Studieplan for Akuttsykepleie, videreutdanning (90 studiepoeng) (2013–2014)

Informasjon om studiet

Videreutdanning i akuttsykepleie ivaretar samfunnets og helsevesenets økende behov for spesialutdannet personell. Medisinsk og teknisk utvikling åpner for nye behandlingsmetoder, noe som igjen åpner opp for pasientgrupper som tidligere ikke hadde behandlingstilbud. Denne utviklingen stiller nye krav til sykepleierne, noe som blant annet imøtekommes gjennom videreutdanningen.

Akuttsykepleieren skal yte helsehjelp til akutt og kritisk syke mennesker i alle aldre.

Dette vil omfatte:

• pasienter som er eller kan komme i en akutt fysiologisk krise på grunn av sykdom eller skade
• pasienter som har behov for å gjenopprette sirkulatorisk- og respiratorisk balanse, og som trenger å lindre smerte og annet ubehag
• pasienter som har kronisk sykdom, og som enten får en sykdom eller en akutt forverring av sin grunnlidelse

Akuttsykepleierens ansvar og kompetanse må ses i sammenheng med målgruppens behov for sykepleie og medisinsk behandling i akutte og komplekse situasjoner. Faglig forsvarlig akuttsykepleie innebærer å kunne handle raskt og riktig på basis av faglig vurdering av en pasients situasjon.

Videreutdanning i akuttsykepleie skal gi dybdekunnskap i sykepleie, medisin og natur- og samfunnsvitenskapelige fag, samt bred klinisk erfaring med akutt og kritisk syke pasienter i ulike situasjoner.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Akuttsykepleier.

Studiets læringsutbytte

Hensikten med videreutdanningen i akuttsykepleie er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utøve akuttsykepleie til akutt - og kritisk syke pasienter og ivareta deres pårørende.
Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelsen og fagets kunnskaper og verdier.

Kandidatens forventede læringsutbytte etter fullført og bestått utdanning er definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap
Kandidaten:

• har avansert kunnskap om akutte og  kritiske sykedomstilstander, behandling og akuttsykepleie

Ferdigheter 
Kandidaten:

• mestrer akuttsykepleie til pasienter med svikt i livsviktige funksjoner, behandler og forebygger komplikasjoner, lindrer lidelse, smerter og ubehag og fremmer rehabilitering eller en verdig død
• utfører akuttsykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelser av å være akutt og kritisk syk
• samhandler og deltar aktivt i teamarbeid på tvers av faggrupper

Generell kompetanse
Kandidaten:

• reflekterer kritisk i valgsituasjoner og handler etisk og juridisk forsvarlig i forbindelse med utøvelsen
• vurderer kritisk eget arbeid, benytter relevant forskning og bidrar til fagutvikling innenfor eget fagområde
• underviser og veileder pasienter, pårærende, studenter og medarbeidere

 

Opptak

Bachelor i sykepleierutdanning, med offentlig godkjenning og minst to år praksis som sykepleier. Se også Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Østfold av 31.1.2013.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studiet er inndelt i tre obligatoriske emner à 30 studiepoeng:

HVAKU10113: Grunnleggende akuttsykepleie, medisinske og naturvitenskaplige temaer 

HVAKU10213: Akuttsykepleiefaglige  og samfunnsvitenskapelige temaer

HVAKU10313: Fordypning i akuttsykepleie, fag og yrkesutøvelse

Organisering og læringsformer

Videreutdanningen gjennomføres som heltidsstudium over tre semestre og studiet er organisert i tre emner som inneholder teoretiske og kliniske studier.

Arbeids- og undervisningsformer
Studiet har lagt problembaserte læringsprinsipper (problembasert læring- PBL) til grunn for så vel studiemodell som undervisnings- og arbeidsformer. Disse læringsprinsippene bygger på at studentene selv har medansvar for egen læring og har som forutsetning at studentene engasjerer seg for å nå forventet læringsutbytte.
Studiet legger opp til arbeidsformer som stimulerer studentene til å ta dette ansvaret og vise engasjement. Studentene arbeider med konkrete pasientsituasjoner og oppgaver i basisgrupper gjennom hele studiet. Dette skal sikre læring som fremmer forståelse. Utdanningen skal bidra til å styrke den enkelte students selvstendighet og faglige engasjement og samtidig utfordre til ansvarlig fagutvikling. Utdanningen har som mål å gi støtte til personlig modning og vekst ved å ta hensyn til studentens forberedthet og personlige erfaring.

