Studieplan for Akuttsykepleie, videreutdanning (90 studiepoeng) (2022–2023)

Informasjon om studiet

Videreutdanning i akuttsykepleie ivaretar samfunnets og helsevesenets økende behov for spesialutdannete sykepleiere. Akuttsykepleieren skal yte helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke mennesker i alle aldre. Utdanningen skal føre til at kandidaten etter endt studium kan ivareta akutt og kritisk syke pasienter i en kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende arbeidshverdag. Dette krever et handlingsrepertoar hvor observasjons-, vurderings-, og handlingskompetanse er påkrevd for å mestre akuttsykepleie til pasienter med svikt i livsviktige funksjoner, behandle og forebygge komplikasjoner, lindre lidelse, smerter og ubehag og fremme rehabilitering eller en verdig død.

Akuttsykepleierens ansvar og kompetanse må ses i sammenheng med målgruppens behov for sykepleie og medisinsk behandling i akutte og komplekse situasjoner. Faglig forsvarlig akuttsykepleie innebærer å kunne handle raskt og riktig på basis av faglig vurdering av en pasients situasjon.

Videreutdanning i akuttsykepleie skal gi dybdekunnskap i sykepleie, akuttmedisin og natur- og samfunnsvitenskapelige fag, samt bred klinisk erfaring med akutt og/eller kritisk syke pasienter i ulike situasjoner.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Akuttsykepleier

Studiets læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap akuttsykepleierens funksjon, ansvar og arbeidsoppgaver

• har avansert kunnskap om anatomi, fysiologi, patofysiologi og mikrobiologi med relevans for utøvelsen av akuttsykepleie

• har avansert kunnskap i å identifisere pasientens behov for akuttsykepleie, forebygge komplikasjoner, redusere stress og lindre smerter og ubehag hos akuttpasienten

• har avansert kunnskap om det å opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet

• har avansert kunnskap om funksjon, kontroll, anvendelse og vedlikehold av avansert medisinsk teknisk utstyr og digitale verktøy innenfor akuttsykepleierens fagområde

• har avansert kunnskap om pasientsikkerhet, faglig ledelse og veiledning i arbeid med tjenesteforbedring og innovasjonsprosesser

• har avansert kunnskap om kliniske, faglige og etiske problemstillinger innenfor akuttsykepleierens fagområde, med utgangspunkt i akuttsykepleiens historie, fagkunnskap, forskning, brukerkunnskap og erfaring

• har avansert kunnskap om kommunikasjon og samhandling med pasient og pårørende i krise og sorg

• har inngående kunnskap om akuttsykepleie til spesielt sårbare pasientgrupper, inkludert nyfødte, barn, kritisk syke og skadde pasienter og pasienter

• har inngående kunnskap om pasientens sykdomsprosesser, reaksjoner ved akutt og/eller kritisk sykdom og behov i et alders-, kjønns-, sosialt-, flerkulturelt og samisk perspektiv

• har inngående kunnskap om etikk, lover og forskrifter som regulerer bruk av teknologi, for å kunne bruke utstyret på en sikker og forsvarlig måte og forebygge pasientskade og/eller funksjonstap

• har inngående kunnskap om hva som kjennetegner helhetlige pasientforløp og risikofylte overganger

• har inngående kunnskap om vitenskapsteori, metode og forskningsetikk

• har inngående kunnskap om prinsipper for kunnskapsbasert praksis

• kan analysere faglige, pedagogiske, organisatoriske, og samfunnsmessige problemstillinger innenfor helsetjenesten

• kan analysere faglige problemstillinger knyttet til helseteknologiske løsninger

 

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere, vise sammenhenger og integrere medisinske og naturvitenskapelige fag som grunnlag for faglig forsvarlig akuttsykepleie

• kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori innen akuttsykepleie, akuttmedisin og akutt kirurgi, og arbeide selvstendig i utøvelsen av akuttsykepleie i samarbeid med egen faggruppe og andre i helseteamet

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen akuttsykepleie

• kan analysere kliniske, faglige, juridiske og etiske problemstillinger innenfor akuttsykepleie

