Studieplan for Bachelorstudium i paramedisin, deltid (2022–2026)

Informasjon om studiet

Formålet med utdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for å kunne utøve sitt arbeid i ambulansetjenesten, og i andre deler av helse- og omsorgstjenesten som medisinsk nødmeldetjeneste, akuttmottak, legevakt, kommunal akutt døgnenhet og andre deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten, samt sanitetstjeneste i Forsvaret.

Ved endt utdanning skal kandidatene kunne vurdere behovet for akutt helsehjelp i tidlig og ofte uavklart fase, behandle sykdom og skade, forebygge, lindre lidelse, gi omsorg og kunne bidra til at menneskeverdet ivaretas i livets sluttfase. Utdanningen skal sikre at kandidaten kan håndtere pasienter med komplekse og sammensatte tilstander.

Paramedisinsk kompetanse uttrykker helheten av de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse en nyutdannet paramedisiner kjennetegnes ved. For mer informasjon om sluttkompetanse, se pkt. Studiets læringsutbytte.

Studieprogrammet er regulert av forskrift om nasjonal retningslinje for paramedisinutdanning (2020).

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

• Gjennomført og bestått studium gir rett til graden Bachelor i Paramedisin, og tittelen paramedisiner.

• Avsluttet og bestått utdanning gir grunnlag for å søke autorisasjon som paramedisiner i Norge i henhold til lov om helsepersonell av 2. juli 1999 § 48. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64

Studiets læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene vil bli justert i tråd med forskrift om nasjonal retningslinje for paramedisinutdanning (Kunnskapsdepartementet, 31.01.2020).

Læringsutbyttebeskrivelsene er organisert under paramedisinutdanningens seks kompetanseområder:

• Paramedisinsk profesjon, etikk og helserett

• Helse, sykdom og skade

• Operativt ambulansearbeid og beredskap

• Kommunikasjon, samhandling og beslutningstaking

• Kunnskapsbasert praksis, innovasjon og teknologi

• Kvalitet, ledelse og pasientsikkerhet

Læringsutbyttebeskrivelser som er merket * er hentet fra forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger.

PARAMEDISINSK PROFESJON, ETIKK OG HELSERETT:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om lover, forskrifter og regelverk relevant for yrkesutøvelsen

• har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

• har kunnskap om etiske perspektiver og teorier som er relevant for yrkesutøvelsen

• *har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet

• *har kunnskap om og forholder seg til helse- og sosialpolitikk. Kandidaten skal også kjenne til samers rettigheter, og ha kunnskap om og forståelse for samenes status som urfolk

• har kunnskap om sentrale betingelser for et godt arbeidsmiljø

Ferdigheter

Kandidaten

• *kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk, faglige retningslinjer og veiledere i sin tjenesteutøvelse

Generell kompetanse

Kandidaten

• *kan identifisere, reflektere over og håndtere etiske og juridiske utfordringer i sin tjenesteutøvelse

HELSE, SYKDOM OG SKADE:

Kunnskap 

Kandidaten

• har bred kunnskap om menneskets grunnleggende behov, anatomi, fysiologi og biokjemi

• har bred kunnskap om de vanligste akuttmedisinske problemstillinger, herunder sykdommer, symptomer, tegn og sykdomsforløp

• har bred kunnskap om skader og ulykker, herunder årsaker, skademekanikk, fysiologisk respons, tegn og symptomer på skader

• har bred kunnskap om aldringsprosessens betydning for respons på sykdom og skade og behandling av disse

• har bred kunnskap om psykiske lidelser, psykisk helse og avhengighetsproblematikk

• har bred kunnskap om farmakologi relatert til paramedisinerens funksjons- og ansvarsområde

• *har kunnskap om barn og unges normale utvikling, særegne behov og respons på sykdom og skade og behandling av disse

• har kunnskap om de vanligste medfødte og ervervede funksjonsnedsettelser

• *har kunnskap om sosiale og helsemessige utfordringer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus og sosioøkonomiske problemer og kan identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer. Videre skal kandidaten kunne sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre ved behov

• har kunnskap om mikrobiologi, smittestoffer, smitterisiko og infeksjonsforebyggende tiltak