Veiledning i kliniske studier
Veiledning i kliniske studier foregår kontinuerlig, hvor lærere og praksisveiledere i samarbeid følger veileder studentene i deres utvikling.  Det benyttes ulike metoder som stimulerer studenten til refleksjon.

Bruk av bibliotek
Biblioteket tilbyr en mediesamling som er aktuell og oppdatert for å dekke studentenes behov. Biblioteket tilbyr tilgang til en rekke elektroniske databaser. Studentene får informasjon og opplæring i bruk av bibliotekets tjenester. Målet med bibliotekopplæringen er at studentene skal få informasjonskompetanse. De skal lære å bruke informasjonskilder og gjenfinningssystemer. De skal lære å vurdere kildene sine kritisk og velge å bruke den beste informasjonen ut fra egne behov og problemstillinger.

Bruk av IKT:
Høgskolen har flere rom med datamaskiner som studentene kan benytte. Det forventes at studentene har ferdigheter i bruk av tekstbehandling. Høgskolen tilbyr kun en kort innføring i bruk av data. Høgskolen bruker Fronter som elektronisk læringsplattform, hvor studentene blant annet legger inn oppgaver. Informasjonsutveksling foregår i hovedsak via Fronter og web. Se også www.hiof.no for mer informasjon.

Arbeidskrav
Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen, gå ut i praksisstudier eller fortsette med normal studieprogresjon, men resultatet inngår ikke i endelig karakter.

For emnene som inngår i videreutdanning i akuttsykepleie, vil det blant annet være arbeidskrav som:

• Tilstedeværelse
• Seminardeltagelse
• PBL-oppgaver
• Refleksjonsnotat fra teoretisk og praktisk arbeid
• Tester
• Praksisoppgaver

Det er obligatorisk deltakelse gjennom hele studiet. Fravær ut over 10 % av teoriundervisningen må tas igjen i form av innlevering av skriftlige arbeider.
Ved fravær mellom 10 og 30 % i klinikken vil høgskolen avgjøre, ut fra studentens funksjonsnivå, om studenten må ta igjen tid i klinikken. Fravær i klinikken meldes til praksisstedet og skolen. Fravær over 30 % kan ikke tas igjen. Se for øvrig de enkelte emnebeskrivelser.

Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for mer detaljert informasjon om de ulike arbeidskravene til hvert enkelt emne.

Praksis

De kliniske studiene utgjør til sammen 45 studiepoeng av studiets 90 studiepoeng.
Kliniske studier gjennomføres i alle tre emner og har et omfang på henholdsvis 9, 13 og 10 uker.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Litteraturen i studiet representerer det siste innen forskning på fagområdet. Undervisningspersonalet forsker på problemstillinger innen fagområdet og didaktiske tema.

Internasjonalisering

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger. Studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

Tilbakemelding underveis

Tilbakemeldinger på studentens faglige og personlige utvikling skjer gjennom hele studiet:

• i utdanningssamtaler, både i teori- og praksisstudier
• på oppgaveinnleveringer
• ved refleksjonssamtaler med praksisveiledere og lærere
• på arbeidskrav i det enkelte emne i form av vurderingsuttrykkene godkjent/ikke godkjent 

Vurdering

Studiet benytter varierte vurderingsformer som for eksempel skoleeksamen, hjemmeeksamen og vurdering av kliniske ferdigheter.

Det blir benyttet karakterregel A-F der A er beste beståtte karakter, E er dårligste beståtte karakter og F er ikke bestått, samt karakterregel bestått/ikke bestått.

Vurderingsordninger og karakterregel står nærmere omtalt under de enkelte emnebeskrivelsene

 

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 17.06.13

Anbefalt litteratur:

Amerine, E. og Keirsey, M.( 2006) Managin acute diarrhea Nursing vol.36. No. 9.

Andrén-Sanberg, Å.( 2005) Innan bakjouren kommit: Riktlinjer for akut omhendertagande av svårt skadade på akutmottagningen. Lund: Studentlitteratur.