• kan analysere faren for komplikasjoner i utøvelse av akuttsykepleie og avansert medisinsk og kirurgisk behandling, og jobbe selvstendig med problemløsning

• kan bruke relevant medisinsk teknisk utstyr innen akuttsykepleie

• kan analysere og forholde seg kritisk til teknologiens muligheter og begrensninger

• kan selvstendig planlegge og gjennomføre akuttsykepleie og delegert medisinsk behandling til akutt, kritisk, kronisk syke og/eller skadde pasienter i samsvar med etiske og juridiske prinsipper

• kan gjennom kommunikasjon og samhandling identifisere og vurdere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer

• kan bruke anerkjente pedagogiske prinsipper til å veilede og undervise personell i komplekse pasientsituasjoner, og til å veilede studenter under utdanning

• kan gjennomføre systematiske og faglig relevante undersøkelser og vurdere helsetilstanden til akutt syke pasienter for å identifisere helsesvikt eller risiko for helsesvikt.

 

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere sammensatte og komplekse pasientsituasjoner for å kunne planlegge og gjennomføre helhetlig og forsvarlig akuttsykepleie, og foreslå tiltak i samarbeid med andre faggrupper

• kan analysere og kommunisere akuttsykepleiefaglige vurderinger og ta selvstendig stilling i etiske dilemmaer

• kan analysere og kritisk vurdere eget arbeid, benytte relevant forskning og bidra til kunnskapsbasert sykepleiepraksis

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å utøve akuttsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter i tråd med faglige, juridiske og etiske prinsipper

• kan anvende relevant kommunikasjon i samhandling med leger og annet helsepersonell, spesielt i akutte og ustabile situasjoner, på en måte som ivaretar personvern og pasientsikkerhet

• kan anvende sine kunnskaper til å prioritere hensiktsmessig i akuttsituasjoner for å handle raskt og forsvarlig i samhandling med teamet, slik at pasientens livsviktige funksjoner opprettholdes eller gjenopprettes

• kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske metoder for å informere, undervise og veilede pasienter, brukere, pårørende og annet helsepersonell tilpasset deres kompetanse

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å lede og arbeide effektivt i team, ha god forståelse for grensene for egen kompetanse og innsikt i andre profesjoners kompetanse og når disse bør involveres

• kan anvende kommunikasjon og samhandling for å støtte pasienten i å ta velinformerte beslutninger for å fremme mestring, funksjon og livskvalitet, og for å sikre at pasienter, brukere og pårørendes medbestemmelse og autonomi ivaretas

• kan kommunisere og samarbeide flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen for å sikre effektive og gode pasientforløp

• kan innhente, vurdere og anvende kunnskap for å utvikle egen kompetanse og dermed bidra til høy kvalitet på eget klinisk arbeid

• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor intensivsykepleie både med leger, annet helsepersonell, andre faggrupper og allmennheten

• kan kritisk vurdere og bidra til nytenkning om hensiktsmessigheten og anvendelsen av digitale og teknologiske løsninger i helsetjenesten

Opptak

Bachelor i sykepleierutdanning, eller tilsvarende utdanning på minimum 180 studiepoeng,

og offentlig godkjenning/autorisasjon som sykepleier,

og minimum to års somatisk arbeidserfaring fra spesialisthelsetjenesten.

Andre vilkår for gjennomføring av studiet

Videreutdanning i akuttsykepleie reguleres av til enhver tid gjeldende styringsdokumenter, og som student plikter du å gjøre deg kjent med disse:

• Lov om universiteter og høyskoler av 2005. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15 

• Forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold. https://lovdata.no/forskrift/2018-02-08-229 

• Hygienereglement ved Høgskolen i Østfold. https://www.hiof.no/hv/studier/fellesinformasjon-hv-studier/spl/ 

 

Politiattest:

I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 06.01.2017, kap. 6 Politiattest ved opptak til høgre utdanning, skal alle studenter ved videreutdanning i akuttsykepleie levere politiattest. Søkere med merknad på politiattesten skal levere politiattesten innen tre uker etter tilbud om studieplass er gitt. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere politiattesten senest innen studiestart. Dersom søkeren får tilsagn om studieplass mindre enn fjorten dager før studiestart skal politiattest fremlegges senest tre uker etter tilbud om studieplass er gitt. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Krav til medisinsk testing:

Studenter ved utdanningen kan i forbindelse med praksis eller klinisk undervisning måtte gjennomføre undersøkelser for tuberkulose og meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). https://www.hiof.no/studier/praksis/medisinsk-testing/ 

Arbeidsantrekk:

Utgifter til arbeidstøy til bruk ved ferdighetstrening og simulering må dekkes av studenten.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Videreutdanningen gjennomføres som heltidsstudium over tre semestre.

Studiet er organisert i fem emner som inneholder teoretiske og kliniske studier. Samtlige emner i studiet er obligatoriske og må tas i oppsatt rekkefølge.

• HOVAKU10122 Grunnleggende akuttsykepleie (20 studiepoeng)

• HOVMFEL40121 Introduksjon til avansert klinisk sykepleie (10 studiepoeng)

• HOVAKU10222 Akuttsykepleiefaglig handlingskompetanse og helseteknologi (20 studiepoeng)

• HOVMFEL40321 Avansert handlingskompetanse og helseteknologi i klinisk sykepleie (10 studiepoeng)

• HOVAKU10321 Fordypning i akuttsykepleie, vitenskapsteori, forskningsetikk og metode (30 studiepoeng)

Det er praksis i alle tre semestrene. For mer informasjon, se pkt. Praksis og emnebeskrivelser.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisnings- og læringsformer:

• Studentaktive undervisnings- og læringsformer og bruk av digitale verktøy og medier som understøtter læring har stor plass i studiet. Dette gjelder både seminarer, gruppearbeid, ferdighetstrening, simulering, kliniske studier, forelesninger, selvstudier, veiledning og diskusjoner. Gjennom studentaktive læringsformer forventes det at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters læring og faglige utvikling.

• Praksisstudier er en sentral undervisningsform for at studentene skal videreutvikle sin selvstendige, analytiske, praktiske, kommunikative og helsepedagogiske kompetanse i møte med pasienter, pårørende, samt annet helsepersonell. Praksisstudiene skal også bidra til å utvikle evnen til klinisk fagledelse og kritisk refleksjon over eksisterende praksis og til kompetanse i kontinuerlig forbedringsarbeid og klinisk rettet fagutvikling, innovasjon og forskning. Ferdighetstrening, simulering og kritiske refleksjoner over praksis inngår som en viktig del av studiene.

• Tilbakemeldinger fra faglærer gis på studieoppgaver, inkludert arbeidskrav. På enkelte oppgaver gir medstudenter tilbakemelding. Se emnebeskrivelser for mer informasjon. I praksisstudiene vil studentene få veiledning og tilbakemelding undervis av både praksisveileder og praksislærer.

• Ved høgskolens ferdighets- og simuleringssenter, trenes det på praktiske ferdigheter, inkludert sentrale prosedyrer, kommunikasjonsferdigheter og metoder, anvendelse av relevante kartleggingsverktøy, klinisk undersøkelse og avanserte kliniske vurderinger i alt fra stabile, avklarte situasjoner til ustabile og uavklarte situasjoner. Studentenes tidligere erfaringer fra det kliniske felt, gjennom bachelorstudier eller yrkeserfaring, vil være gjenstand for utdyping og diskusjon i undervisningen.

Akademisk skriving og lesing:

• Gjennom hele studiet vil studentene få skriftlige oppgaver individuelt og i grupper for å trene på faglig og akademisk skriftlig fremstilling. Det organiseres eget skrivekurs. Det forventes at studentene er i stand til å lese og forstå engelsk faglitteratur.

• Biblioteket tilbyr veiledning i litteratursøk og referanseteknikk, utlån av bøker, tidsskrifter og teknisk utstyr, samt tilgang til databaser.

Læringsplattform og bruk av digitale verktøy:

• Studentene må benytte den elektroniske læringsplattformen aktivt. Her må studentene daglig holde seg orientert om kunngjøringer og diskusjonsinnlegg. Informasjonsutveksling foregår i hovedsak via læringsplattformen og høgskolens e-post.