• har kunnskap om folkehelse, helsefremmende og forebyggende arbeid

• har kunnskap om helsearbeid i et flerkulturelt samfunn

Ferdigheter

Kandidaten

• kan beherske systematisk undersøkelse, behandling og overvåkning av akutt syke og skadde pasienter og gi anbefaling om riktig omsorgsnivå

• kan anvende kunnskap for å identifisere og ivareta pasienter med psykiske helseproblemer, rus og avhengighetsproblematikk

• kan anvende faglig kunnskap om folkehelse, helsefremmende og forebyggende arbeid

• kan beherske relevant diagnostisk og medisinsk-teknisk utstyr inkludert telemedisin

• *kan anvende kunnskap om barn og unges behov for behandling og/eller tjenester og kan sikre deres medvirkning og rettigheter både som pasient, pårørende og etterlatte

• kan anvende kunnskap om hygieniske prinsipper og smitte for å gi forsvarlig helsehjelp

• kan beherske forsvarlig legemiddelhåndtering

• kan beherske dokumentasjon av egen praksis, herunder journalføring, avviksmelding, rapportering av uønskede hendelser og lovpålagt varsling til andre myndigheter

• kan håndtere normal fødsel utenfor sykehus, herunder ivareta nyfødte

Generell kompetanse

Kandidaten

• *kjenner til sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse, både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering

• kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre for å bidra til planlegging, organisering og utøvelse av helhetlige helsetjenester

OPERATIVT AMBULANSEARBEID OG BEREDSKAP:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om å ivareta egen og andres sikkerhet under utførelse av oppdrag

• har bred kunnskap om bruk av relevante operative kommunikasjonsformer

• har kunnskap om helsetjenestens organisering og ledelse på skadested, samt kunnskap om samarbeidende aktørers organisering og ledelse på skadested

• har kunnskap om oppdrag med spesielle operative utfordringer

• har kunnskap om oppbygging og organisering av redningstjenesten i Norge

• kjenner til helsetjenestens rolle i totalforsvaret

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende samvirkeprinsippet under løsning av oppdrag med andre helseressurser, nødetater, øvrige deler av redningstjenesten og relevante forsterkningsressurser

• kan anvende prinsipper for ledelse av helsetjenestens innsats i tidlig fase av skadestedsarbeidet

• kan bruke kommunikasjonsutstyr i samsvar med gjeldende nasjonale regelverk og prosedyrer

• kan anvende kunnskap om operative utfordringer og bruk av relevant utstyr

• kan beherske utrykningskjøring i henhold til utrykningsforskriften

• kan gjennomføre en risikovurdering og iverksette tiltak for å ivareta egen, pasientenes og andres helse og sikkerhet

Generell kompetanse 

Kandidaten

• kjenner til samfunnets organisering av beredskapen i Norge og hvilken rolle ambulansetjenesten og øvrig helse- og omsorgstjeneste har

• kjenner til beredskapsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten, og kan bidra i forebyggende beredskapsarbeid, evaluering og oppfølging etter hendelser og øvelser

KOMMUNIKASJON, SAMHANDLING OG BESLUTNINGSTAKING: 

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om kommunikasjon og samhandling i team, herunder relevante perspektiver, teorier og modeller

• har kunnskap om grunnleggende modeller for beslutningstaking og hvordan disse kan brukes i medisinsk og operativt arbeid

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende kunnskap om kommunikasjon på en trygg, effektiv og relasjonsfremmende måte i møte med pasienter, pårørende og andre, særlig barn som pårørende og pasient

• kan anvende kunnskap om kommunikasjon på en kulturell og språklig trygg måte i møte med pasienter, pårørende og andre med samisk eller annen minoritetsbakgrunn

• kan anvende ulike modeller for beslutningstaking, kommunikasjon og samhandling

• kan reflektere over egen og andres faglige utøvelse og justere denne under veiledning

Generell kompetanse

Kandidaten

• *kan planlegge og gjennomføre samhandling med brukere, pasienter, pårørende og samarbeidende personell ved bruk av relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse. Videre kan kandidaten veilede brukere, pasienter, pårørende og relevant personell som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser

• *kan planlegge, gjennomføre og initiere samhandling både tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivåer

• kan reflektere over paramedisinerens kompetanse og faglige handlingsrom i relasjon til øvrige profesjoner

• har kunnskap om begrepet helsekompetanse og hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike pasient- og brukergruppers sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg

KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS, INNOVASJON OG TEKNOLOGI: 

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om prinsippene for kunnskapsbasert praksis

• har kunnskap om digitale løsninger for kartleggings- og vurderingsstøtte i helsetjenesten, herunder telemedisinske løsninger

• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet

Ferdigheter

Kandidaten

• *kan anvende ny kunnskap og kan foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis. Kandidaten skal også kunne dokumentere og formidle sin faglige kunnskap

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i eget kunnskaps- og læringsbehov, og kan tilegne seg nye kunnskaper og ferdigheter

• *har digital kompetanse og kan bistå i utviklingen av og bruke egnet teknologi både på individ- og systemnivå

• *kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser og kan bidra til tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser

KVALITET, LEDELSE OG PASIENTSIKKERHET:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om ledelse i operative situasjoner

• har kunnskap om kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

• har kunnskap om hvordan ferdighetstrening og simulering, sikkerhetskultur og livslang læring kan brukes i pasientsikkerhetsarbeid

Ferdigheter

Kandidaten

• *kan vurdere risiko for uønskede hendelser og kjenner til metoder for å følge opp dette systematisk

• kan vurdere sikkerheten i pasientens helhetlige forløp, spesielt med fokus på overganger i pasientansvar mellom ulike behandlingsnivå

• kan beherske situasjonsbestemt ledelse

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan planlegge og gjennomføre sikker og trygg pasientbehandling gjennom kontinuerlig monitorering, dokumentasjon og kvalitetsforbedring

• kan planlegge, gjennomføre og følge opp systematisk kvalitetsarbeid, utvikling av prosedyrer og oppfølging etter evalueringer

Opptak

Generell studiekompetanse eller realkompetanse, og

Spesielle opptakskrav:

• Førerkort klasse B, manuell eller automatgir, senest 1. mars i opptaksåret, og

• Bestått fysisk opptaksprøve.

Andre vilkår for gjennomføring av studiet

Bachelorstudiet i paramedisin reguleres av til enhver tid gjeldende styringsdokumenter, og som student plikter du å gjøre deg kjent med disse:

• Lov om universiteter og høyskoler av 2005

• Forskrift om felles rammeplan for helse og sosialfagutdanninger (2017)

• Forskrift om nasjonal retningslinje for paramedisinutdanning (31.01.2020)

• Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (2006)

• Forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold (2018)

• Hygienereglement ved Høgskolen i Østfold (pdf)

Helsekrav for førerkort klasse D

Et vilkår for å få vitnemål er ervervet kompetansebevis for utrykningskjøretøy (se emnebeskrivelse Kliniske studier, trinn 2).

Studenter som ikke har kompetansebevis for utrykningskjøretøy må selv avklare om hun/han oppfyller helsekrav i henhold til førerkort klasse D. Arbeidsgivere vil forutsette at den ferdig utdannede paramedisiner ved tilsetting oppfyller Helsekrav for utrykningskjøring, kode 160 (tilsvarende klasse D). https://www.vegvesen.no/forerkort/yrkessjafor/utrykning

Politiattest

I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31.01.2007, kap. 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle studenter i studiet levere politiattest. Søkere med merknad på politiattesten som er relevant for opptak til studiet skal levere politiattesten innen 3 uker etter tilbud om studieplass er gitt. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere politiattest senest innen studiestart. Dersom søkeren får tilsagn om studieplass mindre enn fjorten dager før studiestart skal politiattest fremlegges senest tre uker etter tilbud om studieplass er gitt. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. https://www.hiof.no/studier/praksis/politiattest/

Krav til medisinsk testing

Studenter ved paramedisinutdanningen kan i forbindelse med praksis eller klinisk undervisning måtte gjennomføre undersøkelser for tuberkulose og meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). https://www.hiof.no/studier/praksis/medisinsk-testing/

Skikkethetsvurdering

Alle studenter som er tatt opp til et studium der det inngår praksis blir vurdert for om hun eller han er skikket for yrket - gjennom hele studieløpet. https://www.hiof.no/studier/skikkethet/

For mer informasjon om skikkethetsvurdering i paramedisinutdanningen, se pkt. Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer i studieplanen.

Arbeidsantrekk

Utgifter til arbeidstøy til bruk ved ferdighetstrening og simulering må dekkes av studenten.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Innholdet i studiet omfatter følgende kompetanseområder, jf. forskrift om nasjonal retningslinje for paramedisinutdanning:

Paramedisinsk profesjon, etikk og helserett

Helse, sykdom og skade

Operativt ambulansearbeid og beredskap

Kommunikasjon, samhandling og beslutningstaking

Kunnskapsbasert praksis, innovasjon og teknologi

Kvalitet, ledelse og pasientsikkerhet

Studiet er organisert i 13 obligatoriske emner fordelt over 4 år og kompetanseområdene er integrert i disse. Emnene bygger på hverandre og gir faglig progresjon med stigende grad av kompetanse. Se den enkelte emnebeskrivelse for progresjonskrav/forkunnskapskrav

Fokus i første år er menneskets anatomi og fysiologi, biokjemi, paramedisin som fag og profesjon, sykdomslære, samt kommunikasjon, psykisk helse, rus og avhengighet. Det vil være fokus på tilstander knyttet til pasienter med psykiske lidelser og rusavhengige pasienter med sammensatte lidelser.

I andre år er fokuset på de vanligste akuttmedisinske tilstandene og traumatologi (læren om skader og håndteringen av disse).

I tredje og fjerde år utvides og fordypes den faglige kompetansen i ambulanseoperativt arbeid, akuttmedisinske problemstillinger og bruk av digitale og teknologiske hjelpemidler i yrkesutøvelsen. Det vil være fokus på tilstander knyttet til spesielt sårbare eller kompliserte pasientgrupper som akutt syke og skadde barn og eldre med sammensatte lidelser, farmakologi og legemiddelhåndtering, samt paramedisin i et samfunnsperspektiv. Gjennom arbeidet med bacheloroppgaven vil du fordype deg i paramedisinens kunnskapsgrunnlag.

Studiet omfatter både praktiske og teoretiske studier ved høgskolen og eksterne praksisstudier i yrkesfeltet. Eksterne praksisstudier (Kliniske studier 1, 2 og 3) gjennomføres i 2., 3. og 4. studieår. Praksis er nærmere beskrevet i den enkelte emnebeskrivelse. Se pkt. Praksis i studieplanen.

Studiet er organisert i følgende fag og emnekomponenter:

Basal- og klinisk forberedende fag: 120 studiepoeng

HOVPAM10220 Anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi (15 studiepoeng)

HOVPAM10120 Fag, profesjon og sykdomslære (20 studiepoeng)

HOVPAM10422 Kommunikasjon, psykisk helse, rus og avhengighet (10 studiepoeng)

HOVPAM20222 Akuttmedisin A (15 studiepoeng)

HOVPAM20322 Traumatologi (15 studiepoeng)

HOVPAM30120 Ambulanseoperativt arbeid (10 studiepoeng)

HOVPAM10320 Farmakologi, legemiddelhåndtering og –regning (10 studiepoeng)

HOVPAM30420 Akuttmedisin B (10 studiepoeng)

HOVPAM20120 Paramedisin i et samfunnsperspektiv (15 studiepoeng)

 

Kliniske studier / praksisstudier: 45 studiepoeng

HOVPAM30222 Kliniske studier, trinn 1 (15 studiepoeng)

HOVPAM30522 Kliniske studier, trinn 2 (15 studiepoeng)

HOVPAM30622 Kliniske studier, trinn 3 (15 studiepoeng)

 

Bacheloroppgave: 15 studiepoeng 

HOVPAM40220 Fagutvikling innen paramedisin – bacheloroppgave (15 studiepoeng)

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Studiet er på deltid og samlingsbasert over 4 år (75 prosent studium).

Det vil være 9 samlinger i første studieår, 4 samlinger i høstsemesteret og 5 samlinger i vårsemesteret. Andre og tredje studieår vil ha 6 samlinger fordelt på vår- og høstsemester. Fjerde studieår vil ha 4 samlinger fordelt på vår- og høstsemester. Samlingene er av 5 dagers varighet (mandag til fredag), 

Det forutsettes et studiearbeid på minimum 30 timer pr. uke, i gjennomsnitt, og at studentene er aktive på digital læringsplattform mellom samlingene. Praksisstudiene i yrkesfeltet vil gjennomføres på heltid (100 prosent studium) i de periodene de pågår, med påfølgende perioder med lavere studiebelastning.

Undervisnings- og læringsformer

Gjennom studiet skal studenten utvikle kompetanse i å søke, kritisk vurdere, videreutvikle, anvende og formidle kunnskap. I valg av læringsformer legges vekt på variasjon og studentaktive metoder der egenaktivitet og samhandling stimuleres og hvor det kontinuerlig skjer en veksling og integrering mellom teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeidelse.

Studiet er samlingsbasert med forventninger og krav om at studentene jobber aktivt på digital læringsplattform mellom samlingene. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminar, simulering, ferdighetstrening, praksisstudier, utforming av skriftlige oppgaver og muntlige presentasjoner, arbeid med case, bruk av digital læringsplattform og digitale læringsressurser, samt selvstudier, individuelt og i gruppe. Angående påkledning og atferd ved ferdighetstrening, se Hygienereglement. https://www.hiof.no/hv/studier/fellesinformasjon-hv-studier/spl/.

Studentaktive læringsformer krever at studenten tar medansvar både for egen og medstudenters læring og faglige utvikling. I alle former for gruppearbeid er medlemmene forpliktet til å bidra til at samarbeidet i en gruppe fungerer. Dette er både et mål og et middel for læring. Gruppens medlemmer skal holde hverandre orientert om forhold som kan påvirke samarbeidet og organisere gruppens arbeid slik at alle bidrar. Dersom det oppstår problemer i en gruppe som ikke kan løses internt, kontaktes veileder eller emneansvarlige.

Studentene må benytte den digitale læringsplattformen aktivt. Her må studentene daglig holde seg orientert om kunngjøringer og diskusjonsinnlegg. Informasjonsutveksling foregår i hovedsak via læringsplattformen og høgskolens e-post.

Det forventes at studentene har digitale ferdigheter og bærbar datamaskin.

Med tanke på studiekvalitet og kravene som stilles til den ferdigutdannede paramedisiner, er vurdering av studenten underveis i studiet en viktig del av studiearbeidet. Tilbakemeldinger på studentens faglige og personlige utvikling skjer gjennom hele studiet:

På arbeidsoppgaver gis tilbakemeldinger fra faglærer og medstudenter ved veiledning i gruppe og i seminar.

På enkelte oppgaver gir faglærer/praksislærer individuell tilbakemelding på arbeidskrav i det enkelte emne i form av vurderingsuttrykkene godkjent/ikke godkjent.

I praksisstudier gis fortløpende muntlige tilbakemeldinger fra praksisveileder, samt ved vurderingssamtaler i hver periode med praksisstudier.

Undervisningsspråket er hovedsakelig norsk, men undervisning kan også gjennomføres på skandinavisk eller engelsk. Det vil bli benyttet engelsk litteratur.

Biblioteket tilbyr veiledning i litteratursøk og referanseteknikk, utlån av bøker, tidsskrifter og teknisk utstyr, samt tilgang til databaser.

Arbeidskrav og vurderingsformer

Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet, både muntlige og skriftlige, i gruppe og individuelt. I tillegg vurderes den enkelte student i praksisstudiene etter vurderingsskjema spesielt tilpasset hver enkelt praksisperiode. Vurderingsordninger reguleres av forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Arbeidskrav

De fleste emner inneholder arbeidskrav, f.eks. krav om deltakelse i undervisning, obligatoriske prøver og oppgaver. Arbeidskrav vurderes til godkjent / ikke godkjent og må være godkjent senest 14 dager før eksamensdato/praksisslutt for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen og innen praksisstudier kan vurderes til bestått.

Antall tillatte forsøk ved de enkelte arbeidskrav og hvor lenge de i tid er gyldige er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.

Studenter som er registrert med ikke møtt / ikke levert ved prøve/oppgave, kan bare delta dersom nytt forsøk arrangeres. Om det foreligger gyldig grunn må dette dokumenteres senest én uke etter at prøven/testen er avholdt, jf. regler om fravær fra eksamen i forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

I praksisstudier vil manglende godkjenning av arbeidskrav medføre ikke bestått emne.

Krav om deltakelse i undervisning

Deltakelse i undervisningen er forventet. Enkelte undervisningstema / læringsaktiviteter har krav til obligatorisk deltakelse.

Krav om obligatorisk deltakelse gjelder læringsaktiviteter som involverer pasientkontakt, læringsaktiviteter hvor kommunikasjon, samhandling og praktisk ferdigheter skal utvikles og hvor læring krever aktiv deltakelse.

Krav til obligatorisk deltakelse i undervisning i teoristudiene blir skriftlig opplyst. Frammøte til obligatorisk undervisning vil bli registrert.

Ved praksisstudier fører studenten og praksisveileder kontroll med frammøtet og har ansvaret for at fravær blir registrert og ført på vurderingsdokumentet. Studenten har ansvar for å melde alt fravær til praksisstedet. Hvis fraværet strekker seg over flere dager, skal praksisveileder underrette høgskolen.

Konsekvenser av fravær ved undervisning i høgskolens lokaler: Fravær utover 20 % ved obligatorisk undervisning må tas igjen. Studenten kan følge tilsvarende undervisning i det aktuelle studieår dersom det er mulig, eller dokumentere kunnskap/ferdigheter om/i tema fraværet er knyttet til. Dersom fraværet ikke kan tas igjen, eller dokumentasjon av kunnskap/ferdigheter ikke kan godkjennes vil ikke arbeidskrav bli godkjent.

Konsekvenser av fravær ved i praksisstudier: Ved fravær mellom 10 % og 20 % kan det gis det mulighet for at studenten tar igjen studietid på selvstudie- eller fridager i løpet av praksisperioden, eller i umiddelbar nærhet til den ordinære praksisperioden. Dette skjer etter avtale med praksislærer og praksisstedet. Praksisveileder og praksislærer dokumenterer at fraværet er tatt igjen. Alt fravær som skal tas igjen utover 10 % må godkjennes av undervisningsleder med hensyn til tid, sted og veiledning. Dersom fraværet ikke er tatt igjen, vil ikke praksisperioden bli bestått. Ved fravær over 20 % vurderes praksisperioden til ikke bestått uavhengig av grunn til fravær. Se forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Eksamen

Det enkelte emne avsluttes med eksamen(er). Valg av eksamensform avhenger av forventet læringsutbytte og arbeidskrav i det enkelte emnet, og beskrives nærmere i emnebeskrivelsen og emnets undervisningsplan.

Eksamensformene varierer mellom skriftlige eksamener og oppgaver, individuelt og i gruppe, praktisk eksamen og muntlig eksamen. Vurderingsformene skal fremme læring og dokumentere studentens skikkethet og kompetanse som tilstrekkelig handlingskompetanse og – beredskap som paramedisiner.

I teoretiske emner benyttes i hovedsak karakterregel A-F, hvor F er ikke bestått.

I kliniske studier / praksisstudier benyttes karakterregel bestått / ikke bestått.

Løpende skikkethetsvurdering

Studentens skikkethet vurderes fortløpende gjennomstudiet i både teori- og praksisstudier. Dette innebærer at alle som har med studenten å gjøre i utdanningssituasjonen har et ansvar for å fortløpende vurdere studentens skikkethet. Skikkethetsvurderingen i paramedisinstudier et regulert av forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-30-859

Særskilt skikkethetsvurdering

Om det blir reist begrunnet tvil om at en student ikke er skikket for yrket skal melding om slik tvil utarbeides og sendes institusjonsansvarlig for skikkethetssaker. Studenten vil da bli kalt inn til en samtale, og saken vil bli vurdert. I de fleste tilfeller vil utvidet veiledning og oppfølging av studenten bli iverksatt.

Mer informasjon om skikkethetsvurdering: https://www.hiof.no/studier/skikkethet/

Plagiatkontroll/fusk

Bacheloroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Arbeidskrav og eksamensbesvarelser kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent og vil anses som fusk eller forsøk på fusk. Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold. https://lovdata.no/forskrift/2018-02-08-229

 

Praksis

Veiledede praksisstudier utgjør 45 studiepoeng (30 uker) og omfatter læringsaktiviteter som casestudier (praktiske og teoretiske), ferdighetstrening, simulering og refleksjon, i tillegg til samarbeid med mottakere av helsetjenester og aktuelle profesjonsutøvere.

Minimum 20 uker av praksisstudiene foregår i ambulansetjenesten, mens de resterende ukene fordeles på følgende fagområder: legevakt, legevaktsentral, kommunale akutte døgnplasser (KAD), sykehjem, hjemmebaserte tjenester og relevante avdelinger i sykehus som akuttmottak, anestesi, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), føde, medisinsk overvåkning, psykisk helse og rus.

Veiledete praksisstudier gjennomføres i følgende emner:

• HOVPAM30222 Kliniske studier, trinn1 (15 studiepoeng) - 2. studieår

• HOVPAM30522Kliniske studier, trinn 2 (15 studiepoeng) - 3. studieår

• HOVPAM 30622 Kliniske studier, trinn 3 (15 studiepoeng) – 4. studieår

Observasjonspraksis gjennomføres i følgende emner:

• HOVPAM10320 Fag, profesjon og sykdomslære (20 studiepoeng) - 1. studieår

• HOVPAM30420 Akuttmedisin B (10 studiepoeng) - 3. studieår

Praksisstudiene kan foregå i turnus, over hele døgnet og alle ukedager. Studenten følger praksisstedets arbeidstid og turnus. Studentens praksisstudier vil utgjøre gjennomsnittlig 30 timer pr. uke i yrkesfeltet og 10 timer selvstudier.

De eksterne praksisstudiene gjennomføres i hovedsak innen helseregion Sør-Øst. Andre helseregioner kan etter individuell søknad benyttes, dersom det er kapasitet i den aktuelle helseregionen.

Høgskolen i Østfold har ansvaret for tilbud, tilrettelegging og gjennomføring av praksisstudier i samarbeid med yrkesfeltet. Høgskolen har ansvaret for å følge opp studenten og skal bistå praksisfeltet i pedagogiske spørsmål, samt samarbeide om læringsaktiviteter, veiledningsmetodikk, skikkethetsvurdering og vurdering av studenten.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Undervisningen er forskningsbasert og gjennom studiet skal studenten tilegne seg handlingskompetanse til å søke, kritisk vurdere og anvende relevante forskningsresultater. Utvikling av denne kompetansen skjer ved å finne frem til og knytte relevant forskning til ulike typer oppgaver, arbeidskrav og eksamener. På den måten forventes det at studenten får en progresjon under studiet og når forventet læringsutbytter ved studiets avslutning.

Det pågår flere ulike forsknings- og utviklingsprosjekter tilknyttet prehospitale tjenester ved Høgskolen i Østfold. Samarbeidet mellom forskningsmiljøet og praksisfeltet er viktig og står sterkt i utviklingen av stadig bedre tjenester og ny kunnskap. Våre forskere har forskningssamarbeid med blant andre Högskolan Borås, Sykehuset Østfold og Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS), og jobber med prosjekter som blant annet omfatter:

• hvordan akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) håndterer pasienter med hjertestans utenfor sykehus, og kvaliteten på behandlingen disse pasientene får i ambulanser og inne på sykehus

• hvordan AMK håndterer pasienter med hjerneslag utenfor sykehus

• utvikling av beslutningsstøtteverktøy for AMK basert på maskinlæring

• utvikling av beslutningsstøtteverktøy for helsepersonell basert på kunstig intelligens og maskinlæring

Studenter vil møte tema fra pågående forskning i undervisningen, og det legges til rette for at studenter kan delta i ansattes forsknings- og utviklingsarbeid i forbindelse med studieoppgaver og -prosjekter. Studentene kan også bidra i prosjekter ved å delta i simulering og utarbeidelse av spørreskjemaer og testing av beslutningsstøtteverktøyene.

Internasjonalisering

Internasjonal litteratur er en viktig del av pensumlitteraturen til paramedisinutdanningen. I utdanningen legges det vekt på kulturforståelse, hvordan paramedisin utøves i ulike kulturer og paramedisinens utvikling i et internasjonalt perspektiv.

Utdanningen vil kunne benytte gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne lærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene.

Undervisningsspråk er hovedsakelig norsk, men det gjennomføres undervisning på engelsk dersom det er behov for dette i forhold til engelskspråklige gjesteforelesere eller utvekslingsstudenter.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert, på emne- og programnivå, for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet.

Les mer om studentmedvirkning i kvalitetsarbeidet

Litteratur

Se den enkelte emnebeskrivelse.

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.

Studieopphold i utlandet

Som paramedisinstudent ved Høgskolen i Østfold har du mulighet til å ta deler av utdanningen i utlandet hos en av våre samarbeidspartnere. Det er mange fordeler med å ta deler av studiet i utlandet. Et utvekslingsopphold gir både sosial og faglig kompetanse som kommer til nytte i studiene og når du skal ut og søke jobb.

Det legges til rette for utveksling i fjerde år av utdanningen. Les mer om samarbeidspartnere og kontaktinformasjon for internasjonalisering.

Paramedisinutdanningen tilbyr innkommende utenlandske studenter tilrettelagte kliniske studier av varierende omfang.

UTFYLLENDE INFORMASJON KOMMER

Jobb og videre studier

Yrkesmuligheter

Betegnelsen paramedisiner brukes om ambulanse- og redningspersonell som er spesialtrenet til avansert, livreddende førstehjelp utenfor sykehus. Paramedisinere har en viktig funksjon i helsetjenestens akuttkjede og skal sikre befolkningen akuttmedisinsk beredskap, undersøkelse, behandling og vurdering til riktig nivå i helsetjenesten. Dette krever kunnskaper og ferdigheter, samt god vurderingskompetanse og evnen til både å arbeide selvstendig og tverrfaglig. Gjennom teoretiske og praktiske studier vil studenten tilegne seg nødvendig kunnskap og ferdigheter for å oppfylle profesjonens kompetansekrav. Yrket krever i tillegg fysisk og psykisk egnethet for å kunne handle hensiktsmessig under komplekse og krevende situasjoner.

Arbeidsmarkedet etterspør i økende grad denne kompetansen innen:

• ambulansetjenesten

• akuttmottak og legevakt

• AMK-sentraler

• ambulansebåt og -fly

• hjemmebaserte tjenester

• forsvarets sanitetstjenesten i inn- og utland

Yrket kan også utøves i andre nordiske land og sammenlignbare vestlige land.

Videre utdanning 

En bachelorgrad i paramedisin kvalifiserer for opptak til flere masterstudier ved universitet og høgskoler, som f.eks.:

• Masterstudium i samordning av helse- og velferdstjenester - Høgskolen i Østfold

https://www.hiof.no/studier/programmer/mshv-masterstudium-i-samordning-av-helse-og-velferdstjenester/index.html

• Masterstudium i samfunnssikkerhet og kriseledelse - Nord universitetet

https://www.nord.no/no/studier/master-i-beredskap-og-kriseledelse

• Masterstudium in Pre-Hospital Critical Care - Universitetet i Stavanger

https://www.uis.no/studier/studietilbud/helsefag/master/pre-hospital-critical-care-phcc/opptakskrav/

• Masterstudium i helsefaglig utviklingsarbeid - Universitetet i Tromsø

https://uit.no/utdanning/program/607597/helsefaglig_utviklingsarbeid_-_master

• Master of Science in Paramedics - University of Hertfordshire / England

https://www.herts.ac.uk/courses/msc-paramedic-science

Merk at noen av masterstudiene i tillegg til aktuell utdanning også krever relevant yrkeserfaring for opptak.

I tillegg kvalifiserer utdanningen for opptak til Helicopter Emergency Medical Service (HEMS) Paramedic. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-standard-for-redningsmenn/id275424/

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Randi Magnus Sommerfelt, Fakultet for helse, velferd og organisasjon11. april 2022 Det tas forbehold om endringer, se pkt. Andre vilkår for gjennomføring av studiet.

Studieplanen er revidert

Undervisningsleder Nina Fladeby, 01.04.2022.

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2022-2026 (bachelorstudium som starter høsten 2022).

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon.
Undervisningsleder Trond Einar Grønvik