Studieplan for Anestesisykepleie, videreutdanning (90 studiepoeng) (2007–2008)

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studiet er inndelt i 5 emner, basert på Rammeplanen for Videreutdanning i anestesisykepleie (2005).

 

HSANE10107 Fordypning i sykepleiefaglige og samfunnsvitenskaplige emner. Anestesisykepleie, fag og yrkesutøvelse  (20 studiepoeng)

           

HSANE10207 Fordypning i medisinske og naturvitenskaplige emner for anestesisykepleie (10 studiepoeng)

 

HSANE10307 Anestesisykepleie, fag og yrkesutøvelse. Fordypning. (30 studiepoeng)

 

HSANEKL107 Klinisk emne, trinn 1 (15 studiepoeng)

 

HSANEKL207 Klinisk emne, trinn 2 (15 studiepoeng)

 

Samtlige emner i studiet er obligatoriske.

 

Internasjonalisering

Videreutdanningen i anestesisykepleie har som mål å følge de retningslinjer som er gitt gjennom 'Strategi for Internasjonalisering' og 'Temaplan for internasjonalisering' ved Høgskolen i Østfold.

Videreutdanningen er i startfasen av denne prosessen, og vil ha hovedfokus på følgende område:

• Student/ lærerutveksling.
• Faglig og administrativ tilrettelegging.

 

Videreutdanningen har tatt kontakt med Høgskolen i Borås (Sverige) for å legge til rette for utveksling av lærere og studenter.

Studenten kan etter eget ønske ta 4 uker av fordypningspraksis i 3. semester til studier i utlandet.

Hjelp og informasjon gis av studieleder ved videreutdanningen.

Videreutdanningens internasjonale aspekt vil i all hovedsak dreie seg mot Norge som et flerkulturelt samfunn, og de utfordringer dette representerer i forhold til mottak, ivaretakelse av pasient og pårørende med et annet religiøst og verdimessig ståsted. Pensum inneholder både svensk og engelsk litteratur.

 

Likestillingsaspekt

Studiet legger sin vinkling innen genusperspektivet på følgende områder:

• Genusperspektivet innen makt og maktstrukturer, med fokus rettet mot konflikt og konfliktløsning.
• En pedagogisk grunnfilosofi som tar hensyn til genusperspektivet både i den teoretiske og den praktiske veiledning.
• Et ønske om å ivareta genusperspektivet i utvelgelse av litteratur.

Organisering og læringsformer

Organisering

Videreutdanningen gjennomføres som heltidsstudium over 3 semestre, og studiet er organisert i teoretiske og kliniske emner. Den sentrale utfordringen er å organisere studiet på en slik måte at man bygger på den kompetansen som studentene som helhet representerer.

 

Arbeids- og undervisningsformer

Høgskolen har lagt problembaserte læringsprinsipper (problembasert læring - PBL) til grunn for så vel studiemodell som pedagogiske undervisnings- og arbeidsformer. Disse læringsprinsippene bygger på at studentene selv har ansvar for sin egen læring og har som forutsetning at studentene engasjerer seg for å oppnå studiets mål.

 

Høgskolen legger opp til arbeidsformer som stimulerer studentene til å ta dette ansvaret og vise engasjement. Studentene arbeider med konkrete pasientsituasjoner og oppgaver i basisgrupper gjennom hele studiet. Dette skal sikre læring som fremmer forståelse og egenaktivitet. Utdanningen skal bidra til å styrke den enkelte students selvstendighet og faglige engasjement og samtidig utfordre til ansvarlig fagutvikling. Utdanningen har som mål å gi støtte til personlig modning og vekst ved å ta hensyn til studentens forberedthet og personlige erfaring.

 

Det benyttes en nettbasert læringsplattform i studiet. Studentene legger inn oppgaver og kommuniserer elektronisk.

 

Det er obligatorisk deltakelse gjennom hele studiet. Fravær utover 10 % av teoriunder-visningen vil føre til at studenten må søke dekan om å avlegge eksamen. Ved lengre fravær enn 10 % i klinikken vil høgskolen avgjøre ut fra studentens funksjonsnivå om studenten må ta igjen tid i klinikken. Fravær i klinikken meldes til praksisstedet og skolen.

