Oppbygging og gjennomføring (2016–2020)

Studiets oppbygging og innhold

Studiet består av både obligatoriske og valgfrie emner, samt praksisopplæring. Emnebeskrivelser fremgår av studieplanen, mens praksisopplæring er omtalt i egen Plan for praksis for Grunnskolelærerutdanning 5-10.

Utdanningens obligatoriske del utgjør 60 studiepoeng:

Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) - 60 studiepoeng
Opplæring i IKT og entreprenørskap er integrert i studiet i form av egne arbeidskrav knyttet til retten til vitnemål.

Utdanningens valgbare del skal utgjøre 180 studiepoeng, og studentene velger mellom fordypning i skolefag og/eller skolerelevante fag:

1. Disse skal omfatte minst 150 studiepoeng i studier som tilsvarer undervisningsfag i grunnskolen. Studiene skal omfatte fagdidaktikk og praksisopplæring.
2. Ett valgfag på 30 studiepoeng kan være skolerelevant fag (normalt i 4.studieår). HiØ avgjør om slike studier er relevante for arbeid i grunnskolen.
3. Tilsvarende studier tatt ved andre utdanningsinstitusjoner kan etter søknad innpasses i grunnskolelærerutdanning ved HiØ.
4. Hovedregelen om antall undervisningsfag kan fravikes dersom kandidatene søker masterutdanning etter bachelorgrad/tre år.

I studiets tredje år inngår også en obligatorisk bacheloroppgave. Arbeidet med oppgaven og innføring i vitenskapsteori og metode skal utgjøre 15 studiepoeng av pedagogikk og elevkunnskap (PEL). Oppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i pedagogikk og elevkunnskap og/eller i andre fag.

	Studiemodell: Obligatoriske og valgfrie deler
	1. studieår		2. studieår		3. studieår		4. studieår
Obligatoriske fag/ Valgfrie fag	Høst  2016	Vår 2017	Høst 2017	Vår 2018	Høst 2018	Vår 2019	Høst 2019	Vår 2020
Pedagogiskk og elevkunnskap (PEL)	PEL 101 (15 stp)		PEL102 (15 stp)		PEL 103 (15 stp)	PEL  104 (15 stp)
Valgfag 60 studiepoeng	Norsk Engelsk Matematikk
Valgfag 60 studiepoeng			Naturfag Religion, livssyn og etikk Kunst & håndverk
Valgfag 60 studiepoeng eller 30 + 30 studiepoeng (publiseres senere) eller skolerelevante fag (publiseres senere)							oppdateres senere
IKT	30 timer, godkjent/ ikke godkjent
Entreprenørskap					30 timer, godkjent/ ikke godkjent
Praksis	6 uker		6 uker		4 uker		4 uker

Det første studieåret består av PEL 15 studiepoeng i tillegg til ett av følgende valgfag på 60 studiepoeng som går over tre semestre: norsk, engelsk og matematikk.
I andre studieår fortsetter studentene med valgfaget fra første studieår, i tillegg til PEL 15 studiepoeng og et nytt valgfag på 60 studiepoeng som går over andre og tredje studieår (fire semestre). Disse er Kunst og håndverk, Religion, livssyn og etikk (RLE) og Naturfag.
Tredje studieår har studentene PEL 30 studiepoeng og fortsetter med valgfaget fra andre studieår. I fjerde studieår må studentene velge et valgfag på 60 studiepoeng. Valgfagene er Kroppsøving og idrett, Musikk, Samfunnsfag og Norsk. I stedet for å velge et valgfag på 60 studiepoeng har studentene mulighet til å velge det skolerelevante faget IKT for lærere på 30 studiepoeng i kombinasjon med et valgfag på 30 studiepoeng.

Studentene kan velge profilering rettet mot Masterstudium i spesialpedagogikk, Masterstudium i fremmedspråk i skolen (engelsk/tysk), begge ved HIØ, eller relevante masterstudier ved andre institusjoner.
 
Studentene har også muligheter til å velge fag ved andre høgskoler og universiteter, i samråd med studieleder.

INNHOLD
Læreryrket er et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere for å utøve omfattende og sammensatte oppgaver.

I utdanningen for trinn 5-10 er hovedvekten lagt på klasseledelse og faglig fordypning.

Følgende perspektiv ivaretas i grunnskolelærerutdanningen:

Integrert og forskningsbasert lærerutdanning:
Alle fag i grunnskolelærerutdanningene har ansvar for å gi studentene identitet som lærer. Fagene skal ha en klar profesjonsorientering, og fagdidaktikk skal være tydelig integrert.
Undervisningen i alle fag skal bygge på forskningsbasert kunnskap.

Pedagogikk og elevkunnskap skal være det samlende faget for utøvelsen av lærerrollen. Pedagogikk og elevkunnskap har også spesielt ansvar for å integrere teori og praksis. Den lærerfaglige plattformen som identifiserer og tematiserer grunnleggende og felles utfordringer, som verdier, formål, arbeids- og vurderingsformer, må skapes i samarbeid mellom pedagogikk og elevkunnskap, undervisningsfagene og praksisopplæringen.

Danning:
Ved siden av å utdanne lærere med solid faglig kompetanse, skal studentene også utvikle etiske og historiske perspektiver på egen yrkesrolle og kritiske perspektiv på lærerprofesjonens samfunnsrolle. Kommende lærere må også ha god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling.

Det flerkulturelle perspektivet:
Internasjonalisering av samfunns- og arbeidsliv forutsetter språk- og kulturkunnskap og internasjonale erfaringer. Lærere må ha kunnskap om og forståelse for det flerkulturelle samfunn. Det innebærer oppmerksomhet om kulturelle forskjeller, og ferdigheter til å håndtere disse som en positiv ressurs. Kunnskap om menneskerettighetene og om urfolks rettigheter er sentralt i denne sammenheng. Den globale, internasjonale og flerkulturelle orienteringen må derfor prege lærerutdanningen.

Samiske forhold og samiske elevers rettigheter:
Grunnskolelærerutdanningene skal kvalifisere studentene for å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barns rettigheter og det samiske folket som anerkjent urfolk. Samisk kultur og samfunnsliv er en viktig del av den felles kulturarven. Studentene skal derfor også få kunnskap om det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene for grunnopplæringen og om rettighetene for samiske elever.

Tilpasset opplæring:
Retten til tilpasset opplæring er forankret i opplæringsloven. Tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon, for eksempel gjennom arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organisering av opplæringen, læremidler og arbeidsmåter. Lærere må kunne tilpasse opplæringen i forhold til mangfoldet i elevgruppen. Kunnskap om tilpasset opplæring skal ivaretas i alle fag.

Vurdering:
Lærere må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen, vurdere elevenes læringsutbytte, gi elevene faglig relevante tilbakemeldinger og legge til rette for elevenes egenvurdering. Studentene skal derfor ha opplæring i å analysere og vurdere elevenes læringsprosesser og resultater, og i å gi læringsstøttende tilbakemeldinger. Lærere skal kunne vurdere elevenes læringsutbytte både med og uten karakterer, og begrunne vurderingen. Lærere må også forstå og bruke resultater fra ulike prøver, kartleggingsverktøy og kvalitetsvurderingssystemer i oppfølging av elevenes læring. Disse perspektivene må integreres i alle fagene i utdanningen.

Grunnleggende ferdigheter:
De grunnleggende ferdighetene – å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy – er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i alle fag. Hvert enkelt fag har ansvar for at studentene får kunnskap om hvordan de kan jobbe med elevenes utvikling av de grunnleggende ferdighetene i faget. Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene tilegner seg en teoretisk overbygning om grunnleggende ferdigheter, som forutsetning for arbeidet med disse i ulike fag.

Organisering og læringsformer

Organisering av studentene
Studentene er organisert i basisgrupper som normalt består av inntil fire studenter. Basisgruppen er den faglige og sosiale grunnenheten i studiet og skal være en arena for samarbeid om oppgaver og studiearbeid i teoridelen av studiet. Itillegg utgjør basisgruppen som regel en praksisgruppe. Hensikten med denne organiseringen er at basisgruppen skal sikre læring gjennom samarbeid og kommunikasjon og være en trening for framtidig samarbeid i lærerteam i grunnskolen.

Organisering av lærerne
Lærerne som har undervisningsansvar er organisert i tverrfaglige lærerteam som ledes av en eller to trinnledere. Hver lærer er basisgruppeveileder og gir generell studieveiledning til en eller flere basisgrupper. Det skal være minst fire veiledningsmøter pr. semester, og det er basisgruppeveilederne som innkaller til disse møtene.

Lærerne er også samarbeidskontakter med sine basisgruppers praksisskoler og har ansvar for å kontakte skolene og avtale tid for oppfølging av basisgruppene i praksis. Før hver praksisperiode avtaler hver basisgruppe, basisgruppeveileder og praksislærer hvordan samarbeidet for praksisperioden skal foregå. Praksisskolene skal ha oppfølging fra basisgruppeveileder minst én gang pr. semester. I tillegg får studentene oppfølging i praksis av en PEL-lærer som er hovedveileder. Erfaringene fra samarbeidet og oppfølgingen på praksisskolene oppsummeres jevnlig på lærerteammøtene.

Arbeids- og undervisningsformer
Grunnskolelærerutdanningen 5-10 ved HiØ har et hovedfokus på at studentene skal få erfaring med yrkesrelevante arbeids- og vurderingsformer. Oppgaver og dokumentasjonsformer integrerer fag, fagdidaktikk og praksisopplæring, slik at en oppnår helhet og sammenheng i studiet. Dette innebærer at undervisningen både speiler og bidrar til å utvikle de læringsperspektivene som læreplanen i grunnskolen formidler. I praksis betyr dette at undervisningen ved høgskolen veksler mellom formidlingspreget undervisning og veiledet studentaktivitet. Dette realiseres ved at undervisningen knyttes opp mot praksisbasert studentaktivitet. Undervisningen er eksemplarisk og viser perspektiver på læring som også vektlegger at læring er en sosial aktivitet knyttet til det sosiokulturelle samspillet mellom studenter og mellom studenter og lærere.

Arbeidsformene skal legges opp slik at studentene

- arbeider med innhold fra ulike fag og læringsarenaer
- henter informasjon fra ulike kilder og vurderer kildene kritisk og selvstendig
- deltar i planlegging, gjennomføring og vurdering av de ulike delene av utdanningen
- gjør seg kjent med og analyserer forskning, ulike kartleggingsverktøy og det nasjonale vurderingssystemet
- får erfaring med metoder som fremmer entreprenørskap på ulike nivåer
- får anledning til estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse
- bearbeider yrkesetiske spørsmål
- framfører og formidler stoff for ulike mottakergrupper
- arbeider variert med læremidler (både analoge og digitale) og vurderer læremidlene kritisk
- får anledning til å integrere IKT naturlig i sitt daglige studiearbeid, både i undervisningssituasjoner og i selvstudier 

Bruk av bibliotek
Biblioteket gir viktige bidrag til studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnene til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene bibliotekundervisning der målsettingen er at de skal kunne søke i norske og utenlandske informasjonskilder og kunne vurdere kvaliteten på informasjonen. Biblioteket tilbyr også undervisning i referanseteknikk.

Den grunnleggende bibliotekundervisningen vil bestå av to dobbelttimer; en innføring i informasjonssøk ved studiestart og spesialisert informasjonssøk samt innføring i referanseteknikk. I tillegg vil biblioteket, sammen med faglærerne, integrere undervisning om skolebibliotekets rolle i læringsmiljøet, utvikling av informasjonskompetanse, opphavsrett og kildekritikk i den ordinære undervisningen i fagene. Organiseringen av dette vil framgå av de enkelte semesterplanene.

Bruk av IKT
Studentene skal utvikle digital kompetanse i form av IKT-ferdigheter og innsiktsfull bruk av IKT i eget studiearbeid, praksisopplæringen og fritid, i tråd med forventningene til en lærers kompetanse i en IKT-basert utdanningsvirkelighet. Fronter er utdanningens læringsplattform og det forventes at studentene bruker denne aktivt hver dag til blant annet å søke oppdatert informasjon fra lærere, og finne ulike planer og oversikter. I tillegg forventes det at studentene sjekker sin e-post (hiof-mail) hver dag.

Studentene:

• skal utvikle en offensiv holdning til ny teknologi.
• skal kunne skrive rapporter, notater, lage ukeplaner osv. gjennom å utnytte tekstbehandling og andre digitale verktøy.
• skal kunne bruke verktøyprogrammer som tekstbehandling, regneark, presentasjonsprogram, digitale fortellinger, webverktøy, nettverksapplikasjoner, bildebehandling, animasjon, film og multimediaprogrammer i egen undervisning, og lære elevene hvordan verktøyene kan brukes i det daglige læringsarbeidet
• skal kunne bruke fri- og gratis programvare og Web 2.0-programvare i egen undervisning.
• skal kjenne elektroniske læremidler (åpne, nettbaserte og lukkede), kunne bruke dem integrert i egen undervisning, og som en del av en pedagogisk helhet og kunne bruke sin digitale kompetanse til å kritisk kunne vurdere bruk av nye digitale ressurser
• skal som ferdigutdannede lærere kunne gi og motta informasjon om klassen/skolen i et digitalt læringsmiljø (fagstoff, ukeplaner, osv.) og ha digital kompetanse som omfatter samarbeid og kommunikasjon om læring, kontakt med elever/foreldre med e-post, SMS, direktemeldingstjenester eller i et digitalt læringsmiljø (LMS)
• skal utvikle kompetanse i å bruke Internett som informasjonskilde i eget læringsarbeid og til å presentere egne læringsresultater
• skal kunne bruke digitale tavler og programvare som følger med slike tavler pedagogisk
• skal kunne fylle LMS og websider med egenproduserte digitale læremidler
• skal som framtidige lærere kunne hjelpe elever til å bruke Internett til å finne informasjon, utvikle kildekritiske holdninger og ferdigheter og til presentasjon av læringsresultater
• må kjenne bruken av sosiale medier og kunne veilede elever til ansvarlig bruk  
• skal kunne lage ressurswebsider og være veiledere/pedagogiske inspiratorer på Internett
• skal også kjenne elevenes fritidsbruk av IKT, og ha kompetanse og innsikt til å kunne utfordre teknologien i et sosialiseringsperspektiv
• skal utvikle motivasjon for å ta i bruk og utprøve ny programvare og teknologi

Tilrettelegging av infrastruktur, utstyrspakke, opplæring og brukerstøtte ved HiØ skal ha en kvalitet og organisering som kan være grunnlag for at studenter og lærere utvikler digital ompetanse gjennom integrert bruk av IKT i studiet og på praksis:

• Studenter og lærere arbeider med egne, bærbare PC-er
• Grunnlaget er Internett-tilgang gjennom godt utbygd fastnett og/eller trådløst nett på høgskolen og praksisskoler
• Kommunikasjon: Webbasert e-post, digitalt læringsmiljø, studiets websider, sanntidskommunikasjon, direktemeldingstjenester og ulike sosiale medier
• Avdelingen legger til rette for utlån av videokamera, webkamera, digital kamera, scannere og utvikler et godt servicetilbud som omfatter et eget supportsystem tilknyttet IT-driftavdelingen og Helpdesk

IKT-kompetanse utvikles ved at:

a) Undervisningen på høgskolen og praksisopplæringen utnytter og etterspør digitale ressurser og kompetanse hos studentene, og ved at integrert bruk av IKT også knyttes til elevaktive og studentaktive arbeidsmåter i emnene og relateres til arbeid med grunnleggende ferdigheter.

b) Studentene bør delta aktivt i opplæringstiltak knyttet til IKT, og de må utføre alle arbeidskrav som er knyttet til tilbudene om IKT-opplæring gjennom de tre første semestrene.

Egenaktivitet
1. Undervisningen varierer mellom fag- og fagdidaktikk og profesjonsdager med temaundervisning. Én dag pr. uke er satt av til profesjonsdag, der blant annet grunnleggende ferdigheter, vurdering, tilpasset opplæring, flerkulturelle og samiske perspektiver og ulike arbeidsmåter i skolen tas opp. I temaundervisningen vil det være bidrag fra praksislærere og andre gjesteforelesere, sammen med høgskolens lærere. Arbeidet kan også omfatte praksisrelaterte studieprosjekter, egenstudier og gruppearbeid knyttet til tverrfaglige tema. Noe av arbeidet vil også bli knyttet til oppgaver i fagene (se oversikten over arbeidskrav i studieprogrammet). Profesjonsdagen er forankret i PEL-faget.

2. Studentene har ansvar for å utvikle profesjonskompetanse. De skal gjennomføre et jevnt studiearbeid gjennom hele studieåret, og de har ansvar for å forberede seg godt til aktivitetene på høgskolen og i praksisopplæringen. Forventet studieinnsats pr uke er minst 40 timer inkludert undervisning. Dette innebærer at studentene, i tillegg til aktiv deltakelse i de ulike læringsaktivitetene, også har ansvar for et grundig for- og etterarbeid til disse aktivitetene.

Studentene har selv ansvar for å skaffe seg den informasjonen som gjøres tilgjengelig om aktivitetene på høgskolen og i praksisopplæringen. De må derfor sjekke e-post og informasjonswebsider daglig og bidra aktivt på både felles samarbeidsmøter og på de nettbaserte konferansene

Obligatorisk deltakelse
Det er obligatorisk deltakelse i basisgruppenes aktiviteter når de er knyttet til arbeid med arbeidskrav i emnene eller i praksis, slik dette er beskrevet i emnebeskrivelsene og i Plan for praksis for Grunnskolelærerutdanning 5-10. Det er også obligatorisk deltakelse på startsamlingen ved studiestart i første studieår, ved semesterstart senere i studiet og på samlinger med framlegg av prosjekter eller studentarbeider i hele studieperioden som studieplanen omfatter.

Hvert semester i hvert studieår skal studentene delta på profesjonsdagene. Kravet om tilstedeværelse på profesjonsdagene er det samme som for PEL-faget.

Studentene arrangerer en bachelorkonferanse i 4. studieår og presenterer sine bacheloroppgaver for andre GLU-studenter på 1.-3. trinn og praksisskoler.

Skoleovertakelse i 4. studieår; planlegging, gjennomføring og evaluering. Informasjon om skoleovertakelse står i "Håndbok for skoleovertakelse".

Gjennomføring av 20 uker (100 dager) veiledet praksisopplæring er obligatorisk for alle studenter. Alle dagene skal gjennomføres og fravær må tas igjen så fort som mulig etter praksisperioden.

Informasjon om organisering og innhold i undervisningen
Ved semesterstart legger emneansvarlige lærere ut semesterplan for hvert emne på årstrinnets nettsted. Trinnleder oppdaterer trinnets Fronterrom, mens emneansvarlige lærere oppdaterer emnets nettsted og organiserer undervisningsrelatert kommunikasjon i det digitale læringsmiljøet.

Arbeidskrav
Emnene i grunnskolelærerutdanningen omfatter både vilkår for framstilling til eksamen, i form av obligatoriske arbeidskrav som må utføres, og ulike vurderingsformer knyttet til eksamen i de enkelte emnene. Hovedprinsippene for dette er:

1. Emnebeskrivelsen inneholder obligatoriske oppgaver/arbeidskrav som studentene skal utføre i gruppe eller enkeltvis. I emnebeskrivelsen fremgår det hva slags veiledning og tilbakemelding studentene skal få på disse arbeidene.
2. I hvert semester i de tre første årene gjøres det tilgjengelig en felles semesterplan, der arbeidskravene og undervisningstemaene synliggjøres.
3. Studentene har to forsøk til å få godkjent et arbeidskrav dersom ikke annet er nevnt i emnebeskrivelsene i hvert fag

Detaljer om arbeidskrav fremgår av den enkelte emnebeskrivelse. I tillegg til de fullførte og godkjente arbeidskravene som fremgår av emnebeskrivelsene, kreves det følgende for å få vitnemål:

• godkjent gjennomføring av 30 timers IKT-opplæring (1.-2. semester) og 30 timers kurs og prosjektarbeid i entreprenørskap (5. semester); planlegge, gjennomføre og presentere arbeid knyttet til entreprenørskap. Se også egne emnebeskrivelser for disse kursene.
• et eller flere studieprosjekt hvert semester (inkludert deltakelse på leirskole/leirskoleprosjekt første semester)
• godkjent gjennomføring av praksisopplæring (Se Plan for praksisopplæring)
  
  Det vil også bli gjennomført obligatoriske kurs i akademisk skriving integrert i undervisningsopplegget i fagene. Dette omfatter fra to til tre dager i løpet av de tre første årene. Plassering framgår av semesterplanen.

Dersom disse tverrfaglige arbeidskravene ikke er fullført og godkjent i tråd med retningslinjene, vil studenten normalt miste retten til vitnemål.

Progresjonskrav
For å kunne starte i 3. studieår, må studentene ha bestått praksisopplæringen i 1. og 2. studieår, bestått PEL 101 og produsert minst 90 studiepoeng.

For å kunne starte med emnet 104 i PEL, må studentene ha bestått PEL-emnene 101 og 102.

For å kunne starte i 4. studieår må Bacheloroppgaven være bestått.

Praksis

Praksisopplæring i grunnskolens 5.-10. trinn utgjør en sentral læringsarena i utdanningen og er integrert i fagenes undervisning. Omfanget på praksisopplæringen er 20 uker (100 dager) fordelt over fire år; 6 uker i første, andre og tredje studieår, og 2 uker i fjerde studieår. Se mer informasjon i utdanningens Plan for praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanning 5-10.

Forsknings- og utviklingsarbeid

I Grunnskolelærerutdanningens 6. semester (3. studieår) skal studentene gjennomføre et forsknings- og utviklingsarbeid i forbindelse med en bacheloroppgave knyttet til et fagområde fra PEL og evt. et valgfag studenten har i sin studieportefølje. Omfanget på bacheloroppgaven er 15 studiepoeng. Bacheloroppgaven kan bygge videre på, eller kobles til forsknings- og utviklingsarbeid i valgfagene. Se mer informasjon om bacheloroppgaven i emnebeskrivelsen til PEL 104.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• HiØs utvalg for utdanningskvalitet gjennomfører årlig en evaluering av studiekvaliteten ved et utvalg av høgskolens studieprogrammer (kalt EVA2).
• Programevaluering gjennomføres en gang pr. studieår i regi av Avdeling for lærerutdanning. Studieleder er ansvarlig for gjennomføring av programevalueringen.
• Det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (kalt EVA3). Studentene får anledning til å delta i nettbaserte evalueringer av undervisning og egen læringsaktivitet på emnenivå hvert semester. Se emnebeskrivelser for detaljer. 

Tilbakemelding underveis

Vurderingsformene legges opp slik at studentene:

- møter vurdering både underveis og til slutt i emnene
- ser sammenheng mellom praksis og teori og mellom fag
- opplever varierte vurderingsformer, tilpasset resultatbeskrivelsene og arbeidsformene i studiet
- blir kjent med aktuelle vurderingsformer i grunnskolen
- får veiledning og støtte i sin egen læring og personlige utvikling

Grunnskolelærerutdanningen ved HiØ omfatter følgende tiltak for vurdering underveis i studiet:  

1. Studiene er delt i emnegrupper bestående av emner på 15 stp. fordelt på flere semestre. Emnene avsluttes med eksamen, og dette gir studentene en jevn tilbakemelding om egen utvikling.
2. Arbeidskravene fordeler oppgaverettet studiearbeid over hele semesteret, og det er beskrevet i emnebeskrivelsene hva slags tilbakemelding som gis på de enkelte oppgavene som følger av arbeidskravene.
3. Obligatorisk individuell utdanningssamtale som danner grunnlaget for utdanningsplanen gjennomføres årlig, slik at studenten får veiledning underveis og oversikt over egen studieframgang. Det er basisgruppeveileder som inviterer studenten og gjennomfører samtalen.
4. Studenter som ønsker mer veiledning får tilbud om studentsamtale med studieleder, studieveileder eller en av høgskolens lærere.
5. Basisgruppene får gruppeveiledning av sin basisgruppeveileder i forhold til generell studiesituasjon og arbeidsprosesser knyttet til arbeidskrav og mappeoppgaver (minst 4 ganger pr. semester).
6. Studentene får muntlig og skriftlig tilbakemelding på sin innsats i praksisopplæringen hvert semester. Det skjer både i form av veiledning under praksisperioden, med vurderingsrapport fra praksisskolen hvert semester; en midtveisvurdering for praksisgjennomføringen i høstsemesteret og en sluttvurdering for praksisgjennomføringen i både høst- og vårsemesteret.

Vurdering

For informasjon om bestemmelser tilknyttet eksamen, se Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Vilkår for framstilling til eksamen
Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Studenter som ikke har fullført eller fått godkjent arbeidskrav meldes av eksamen.

Avsluttende vurdering
Det benyttes varierte vurderingsformer på studiet. Studentene skal ha både skriftlig eksamen, muntlig eksamen, mappevurdering og presentasjoner.

Se emnebeskrivelsene for detaljert informasjon om sluttvurdering.

I grunnskolelærerutdanningen ved HiØ brukes bokstavkarakterene A - F ved eksamen i alle emner. Unntak: Praksis, som vurderes med Bestått/Ikke bestått.

Plagiatkontroll/fusk
Bacheloroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Andre emner og arbeidskrav kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk. Se for øvrig Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Vilkår for utstedelse av vitnemål
I tillegg til fullført og bestått alle eksamener og praksisopplæring kreves det at studentene

- fullfører (og får godkjent) grunnleggende IKT-opplæring i løpet av de to første studieårene, i tråd med frister i emnebeskrivelsene.

- fullfører (og får godkjent) kurs/prosjekt i entreprenørskap i løpet av tredje studieår, i tråd med frister i emnebeskrivelsene.

- fullfører (og får godkjent) studieprosjektene og andre obligatoriske oppgaver beskrevet i studieplanen i tråd med frister og retningslinjer i semesterplanen.

- fullfører (og får godkjent) profesjonsdager i tråd med frister og informasjon oppgitt i planen for profesjonsdager

Litteratur

Litteraturliste vil fremgå av den enkelte emnebeskrivelse. Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.