Andersen, B.M.( 2008) Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus: mikrober og smitteveier. Oslo: Ullevål universitetssykehus HF.

Andersen, B.M.(2005). Bakterier og sykdom:epidemiologi, infeksjoner og smittevern. Oslo: Gyldendal akademisk.

Arif-Rahu, M. og Grap, M.J. (2010). Facial expression and pain in the critically ill non-communicative patient: state of science review. Intensive and Critical Care Nursing, 26, 343-352.

Aronsen, JM., Birkeland, JA., Munkvik, M. & Sjaastad, I.(2011) Repeter!: farmakologi Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

Aakerholt, A. (2006) Rus og psykisk lidelse – faglige og organisatoriske utfordringer. Tidsskrift for norsk psykologiforening. Vol 4.

Bagshaw, S.M., Bellomo,R. (2007). Early diagnosis of acute kidney injury. Current Opinion in Critical Care, 13, 638-644.

Bagshaw, S. og Gibney, N. (2008). Conventional markers of kidney function. Critical Care Medicin, 36 (4) (suppl.): S152-S158.

Barnard, A. and Sandelowski, M.( 2001) “Technology and human nursing care: (ir) reconcilable or invented difference?” Journal of Advanced Nursing; 34, 367-375.

Basbaum, A. Bushnell, C. Devor, M. (2005) Pain: Basic Mechanisms I: Pain 2005. An Update Rewiew: Refreche Course Syllabus. Seattel: IASP Press, 3-9.

Baird, V. and Hawley, R.(2000) “Methicillin- resistant staphylococcus aureus (MRSA): is there a need to change clinical practice?” Intensive and Critical Care Nursing 16, 357 – 366.

Barlett, J.(2006) Narrativ Review: the new Epidemic of Clostridium difficile-associated Enteric Disease. Anals of internal Medicine Vol.145. no.10.

Beer, K.D., Michael, S., Thacker, M., Wynne, E., Pattni, C., Gomm, M., Ball, C.,Walsh, D., Thomlinson, A. og Ullah, K. (2008). Diabetic ketoacidosis and hyperglycaemic hyperosmolar syndrome – clinical guidelines. Nursing in Critical Care, vol.13, nr,1, 5-11.

Befring, A. K. (2004 a). Pasientens rett til informasjon. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 124(1), 79-80.

Befring, A. K. (2004 b). Informasjon til pårørende. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 124(7), 972.

Befring, A. K. (2004 c). Informasjon og samtykke ved behandling av barn og ungdom. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 124(5), 667-668.

Berge, J. og Grimnes, S.(2001) Gassteknisk medisinsk utstyr. Oslo: Medisinsk-teknisk avdelings forl. Del 1.. Kap. 3. Pasientsug. Kap. 5. Gassmonitorering.

Berg, EH.(2011) Ny insulin kan gi økt trygghet og stabilitet. Sykepleien 99(06):60-63.

Berland, A., Berentsen, S.B. og Gundersen, D. (2009). Sykehusinfeksjoner og pasientsikkerhet. Vård i Norden, 91 (1), 33-37.

Benner, P. og Wrubel, J.( 2001) Omsorgens betydning i sykepleje. Munksgaard, Danmark.

Bielecki, T. og Børdahl, B.(2013) Legemiddelhåndtering. Oslo: Gyldendal Akademisk 7 utg.

Bjørndal, A., Flottorp, S. og Klovning, A. (2007) Kunnskapshåndtering i medisin og helsefag. Oslo; Gyldendal Akademisk.

Bjørk, IT. Og Solhaug, M. (2008) Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie. Oslo; Akribe.

Brattebø, G, Wisborg, T.( 2001) Organisering av traumemottak ved norske sykehus. Tidskriften Norsk Lægeforening nr. 20; 2364-7.

Brodal, P.( 2013) Sentralnervesystemet Oslo: Universitetsforlaget 5 utg

Brunvand, L. (2007). G9 Barn og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Bunch, E.H.( 2001)”Etiske dilemmaer i en høyteknologisk avdeling.” Vård i Norden, 2; vol.21, nr. 3, 4-8.

Callesen, T., Antonsen, K. m.fl.( 2011) Den akutte patient. København: Munksgaard 2 utg.

Carson, SG. og Korsberg, N.(2011) Etikk teori og praksis. Latvia; Cappelen Damm Akademisk.

Castrèn, M., Silfast, T., Rubertsson, S., Niskanen, M., Valsson, F. og Sunde, K. (2009). Scandinavian Clinical practice guidelines for therapeutic hypothermia and post-resuscitation care after cardiac arrest. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 58, 280-288.

Cavanagh, S.J. (1999) Orems sykepleiemodell i praksis. Red. Thorbjørnsen, KM. Oslo: Universitetsforlaget.

Chang, S (2001) ”The conceptual structure of physical touch in caring.” Journal of Advanced Nursing; 33, 820- 827.

Clark, P. (2009). Teamwork. Building Healthier Workplaces and Providing safer Patient Care. Critical Care Nursing Quarterly, 32 (3), 221-231.

Cullberg, J. (2007) Mennesker i krise og utvikling: en psykodynamisk og sosialpsykiatrisk studie. Oslo: Aschehoug 3 utg. 3 oppl.

Dellinger, RP., Levy, MM,. Carlet, JM. Et. al (2008) Surviving Sepsis Campaign: International guidelines for management of sever sepsis and septic shock: 2008. Critical Care Medisin 36:296-327.

Dihle, A, Helseth, S. og Bjølseth, G. (2006). The gap between knowing and doing in postoperative pain management. Journal of Clinical Nursing.16: 102-111 Oslo.

Dirkes, S. (2011). Acute kidney injury: Not just acute renal failure anymore? Critical Care Nurse, 31(1), 37-49.

Duane, TM., Ivatury, RR., Aboutanos, MB, Wolfe, LG og Malhotra, AK. (2008). Are trauma patients better off in a trauma ICU? Journal of EmergenciesTrauma, and Shock.1 (2), 74-77.

Dyregrov, A (2002) KATASTROFE PSYKOLOGI, Bergen: Fagbokforlaget.

Dyregrov, A. (2003). Familien etter dødsfall – forståelse og bistand. I: Berge et al (red.) Samtaler som forandrer. Psykologisk teori i praksis. Fagbokforlaget.

ESC GUIDELINES(2010) Focused Update of ESC Guidelines on device therapy in heart failure; European Heart Journal no 31, 2677-2687.

ESC/EACTS GUIDELINES (2010) Guidelines on myocardial revascularization; European Heart Journal no 31, 2501-2555.

Ekeland, T-J og Heggen, K. (2007) Meistring og myndiggjering. Oslo: Gyldendal Norsk forlag

El Sohl, A. A. et al (2008). Outcome of septic shock in older adults after implementation of the sepsis ”bundle”. Journal of The American Geriatrics Society, 56, 272 – 278.

Engquist, A. og Brandstrup, B. (2004) Rationel væske-, elektrolytbehandling og ernæring. København: Munksgaard Danmark.

Fagermoen, S (red.)(2003) Forskerveileder for sykepleiere, Bergen: Norsk selskap for sykepleieforskning

Fagermoen, MS. (2005) Kvalitative studier og kvalitetskriterier. Norsk Tidsskrift for Sykepleieforskning 7:2, 40-54.

Falck Larsen,L, Roed, J, Falck Larsen,J. (2008) Traumatologi. København: Munksgaard.

Fan, E. et al (2008). Informed consent in the critically ill: A two-step approach incorporating delirium screening. Critical Care Medicine, vol. 36, nr.1, 94 – 99.

Fishmann, PE. og Shofer, F. et.al (22006) The Impact of Trauma Activations on the Care of Emergency Department Patients With Potential Acute Coronary Syndromes. Annals of Emergency Medicine Vol 48. No.4.

Flaatten, H. (2010). T1.9 Sepsis. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Forsberg, D & Wengström (2008) Att göra systematiske litteraturstudier. Stockholm: Bokförlaget Natur og kultur.

Frossard, J., Steer, M.L., Pastor, C.M. (2008). Acute pancreatitis. The Lancet, 371, 143-152.

Giftinformasjonssentralen, Sosial og helsedirektoratet. Akutte forgiftninger.

Giæver, P.( 2008) Lungesykdommer. Oslo: Universitetsforlaget.