 

Veiledning i klinikken foregår kontinuerlig, hvor lærere og praksisveiledere i samarbeid følger anestesistudentene i deres utvikling. Læringen i klinikken foregår både i form av 'mester- svenn relasjon' og gjennom veiledning knyttet til yrkesutøvelsen. Det benyttes ulike metoder som stimulerer studenten til refleksjon.

 

Arbeidskrav

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen, gå ut i praksisstudier eller fortsette med normal studieprogresjon, men resultatet inngår ikke i endelig karakter. For emnene som inngår i videreutdanning i anestesisykepleie, vil det blant annet være arbeidskrav som:

·        tilstedeværelse, maksimalt 10% fravær godkjennes

·        seminardeltakelse

·        PBL-oppgaver

·        Deltakelse i PBL-grupper

·        Beståtte tester

·        Refleksjonsnotat

 

Se også § 2 i 'Utfyllende bestemmelser til eksamensforskriften' Det henvises for øvrig til den enkelte emnebeskrivelse for mer detaljert informasjon om de ulike arbeidskravene.

Praksis

Praksisemnene utgjør til sammen 30 studiepoeng av studiets 90 studiepoeng. Praksis avlegges samtidig med at studentene følger et teoretisk emne, og kunnskap og erfaring fra ett emne vil bli benyttet i det andre emnet. Praksisperiodene avlegges i løpet av 1. - 3. semester.

Tilbakemelding underveis

Studenten har krav på veiledning og undervisning underveis i praksisstudiene. Vurderingen skal ta utgangspunkt i hovedmålene for studiet og de læringsmål som er beskrevet i studieplanen.

Hensikten med vurdering underveis er at:

• Studenten gis tilbakemelding på hvordan praksis ved anestesiavdelingen utføres, slik at eventuelle svakheter kan forberedes.
• Studenten skal kunne utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør studenten skikket til å utøve anestesisykepleie.

 

Dersom en student står i fare for ikke å få godkjent praksis, skal studenten gis skriftlig melding om dette halvveis eller senest 3 uker før avsluttet praksisperiode. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene.

 

Det gis formativ vurdering som skal bidra til at studentene ser sin egen studieprogresjon og kan danne seg et bilde av eget ståsted i forhold til målsetting. Dette gis ved:

·        kontinuerlig utdanningssamtaler både i teori og praksis.

·        tilbakemeldinger på innleveringer.

Vurdering

I studiet benyttes vurderingsformene mappevurdering, muntlig eksamen og praksisvurdering. Vurderingsordningene gjenspeiler arbeids- og undervisningsformer i de enkelte emnene.

 

Mappevurdering:.

Studenten produserer en rekke arbeider som legges i en læringsmappe. Fra denne læringsmappen velger studenten selv ut de arbeider som skal inngå i en eksamensmappe og leveres til sensur. Antall og innhold er gitt i føringer fra høgskolen. Se krav til innhold under den enkelte emnebeskrivelse. Det gis veiledning i utarbeidelse av innleveringene, men de vil ikke bli vurdert som et arbeidskrav.

 

Mappevurderingen har tre siktemål:

·        Gjøre kravene til studiearbeidet tydelig for studenten og dermed sikre kontinuerlig arbeid med lærestoffet.

·        Gi studentene anledning til å produsere dokumentasjon av utvikling og kompetanse underveis i studiet og dermed gjøre det lønnsomt å produsere arbeider av høy kvalitet som ledd i studiearbeidet.

·        Gjøre evaluering mer autentisk ved at det arbeidet som blir vurdert er produsert under mer realistiske betingelser enn en typisk eksamenssituasjon.

 

Innleveringene som er i læringsmappen, kan trekkes ut til eksamen. Studenten velger selv de innleveringer som skal inngå i sluttvurderingen til det enkelte emne (se emnebeskrivelsene).

 

Det blir benyttet karakterregel A-F der A er beste beståtte karakter, E er dårligste beståtte karakter og F er ikke bestått, samt karakterregel bestått/ikke bestått.

Vurderingsordninger og karakterregel står nærmere omtalt under de enkelte emnebeskrivelsene.

 

Studenter som får F eller 'ikke bestått' i ordinær eksamen i et emne, kan gå opp til ny/utsatt eksamen.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Synnøve Narten Jonassen, 25.05.2007

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon