsplattform (Canvas).

Undervisningsformene i studiet tar utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelser med fokus på å bidra til helse- og velferdsstudentenes læring og utvikling i praksis – i samsvar med praksisperiodenes forventede læringsutbytter.

Undervisningen har en induktiv innretning og tar utgangspunkt i deltakernes aktuelle utfordringer og problemstillinger knyttet til praksisveiledningen. På samlingene knyttes deltakernes problemstillinger og deres arbeid med oppgaver/oppdrag til veiledningsteori med sikte på å integrere teoretiske og praktiske perspektiver på veiledning som pedagogisk virksomhet.

Studiet er bygd opp i tråd med prinsippet om det omvendte klasserom med vekt på studentaktive læringsformer. På samlingene veksler undervisningen mellom korte forelesninger, gruppearbeid og diskusjoner i plenum.

Arbeidskrav

• Deltakelse på minimum 80 % av samlet undervisningstid.

• Levere et individuelt refleksjonsnotat til andre samling. Godkjent ved innlevering.

• Gi skriftlig tilbakemelding på en medstudents refleksjonsnotat.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Eksamen

Mappevurdering, individuell.

Eksamensmappen består av to bidrag, nærmere retningslinjer vil bli gitt:

• Oppgave 1: En endelig, bearbeidet versjon av refleksjonsnotatet som ble levert som arbeidskrav.

• Oppgave 2. En oppgave med utgangspunkt i erfaringer fra en gjennomført veiledningssekvens med en student eller kollega. Oppgaven kan også ta utgangspunkt i gjennomført gruppeveiledning.

For begge oppgavene kreves det at refleksjonene omfatter analyse og drøfting av gjennomført veiledning ut fra relevant veiledningslitteratur.

Karakter: Bestått/ikke bestått.

HVA ER ET REFLEKSJONSNOTAT?

• Refleksjonsnotatene utgjør en viktig del av arbeidskravene og eksamen ved videreutdanningen

• Velg tema som interesserer og engasjerer deg, det gir liv og inspirasjon til skriveprosessen.

• Betegnelsen ”notat” brukes fordi du som studenten kan bearbeide disse ytterligere etter tilbakemeldingene fra veileder. Hvert enkelt notat er pr. definisjon ikke avsluttet etter innleveringsfristen, slik det er vanlig med en oppgave.

• Skriving av notatene kan forstås som en lærings/utviklingsprosess knyttet til hele studieløpet.

• Skrivingen skal trekke veksler på begreper og teori som har vært sentrale i den forutgående samlingen.

• Refleksjonsnotatene bedømmes etter kriterier for akademisk skriving. I dette ligger at du skal både reflektere og begrunne standpunktene dine. Det må refereres til teori/litteratur som er relevant for problemstillingen.

• Problemstillingene skal forankres i praksis (empiri), egne erfaringer er viktig å trekke inn.

• Refleksjonsnotatet skal omfatte presentasjoner av egne standpunkter. Du skal med andre ord ha med egne refleksjoner og forståelse av problemstillingen (helst knyttet til din stilling i yrke eller samfunn.) Drøfting og analyse er en sentral del av refleksjonsnotatet. https://sep11lady.wordpress.com/2013/10/12/noen-rad-om-skriving-av-refleksjonnotat-flerkulturell-fagkompetanse-i-2013-14/

Arbeidskrav og eksamensbesvarelser kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent og vil anses som fusk eller forsøk på fusk. Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold. https://lovdata.no/forskrift/2018-02-08-229

Sensorordning

Intern og ekstern sensor

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved ny eller utsatt eksamen må begge mappens elementer leveres på nytt

Forsknings- og utviklingsarbeid

Undervisningen er forskningsbasert og studiet skal bidra til at studenten til søker, kritisk vurderer og anvender relevante forskningsresultater. Utvikling av denne kompetansen skjer ved å finne frem til og knytte relevant forskning til oppgaver, arbeidskrav og eksamen. Ansattes erfaring fra pedagogisk utviklingsarbeid og forskning brukes i undervisningen.

Internasjonalisering

Veileders roller og funksjoner i et mangfoldsperspektiv og i en faglig og tverrprofesjonell yrkespraksis er del av utdanningen.

Evaluering av studiet

Studentene evaluerer hver samling (muntlig og/eller skriftlig). Hele studiet evalueres på siste samlingsdag.

