Studieplan for Bachelorstudium i sykepleie, heltid - desentralisert (2024–2027)

Fakta om programmet

Studiepoeng:
180
Studiets varighet:
3 år
Undervisningsspråk:
Norsk og engelsk. Se den enkelte emnebeskrivelse.
Studiested:
Indre Østfold og praksisfelt

Informasjon om studiet

Høgskolen i Østfold tilbyr et fulltids studium i sykepleie i Indre Østfold.

Høgskolen i Østfold utdanner sykepleiere som arbeider ut fra et personsentrert perspektiv for å ivareta pasientens grunnleggende behov, fremme helse, forebygge og behandle sykdom, lindre lidelse og sikre en verdig død.

Formålet med utdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, for tverrprofesjonelt samarbeid og livslang læring.

Sykepleiefaglig kompetanse uttrykker helheten i de kunnskaper, ferdigheter, generell kompetanse og holdninger en nyutdannet sykepleier skal kjennetegnes ved. For mer informasjon om sluttkompetanse, se pkt. Studiets læringsutbytte.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Gjennomført og bestått studium gir rett til graden Bachelor i sykepleie.

Avsluttet og bestått utdanning gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier i Norge i henhold til Lov om helsepersonell av 2. juli 1999 § 48. Som autorisert er tittelen sykepleier beskyttet.

Studiets læringsutbytte

Læringsutbyttene er hentet fra forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning kapittel 2 og organisert under sykepleieutdanningens seks kompetanseområder (§§ 4-21):

  • Helse, sykdom og sykepleie (§§ 4-6)

  • Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling (§§ 7-9)

  • Vitenskapsteori og forskningsmetode (§§ 10-12)

  • Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet (§§ 13-15)

  • Tjenesteutvikling og innovasjon (§§ 16-18)

  • Teknologi og digital kompetanse (§§ 19-21)

HELSE, SYKDOM OG SYKEPLEIE - Kunnskap
Kandidaten

  • har bred kunnskap om menneskets grunnleggende behov

  • har bred kunnskap om sykepleierens helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende, og lindrende funksjon, inkludert kunnskap om palliasjon

  • har bred kunnskap om menneskekroppens anatomi og fysiologi

  • har bred kunnskap om de vanligste symptomer, sykdommer, sykdomsforløp og behandling

  • har bred kunnskap om smittestoffer, smitterisiko og infeksjonsforebyggende tiltak

  • har bred kunnskap om aldringsprosessen og eldres særegne behov

  • har bred kunnskap om psykisk helse og de vanligste psykiske lidelsene og sykdommer

  • har bred kunnskap om farmakologi relatert til sykepleierens funksjons- og ansvarsområde

  • har kunnskap om biokjemi, mikrobiologi, antibiotikabruk og resistensutvikling

  • har kunnskap om rus- og avhengighet

  • har kunnskap om barn og unges normale utvikling og særegne behov, inkludert kunnskap om medvirkning og rettigheter

HELSE, SYKDOM OG SYKEPLEIE - Ferdigheter
Kandidaten

  • kan anvende faglig kunnskap om helse og sykdom for å systematisk observere, vurdere, beslutte, iverksette og dokumentere hensiktsmessige sykepleietiltak, samt evaluere effekten av disse og justere ved behov

  • kan anvende faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonelt og tverrsektoriell samhandling for å sikre et koordinert, helhetlig og sammenhengende behandlingsforløp på tvers av virksomheter og nivåer

  • kan anvende kunnskap om kulturkompetanse og kulturforståelse i vurdering, planlegging, gjennomføring og evaluering av sykepleie

  • kan anvende kunnskap om helsefremmende, forbyggende og arbeidsinkluderende tiltak

  • kan anvende kunnskap for å iverksette tiltak ved subakutte og akutte hendelser, samt utøve hjerte-lungeredning med hjertestarter (HHLR)

  • kan anvende kunnskap om barn og unges behov for behandling og/eller tjenester og kan sikre deres medvirkning og rettigheter

  • kan anvende kunnskap for å iverksette tiltak som fremmer god psykisk helse

  • kan vurdere situasjoner som kan utvikle seg truende for pasienter og ansatte, og kan iverksette tiltak for å forebygge slike hendelser

  • kan beherske relevant medisinsk teknisk utstyr

  • kan beherske smittevernstiltak for å forhindre spredning av uønskede mikrober

HELSE, SYKDOM OG SYKEPLEIE - Generell kompetanse 
Kandidaten

  • kan planlegge og gjennomføre sykepleie til akutt og kritisk syke, kronisk syke og mennesker med sammensatte og komplekse behov i primær- og spesialisthelsetjenesten. Videre skal kandidaten kunne gjennomføre sykepleie til mennesker i palliativ fase

  • kan planlegge og gjennomføre forsvarlig legemiddelhåndtering, herunder legemiddelregning, og kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk

  • kan planlegge og gjennomføre sykepleie til pre- og postoperative pasienter

  • kan planlegge og gjennomføre selvstendige vurderinger av sykepleiebehovet til mennesker med urfolks- og minoritetsbakgrunn

  • kjenner til tiltak for å bevare liv og helse ved storulykker og i krise- og katastrofesituasjoner

  • har innsikt i sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering

  • har innsikt i sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer og kan identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer, samt kunne sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre. Videre kan kandidaten samtale med barn om tema som omsorgssvikt, vold og overgrep

SYKEPLEIERPROFESJONEN, ETIKK, KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING - Kunnskap 
Kandidaten

  • har bred kunnskap om personsentrert sykepleie

  • har bred kunnskap om sentrale verdier og begreper i sykepleie

  • har bred kunnskap om kommunikasjon

  • har kunnskap om sykepleiens historiske utvikling og dens betydning for profesjons- og tjenesteutøvelse

  • har kunnskap om relevante undervisnings- og veiledningsmetoder

  • har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet

  • har kunnskap om samenes status som urfolk og om samenes rettigheter, særlig innenfor helse- og sosialfeltet

  • har kunnskap om hvilken betydning kultur- og språkbakgrunn har for sykdomsforståelse og likeverdige tjenester

SYKEPLEIERPROFESJONEN, ETIKK, KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING - Ferdigheter 
Kandidaten

  • kan reflektere over og håndtere etiske problemstillinger, samt justere egen praksis i sin tjenesteutøvelse

  • kan anvende kunnskap om lærings-, mestrings- og endringsprosesser i veiledning og undervisning av pasienter og pårørende, studenter og relevant personell

  • kan anvende relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse i møte med brukere, pasienter og pårørende

  • kan anvende kunnskap om utredning, behandling og oppfølging for å understøtte pasientens beslutningsgrunnlag

SYKEPLEIERPROFESJONEN, ETIKK, KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING - Generell kompetanse 
Kandidaten

  • har innsikt i sykepleiens yrkesetiske retningslinjer

  • kan planlegge og gjennomføre kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende basert på respekt, medbestemmelse og integritet

  • kan planlegge og gjennomføre målrettede samarbeidsprosesser med pasienter, pårørende og andre tjenesteutøvere, og kan forebygge og løse konflikter

  • kjenner til globale helseutfordringer og sykepleieutøvelse i et internasjonalt perspektiv

VITENSKAPSTEORI OG FORSKNINGSMETODE - Kunnskap 
Kandidaten

  • har kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode

  • har kunnskap om hvordan man kan oppdatere sin fagkunnskap

VITENSKAPSTEORI OG FORSKNINGSMETODE - Ferdigheter
Kandidaten

  • kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i teoretiske og praktiske problemstillinger, og kan treffe begrunnede valg i tråd med kunnskapsbasert praksis

VITENSKAPSTEORI OG FORSKNINGSMETODE - Generell kompetanse 
Kandidaten

  • kan planlegge og gjennomføre prosjekter

  • kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig

  • kan formidle synspunkter og dele erfaringer med andre innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis

FAGLIG LEDELSE, KVALITET OG PASIENTSIKKERHET - Kunnskap 
Kandidaten

  • har kunnskap om ledelse og organisering av helsetjenesten

  • har kunnskap om kvalitet og pasientsikkerhet innenfor nivåene i helsetjenesten

  • kjenner til risikofaktorer i helsetjenesten og prinsipper og tiltak for å redusere pasientskader