Krav om deltakelse i undervisning:

• Deltakelse i undervisningen er forventet. Enkelte undervisningstema / læringsaktiviteter har krav til obligatorisk deltakelse.

• Krav om obligatorisk deltakelse gjelder læringsaktiviteter som involverer pasientkontakt, læringsaktiviteter hvor kommunikasjon, samhandling og praktisk ferdigheter skal utvikles og hvor læring krever aktiv deltakelse.

• Undervisning i teoristudiene med krav til obligatorisk deltakelse er markert med FM (FramMøteplikt) i timeplanen. Frammøte til ovennevnte undervisning vil bli registrert.

• Ved praksisstudier fører studenten og praksisveileder kontroll med frammøtet og har ansvaret for at fravær blir registrert og ført på vurderingsdokumentet. Studenten har ansvar for å melde alt fravær til praksisstedet. Hvis fraværet strekker seg over flere dager, skal praksisveileder underrette skolen.

Arbeidskrav og vurderingsformer:

• Det er knyttet arbeidskrav til alle emner i studiet. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav må være vurdert til godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

• Vurderingsformene i studiet består av arbeidskrav, vurdering i praksisstudier og eksamen, enten i form av semesteroppgave, hjemme- eller skoleeksamen, individuelt eller i gruppe. Vurderingsformene er varierte og tilpasset det forventede læringsutbyttet i hvert emne, samt krav i nasjonale forskrifter og rammeplan for utdanningen.

Vurdering i praksisstudier:

• Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisstudiene. I vurderingssamtalene deltar student, praksisveileder og eventuelt lærer. Studenten vurderer sin faglige og personlige utvikling. Praksisveileder og eventuelt andre sykepleiere på praksisstedet gir sin vurdering av studentens faglige og personlige utvikling knyttet til forventet læringsutbytte for de aktuelle praksisstudiene (konkretisert i vurderingsdokument).

• Praksislærer (HiØ) har hovedansvar for at studenten blir vurdert i forhold til forventet læringsutbytte. Midt- og avsluttende vurdering gjøres skriftlig. Vurderingsdokumentet med beskrivelse av hva som er vurdert underskrives av student, praksisveileder og praksislærer.

Karaktersystem:

• Vurderingsuttrykkene som benyttes ved eksamen er bokstavkarakterer A-F, alternativt karakterene Bestått / Ikke bestått. Eksamensbesvarelser sensureres av to sensorer.

• Vurderingsuttrykk for praksisstudier veksler mellom Godkjent/ Ikke godkjent og Bestått / Ikke bestått. Når praksis er arbeidskrav benyttes Godkjent/ Ikke godkjent. Når praksis er eksamen (sluttvurdering) benyttes Bestått / Ikke bestått.

• Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

• Alle emner har avsluttende karakter som framkommer på karakterutskrift. Tittel på fordypningsoppgave skal fremgå av karakterutskrift.

Plagiatkontroll/fusk:

• Oppgaver, arbeidskrav og eksamensbesvarelser i alle emner kan bli gjenstand for plagiatkontroll.

• Manglende innlevering av elektronisk eksamensbesvarelse kan medføre at besvarelsen ikke blir sensurert.

• Besvarelser som er helt eller delvis identiske, vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk.

Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold. https://lovdata.no/forskrift/2018-02-08-229

Praksis

• Studiet inkluderer praksisstudier som omfatter læringsaktiviteter som casestudier (praktiske og teoretiske), ferdighetstrening, simulering og refleksjon, i tillegg til samarbeid med mottakere av sykepleietjenester og aktuelle profesjonsutøvere i kliniske praksisstudier.

• Omfanget av praksisstudiene er 30 uker veiledete praksisstudier i helsetjenesten fordelt på tre praksisperioder. Praksisstudiene vil foregå i akuttmottak og inkluderer hospiteringspraksisi ulike arenaer.

Se emnebeskrivelser og undervisningsplan på læringsplattformen for mer informasjon.