Godtfredsen, NS [et al.]. (2011) Akutte medicinske tilstande, København : FADL, cop. 2011. 9. udg.

Grimnes, S. et al(2005) Håndtering av medisinsk- teknisk utstyr på sykehus: en ikke-teknisk gjennomgang. Medisinsk-teknisk avdelings forl. Medinnova Rikshospitalet- Radiumhospitalet HF 3 utg.

Grønseth, R. og Markestad, T.( 2011) Pediatri og pediatrisk sykepleie. Bergen: Fagbokforlaget 3 utg.

Gulbrandsen, T og Stubberud, D.-G.(2010) Intensivsykepleie. Oslo: Akribe

Gustafsson, KS(red)(2011) Kvinnohjärtan. Hjärt- och kärlsjukdomar hos kvinnor. Lund: Studentlitteratur.

Haglund, U. og Hamberger, B.( 2009) Kirurgi. Stockholm: Liber.

Hall, JE (2011) Guyton and Hall textbook of medical physiology. Philadelphia: Elsevier Saunders 12th ed.

Halvorsen, S. og Risøe, C. (2009). Symptomer og diagnostikk av koronarsykdom hos kvinner. Tidsskrift for Den norske legeforening, 129 (18), 1853-1857.

Schaffalitzky de Muckadell OB., Haunsø, S., Vilstrup, H., Hansen NE (2005) Medicinsk kompendium: lommebog. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck 4. udg.

Hanssen, I.(2005) Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Universitetsforlaget.

Hansson, L.E.( 2004) Smärtstilling vid akut buksmärta. Läkartidningen, no. 14. 1254-1255.

Hazinski, M.( 1999) Manual of pediatric critical care. St. Louis: Mosby.

Haug, E og Sand, O. og Sjaastad, ØV.( 2001) Menneskets fysiologi. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Henriksen, J-O. og Vetlesen, A.J.(2006) Nærhet og distanse. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Hill,S.N. (2007). Noninvasive ventilation in acute respiratory failure. Critical Care Medicine, 35(10), 2402-2407.

Hofacker von, S., Naalsund, P., Iversen, GS. & Rosland, JH(2010) Akutte inneleggelser fra sykehjem til sykehus i livets sluttfase .Tidsskr Nor Lægeforen nr. 14 130: 1721-4.

Hovind, IL.(red.)( 2011) Anestesisykepleie. Oslo: Akribe.

Howe, D (2005). Child abuse and neglect: attachment, development and intervention. Basingstoke: Palgrave Macmillan.

Høgevold, H.E. m/fl.( 2006) Traumemanual: Initial behandling av den multitraumatiserte pasient ved Ullevål universitetssykehus. Ullevål universitetssykehus.

Hummelvold, JK (2003) De nødvendige idealer og de slitsomme realiteter – Fokus på akuttpsykiatrien. Oslo: Universitetsforlaget.

Hummelvold, JK (2012) Helt – ikke stykkevis og delt. Oslo; Gyldendal Akademisk 7. utg.

Hwang, U., Morrison, R.S (2007) The Geriatric Emergency Department The American Geriatrics Society no. 55: 1873-1876.

Ingvaldsen, B. (2012) Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi, 3 utgave Oslo; Anestesi og postoperativ avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Jacobsen, B. og Öberg, PÅ(2003) Teknik i praktisk sjukvård. Lund: Svenska Föreningen för Medicinsk teknik och Fysik.

Jacobsen, D.I. (2011) Hvordan gjennomføre undersøkelser? Bergen. Høyskoleforlaget

Jacobsen, D.I. (2010). Forståelse, beskrivelse og forklaring. Bergen. Høyskoleforlaget

Janka, J. og O'Grady, N.P. (2009). Clostridium difficile infection: current perspectives. Current Opinion in Critical Care, 15: 149-153.

Johannessen, A., Tufte, P.A., Christoffersen, L ( 2010) Introduksjon til samfunnsvitenskaplige metoder. 4. utg. Oslo: Abstrakt forlag.

Johannessen,K I.Molven,O.Roaldkvam,S.(2007). Godt, rett, rettferdig. Etikk for sykepleiere. Oslo: Akribe.

Järhult, J og Melle-Hannah, M,( 2008) Akut kirurgi Stockholm: Liber.

