Studieplan for Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn (240 studiepoeng) (2011–2015)

Informasjon om studiet

Grunnskolelærerutdanningen ved HiØ bygger på nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet i Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.- 7. trinn og 5.-10. trinn av 20.01.10. 

Fagene i lærerutdanningen skal være lærerutdanningsfag. Fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis må koples tett sammen, både innholdsmessig og organisatorisk. Utdanningenes praksisforankring står sentralt når det gjelder å tydeliggjøre profesjonsrettingen i grunnskolelærerutdanningene

Grunnskolelærerutdanningen ved HiØ er en profesjonsrettet og forskningsbasert lærerutdanning, med vekt på integrering av IKT i undervisning og læring. Utdanningen for 1.-7. trinn omfatter en obligatorisk del på 120 studiepoeng, en valgbar del på 120 studiepoeng, samt praksisopplæring. Samspillet mellom teori og praksis skal være organisert slik at det gir sammenheng og progresjon i opplæringen. Alle undervisningsfag og skolerelevante fag og emner skal være forankret i et fagmiljø som omfatter ansatte som selv er aktive forskere.

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om lærerstudentene er skikket for læreryrket. Dette er en helhetsvurdering av studenten som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil foregå under hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Etter å ha fullført og bestått tre år av utdanningen (180 studiepoeng) kan studentene søke om å få godkjent en bachelorgrad.

Fullført og bestått fire år av utdanningen (240 studiepoeng) gir rett til tittelen grunnskolelærer (tilsvarer adjunkt).

Studiets læringsutbytte

Etter fullført grunnskolelærerutdanning skal studenten ha et læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap
Studenten

• har faglige og fagdidaktiske kunnskaper i matematikk, norsk og øvrige fag som inngår i utdanningen, og solid kunnskap om begynneropp­læring for de yngste elevene i fagene og lesing, skriving og regning
• har kunnskap om arbeid med elevenes grunnleggende ferdigheter i å uttrykke seg munt­lig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy i og på tvers av fag
• har kunnskap om skolens og lærerprofesjonens egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet
• har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og elevers ulike rettigheter
• har kunnskap om læreplanarbeid og om skolen som organisasjon
• har kunnskap om barns og unges læring, utvikling og danning i ulike sosiale, flerkulturelle og flerspråklige kontekster
• har kunnskap om klasseledelse og klassemiljø og om utvikling av gode relasjoner til og mellom elever
• har kunnskap om viktigheten av og forutsetninger for god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skole og hjem
• har kunnskap om et bredt repertoar av arbeidsmåter, læringsres­surser og læringsare­naer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, vurdering og de enkelte elevenes forutsetninger
• har kunnskap om barns og unges oppvekstmiljø, likestilling og identitetsarbeid
• har kunnskap om barn i vanskelige situasjoner og om barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
• har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen

Ferdigheter
Studenten

• kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av de grunnleggende ferdighetene tilpasset elever på 1.7. trinn
• kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning i og på tvers av fag, med utgangspunkt i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• kan tilrettelegge for og lede gode og kreative læringsmiljøer
• kan tilrettelegge for estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse
• kan tilpasse opplæringen til elevers ulike evner og anlegg, interesser og sosiokulturelle bakgrunn, motivere til lærelyst gjennom å tydeliggjøre læringsmål og bruke varierte arbeidsmåter for at elevene skal nå målene
• kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring
• forstår de samfunnsmessige perspektivene knyttet til teknologi- og medieutvik­lingen (trygg bruk, personvern, ytringsfrihet) og kan bidra til at barn og unge utvikler et reflektert forhold til digitale arenaer
• kan kritisk reflektere over egen og skolens praksis i arbeidet med videreutvikling av lærerrollen og profesjonsetiske spørsmål
• mestrer norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng
• kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater og selv gjennomføre systematisk utviklingsarbeid
• kan i samarbeid med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak
• kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
• har god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling

Generell kompetanse
Studenten

• har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnehage til skole og barnetrinn til ungdomstrinn
• kan bidra til profesjonelt lærerfelleskap med tanke på videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform
• kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klassetrinn
• kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved skolens arbeid og bidra til forståelse for samenes status som urfolk
• kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til læreryrket
• innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens skole

Opptak

Opptakskrav er generell studiekompetanse. Jf. forskrift om opptak til høyere utdanning, § 4-7, er det i tillegg krav om gjennomsnittskarakter på minst 3.0 i matematikk og norsk fra videregående skole, samt 35 skolepoeng.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studiet består av både obligatoriske og valgfrie emner, samt praksisopplæring. Emnebeskrivelser fremgår av studieplan, mens praksisopplæring er omtalt i egen Plan for praksis for 4-årig grunnskolelærerutdanning som du finner her:
https://www.hiof.no/lu/studier/praksis/glu-maglu/planer-for-praksis.html  

Utdanningens obligatorisk del utgjør 120 studiepoeng:

Matematikk - 30 studiepoeng
Norsk - 30 studiepoeng
Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) - 60 studiepoeng
Praksis - 20 uker (100 dager) - se beskrivelse lenger bak i studieplanen.
Opplæring i IKT og entreprenørskap er integrert i studiet i form av egne arbeidskrav knyttet til retten til vitnemål

Utdanningens valgbare del skal utgjøre 120 studiepoeng, og studentene velger mellom fordypning i skolefag og/eller skolerelevante fag:

1. Studiet skal normalt omfatte minst fire slike undervisningsfag, der ett av fagene skal være på 60 studiepoeng. De andre fagene må være på minst 30 studiepoeng. Ved HIØ må studentene ta 60 studiepoeng i ett av følgende tre fag; norsk, matematikk eller engelsk.

2. Ett av undervisningsfagene på 30 studiepoeng kan være skolerelevant fag (normalt i 4. studieår). HiØ avgjør om slike studier er relevante for arbeid i grunnskolen.

3. Tilsvarende studier tatt ved andre utdanningsinstitusjoner kan etter søknad innpasses i grunnskolelærerutdanning ved HiØ.

4. Hovedregelen om antall undervisningsfag kan fravikes dersom kandidatene søker masterutdanning etter bachelorgrad/tre år.

I studiets tredje år inngår også en obligatorisk bacheloroppgave. Arbeidet med oppgaven og innføring i vitenskapsteori og metode skal utgjøre 15 studiepoeng av pedagogikk og elevkunnskap (PEL). Oppgaven skal være profesjonsrettet med tematisk forankring i pedagogikk og elevkunnskap og/eller i andre fag.

Første studieår består av bare obligatoriske fag:

• PEL101 (15 studiepoeng)

• Norsk 30 studiepoeng (NOR101 og NOR102)

• Matematikk 15 studiepoeng (MAT101)

I andre studieår fortsetter studentene med de obligatoriske emnene MAT102 (15 studiepoeng) og PEL102 (15 studiepoeng) samt en valgbar enhet på 30 studiepoeng:

• Kunst og håndverk eller

• Religion, livssyn og etikk (RLE) eller 

• Engelsk.

Tredje studieår har studentene de obligatoriske emnene i pedagogikk og elevkunnskap; PEL103 15 studiepoeng (høst) og PEL104 15 studiepoeng (vår) samt en valgbar enhet på 30 studiepoeng: 

• Norsk 2 eller

• Matematikk 2 eller 

• Engelsk 2. 

I fjerde studieår må studentene velge to valgfag på 30 studiepoeng eller ett valgfag og ett skolerelevant fag, begge på 30 studiepoeng. Valgfagene er pr dd:

• Naturfag 1 (30 studiepoeng) eller

• Kroppsøving 1 (30 studiepoeng) eller

• Musikk 1 (30 studiepoeng) eller

• Samfunnsfag 1 (30 studiepoeng)

De skolerelevante fagene på 30 studiepoeng er IKT for lærere, Interkulturelle studier 1 og Tekstkultur og formidling.

Studentene kan velge profilering rettet mot Masterstudium i spesialpedagogikk og Masterstudium i fremmedspråk i skolen (engelsk), alle ved HIØ, eller relevante masterstudier ved andre institusjoner.

Studentene har også muligheter til å velge fag ved andre høyskoler og universiteter, i samråd med studieleder.

INNHOLD
Læreryrket er et krevende og komplekst yrke i et samfunn som preges av mangfold og endring. Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere for å utføre omfattende og sammensatte oppgaver.

I utdanningen for trinn 1-7 er hovedvekten lagt på klasseledelse, begynneropplæring og fag på barneskoletrinnet.

Følgende perspektiv ivaretas i grunnskolelærerutdanningen:

Integrert og forskningsbasert lærerutdanning:
Alle fag i grunnskolelærerutdanningen har ansvar for å gi studentene identitet som lærer. Fagene skal ha en klar profesjonsorientering, og fagdidaktikk og praksis skal være tydelig integrert. Undervisningen i fagene skal bygge på forskningsbasert kunnskap.

Pedagogikk og elevkunnskap skal være det samlende faget for utøvelsen av lærerrollen. Pedagogikk og elevkunnskap har også spesielt ansvar for å integrere teori og praksis. Den lærerfaglige plattformen som identifiserer og tematiserer grunnleggende og felles utfordringer, som verdier, formål, arbeids- og vurderingsformer, må skapes i samarbeid mellom pedagogikk og elevkunnskap, undervisningsfagene og praksisopplæringen.

Danning:
Ved siden av å utdanne lærere med solid faglig kompetanse, skal studentene også utvikle etiske og historiske perspektiver på egen yrkesrolle og kritiske perspektiv på lærer-profesjonens samfunnsrolle. Kommende lærere må også ha god forståelse for globale spørsmål og bærekraftig utvikling.

Det flerkulturelle perspektivet:
Internasjonalisering av samfunns- og arbeidsliv forutsetter språk- og kulturkunnskap og internasjonale erfaringer. Lærere må ha kunnskap om og forståelse for det flerkulturelle samfunnet. Det innebærer oppmerksomhet om kulturelle forskjeller, og ferdigheter til å håndtere disse som en positiv ressurs. Kunnskap om menneskerettighetene og om urfolks rettigheter er sentralt i denne sammenheng. Den globale, internasjonale og flerkulturelle orienteringen må derfor prege lærerutdanningen.

Samiske forhold og samiske elevers rettigheter:
Grunnskolelærerutdanningene skal kvalifisere studentene for å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barns rettigheter og det samiske folket som anerkjent urfolk. Samisk kultur og samfunnsliv er en viktig del av den felles kulturarven. Studentene skal derfor også få kunnskap om det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene for grunnopplæringen og om rettighetene for samiske elever.

Tilpasset opplæring:
Retten til tilpasset opplæring er forankret i opplæringsloven. Tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon, for eksempel gjennom arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organisering av opplæringen, læremidler og arbeidsmåter. Lærere må kunne tilpasse opplæringen i forhold til mangfoldet i elevgruppen. Kunnskap om tilpasset opplæring skal ivaretas i alle fag.

Vurdering:
Lærere må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen, vurdere elevenes læringsutbytte, gi elevene faglig relevante tilbakemeldinger og legge til rette for elevenes egenvurdering. Studentene skal derfor ha opplæring i å analysere og vurdere elevenes læringsprosesser og resultater, og i å gi læringsstøttende tilbakemeldinger. Lærere skal kunne vurdere elevenes læringsutbytte både med og uten karakterer, og begrunne vurderingen. Lærere må også forstå og bruke resultater fra ulike prøver, kartleggingsverktøy og kvalitetsvurderingssystemer i oppfølging av elevenes læring. Disse perspektivene må integreres i alle fagene i utdanningen.

Grunnleggende ferdigheter:
De grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy, er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen i alle fag. Hvert enkelt fag har ansvar for at studentene får kunnskap om hvordan de kan jobbe med elevenes utvikling av de grunnleggende ferdighetene i faget. Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene tilegner seg en teoretisk overbygning om grunnleggende ferdigheter, som forutsetning for arbeidet med disse i ulike fag.

Organisering og læringsformer

26.06.12: Justert under pkt Obligatorisk deltakelse knyttet til deltakelse på profesjonsdagene.

Organisering av studentene
Studentene er organisert i basisgrupper som normalt består av inntil fire studenter. Basisgruppen er den faglige og sosiale grunnenheten i studiet og skal være en arena for samarbeid om oppgaver og studiearbeid i teoridelen av studiet. I tillegg utgjør basisgruppen som regel en praksisgruppe. Hensikten med denne organiseringen er at basisgruppen skal sikre læring gjennom samarbeid og kommunikasjon, og være en trening for framtidig samarbeid i lærerteam i grunnskolen.

Organisering av lærerne
Lærerne som har undervisningsansvar i de tre første studieårene er organisert i tverrfaglige lærerteam. Hver av lærerne gir generell studieveiledning til en eller flere basisgrupper. Det skal være minst fire veiledningsmøter pr. semester, og det er lærerne som innkaller til disse møtene.

Lærerne er også samarbeidskontakter med sine basisgruppers praksisskoler og har ansvar for å kontakte skolene ved semesterstart og lage en plan for hvordan samarbeidet mellom institusjonene skal foregå. Praksisskolene skal ha besøk fra våre samarbeidskontakter minst én gang pr. semester. Erfaringene fra samarbeidsbesøk på praksisskolene oppsummeres jevnlig på lærerteammøtene.

Arbeids- og undervisningsformer
Grunnskolelærerutdanningen ved HiØ har et hovedfokus på at studentene skal få erfaring med yrkesrelevante arbeids- og vurderingsformer. Oppgaver og dokumentasjonsformer integrerer fag, fagdidaktikk og praksisopplæring, slik at en oppnår helhet og sammenheng i studiet. Dette innebærer at undervisningen både speiler og bidrar til å utvikle de læringsperspektivene som læreplanen i grunnskolen formidler. I praksis betyr dette at undervisningen ved høgskolen veksler mellom formidlingspreget undervisning og veiledet studentaktivitet. Dette realiseres ved at undervisningen knyttes opp mot praksisbasert studentaktivitet. Undervisningen er eksemplarisk og viser perspektiver på læring som også vektlegger at læring er en sosial aktivitet knyttet til det sosiokulturelle samspillet mellom studenter og mellom studenter og lærere.

Arbeidsformene skal legges opp slik at studentene:

- arbeider med innhold fra ulike fag og læringsarenaer
- henter informasjon fra ulike kilder og vurderer kildene kritisk og selvstendig
- deltar i planlegging, gjennomføring og vurdering av de ulike delene av utdanningen
- gjør seg kjent med og analyserer forskning, ulike kartleggingsverktøy og det nasjonale vurderingssystemet
- får erfaring med metoder som fremmer entreprenørskap på ulike nivåer
- får anledning til estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse
- bearbeider yrkesetiske spørsmål
- framfører og formidler stoff for ulike mottakergrupper
- arbeider variert med læremidler (både analoge og digitale) og vurderer læremidlene kritisk
- får anledning til å integrere IKT naturlig i sitt daglige studiearbeid, både i undervisningssituasjoner og i selvstudier

Bruk av bibliotek

• Biblioteket gir viktige bidrag til studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene bibliotekundervisning der målsettingen er at de skal kunne søke i norske og utenlandske informasjonskilder og kunne vurdere kvaliteten på informasjonen. Biblioteket tilbyr også undervisning i referanseteknikk.
• Den grunnleggende bibliotekundervisningen vil bestå av to dobbelttimer; en innføring i informasjonssøk ved studiestart og spesialisert informasjonssøk samt innføring i referanseteknikk. I tillegg vil biblioteket, sammen med faglærerne, integrere undervisning om skolebibliotekets rolle i læringsmiljøet, utvikling av informasjonskompetanse, opphavsrett og kildekritikk i den ordinære undervisningen i fagene. Organiseringen av dette vil framgå av de enkelte semesterplanene.

Bruk av IKT
Studentene skal utvikle digital kompetanse i form av IKT-ferdigheter og innsiktsfull bruk av IKT i eget studiearbeid, praksisopplæringen og fritid, i tråd med forventningene til en lærers kompetanse i en IKT-basert utdanningsvirkelighet. Fronter er utdanningens læringsplattform og det forventes at studentene bruker denne aktivt hver dag til blant annet å søke oppdatert informasjon fra lærere, og finne ulike planer og oversikter. I tillegg forventes det at studentene sjekker sin e-post (hiof-mail) hver dag.

Studentene:

• skal utvikle en offensiv holdning til ny teknologi.
• skal kunne skrive rapporter, notater, lage ukeplaner osv. gjennom å utnytte tekstbehandling og andre digitale verktøy.
• skal kunne bruke verktøyprogrammer som tekstbehandling, regneark, presentasjonsprogram, digitale fortellinger, webverktøy, nettverksapplikasjoner, bildebehandling, animasjon, film og multimediaprogrammer i egen undervisning, og lære elevene hvordan verktøyene kan brukes i det daglige læringsarbeidet.
• skal kunne bruke fri- og gratis programvare og Web 2.0-programvare i egen undervisning.
• skal kjenne elektroniske læremidler (åpne, nettbaserte og lukkede), kunne bruke dem integrert i egen undervisning, og som en del av en pedagogisk helhet og kunne bruke sin digitale kompetanse til å kritisk kunne vurdere bruk av nye digitale ressurser.
• skal som ferdigutdannede lærere kunne gi og motta informasjon om klassen/skolen i et digitalt læringsmiljø (fagstoff, ukeplaner, osv.) og ha digital kompetanse som omfatter samarbeid og kommunikasjon om læring, kontakt med elever/foreldre med e-post, SMS, sanntidskommunikasjon, direktemeldingstjenester  eller i et digitalt læringsmiljø (LMS).
• skal utvikle kompetanse i å bruke Internett som informasjonskilde i eget læringsarbeid og til å presentere egne læringsresultater.
• skal kunne bruke digitale tavler og programvare som følger med slike tavler pedagogisk.
• skal kunne fylle LMS og websider med egenproduserte digitale læremidler.
• skal som framtidige lærere kunne hjelpe elever til å bruke Internett til å finne informasjon, utvikle kildekritiske holdninger og ferdigheter og til presentasjon av læringsresultater.
• må kjenne bruken av sosiale medier og kunne veilede elever til ansvarlig bruk.
• skal kunne lage ressurswebsider og være veiledere/pedagogiske inspiratorer på Internett.
• skal også kjenne elevenes fritidsbruk av IKT, og ha kompetanse og innsikt til å kunne utfordre teknologien i et sosialiseringsperspektiv.
• skal utvikle motivasjon for å ta i bruk og utprøve ny programvare og teknologi.

Tilrettelegging av infrastruktur, utstyrspakke, opplæring og brukerstøtte ved HiØ skal ha en kvalitet og organisering som kan være grunnlag for at studenter og lærere utvikler digital kompetanse gjennom integrert bruk av IKT i studiet og på praksis:

• Studenter og lærere arbeider med egne, bærbare PC-er.
• Grunnlaget er Internett-tilgang gjennom godt utbygd fastnett og/eller trådløst nett på høgskolen og praksisskoler.
• Kommunikasjon: Webbasert e-post, digitalt læringsmiljø, studiets websider, sanntidskommunikasjon, direktemeldingstjenester og ulike sosiale medier.
• Avdelingen legger til rette for utlån av videokamera, webkamera, digital kamera, scannere og utvikler et godt servicetilbud som omfatter et eget supportsystem tilknyttet IT-driftavdelingen og Helpdesk.

IKT-kompetanse utvikles ved at:

a) Undervisningen på høgskolen og praksisopplæringen utnytter og etterspør digitale ressurser og kompetanse hos studentene, og ved at integrert bruk av IKT også knyttes til elevaktive og studentaktive arbeidsmåter i emnene og relateres til arbeid med grunnleggende ferdigheter.

b) Studentene bør delta aktivt i opplæringstiltak knyttet til IKT, og de må utføre alle arbeidskrav som er knyttet til tilbudene om IKT-opplæring gjennom de tre første semestrene.

Egenaktivitet:

1. Undervisningen varierer mellom fag- og fagdidaktikk og profesjonsdager med temaundervisning. Én dag pr. uke er satt av til profesjonsdag, der blant annet grunnleggende ferdigheter, vurdering, tilpasset opplæring, flerkulturelle utfordringer og ulike arbeidsmåter i skolen taes opp. I temaundervisningen vil det være bidrag fra praksislærere og andre gjesteforelesere, sammen med høgskolens lærere. Arbeidet kan også omfatte praksisrelaterte studieprosjekter, egenstudier og gruppearbeid knyttet til tverrfaglige tema. Noe av arbeidet kan også bli knyttet til oppgaver i fagene. (Se oversikten over arbeidskrav i studieprogrammet). Profesjonsdagen er forankret i PEL-faget.

2. Studentene har ansvar for å utvikle profesjonskompetanse. De skal gjennomføre et jevnt studiearbeid gjennom hele studieåret, og de har ansvar for å forberede seg godt til aktivitetene på høgskolen og i praksisopplæringen. Dette innebærer at studentene, i tillegg til aktiv deltakelse i de ulike læringsaktivitetene, også har ansvar for et grundig for- og etterarbeid til disse aktivitetene.

Studentene har selv ansvar for å å skaffe seg den informasjonen som gjøres tilgjengelig om aktivitetene på høgskolen og i praksisopplæringen. De må derfor sjekke e-post og informasjonswebsider/fronter daglig og bidra aktivt på både felles samarbeidsmøter og på de nettbaserte konferansene.

Obligatorisk deltakelse:
Det er obligatorisk deltakelse i basisgruppenes aktiviteter når de er knyttet til arbeid med arbeidskrav i emnene eller i praksis, slik dette er beskrevet i emnebeskrivelsene og i Praksisplan for Grunnskoleutdanning 1-7.
Det er også obligatorisk deltakelse på startsamlingen ved studiestart i første studieår, ved semesterstart senere i studiet og på samlinger med framlegg av prosjekter eller studentarbeider i hele studieperioden som studieplanen omfatter. Det er obligatorisk deltakelse på Datamessa i løpet av andre studieår.

Hvert studieår er det obligatorisk deltakelse på alle profesjonsdagene i hvert semester.

Gjennomføring av 20 uker (100 dager) veiledet praksisopplæring er obligatorisk for alle studenter.

Informasjon om organisering og innhold i undervisningen:
Ved semesterstart legger emneansvarlige lærere ut semesterplan for hvert emne på årstrinnets nettsted. Den daglige undervisningen koordineres og organiseres ved hjelp av en felles digital ukeplan for alle emnene. Emneansvarlige lærere oppdaterer ukeplanen, emnets nettsted og organiserer undervisningsrelatert kommunikasjon i det digitale læringsmiljøet.

Arbeidskrav:
Emnene i grunnskolelærerutdanningen omfatter både vilkår for framstilling til eksamen, i form av obligatoriske arbeidskrav som må utføres, og ulike vurderingsformer knyttet til eksamen i de enkelte emnene. Hovedprinsippene for dette er:

1. Dersom emnebeskrivelsen inneholder obligatoriske arbeidskrav/oppgaver studentene skal utføre i gruppe eller enkeltvis, vil det også framgå hva slags veiledning og tilbakemelding studentene skal få på disse arbeidene.
2. I hvert semester i de tre første årene gjøres det tilgjengelig en felles semesterplan, der arbeidskravene og undervisningstemaene synliggjøres.

Detaljer om arbeidskrav fremgår av den enkelte emnebeskrivelse. I tillegg til de fullførte og godkjente arbeidskravene som fremgår av emnebeskrivelsene, kreves det følgende for å få vitnemål:

• godkjent gjennomføring av 30 timers IKT-opplæring og 30 timers kurs og prosjektarbeid i entreprenørskap (se egne emnebeskrivelser)
• et studieprosjekt hvert semester (inkludert deltakelse på leirskole/leirskoleprosjekt første semester)
• godkjent gjennomføring av praksisopplæring (se Plan for praksisopplæring)
  
  Det vil også bli gjennomført obligatoriske kurs i akademisk skriving integrert i undervisningsopplegget i fagene. Dette omfatter fra to til tre dager i løpet av de tre første årene. Plassering framgår av semesterplanen.

Dersom disse tverrfaglige arbeidskravene ikke er fullført og godkjent i tråd med retningslinjene, vil studenten normalt miste retten til vitnemål.

Praksis

Praksisopplæring i grunnskolens 1.-7.trinn utgjør en sentral læringsarena i utdanningen. Omfanget på praksisopplæringen er 20 uker (100 dager) fordelt over fire år; 6 uker i første og andre studieår, og 4 uker i tredje og fjerde studieår. Se mer informasjon i utdanningens Plan for praksisopplæring.

Internasjonalisering

Grunnskolelærerstudiet skal preges av at studentene ser fag og lærerarbeid i et internasjonalt perspektiv. Det innebærer at det legges til rette for kontakt med tilsvarende utdanningsinstitusjoner i andre land og for utveksling av lærere og studenter som ønsker å arbeide spesielt med internasjonale spørsmål knyttet til utdanning og læring.

Integrering av studier eller praksisopplæring i utlandet kan skje på følgende måter:

Hele eller deler av studiene i den valgbare delen av utdanningen kan bestå av studier i utlandet. Forutsetningen er at det foreligger en forhåndsgodkjenning fra vår institusjon, basert på kriteriene i de nasjonale retningslinjene, og at det kan organiseres nødvendig praksisopplæring, enten under utenlandsoppholdet eller før/etter utenlandsopphold
• Delstudier i utlandet kan organiseres slik:

a)       Vårsemesteret i det tredje studieåret: Studenten kan flytte første del av valgfag B til vårsemesteret, for så å ta hele dette valgfaget (30 studiepoeng/ECTS) i utlandet. Da kan bacheloroppgaven fullføres i høstsemesteret, med individuell veiledning etter avtale.

b)       Alternativet er å fullføre bacheloroppgaven i vårsemesteret, samtidig med studier i utlandet.

c)       Det er også mulig å ta hele eller deler av valgfag i det fjerde året i utlandet.

• Praksisopplæringen kan omfatte studie- og praksisopphold ved skoler i utlandet. Slike alternative praksistiltak kan organiseres i samarbeid med utenlandske lærerutdanningsinstitusjoner eller ved direkte kontakt med grunnskoler. Forutsetningen er at oppholdene forhåndsgodkjennes av vår institusjon, i samsvar med kravene til praksisopplæring i de nasjonale retningslinjene og i vår institusjons plan for praksis. Studenter kan søke om tilskudd til reise og bolig i tråd med de ordningene og satsene som gjelder for slik støtte, både ved HiØ og fra Lånekassen. 

Dersom deler av den obligatoriske delen av utdanningen skal skje i utlandet, må det normalt være som ledd i et organisert samarbeid mellom vår institusjon og en lærerutdanningsinstitusjon eller praksisskole i utlandet, og innhold og organisering må tilfredsstille kravene i de nasjonale retningslinjene for grunnskolelærerutdanning i Norge.

Utenlandsopphold kan også være integrert eller tilknyttet arbeid i enkelte valgfag. Informasjon om dette vil framgå av emnebeskrivelsene.

Andre internasjonale og flerkulturelle dimensjoner i studiet vil framgå av emnebeskrivelsene, for eksempel engelskspråklig pensum og utenlandske gjesteforelesere.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• HiØs studiekvalitetsutvalg gjennomfører årlig en evaluering av studiekvaliteten ved et utvalg av høgskolens studieprogrammer (kalt EVA2).
• Programevaluering gjennomføres en gang pr. studieår i regi av Avdeling for lærerutdanning. Studieleder er ansvarlig for gjennomføring av programevalueringen.
• Det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (kalt EVA3). Studentene får anledning til å delta i nettbaserte evalueringer av undervisning og egen læringsaktivitet på emnenivå hvert semester. Se emnebeskrivelser for detaljer.

 

Tilbakemelding underveis

Vurderingsformene legges opp slik at studentene:

- møter vurdering både underveis og til slutt i emnene
- ser sammenheng mellom praksis og teori og mellom fag
- opplever varierte vurderingsformer, tilpasset resultatbeskrivelsene og arbeidsformene i studiet
- blir kjent med aktuelle vurderingsformer i grunnskolen
- får veiledning og støtte i sin egen læring og personlige utvikling

Grunnskolelærerutdanningen ved HiØ omfatter følgende tiltak for vurdering underveis i studiet:  

1. Studiene er delt i emnegrupper bestående av emner på 15 stp. fordelt på flere semestre. Emnene avsluttes med eksamen, og dette gir studentene en jevn tilbakemelding om egen utvikling.

2. Arbeidskravene fordeler oppgaverettet studiearbeid over hele semesteret, og det er beskrevet i emnebeskrivelsene hva slags tilbakemelding som gis på de enkelte oppgavene som følger av arbeidskravene.

3. Utdanningssamtalen som danner grunnlaget for utdanningsplanen gjennomføres årlig, slik at studenten får veiledning underveis og oversikt over egen studieframgang. Det er basisgruppeveileder som inviterer studenten til samtalen.

4. Studenter som ønsker mer veiledning får tilbud om studentsamtale med studieleder, studieveileder eller en av høgskolens lærere.

5. Basisgruppene får gruppeveiledning av sin basisgruppeveileder i forhold til generell studiesituasjon og arbeidsprosesser knyttet til arbeidskrav og mappeoppgaver (minst 4 ganger pr. semester).

6. Studentene får muntlig og skriftlig tilbakemelding på sin innsats i praksisopplæringen hvert semester. Det skjer i form av veiledning under praksisperioden, med vurderingsrapport fra praksisskolen hvert semester (Selv om sluttvurderingen kommer i vårsemesteret).

Vurdering

For informasjon om bestemmelser tilknyttet eksamen, se Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Vilkår for framstilling til eksamen
Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Studenter som ikke har fullført eller fått godkjent arbeidskrav meldes av eksamen.

Avsluttende vurdering
Det benyttes varierte vurderingsformer på studiet. Studentene skal ha både skriftlig eksamen, muntlig eksamen, mappevurdering og presentasjoner.

Se emnebeskrivelsene for detaljert informasjon om sluttvurdering.

I grunnskolelærerutdanningen ved HiØ brukes bokstavkarakterene A - F ved eksamen i alle emner, der A er beste karakter og F er 'ikke bestått'. 
Unntak: Praksis, som vurderes med Bestått/Ikke bestått.

Vilkår for utstedelse av vitnemål

I tillegg til fullført og bestått alle eksamener og praksisopplæring kreves det at studentene

- fullfører (og får godkjent) grunnleggende IKT-opplæring i løpet av de to første studieårene, i tråd med frister i emnebeskrivelsene.

- fullfører (og får godkjent) kurs/prosjekt i entreprenørskap i løpet av tredje studieår, i tråd med frister i emnebeskrivelsene.

- fullfører (og får godkjent) studieprosjektene og andre obligatoriske oppgaver beskrevet i studieplanen i tråd med frister og retningslinjer i semesterplanen.

 

Litteratur

Litteraturliste vil fremgå av den enkelte emnebeskrivelse. Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart. 

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Eystein Arntzen, 16.06.2010

Studieplanen er revidert

Studieleder Kjersti Berggraf Jacobsen 13. juni 2011. Revidert på nytt av studieleder Kjersti Berggraf Jacobsen, 27. juni 2012, se pkt Organisering og læringsformer.

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2011 - 2015, dvs. studenter som starter på 4-årig grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn høsten 2011.

Studieprogramansvarlig

Fakultet for lærerutdanninger og språk