• Ved fravær på mellom 10 % og 20 % i veiledete praksisstudier gis det mulighet for at studenten tar igjen studietid på selvstudie- eller fridager i løpet av praksisperioden, eller i umiddelbar nærhet til den ordinære praksisperioden. Dette skjer etter avtale med praksislærer og praksisstedet. Praksisveileder og praksislærer dokumenterer at fraværet er tatt igjen. Alt fravær som skal tas igjen utover 10 % må godkjennes av studieleder med hensyn til tid, sted og veiledning.

RUTINER VED TVIL OM BESTÅTTE / IKKE BESTÅTTE PRAKSISSTUDIER VED AKUTT-, ANESTESI-, INTENSIV- OG OPERASJONSSYKEPLEIE (AAIO):

1. Praksisveileder og/eller praksislærer kan reise tvil om praksisperioden kan vurderes til bestått.

2. Når tvil om beståtte kliniske studier foreligger, skal studenten senest tre (3) uker før avsluttet praksisperiode få melding om dette, muntlig og skriftlig.

3. Ved tvil om bestått praksisstudier skal det arrangeres et møte med student, praksisveileder og praksislærer og eventuelt andre som har hatt betydning for saken. I møtet presenteres studenten for grunnlaget for at det reises tvil om praksisstudiene kan bestås og hvilke krav som må oppfylles for å oppnå bestått vurderingsresultat. Tilsvarende refereres i dokumentet «Varsel: Fare for ikke bestått praksisstudier» som sendes studenten med kopi til studieleder. Partene kan kommentere referatet. Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes høgskolen v/studieleder innen en (1) uke fra referatet foreligger.

4. Dersom studenten i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om forutgående melding ikke er gitt, jf. punkt 2. Se universitets- og høgskoleloven § 4-8 (2).

5. Om praksisstudier avbrytes etter at varsel om fare for ikke bestått praksis er gitt betraktes praksisperioden som ikke bestått.

6. Ved sluttvurdering gjennomgås vurderingsdokument og referat hvor krav som må oppfylles i praksisstudiene er presentert. Etter slik gjennomgang forlater studenten vurderingssamtalen. Praksisveileder, praksislærer og studieleder vurderer om de oppsatte krav er oppfylt, avgjør om saken er tilstrekkelig belyst og sørger for eventuelle tilleggsopplysninger. På dette grunnlag fattes endelig vedtak i saken. Endelig vedtak formidles så studenten.

7. Etter vedtak om ikke bestått praksisstudier innkalles studenten til samtale med studieleder for vurdering av og evt. planlegging av videre studier. Se også Kapittel 4 i forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Nærmere beskrivelse av rammer og innhold for gjennomføring og vurdering av praksisstudier vil framgå i vurderingsdokumentene til hver enkelt praksisperiode.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Litteratur i studiet representerer det siste innenfor forskning på fagområdet.

Undervisnings- og forskningspersonalet ved studiet forsker både på problemstillinger innen fagområdet og på fagdidaktiske spørsmål.

I tråd med rammeplanen skal studentene gjennomføre et fordypningsarbeid som er lagt til emne 3.

Internasjonalisering

Videreutdanningens internasjonale aspekt vil i all hovedsak dreie seg om Norge som et flerkulturelt samfunn, og de utfordringer dette representerer ved ivaretakelse av pasient og pårørende med annen religiøs og kulturell bakgrunn.

Pensumlitteraturen på studiet er av internasjonal karakter, både engelskspråklig og skandinavisk.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert, på emne- og programnivå, for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet.

Les mer om studentmedvirkning i kvalitetsarbeidet: https://www.hiof.no/studier/studentmedvirkning-i-kvalitetsarbeidet/

Litteratur

• Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester.

• Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.

Studieopphold i utlandet

Studenten kan benytte to-tre uker av kliniske studier i 3. semester til studier i utlandet, etter nærmere avtale. Hjelp og informasjon gis av studieleder ved videreutdanningen.

Jobb og videre studier

Videreutdanning i akuttsykepleie gir kompetanse til å arbeide med akutt og kritisk syke pasienter i blant annet akuttmottak og legevakt.

Bestått videreutdanning kan gi grunnlag for innpassing i mastergradsstudier. Kontakt studieleder for veiledning.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Terje Grøndahl, 21.09.2020

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2022-2023, med studiestart høsten 2022.

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon.
Instituttleder Laila Garberg Hagen