Kirkengen, A.L.( 2009) Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Oslo: Universitetsforlaget.

Kirkevold, M. Brodtkorb, K og Ranhoff, AH.(red) (2008). GERIATRISK SYKELEIE god omsorg til den gamle pasienten, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

Kirkevold, M og Strømsnes, K (2001) Familien i sykepleiefaget, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Knudsen, Ø.( 2008) Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

Kristiansen, T., Søreide, K., Ringdal, K.G., Rehn, M., Krüger, AJ., Reite, A., Meling, T., Næss, PA. og Lossius, HM. (2010). Trauma systems and early management of severe injuries in Scandinavia: Review of the current state. Injury, International journal of Care Injured, 41, 444-452.

Kunnskapssenteret/ senter for kunnskapsbasert praksis. Nettkurs i kunnskapsbasert praksis: www.kunnskapsbasertpraksis.no

Kvale, S & Brinkmann, S. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Ad Notam Gyldendal A/S.

Larsson, A. og Rubertsson, S.(2012) Intensivvård. Stockholm: Liber.

Latenser, BA. (2009). Critical care of the burn patient: The first 48 hours. Critical Care Medicine, 37 (10), 2819-2826

Lennquist, S.( 2009) Katastrofemedicin. Stockholm: Liber.

Lennquist, S (2007) Traumatologi Stockholm: Liber.

Leseth, A. og Solbrække, KN.(2011) Profesjon, kjønn og etnisitet. Latvia; Cappelen Damm Akademisk.

Lescot, T., Abdennour, L., Boch, AL. Og Puybasset, L. (2008). Treatment of intracranial hypertension. Current Opinion in Critical Care, 14, 129-134.

Lingås, L.G.( 2008) Etikk og verdivalg i helse – og sosialfag. Oslo: Gyldendal akademisk.

Lunghar, L. og Ambrosio, C.M.D. (2007). Noninvasive ventilation on the older patient who has acute respiratory failure. Clinics in Chest Medicine, 28, 293-800

Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) med forskrifter. Oslo: Cappelens Akademiske forlag.

Lystad, A.( 2006) Håndbok i konflikthåndtering Oslo: Akribe.

Magelssen, R. (2008) Kultursensitivitet: om å finne likhetene i forskjellene. Oslo: Akribe forlag.

Malt, U.F., Retterstøl, N og Dahl, A.A.( 2012) Lærebok i Psykiatri. 3 utg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Malterud, K. (2011) Kvalitative metoder i medisinsk forskning. Oslo: Universitetsforlaget.

Martinsen, K (2005) SAMTALEN, SKJØNNET OG EVIDENS, Oslo: Akribe As.

Marik, P.E. (2006). Management of the critically ill geriatric patient. Critical Care Medicine, vol.34, nr.9: 176 - 182.

McKinlay, A., Couston, M. and Cowan, S.( 2001) “Nurses’ behavioural intentions towards self-poisoning patients: a theory of reasoned action, comarison of attitudes and subjective norms as predictive variables”. Journal of Advanced Nursing,; 34, 107- 116.

Melum, L. (2001) “Hvordan vurderer vi selvmordsrisiko?” Suicidologi; nr.2., 5-7, 13.

Melzack, R. Katz, J (2006). Pain assessment in adult patients. I: McMahon, SB. Koltzenburg, M (Ed). Wall and Melzak's Textbook of Pain. London: Elsevir Churchill Livingstone, 291- 305.

Moen, A., Hellesø, R., Quivey, M. og Berge, A.( 2008) Sykepleiernes journalføring: dokumentasjon og informasjonshåndtering. Oslo: Akribe.

Moesmand, A.M. og Kjøllesdal, A.( 2004) Å være akutt kritisk syk. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Molven, O (2006) Sykepleie og jus, Oslo: Gyldendal Akademiske.

Molven, O., Holmboe, J. og Cordt-Hansen, K. (2006) Vilkårene ved advarsel ved brudd på forsvarlighetskravet. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 126(6), 800-801.

Molven, O., Holmboe, J. og Cordt-Hansen, K. (2006) Forsvarlighetskravet i helse-personelloven. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 126(5), 643-644

Morton, PG og Fontaine, DK (2009) Critical care nursing, a holistic approach. Philadelphia: Wolters Kluwer Lippincott Williams & Wilkins.

