Oppbygging og gjennomføring (2024–2027)

Studiets oppbygging og innhold

Innhold:

Innholdet i studiet omfatter følgende kompetanseområder, jf. forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning:

• Helse, sykdom og sykepleie

• Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling

• Vitenskapsteori og forskningsmetode

• Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet

• Tjenesteutvikling og innovasjon

• Teknologi og digital kompetanse

Fokus i første studieår er sykepleiens grunnlag og sykepleie til eldre og kronisk syke.

Fokus i andre studieår er psykisk helse og hjemmesykepleie

Fokus i tredje studieår er mennesker med sammensatte og komplekse, samt akutte sykdomstilstander, og betydningen av pasienters og sykepleiens kontekst for utøvelsen av sykepleie.

Oppbygging:

Sykepleiestudiet er organisert i 13 emner og de seks kompetanseområdene er integrert i disse. Praktiske og teoretiske studier utgjør henholdsvis 90 studiepoeng hver, fordelt på studiets 13 emner:

• Introduksjon til sykepleie

• Anatomi, fysiologi og biokjemi

• Grunnleggende sykepleie - praksisstudier

• Eldre og kronisk syke

• Pasientsikkerhet, farmakologi og legemiddelhåndtering

• Psykisk helsearbeid - praksisstudier

• Hjemmesykepleie - praksisstudier

• Psykisk helse, rus og avhengighet

• Fellesemne: Ett av følgende emner:

  • Digitalisation and interdisciplinary collaboration in health and welfare- Innovation, inclusion, and ethical dilemmas

  • Digitalisation and interdisciplinary collaboration in health and welfare- Comparative Welfare Systems

  • Digitalisation and interdisciplinary collaboration in health and welfare- Person-centred practice and innovation

• Faglig ledelse og samhandling - praksisstudier

• Sammensatte og komplekse helseutfordringer

• Forskningsmetode og bacheloroppgave

• Medisinsk og kirurgisk sykepleie - praksisstudier

Samtlige emner er obligatoriske og skal gjennomføres i en bestemt sekvens (se studiemodell og krav til forkunnskaper i emnebeskrivelsene). I første og tredje studieår er sekvensen lik for alle studentene i et kull. I andre studieår vil sekvensen variere mellom studentgruppene (A og B) i et kull. Oppbygningen av studiet framgår av studiemodellen.

I fjerde semester gjennomføres 15 studiepoeng sammen med andre bachelorutdanninger innenfor helse- og sosialfag og for internasjonale studenter. Undervisningsspråket er engelsk. Det kan velges mellom tre ulike varianter, se listen over. Undervisningsaktiviteter i fellesemner vil foregå digitalt og ved studiested Fredrikstad.

Studieplanen kan endres når dette er nødvendig og hensiktsmessig.

Andre vilkår for gjennomføring av studiet

Bachelorstudiet i sykepleie reguleres av til enhver tid gjeldende styringsdokumenter, og som student plikter du å gjøre deg kjent med disse:

• lov om universiteter og høyskoler av 2005

• forskrift om felles rammeplan for helse og sosialfagutdanninger

• forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning

• forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (ny fra 01.08.2024)

• forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

• Hygienereglement ved Høgskolen i Østfold

Politiattest
I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31.01.2007, kap. 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle studenter i studiet levere politiattest.

Krav til medisinsk testing
Studenter kan i forbindelse med praksis eller klinisk undervisning måtte gjennomføre undersøkelser for tuberkulose og meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA).

Skikkethetsvurdering 
Alle studenter som er tatt opp til et studium der det inngår praksis blir vurdert for om hun eller han er skikket for yrket - gjennom hele studieløpet.

For mer informasjon om skikkethetsvurdering i utdanningen, se pkt. Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer i studieplanen.

Arbeidsantrekk
Utgifter til arbeidstøy til bruk ved ferdighetstrening og simulering må dekkes av studenten.

Reise mellom studiesteder
Enkelte undervisningsaktiviteter og eksamener foregår ved studiested Fredrikstad. Reisene dekkes av studenten.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisnings- og læringsformer:

Det vil være en gjennomgående bruk av omvendt undervisning (flipped classroom) gjennom hele studiet og i alle emner. Omvendt undervisning fordrer egenaktivitet av studentene og det vektlegges bruk av undervisningsmetoder der egenaktivitet og samhandling stimuleres. Aktuelle læringsaktiviteter vil være forelesninger, seminarer, workshops, veiledning, litteraturstudier, skriftlige arbeider, casestudier, ferdighetstrening, simulering, praksisstudier, og bruk av digitale læringsressurser.

Gjennom hele studiet er arbeid i gruppe vektlagt. Et sentralt mål er å oppøve evne til faglig samarbeid, gjensidig respekt og forståelse. 

Tilbakemeldinger på studentens faglige og personlige utvikling skjer gjennom hele studiet:

• I første semester tilbys den enkelte student en studiesamtale med faglærer.

• På arbeidsoppgaver gis tilbakemeldinger fra faglærer og medstudenter ved veiledning i gruppe og i seminar.

• På arbeidskrav i det enkelte emne gis tilbakemelding i form av vurderingsuttrykkene godkjent / ikke godkjent.

• I praksisstudier gis fortløpende muntlige tilbakemeldinger fra praksisveileder, samt ved vurderingssamtaler i hver periode med praksisstudier. 

Tidsbruk: 

• Studieinnsats er beregnet til gjennomsnittlig 40 timer pr. uke.

• Ved teoretiske studier legges det til rette for gjennomsnittlig 10-12 timer lærerstyrte undervisningsaktiviteter per uke.

• Studentstyrte læringsaktiviteter vil i gjennomsnitt utgjøre ca. 30 timer i uken. 

Bibliotek: 

• Biblioteket tilbyr digital veiledning i litteratursøk og referanseteknikk, utlån av bøker og tidsskrifter og noe teknisk utstyr ved fjernlån, samt tilgang til databaser. 

Akademisk skriving og lesing:

• Gjennom hele studiet vil studentene få skriftlige oppgaver individuelt og i grupper for å trene på faglig og akademisk skriftlig fremstilling. Det organiseres eget skrivekurs. Det forventes at studentene er i stand til å lese og forstå engelsk faglitteratur. 

Læringsplattform og bruk av digitale verktøy:  

• Studentene må benytte den digitale læringsplattformen Canvas aktivt. Her må studentene daglig holde seg orientert om kunngjøringer og diskusjonsinnlegg.

• Studenten må benytte student-e-postadressen tildelt av høgskolen.

• Enkelte deler av undervisningen vil være digital.

• I tillegg bruker sykepleierutdanningen VAR Healthcare for Praktiske prosedyrer i sykepleie i undervisningen, samt digitale verktøy for innlevering av oppgaver og eksamener.

• Det forutsettes at studenten har digitale ferdigheter, bærbar datamaskin og tilgang til internett. 

Informasjonsutveksling mellom student og Høgskolen i Østfold:

• Informasjonsutveksling foregår via læringsplattformen Canvas eller student- e-postadresse tildelt av høgskolen. 

Vurderingsordninger:

• Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet, både muntlige og skriftlige, i gruppe og individuelt.

• I tillegg vurderes den enkelte student i praksisstudiene.

• Vurderingsordninger reguleres av forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold. 

Arbeidskrav:

• De fleste emner inneholder arbeidskrav, f.eks. krav om deltakelse i undervisning, obligatoriske prøver og oppgaver. Arbeidskrav vurderes til Godkjent / Ikke godkjent og må være godkjent senest 14 dager før emnets slutt for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen og innen praksisstudier kan vurderes til bestått.

• Antall tillatte forsøk ved de enkelte arbeidskrav og eventuell begrensning i hvor lenge de er gyldige fremgår av emnebeskrivelsene.

• Studenter som er registrert med ikke møtt / ikke levert ved prøve/oppgave, kan bare delta dersom nytt forsøk arrangeres. Om det foreligger gyldig grunn må dette dokumenteres senest én uke etter at prøven/testen er avholdt, jf. regler om fravær fra eksamen i forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

• I praksisstudier vil manglende godkjenning av arbeidskrav medføre ikke bestått emne. 

Krav om deltakelse i undervisning:

• Deltakelse i undervisningen er forventet. Enkelte undervisningstema / læringsaktiviteter har krav om obligatorisk deltakelse.

• Krav om obligatorisk deltakelse gjelder læringsaktiviteter som involverer pasientkontakt, læringsaktiviteter hvor kommunikasjon, samhandling og praktiske ferdigheter skal utvikles og hvor læring krever aktiv deltakelse.

• Ved praksisstudier fører studenten og praksisveileder kontroll med frammøtet og har ansvaret for at fravær blir registrert og ført på vurderingsdokumentet. Studenten har ansvar for å melde alt fravær til praksisstedet. Hvis fraværet strekker seg over flere dager, skal praksisveileder underrette skolen. 

Konsekvenser av fravær:

1. I undervisning med obligatorisk deltakelse: 

• Fravær utover 20 % må tas igjen. Studenten kan følge tilsvarende undervisning i det aktuelle studieår eller dokumentere kunnskap/ferdigheter om/i tema fraværet er knyttet til i en skriftlig oppgave/demonstrasjon.

2. I praksisstudier: 

• Ved fravær mellom 10 % og 20 % gis det mulighet for at studenten tar igjen studietid på selvstudie- eller fridager i løpet av praksisperioden, eller i umiddelbar nærhet til den ordinære praksisperioden. Dette skjer etter avtale med praksislærer og praksisstedet.

• Praksisveileder og praksislærer dokumenterer at fraværet er tatt igjen. Alt fravær som skal tas igjen utover 10 % må godkjennes av undervisningsleder med hensyn til tid, sted og veiledning. Ved fravær over 20 % vurderes praksisperioden til ikke bestått uavhengig av grunn til fravær. Se forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold. 

3. Særskilte tilfeller:

• Studenten kan i særskilte tilfeller, for eksempel ved sykdom, søke om å få fortsette i studiene og ta det aktuelle emnet med praksisstudier i sin helhet etter at det øvrige utdanningsprogrammet er fullført. Søknad rettes til undervisningsleder. Unntatt fra dette er emnet med praksisstudier i 1. studieår, som må være gjennomført og bestått for at studenten skal kunne fortsette i utdanningsprogrammet. Innvilgning av søknad om utsatt emne med praksisstudier forutsetter at tidligere praksisstudier er vurdert til bestått. 

Studenten kan maksimalt ha ett emne med praksisstudier å ta igjen etter at utdanningen for øvrig er avsluttet. 

Eksamen:

• Det enkelte emne avsluttes med eksamen(er).

• Eksamensformene varierer mellom individuelle skriftlige skoleeksamener, skriftlig hjemmeeksamen, muntlig eksamen og praktisk eksamen, individuelt eller i gruppe, samt vurdering i praksisstudier.

• Det benyttes bokstavkarakterer A til F. Enkelte av emnene vurderes til Bestått / Ikke bestått og praksisstudier vurderes alltid til Bestått / Ikke bestått. 

Vurdering i praksisstudier:

• Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisstudiene.

• I vurderingssamtalene deltar student, praksisveileder og evt. lærer. Studenten vurderer sin faglige og personlige utvikling. Praksisveileder og eventuelt andre sykepleiere på praksisstedet gir sin vurdering av studentens faglige og personlige utvikling i forhold til forventet læringsutbytte for de aktuelle praksisstudiene (konkretisert i vurderingsdokument).

• Lærer har hovedansvar for at studenten blir vurdert i forhold til forventet læringsutbytte. Ved midt- og avsluttende vurdering skjer vurderingen skriftlig. Høgskolen benytter et elektronisk vurderingsdokument (Respons) hvor praksisveileder, student og praksislærer signerer vurderingen digitalt. Studenten mottar digital kopi av den skriftlige vurderingen i høgskolens e-postsystem. 

Se også pkt. Praksis, og den enkelte emnebeskrivelse.

Skikkethetsvurdering: 

• Sykepleiestudiet omfatter praksisstudier som inkluderer direkte pasientkontakt. Studenten blir gjennom hele studiet vurdert for skikkethet for sykepleieryrket.

• Løpende skikkethetsvurdering skjer kontinuerlig gjennom studieløpet, både i teori- og praksisstudier.

• Særskilt skikkethetsvurdering: Om det blir reist begrunnet tvil om at en student ikke er skikket for yrket skal melding om slik tvil utarbeides og sendes skikkethetsansvarlig ved HiØ. 

Mer informasjon om skikkethetsvurdering er tilgjengelig på vår nettsider.

Plagiatkontroll/fusk:

•  Arbeidskrav og eksamensbesvarelser kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent og vil anses som fusk eller forsøk på fusk. Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Praksis

Praksisstudier utgjør 90 studiepoeng og omfatter læringsaktiviteter som casestudier (praktiske og teoretiske), ferdighetstrening, simulering og refleksjon, i tillegg til samarbeid med mottakere av sykepleietjenester og aktuelle profesjonsutøvere. I følgende emner gjennomføres praksisstudier: 

• Grunnleggende sykepleie – praksisstudier

• Psykisk helsearbeid – praksisstudier

• Hjemmesykepleie – praksisstudier

• Sammensatte og komplekse helseutfordringer

• Faglig ledelse, samhandling og pasientsikkerhet – praksisstudier

• Medisinsk og kirurgisk sykepleie – praksisstudier 

Følgende praksisstudier gjennomføres i region Indre Østfold: Grunnleggende sykepleie, hjemmesykepleie, psykisk helsearbeid og faglig ledelse og samhandling. Praksis medisinsk og kirurgisk sykepleie gjennomføres ved Sykehuset Østfold.

Ferdighetstrening og simulering vil i hovedsak være ved studiested Fredrikstad. 

Om tildeling av sted for praksisstudier, se Retningslinjer for fordeling av eksterne praksisplasser ved Fakultet for helse, velferd og organisasjon.

Ytterligere beskrivelse av læringsaktiviteter og metoder i praksisstudier er å finne i dokumentet "Å lære i praksisstudier"

 

RUTINER VED TVIL OM BESTÅTTE / IKKE BESTÅTTE PRAKSISSTUDIER 

Praksisveileder og/eller praksislærer kan reise tvil om praksisperioden kan vurderes til bestått.

Når tvil om bestått praksisemne foreligger, skal studenten senest tre (3) uker før avsluttet praksisperiode få melding om dette, muntlig og skriftlig.

Ved tvil om bestått praksisemne skal det arrangeres et møte med student, praksisveileder og praksislærer og evt. andre som har hatt betydning for saken. 

I møtet presenteres studenten for bakgrunnen for at det reises tvil om praksisstudiene kan bestås og hvilke krav som må oppfylles for å oppnå bestått vurderingsresultat. Tilsvarende refereres i det digitale vurderingsdokumentet under punktet «Varsel om mulig ikke bestått i praksisstudiene» som sendes studenten med kopi til undervisningsleder. Partene kan kommentere referatet.

Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes høgskolen v/undervisningsleder innen en (1) uke fra referatet foreligger. 

Dersom studenten i siste halvdel / de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om forutgående melding ikke er gitt, jf. punkt 2. Se universitets- og høgskoleloven § 4-8 (2).

Om praksisstudier avbrytes etter at varsel om fare for ikke bestått praksis er gitt betraktes praksisperioden som ikke bestått.

Der det er reist tvil om studenten kan bestå praksisstudiene deltar undervisningsleder ved sluttvurderingen.

Ved sluttvurdering gjennomgås vurderingsdokument og referat hvor krav som må oppfylles i praksisstudiene er presentert. Etter slik gjennomgang forlater studenten vurderingssamtalen. Praksisveileder, praksislærer og undervisningsleder vurderer om de oppsatte krav er oppfylt, avgjør om saken er tilstrekkelig belyst og sørger for eventuelle tilleggsopplysninger. På dette grunnlag fattes endelig vedtak i saken. Endelig vedtak formidles så studenten.

Etter vedtak om ikke bestått praksisemne innkalles studenten til samtale med undervisningsleder for vurdering av og evt. planlegging av videre studier. 

Se også Kapittel 4 i forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Undervisningen er forskningsbasert og gjennom studiet skal studenten tilegne seg handlingskompetanse til å søke, kritisk vurdere og anvende relevante forskningsresultater. Utvikling av denne kompetansen skjer ved å finne frem til og knytte relevant forskning til ulike typer oppgaver, arbeidskrav og eksamener. På den måten forventes det at studenten får en progresjon under studiet og oppnår forventet læringsutbytte ved studiets avslutning.

Det legges til rette for at studenter kan delta i ansattes forsknings- og utviklingsarbeid.

Internasjonalisering

I utdanningen legges det vekt på kulturforståelse, hvordan sykepleie utøves i ulike kulturer og sykepleiens utvikling i et internasjonalt perspektiv.

Undervisningsspråket er hovedsakelig norsk. Enkelte tema eller emner undervises på engelsk.

Internasjonal litteratur er en viktig del av pensumlitteraturen til sykepleierutdanningen.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert, på emne- og programnivå, for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet.
Mer informasjon om studentmedvirkning i kvalitetsarbeidet.

Litteratur

• Se den enkelte emnebeskrivelse.

• Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester.
  Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.