  • har kunnskap om helse- og sosialpolitikk, inkludert gjeldende myndighetskrav og tvangsbestemmelser

FAGLIG LEDELSE, KVALITET OG PASIENTSIKKERHET- Ferdigheter 
Kandidaten

  • kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvelse

  • kan beherske kartleggings-, vurderings-, dokumentasjons- og kommunikasjonsverktøy i sykepleieutøvelsen

  • kan identifisere og vurdere risikofaktorer knyttet til individ, system og miljø, samt dokumentere og systematisk følge opp dette, deriblant iverksette relevante tiltak

FAGLIG LEDELSE, KVALITET OG PASIENTSIKKERHET - Generell kompetanse 
Kandidaten

  • kan lede og prioritere oppgaver i sykepleietjenesten

  • har innsikt i kvaliteten på sykepleie og de tjenestene brukerne mottar, og kan justere egen profesjonsutøvelse

  • har innsikt i kvalitetsindikatorer og standard terminologi i dokumentasjon av sykepleie

  • kan planlegge og gjennomføre målrettede tiltak for å redusere uønskede hendelser og variasjon i helsetjenesten

  • kan planlegge og gjennomføre kvalitetsutviklingsarbeid i samarbeid med pasienter og pårørende, og kan tilpasse tjenestene i tråd med tilbakemeldinger

  • kan planlegge og gjennomføre tiltak som sikrer trygg overføring av pasienter mellom ulike enheter og nivåer i helsetjenesten

  • har innsikt i hvordan pasienters språklige og kulturelle bakgrunn utfordrer ivaretakelse av kvalitet og pasientsikkerhet, samt kunnskap om bruk av tolk

TJENESTEUTVIKLING OG INNOVASJON - Kunnskap 
Kandidaten

  • kjenner til verktøy og metoder for å drive innovasjonsprosesser, implementering og kontinuerlig forbedringsarbeid

  • har kunnskap om metoder for brukermedvirkning på individ- og systemnivå

TJENESTEUTVIKLING OG INNOVASJON - Ferdigheter
Kandidaten

  • kan reflektere over eksisterende rutiner og metoder, og kan ta initiativ til dialog om implementering av ny kunnskap og nye arbeidsmetoder

TJENESTEUTVIKLING OG INNOVASJON - Generell kompetanse 
Kandidaten

  • kjenner til kvalitetsutfordringer på system- og/eller oppgavenivå som krever innovasjon

  • kan planlegge og gjennomføre tjenesteutvikling i samarbeid med pasienter og pårørende

TEKNOLOGI OG DIGITAL KOMPETANSE - Kunnskap 
Kandidaten

  • har kunnskap om teknologi og digitale løsninger i helsetjenesten

  • har kunnskap om informasjonssikkerhet i sykepleieutøvelse

TEKNOLOGI OG DIGITAL KOMPETANSE - Ferdigheter 
Kandidaten

  • kan reflektere og kritisk vurdere etiske og juridiske utfordringer ved bruk av teknologi og digitale løsninger

  • kan anvende teknologi og digitale løsninger i den hensikt å understøtte pasienters og pårørendes ressurser, mestringsmuligheter og medvirkning

TEKNOLOGI OG DIGITAL KOMPETANSE - Generell kompetanse 
Kandidaten

  • har innsikt i utvikling og bruk av teknologi og digitale løsninger på individ- og systemnivå

  • har innsikt i teknologi og digitale løsningers påvirkning på tjenesteutøvelsen

Opptak

Generell studiekompetanse eller realkompetanse og spesielle opptakskrav:

  • minst gjennomsnittskarakteren 3 i norsk hovedmål, sidemål og muntlig (393 årstimer) og

  • minst gjennomsnittskarakteren 3 i matematikk (224 årstimer).

Karakterkravet i matematikk gjelder ikke for søkere som kan dokumentere bestått programfag i matematikk med et omfang på minst 140 timer eller tilsvarende.

Andre vilkår for gjennomføring av studiet

Bachelorstudiet i sykepleie reguleres av til enhver tid gjeldende styringsdokumenter, og som student plikter du å gjøre deg kjent med disse:

  • lov om universiteter og høyskoler av 2005

  • forskrift om felles rammeplan for helse og sosialfagutdanninger

  • forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning

  • forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (ny fra 01.08.2024)

  • forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

  • Hygienereglement ved Høgskolen i Østfold

Politiattest
I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31.01.2007, kap. 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle studenter i studiet levere politiattest.

Krav til medisinsk testing
Studenter kan i forbindelse med praksis eller klinisk undervisning måtte gjennomføre undersøkelser for tuberkulose og meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA).

Skikkethetsvurdering 
Alle studenter som er tatt opp til et studium der det inngår praksis blir vurdert for om hun eller han er skikket for yrket - gjennom hele studieløpet.

For mer informasjon om skikkethetsvurdering i utdanningen, se pkt. Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer i studieplanen.

Arbeidsantrekk
Utgifter til arbeidstøy til bruk ved ferdighetstrening og simulering må dekkes av studenten.

Reise mellom studiesteder
Enkelte undervisningsaktiviteter og eksamener foregår ved studiested Fredrikstad. Reisene dekkes av studenten.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Innhold:

Innholdet i studiet omfatter følgende kompetanseområder, jf. forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning:

  • Helse, sykdom og sykepleie

  • Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling

  • Vitenskapsteori og forskningsmetode

  • Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet

  • Tjenesteutvikling og innovasjon

  • Teknologi og digital kompetanse

Fokus i første studieår er sykepleiens grunnlag og sykepleie til eldre og kronisk syke.

Fokus i andre studieår er psykisk helse og hjemmesykepleie

Fokus i tredje studieår er mennesker med sammensatte og komplekse, samt akutte sykdomstilstander, og betydningen av pasienters og sykepleiens kontekst for utøvelsen av sykepleie.

Oppbygging:

Sykepleiestudiet er organisert i 13 emner og de seks kompetanseområdene er integrert i disse. Praktiske og teoretiske studier utgjør henholdsvis 90 studiepoeng hver, fordelt på studiets 13 emner:

  • Introduksjon til sykepleie

  • Anatomi, fysiologi og biokjemi

  • Grunnleggende sykepleie - praksisstudier

  • Eldre og kronisk syke

  • Pasientsikkerhet, farmakologi og legemiddelhåndtering

  • Psykisk helsearbeid - praksisstudier

  • Hjemmesykepleie - praksisstudier

  • Psykisk helse, rus og avhengighet

  • Fellesemne: Ett av følgende emner:

    • Digitalisation and interdisciplinary collaboration in health and welfare- Innovation, inclusion, and ethical dilemmas

    • Digitalisation and interdisciplinary collaboration in health and welfare- Comparative Welfare Systems

    • Digitalisation and interdisciplinary collaboration in health and welfare- Person-centred practice and innovation

  • Faglig ledelse og samhandling - praksisstudier

  • Sammensatte og komplekse helseutfordringer

  • Forskningsmetode og bacheloroppgave

  • Medisinsk og kirurgisk sykepleie - praksisstudier

Samtlige emner er obligatoriske og skal gjennomføres i en bestemt sekvens (se studiemodell og krav til forkunnskaper i emnebeskrivelsene). I første og tredje studieår er sekvensen lik for alle studentene i et kull. I andre studieår vil sekvensen variere mellom studentgruppene (A og B) i et kull. Oppbygningen av studiet framgår av studiemodellen.

I fjerde semester gjennomføres 15 studiepoeng sammen med andre bachelorutdanninger innenfor helse- og sosialfag og for internasjonale studenter. Undervisningsspråket er engelsk. Det kan velges mellom tre ulike varianter, se listen over. Undervisningsaktiviteter i fellesemner vil foregå digitalt og ved studiested Fredrikstad.

Studieplanen kan endres når dette er nødvendig og hensiktsmessig.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisnings- og læringsformer:

Det vil være en gjennomgående bruk av omvendt undervisning (flipped classroom) gjennom hele studiet og i alle emner. Omvendt undervisning fordrer egenaktivitet av studentene og det vektlegges bruk av undervisningsmetoder der egenaktivitet og samhandling stimuleres. Aktuelle læringsaktiviteter vil være forelesninger, seminarer, workshops, veiledning, litteraturstudier, skriftlige arbeider, casestudier, ferdighetstrening, simulering, praksisstudier, og bruk av digitale læringsressurser.

Gjennom hele studiet er arbeid i gruppe vektlagt. Et sentralt mål er å oppøve evne til faglig samarbeid, gjensidig respekt og forståelse. 

Tilbakemeldinger på studentens faglige og personlige utvikling skjer gjennom hele studiet:

  • I første semester tilbys den enkelte student en studiesamtale med faglærer.

  • På arbeidsoppgaver gis tilbakemeldinger fra faglærer og medstudenter ved veiledning i gruppe og i seminar.

  • På arbeidskrav i det enkelte emne gis tilbakemelding i form av vurderingsuttrykkene godkjent / ikke godkjent.

  • I praksisstudier gis fortløpende muntlige tilbakemeldinger fra praksisveileder, samt ved vurderingssamtaler i hver periode med praksisstudier. 

Tidsbruk: 

  • Studieinnsats er beregnet til gjennomsnittlig 40 timer pr. uke.

  • Ved teoretiske studier legges det til rette for gjennomsnittlig 10-12 timer lærerstyrte undervisningsaktiviteter per uke.

  • Studentstyrte læringsaktiviteter vil i gjennomsnitt utgjøre ca. 30 timer i uken. 

Bibliotek: 

  • Biblioteket tilbyr digital veiledning i litteratursøk og referanseteknikk, utlån av bøker og tidsskrifter og noe teknisk utstyr ved fjernlån, samt tilgang til databaser. 

Akademisk skriving og lesing:

  • Gjennom hele studiet vil studentene få skriftlige oppgaver individuelt og i grupper for å trene på faglig og akademisk skriftlig fremstilling. Det organiseres eget skrivekurs. Det forventes at studentene er i stand til å lese og forstå engelsk faglitteratur. 

Læringsplattform og bruk av digitale verktøy:  

  • Studentene må benytte den digitale læringsplattformen Canvas aktivt. Her må studentene daglig holde seg orientert om kunngjøringer og diskusjonsinnlegg.

  • Studenten må benytte student-e-postadressen tildelt av høgskolen.

  • Enkelte deler av undervisningen vil være digital.

  • I tillegg bruker sykepleierutdanningen VAR Healthcare for Praktiske prosedyrer i sykepleie i undervisningen, samt digitale verktøy for innlevering av oppgaver og eksamener.

  • Det forutsettes at studenten har digitale ferdigheter, bærbar datamaskin og tilgang til internett. 

Informasjonsutveksling mellom student og Høgskolen i Østfold:

  • Informasjonsutveksling foregår via læringsplattformen Canvas eller student- e-postadresse tildelt av høgskolen. 

Vurderingsordninger:

  • Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet, både muntlige og skriftlige, i gruppe og individuelt.

  • I tillegg vurderes den enkelte student i praksisstudiene.

  • Vurderingsordninger reguleres av forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold. 

Arbeidskrav:

  • De fleste emner inneholder arbeidskrav, f.eks. krav om deltakelse i undervisning, obligatoriske prøver og oppgaver. Arbeidskrav vurderes til Godkjent / Ikke godkjent og må være godkjent senest 14 dager før emnets slutt for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen og innen praksisstudier kan vurderes til bestått.

  • Antall tillatte forsøk ved de enkelte arbeidskrav og eventuell begrensning i hvor lenge de er gyldige fremgår av emnebeskrivelsene.

  • Studenter som er registrert med ikke møtt / ikke levert ved prøve/oppgave, kan bare delta dersom nytt forsøk arrangeres. Om det foreligger gyldig grunn må dette dokumenteres senest én uke etter at prøven/testen er avholdt, jf. regler om fravær fra eksamen i forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

  • I praksisstudier vil manglende godkjenning av arbeidskrav medføre ikke bestått emne. 

Krav om deltakelse i undervisning:

  • Deltakelse i undervisningen er forventet. Enkelte undervisningstema / læringsaktiviteter har krav om obligatorisk deltakelse.

  • Krav om obligatorisk deltakelse gjelder læringsaktiviteter som involverer pasientkontakt, læringsaktiviteter hvor kommunikasjon, samhandling og praktiske ferdigheter skal utvikles og hvor læring krever aktiv deltakelse.

  • Ved praksisstudier fører studenten og praksisveileder kontroll med frammøtet og har ansvaret for at fravær blir registrert og ført på vurderingsdokumentet. Studenten har ansvar for å melde alt fravær til praksisstedet. Hvis fraværet strekker seg over flere dager, skal praksisveileder underrette skolen. 

Konsekvenser av fravær:

1. I undervisning med obligatorisk deltakelse: 

  • Fravær utover 20 % må tas igjen. Studenten kan følge tilsvarende undervisning i det aktuelle studieår eller dokumentere kunnskap/ferdigheter om/i tema fraværet er knyttet til i en skriftlig oppgave/demonstrasjon.

2. I praksisstudier: 

  • Ved fravær mellom 10 % og 20 % gis det mulighet for at studenten tar igjen studietid på selvstudie- eller fridager i løpet av praksisperioden, eller i umiddelbar nærhet til den ordinære praksisperioden. Dette skjer etter avtale med praksislærer og praksisstedet.

  • Praksisveileder og praksislærer dokumenterer at fraværet er tatt igjen. Alt fravær som skal tas igjen utover 10 % må godkjennes av undervisningsleder med hensyn til tid, sted og veiledning. Ved fravær over 20 % vurderes praksisperioden til ikke bestått uavhengig av grunn til fravær. Se forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold. 

3. Særskilte tilfeller:

  • Studenten kan i særskilte tilfeller, for eksempel ved sykdom, søke om å få fortsette i studiene og ta det aktuelle emnet med praksisstudier i sin helhet etter at det øvrige utdanningsprogrammet er fullført. Søknad rettes til undervisningsleder. Unntatt fra dette er emnet med praksisstudier i 1. studieår, som må være gjennomført og bestått for at studenten skal kunne fortsette i utdanningsprogrammet. Innvilgning av søknad om utsatt emne med praksisstudier forutsetter at tidligere praksisstudier er vurdert til bestått. 

Studenten kan maksimalt ha ett emne med praksisstudier å ta igjen etter at utdanningen for øvrig er avsluttet. 

Eksamen:

  • Det enkelte emne avsluttes med eksamen(er).

  • Eksamensformene varierer mellom individuelle skriftlige skoleeksamener, skriftlig hjemmeeksamen, muntlig eksamen og praktisk eksamen, individuelt eller i gruppe, samt vurdering i praksisstudier.

  • Det benyttes bokstavkarakterer A til F. Enkelte av emnene vurderes til Bestått / Ikke bestått og praksisstudier vurderes alltid til Bestått / Ikke bestått. 

Vurdering i praksisstudier:

  • Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisstudiene.

  • I vurderingssamtalene deltar student, praksisveileder og evt. lærer. Studenten vurderer sin faglige og personlige utvikling. Praksisveileder og eventuelt andre sykepleiere på praksisstedet gir sin vurdering av studentens faglige og personlige utvikling i forhold til forventet læringsutbytte for de aktuelle praksisstudiene (konkretisert i vurderingsdokument).

  • Lærer har hovedansvar for at studenten blir vurdert i forhold til forventet læringsutbytte. Ved midt- og avsluttende vurdering skjer vurderingen skriftlig. Høgskolen benytter et elektronisk vurderingsdokument (Respons) hvor praksisveileder, student og praksislærer signerer vurderingen digitalt. Studenten mottar digital kopi av den skriftlige vurderingen i høgskolens e-postsystem. 

Se også pkt. Praksis, og den enkelte emnebeskrivelse.

Skikkethetsvurdering: 

  • Sykepleiestudiet omfatter praksisstudier som inkluderer direkte pasientkontakt. Studenten blir gjennom hele studiet vurdert for skikkethet for sykepleieryrket.

  • Løpende skikkethetsvurdering skjer kontinuerlig gjennom studieløpet, både i teori- og praksisstudier.

  • Særskilt skikkethetsvurdering: Om det blir reist begrunnet tvil om at en student ikke er skikket for yrket skal melding om slik tvil utarbeides og sendes skikkethetsansvarlig ved HiØ. 

Mer informasjon om skikkethetsvurdering er tilgjengelig på vår nettsider.

Plagiatkontroll/fusk:

  •  Arbeidskrav og eksamensbesvarelser kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent og vil anses som fusk eller forsøk på fusk. Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Praksis

Praksisstudier utgjør 90 studiepoeng og omfatter læringsaktiviteter som casestudier (praktiske og teoretiske), ferdighetstrening, simulering og refleksjon, i tillegg til samarbeid med mottakere av sykepleietjenester og aktuelle profesjonsutøvere. I følgende emner gjennomføres praksisstudier: 

  • Grunnleggende sykepleie – praksisstudier

  • Psykisk helsearbeid – praksisstudier

  • Hjemmesykepleie – praksisstudier

  • Sammensatte og komplekse helseutfordringer

  • Faglig ledelse, samhandling og pasientsikkerhet – praksisstudier

  • Medisinsk og kirurgisk sykepleie – praksisstudier 

Følgende praksisstudier gjennomføres i region Indre Østfold: Grunnleggende sykepleie, hjemmesykepleie, psykisk helsearbeid og faglig ledelse og samhandling. Praksis medisinsk og kirurgisk sykepleie gjennomføres ved Sykehuset Østfold.

Ferdighetstrening og simulering vil i hovedsak være ved studiested Fredrikstad. 

Om tildeling av sted for praksisstudier, se Retningslinjer for fordeling av eksterne praksisplasser ved Fakultet for helse, velferd og organisasjon.

Ytterligere beskrivelse av læringsaktiviteter og metoder i praksisstudier er å finne i dokumentet "Å lære i praksisstudier"

 

RUTINER VED TVIL OM BESTÅTTE / IKKE BESTÅTTE PRAKSISSTUDIER 

Praksisveileder og/eller praksislærer kan reise tvil om praksisperioden kan vurderes til bestått.

Når tvil om bestått praksisemne foreligger, skal studenten senest tre (3) uker før avsluttet praksisperiode få melding om dette, muntlig og skriftlig.

Ved tvil om bestått praksisemne skal det arrangeres et møte med student, praksisveileder og praksislærer og evt. andre som har hatt betydning for saken. 

I møtet presenteres studenten for bakgrunnen for at det reises tvil om praksisstudiene kan bestås og hvilke krav som må oppfylles for å oppnå bestått vurderingsresultat. Tilsvarende refereres i det digitale vurderingsdokumentet under punktet «Varsel om mulig ikke bestått i praksisstudiene» som sendes studenten med kopi til undervisningsleder. Partene kan kommentere referatet.

Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes høgskolen v/undervisningsleder innen en (1) uke fra referatet foreligger. 

Dersom studenten i siste halvdel / de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om forutgående melding ikke er gitt, jf. punkt 2. Se universitets- og høgskoleloven § 4-8 (2).

Om praksisstudier avbrytes etter at varsel om fare for ikke bestått praksis er gitt betraktes praksisperioden som ikke bestått.

Der det er reist tvil om studenten kan bestå praksisstudiene deltar undervisningsleder ved sluttvurderingen.

Ved sluttvurdering gjennomgås vurderingsdokument og referat hvor krav som må oppfylles i praksisstudiene er presentert. Etter slik gjennomgang forlater studenten vurderingssamtalen. Praksisveileder, praksislærer og undervisningsleder vurderer om de oppsatte krav er oppfylt, avgjør om saken er tilstrekkelig belyst og sørger for eventuelle tilleggsopplysninger. På dette grunnlag fattes endelig vedtak i saken. Endelig vedtak formidles så studenten.

Etter vedtak om ikke bestått praksisemne innkalles studenten til samtale med undervisningsleder for vurdering av og evt. planlegging av videre studier. 

Se også Kapittel 4 i forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Undervisningen er forskningsbasert og gjennom studiet skal studenten tilegne seg handlingskompetanse til å søke, kritisk vurdere og anvende relevante forskningsresultater. Utvikling av denne kompetansen skjer ved å finne frem til og knytte relevant forskning til ulike typer oppgaver, arbeidskrav og eksamener. På den måten forventes det at studenten får en progresjon under studiet og oppnår forventet læringsutbytte ved studiets avslutning.

Det legges til rette for at studenter kan delta i ansattes forsknings- og utviklingsarbeid.

Internasjonalisering

I utdanningen legges det vekt på kulturforståelse, hvordan sykepleie utøves i ulike kulturer og sykepleiens utvikling i et internasjonalt perspektiv.

Undervisningsspråket er hovedsakelig norsk. Enkelte tema eller emner undervises på engelsk.

Internasjonal litteratur er en viktig del av pensumlitteraturen til sykepleierutdanningen.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert, på emne- og programnivå, for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet.
Mer informasjon om studentmedvirkning i kvalitetsarbeidet.

Litteratur

  • Se den enkelte emnebeskrivelse.

  • Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester.
    Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.

Studieopphold i utlandet

Som sykepleierstudent har du mulighet til å ta deler av utdanningen i utlandet hos en av våre samarbeidspartnere. Det er mange fordeler med å ta deler av studiet i utlandet. Et utvekslingsopphold gir både sosial og faglig kompetanse som kommer til nytte i studiene og når du skal søke jobb. Denne muligheten bør du ikke la gå fra deg.

Det er tilrettelagt for utveksling i 4. semester. Utvekslingsoppholdet innebærer gjennomføring av et praksisemne i løpet av tre måneder ved en av våre partnerinstitusjoner i utlandet. I tillegg kan det være mulig å gjennomføre teoriemner ved enkelte partnerinstitusjoner.

Utvekslingsoppholdet må forhåndsgodkjennes.

For mer informasjon om utveksling og hvilke land vi har samarbeid med, ta kontakt med internasjonal fagkoordinator og les om utveksling på våre nettsider.

Jobb og videre studier

Sykepleierutdanningen gir et sikkert yrke med mange jobbmuligheter. Sykepleiere arbeider innen mange områder i helsetjenesten, som f.eks.:

  • forebyggende helsearbeid

  • akuttmedisinsk behandling

  • rehabilitering

  • omsorg for langtidssyke

  • lindrende behandling

  • rus og psykisk helse

Bachelor i sykepleie kvalifiserer for opptak til flere ulike mastergradsutdanninger og videreutdanninger. Ved Høgskolen i Østfold kan du blant annet søke opptak ved:

  • Masterstudium i klinisk sykepleie - Avansert klinisk allmennsykepleie (120 studiepoeng)

  • Masterstudium i klinisk sykepleie - Anestesisykepleie (120 studiepoeng) 

  • Masterstudium i klinisk sykepleie - Intensivsykepleie (120 studiepoeng) 

  • Masterstudium i klinisk sykepleie - Operasjonssykepleie (120 studiepoeng) 

  • Masterstudium i samordning av helse- og velferdstjenester (120 studiepoeng) 

  • Masterstudium i organisasjon og ledelse (120 studiepoeng) 

  • Videreutdanning i akuttsykepleie (90 studiepoeng)

Merk at enkelte studieprogram kan ha tilleggskrav utover bachelorgrad. Det tas forbehold om endringer i studietilbudet.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Randi Magnus Sommerfelt, 24. januar 2024

Studieplanen er revidert

Undervisningsleder Nina Fladeby, 20.01.2024

Studieplanen gjelder for

Studieplan for Bachelorstudium i sykepleie, heltid – Indre Østfold (2024–2027)

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon.
Nina Fladeby (undervisningsleder)

Studiemodell

Høst 2025

Praksisgjennomføring i 2. studieår deles i to grupper

Velg studieretning for å se emner

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 30. juni 2024 15:20:52