Nakstad, A.R. og Bendz, B. (2010). Oksygenbehandling ved akutt hjerteinfarkt. Skadelig – eller fortsatt riktig praksis? Scandinavian Update Magazine, 3, 23-25.

Netter, F.( 1992) The Ciba collection of medical illustrations, volume 5, HEART. CIBA.

Nordeng, H og Spigseth, O (red.)(2007) Legemidler og bruken av dem, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Kap. 2, 3, 4, 5, 6, 9, 11, 13, 17, 27, 28, 29, 32

Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp.(2006) Stavanger: Den norske lægeforening, Lærdal AS.

Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2004. Foreningen for utgivelse av Norsk Legemiddelhåndbok, Oslo 2004

Norsk Resuscitasjonsråd (2010). Avansert hjerte-lungeredning (AHLR) – voksne. Retningslinjer fra NRR.

Nordtvedt, P. og Mengshoel, A.M.( 2001) Etiske refleksjoner- en viktig del av det kliniske skjønn. Fysioterapeuten, nr. 4.

Nortvedt, M.W., Jamtvedt, G., Graverholdt, B., og Reinar, L.M. (2007). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert – en arbeidsbok for sykepleiere.

Nortvedt, P.(2008) Sykepleiens grunnlag. Oslo: Tano.

Nortvedt,F & Nesse,JO.( 2008). Smertelindring utfordring og muligheter. Oslo: Gyldendal.

Nortvedt, F. og Nortvedt, P. (2001) Smerte - fenomen og forståelse. Oslo: Gyldendal Norsk forlag.

NSF (2007) Yrkesetisk retningslinjer for sykepleiere. ICN's etiske regler.

Nyström, M.( 2003) Möten på en akutmottagning, om effektivitetens vårdkultur. Lund: Studentlitteratur.

Ohnstad, B.( 2003) Taushetsplikt, personvern og informasjonssikkerhet i helse-og sosialsektoren Oslo: Gyldendal Akademisk.

Ohnstad, B. (2009). Juss for helse- og sosialarbeidere: en innføring i lovgivning, juridisk tenkning og metode. Bergen: Fagbokforlaget

Oberle, K. and Hughes, D.( 2001) “Doctors’ and nurses’ perceptions of ethical problems in end-of- life decisions.” Journal of Advanced Nursing,; 33, 707 – 715.

Opdahl, H.( 2001) Kompendium i Oksygentransport og oksygeneringssvikt. AGA.

Persson, S.( 2008) Perssons Kardiologi: hjärtsjukdomar hos vuxna. Lund: Studentlitteratur.

Persson, B. og Wingstrand, H(2005) Ortopedisk grundbok. Lund: Studentlitteratur,.

PHTLS (2003) Basic and advanced prehospital trauma life support. Mosby, St.Louis.

Polit, DE. & Beck, CT (2008) Nursing Research.Creating and Assessing Evidence for Nursing Practice. Lippincott Williams & Wilkins.

Ranji SR, Goldman LE, Simel DL, Shojania KG.(2006). Do opiates affect the clinical evaluation of patients with acute abdominal pain? JAMA. Oct 11;296(14):1764-74

Renck, H.( 2003) Svikt av vitala funktioner. Torekov: Aniva forlag.

Retterstøl, N. og Ekeberg, Ø. og Mehlum, L.( 2002) Selvmord: et personlig og samfunnsmessig problem. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Roth, D., Hubmann, N., Havel, C., Herkner, H., Schreiber, W. and Laggner, A.(2011) Victim of Carbon Monoxide Poisoning Identified by Carbon Monoxide Oximetry. The Journal of Emergency Medicine Volume 40, Issue 6, Pages 640-642.

Rustøen, T. og Klopstad, A. (red) (2008). Ulike tekster om smerte. Oslo: Gyldendal.

Rønning, OM., Thomassen, L. & Russel, D.(2007) Kvalitetsindikatorer for behandling av akutt hjerneslag. Tidsskr Nor Lægeforen nr 9, 127: 1219-23.

Sanders, MJ et.al (2005) Mosby's Paramedic textbook, third edition. St.Louis: Mosby.

Schroeter, K.( 1999) “Ethical considerations in organ donation for critical care nurses”. Critical Care Nurs; vol. 19, no. 2, 60 – 69.

Schøyen, R og Josephsen, J.( 2004) Mikrorganismer og sykdom: lærebok I mikrobiologi og infeksjonssykdommer for helsepersonell. Oslo: Gyldendal akademisk.

Sigurd, B. og Sandøe, E.( 2002) Klinisk elektrokardiologi. Publishing Partners Verlags Gmbh

Skau, GN(2011) Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Latvia; Cappelen Damm Akademisk.

Skafjeld, A.( 2010) Diabetes: forebygging, oppfølging, behandling. Oslo: Akribe.

Slettebø, Å. og Nortvedt, P.( 2006) Etikk for helsefagene. Gyldendal Akademisk, Oslo.

Simonsen, T. og Aarbakke, J. og Lysaa, R (2010) Illustrert farmakologi. Bergen: Fagbokforlaget.

Sneppen, O. og Büngen, C. og Hvid, I.(2006) Ortopædisk kirurgi. København: FADL.

Snoek, E.J. og Engedal, K.( 2008) Psykiatri: kunnskap, forståelse, utfordringer. Oslo: Akribe.

Stenqvist, O., Odenstedt, H. og Lundin, S. (2008). Dynamic respiratory mechanics in Acute lung injury/acute respiratory distress syndrome: research or clinical tool? Current Opinion in Critical Care, 14, 87-93.

Stokke, O. (2006) Klinisk biokjemi og fysiologi. Oslo: Gyldendal akademisk.

Stordalen, J. (2009) Den usynlige fare: smittevern og hygiene. Bergen: Fagbokforlaget.

Stokland, O.( 2011) Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Tranøy, K. E.( 2005) Medisinsk etikk i vår tid. Bergen: Fagbokforlaget.

Thornquist, E.( 2003) Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori - for helsefag. Bergen: Fagbokforlaget.

Tjade, T.( 2008) Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. Bergen: Fagbokforlaget.

Torgersen, S.(2008) Personlighet og personlighetsforstyrrelser. Oslo: Gyldendal akademiske.

Travelbee, J. (1999) Mellommenneskelige forhold i sykepleien. Universitetsforlaget.

Tønnessen, V.H.( 2002) ”Hva kan mesterlære veiledning bidra med i videreutdanning av intensivsykepleie?” Fagoscopet; nr.2, 25 – 28.

Vaaler, S (2004) Diabeteshåndboken. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Villar, J., Blanco, J. og Kacmarek, M. (2011). Acute respiratory distress syndrome definition: do we need a change? Current Opinion in Critical Care, 17, 13-17.

Wall, P.( 2007) Smerte: kunnskap om lidelse. Oslo: Pensumtjeneste.

Weingart. SD.(2011) Preoxygenation, Reoxygenation, and Delayed Sequence Intubation in the Emergency Department The Journal of Emergency Medicine. Volume 40, Issue 6, Pages 661-667.

Wikstrøm, J.( 2006) Akutsjuvård: handläggning av patienter med akut sjukdom eller skada. Lund: Studentlitteratur.

William, A. Hoggart, B. (2005). Pain: a review of three commonly used pain rating scales. Journal of Clinical Nursing, 14: 798-804.

Wyller, TB (2011) Geriatri – en medisinsk lærebok. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Wyller, V.B.( 2009) Det friske og det syke mennesket. Oslo: Akribe.

Widgren, BR. and Jourak, M (2011) Medical Emergency Triage and Treatment System (METTS): A New Protocol in Primary Triage and Secondary Priority Decision in Emergency Medicine. The Journal of Emergency Medicine Volume 40, Issue 6, Pages 623-628.

Önnerfält, J og Önnerfält, R( 2008) Akut Ortopedi. Lund: Studentlitteratur.

NB! Med forbehold om endringer

Jobb og videre studier

Bestått videreutdanning kan gi grunnlag for innpassing i mastergradsstudier.

Akuttsykepleiere er kvalifisert til arbeid ved akuttmottak og prehospitale tjenester, og i enheter med akutt og kritisk syke.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Synnøve Narten, 3. mai 2013

Studieplanen gjelder for

Kull 2013/ høst 2013

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon