HVEM ER DE OG HVA SER DE ETTER?
Idet det tunge lokket dras til siden og avgrunnen åpenbarer seg blir det trangt om plassen rundt det sorte hullet i bakken. Iveren er merkbar blant denne gjengen kledd i hjelmer, vernesko og refleksvester. Hodene stikkes sammen over kummen samtidig som det diskuteres, spørres og undres.
På det som må betegnes som en søkkvåt mandag er sisteårstudentene på ingeniørstudiet i bygg og miljø ved Høgskolen i Østfold på befaring på et anleggsområde i Fredrikstad sentrum. Her foregår det nemlig utskifting av ledningsnettet for vann- og avløp.
Vi tror det er inspirerende og lærerikt for studentene å legge til rette for kontakt med relevante arbeidsgivere gjennom hele studieløpet. Vi tror også at det er en vinn-vinn situasjon, for slik arbeidsmarkedet er nå, er det stor kamp om ferdigutdannede ingeniører.
Geir Torgersen, underviser på ingeniørstudiet i bygg og miljø
En etterlengtet smak av virkeligheten
Student Arazoo Wadi Ahmed Essai (til venstre i bildet) er en av studentene som opplever det som positivt å komme seg ut på befaringer i regi av studiet.
- Fordelen er at man sammenligner teori og praksis ute, og det hjelper oss som studenter med å forstå mer, forteller hun.
Medstudent Parwiz Khalidi (t.h.) er også fornøyd med å få muligheten til å være ute i felt.
- Det man får på en befaring er noe helt annerledes enn på skolebenken. Man ser direkte det man leser om. Befaringer er kjempelærerike og samtidig kan man bli kjent med noe man skal jobbe etter studiene, mener han.
Et omvendt kunnskapshull
En gruppe av ingeniørstudentene samler seg rundt Torgersen som bretter ut den tekniske skissen og peker ned i krateret. Brått spørres det nesten like mye som det graves på stedet.
Gir en dypere forståelse
- Befaringer er meget positivt og har stor innvirkning på studentene. Det er veldig viktig med en mer praktisk tilnærming til fagene, noe som får oss til å få en dypere forståelse av faget, mener han.
Torgersen mener byggeplassen er et godt eksempel på hvor hans studenter kan komme til å jobbe etter at de er ferdig med studiet.
- Dette er en type prosjekt der mange av våre studenter skal jobbe med når de er ferdig utdannet, enten som byggherre, prosjekterende/byggeleder (rådgivende ingeniør red.anm.) eller utførende (entreprenør red.anm.). Med en befaring som dette får studentene bedre kjennskap til alle rollene som inngår i prosjektet, forklarer han.
Bra kombo
Arazoo Wadi Ahmed Essai er en av relativt få jenter på studiet. Men hun er fornøyd med studievalget.
- Jeg valgte byggstudiet etter eget ønske. Og for å kunne velge selv hva jeg skal jobbe med, forteller hun.
Hva trives du best med på studiet?
- At det er kombinasjoner mellom tegneprogrammer, teori og praksis», forklarer hun.
Les mer om byggingeniørstudiet
Etterpurt kompetanse
Mamand er selv utdannet ingeniør ved Høgskolen i Østfold. I dag jobber han som prosjektleder i Virksomhet prosjektutvikling, team anlegg med kommunaltekniske anleggsprosjekter som blant annet vann og avløp (VA), gang- og sykkelveier.
Prosjektlederansvaret handler om å styre prosjektet slik at sluttresultatet blir som ønsket, og at arbeidet er gjort innenfor de rammebetingelser som er gitt økonomisk og i forhold til framdrift og kvalitet. Arbeidet innebærer både saksbehandling, økonomistyring, koordinering av eksterne rådgivere, konsulenter og byggeledere, rapportering samt å finne løsninger og ta beslutninger.
- Utdanningen ved Høgskolen i Østfold gir meg forståelse for å finne løsninger og ta beslutninger om viktige infrastrukturprosjekter for byen og samfunnet vårt, mener han.
Vi har regelmessig behov for å rekruttere nye prosjektledere til kommunens bygg- og anleggsprosjekter og det er derfor veldig nyttig med god innsikt i kompetansen nyutdannede ingeniørstudenter ved HiØ har tilegnet seg.
Ingeniør Hiwa Ahmad Mamand, Fredrikstad kommune
Bekymret for klimaendringene
- Jeg liker å gjøre noe for samfunnet og er interessent å jobbe både på kontor og ute. Jeg liker naturen, bygge veier og ha mer kjennskap om vann og vannkilder i Norge og hele verden. Jeg er også bekymret for klimaendringer og tørke i verden så vann og natur er interessante temaer for meg, forteller han.
Anlegget som studentene besøker tilhører et ledningsnett som er fra 1950-tallet, fra en tid da man valgte andre løsninger og materialer enn i dag. Avløpet er opprinnelig bygget som såkalt fellessystem, det vil si at kloakk og regnvann har gått i det samme røret.
- Av miljøhensyn legger man i dag avløpet i to separate rør, og siden man også bytter ut den gamle drikkevannsledningen så går man fra å ha to gamle rør til å legge tre nye rør i grøfta. Videre legges det plastrør som erstatning for de gamle ledningene i støpejern og betong, forklarer Torgersen.
Vil bidra til "det grønne skiftet"
- Jeg trives best i de fagene som har mer praktisk tilnærming til fagene og med lærere som selv har vært ute i jobb, sier Rein.
Rent personlig skulle han gjerne sett at det var enda mer praktisk øving på lab, arbeid med programvare eller feltbesøk. Bachelorstudenten har en klar plan for veien videre:
- Jeg skal bli VA-ingeniør og jobbe med det grønne skiftet, fastslår han.
- Vi tror det er inspirerende og lærerikt for studentene å legge til rette for kontakt med relevante arbeidsgivere gjennom hele studieløpet. Og bransjen stiller alltid positivt opp, forsikrer han.
Om kort tid kan det være Torgersen studenter som graver opp en bit av Fredrikstad for å fornye infrastrukturen under bakken så den skal tåle fremtidige utfordringer.
- Vi har i hvert fall mange eksempler på at bedriftskontakter som er opparbeidet gjennom studieløpet har ført til ansettelser, forsikrer underviseren.