Litteratur

Litteraturlista er sist registrert 23.01.2020, og vil bli oppdatert før studiestart.

Samlet litteratur er ca 1000 sider.

Bjerkholt, E. (2017). Profesjonsveiledning. Fra praktisk virksomhet til teoretisk felt. Oslo: Cappelen Damm.

Bjørndal, C. R. P. (2016). Konstruktive hjelpesamtaler. Oslo: Gyldendal.

Lauvås, Per, Lycke, Kirsten Hofgaard og Handal, Gunnar (2016). Kollegaveiledning med kritiske venner. 4. utgave Oslo: Cappelen Damm A/S

Pettersen, R. C. & Løkke, J. A. (2019). Veiledning i praksis – grunnleggende ferdigheter. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget.

Skagen, K. (2013). I veiledningens landskap. Innføring i veiledning og rådgivning. 2. utg. Oslo: Cappelen Damm.

Tveiten, S. (2019). Veiledning - mer enn ord. 5. utg. Bergen: Fagbokforlaget

 

BOK

God på etikk i veiledning

• Eide, S., Sævareid, H., Aasland, D., Grelland, H., & Kristiansen, A. (2008). Til den andres beste : En bok om veiledningens etikk. Oslo: Gyldendal akademisk.

 

ARTIKLER OG KAPITLER

Fokus på utfordringer i rollen som praksisveileder

• Fillingsnes, A.B. og Thýlen, I. (2012). Praksissykepleieres praktiske utfordringer i klinisk veiledning av sykepleierstudenter. Nordisk sygeplejeforskning. 4 (vol2):249-262

• Aigeltinger, E., Haugan, G., & Sørlie, V. (2012). Utfordringer med å veilede sykepleierstudenter i praksisstudier. Sykepleien Forskning, 7(2). Doi: 10.4220/sykepleienf.2012.0084.

 

Fokus på kvalitet og kompetanseutvikling i veiledning

• Bogsti, W. B., Solvik, E., Engelien, R. I., Moen, Ø. L., Nordhagen, S. S., Struksnes, S., & Arvidsson, B. (2013). Styrket veiledning i sykepleierutdanningens praksisperioder. Vård i Norden, 33(1), 56-60.

• Egede-Nissen, V., & Skommesvik, S. (2018). Veiledning som grunnlag for kompetanseutvikling. In S. Tveiten & A. Iversen (Eds.), Veiledning i høyere utdanning. En vitenskapelig antologi: Bergen: Fagbokforlaget.

• Hauge, K. W. (2015a). Kvalitet og kompetanse i praksisveiledning av studenter i helse- og sosialfag i spesialisthelsetjenesten (Vol. 1514). Molde: Møreforsking Molde.

• Onstad, R. F., Nordhaug, M. N., Skommesvik, M. H., Uppsata, S. E., & Tveiten, S. (2018). Kvalitet i praksisveiledning – en vedvarende utfordring? In S. Tveiten & A. Iversen (Eds.), Veiledning i høyere utdanning. En vitenskapelig antologi: Bergen: Fagbokforlaget.

 

Fare for ikke bestått praksis – studentperspektiv og veilederperspektiv

• Hauge, K.W. (2015b). Stryke i praksis - er det mulig? Sykepleiestudenters opplevelse av å få ikke-bestått i praksisstudier, Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 11(1), 137-149

• Hauge, K. W. (2015c). Veilederes beveggrunner for å unnlate å gi ikke-bestått i praksisstudier til tross for at læringsutbyttene ikke er nådd. Nordic Journal of Nursing Research, 35(1), 20-28.

Jobb og videre studier

Studenter som er interessert i mer veiledningskompetanse kan bl.a. søke opptak til:

• Videreutdanning i Veiledning og coaching (OsloMet)

• Master i karriereveiledning (Universitetet i SørøstNorge)

• Master i rådgivningsvitenskap (NTNU)

For de som har bachelorgrad i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie dekker studiet deler av kravene som stilles for å bli godkjent veileder av Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere.

For sykepleiere dekker studiet deler av kravene som stilles for å bli godkjent veileder av Norsk sykepleierforbund.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Terje Grøndahl, 22. januar 2020

Studieplanen gjelder for

Studieåret 2020-2021

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon.
Studieleder Lars Rune Halvorsen