Oppbygging og gjennomføring (2020–2024)

Studiets oppbygging og innhold

Innholdet i studiet omfatter følgende kompetanseområder, jf. forskrift om nasjonal retningslinje for paramedisinutdanning:

• Paramedisinsk profesjon, etikk og helserett

• Helse, sykdom og skade

• Operativt ambulansearbeid og beredskap

• Kommunikasjon, samhandling og beslutningstaking

• Kunnskapsbasert praksis, innovasjon og teknologi

• Kvalitet, ledelse og pasientsikkerhet

Studiet er organisert i 12 obligatoriske emner fordelt over 4 år, og kompetanseområdene er integrert i disse. Emnene bygger på hverandre og gir faglig progresjon med stigende grad av kompetanse. Se den enkelte emnebeskrivelse for progresjonskrav/forkunnskapskrav

• Fokus i første år er paramedisin som fag og profesjon, menneskets anatomi og fysiologi, sykdomslære, samt grunnleggende farmakologi og legemiddelhåndtering.

• I andre år er fokuset på de vanligste akuttmedisinske tilstandene, traumatologi (læren om skader og håndteringen av disse), samt kommunikasjon, etikk og helserett.

• I tredje og fjerde år utvides og fordypes den faglige kompetansen i ambulanseoperativt arbeid, akuttmedisinske problemstillinger og bruk av digitale og teknologiske hjelpemidler i yrkesutøvelsen. Det vil være fokus på tilstander knyttet til spesielt sårbare eller kompliserte pasientgrupper som akutt syke og skadde barn, pasienter med psykiske lidelser og pasienter med sammensatte lidelser som eldre og rusavhengige. Gjennom arbeidet med bacheloroppgaven vil du fordype deg i paramedisinens kunnskapsgrunnlag.

Studiet omfatter både praktiske og teoretiske studier ved høgskolen og eksterne praksisstudier i yrkesfeltet. Eksterne praksisstudier (Kliniske studier 1 og 2) gjennomføres i 3. og 4. studieår. Praksis er nærmere beskrevet i den enkelte emnebeskrivelse. Se pkt. Praksis i studieplanen.

Studiet er organisert i følgende fag og emnekomponenter:

Basal- og klinisk forberedende fag: 125 studiepoeng

• HOVPAM10120 Fag, profesjon og sykdomslære (20 studiepoeng)

• HOVPAM10220 Anatomi, fysiologi, biokjemi og mikrobiologi (15 studiepoeng)

• HOVPAM10320 Farmakologi, legemiddelhåndtering og –regning (10 studiepoeng)

• HOVPAM20120 Kommunikasjon, etikk, helserett og kultur (15 studiepoeng)

• HOVPAM20220 Akuttmedisin A (15 studiepoeng)

• HOVPAM20320 Traumatologi (15 studiepoeng)

• HOVPAM30120 Ambulanseoperativt arbeid (10 studiepoeng)

• HOVPAM30320 Psykisk helse, rus og avhengighet (10 studiepoeng)

• HOVPAM30420 Akuttmedisin B (10 studiepoeng)

 

Kliniske studier / praksisstudier: 45 studiepoeng

• HOVPAM30220 Kliniske studier, trinn 1 (15 studiepoeng)

• HOVPAM40120 Kliniske studier, trinn 2 (30 studiepoeng)

 

Bacheloroppgave: 15 studiepoeng 

• HOVPAM40220 Fagutvikling – bacheloroppgave (15 studiepoeng)

Andre vilkår for gjennomføring av studiet

Bachelorstudiet i paramedisin reguleres av til enhver tid gjeldende styringsdokumenter, og som student plikter du å gjøre deg kjent med disse:

• Lov om universiteter og høyskoler av 2005

• Forskrift om felles rammeplan for helse og sosialfagutdanninger (2017)

• Forskrift om nasjonal retningslinje for paramedisinutdanning (31.01.2020)

• Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (2006)

• Forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold (2018)

• Hygienereglement ved Høgskolen i Østfold (pdf)

Helsekrav for førerkort klasse D

Et vilkår for å få vitnemål er ervervet kompetansebevis for utrykningskjøretøy (se emnebeskrivelse Kliniske studier, trinn 1).

Studenter som ikke har kompetansebevis for utrykningskjøretøy må selv avklare om hun/han oppfyller helsekrav i henhold til førerkort klasse D. Arbeidsgivere vil forutsette at den ferdig utdannede paramedisiner ved tilsetting oppfyller Helsekrav for utrykningskjøring, kode 160 (tilsvarende klasse D). https://www.vegvesen.no/forerkort/yrkessjafor/utrykning

Politiattest

I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31.01.2007, kap. 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle studenter i studiet levere politiattest. Søkere med merknad på politiattesten som er relevant for opptak til studiet skal levere politiattesten innen 3 uker etter tilbud om studieplass er gitt. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere politiattest senest innen studiestart. Dersom søkeren får tilsagn om studieplass mindre enn fjorten dager før studiestart skal politiattest fremlegges senest tre uker etter tilbud om studieplass er gitt. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. https://www.hiof.no/studier/praksis/politiattest/

Krav til medisinsk testing

Studenter ved paramedisinutdanningen kan i forbindelse med praksis eller klinisk undervisning måtte gjennomføre undersøkelser for tuberkulose og meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). https://www.hiof.no/studier/praksis/medisinsk-testing/

Skikkethetsvurdering

Alle studenter som er tatt opp til et studium der det inngår praksis blir vurdert for om hun eller han er skikket for yrket - gjennom hele studieløpet. https://www.hiof.no/studier/skikkethet/

For mer informasjon om skikketshetsvurdering i paramedisinutdanningen, se pkt. Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer i studieplanen.

Arbeidsantrekk

Utgifter til arbeidstøy til bruk ved ferdighetstrening og simulering må dekkes av studenten.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

• Studiet er på deltid og samlingsbasert over 4 år (75 prosent studium).

• Det vil være 9 samlinger pr. studieår av 5 studiedagers varighet (mandag til fredag), 4 samlinger om høsten og 5 samlinger om våren.

• Det forutsettes et studiearbeid på minimum 30 timer pr. uke, i gjennomsnitt, og at studentene er aktive på digital læringsplattform mellom samlingene. Praksisstudiene i yrkesfeltet vil gjennomføres på heltid (100 prosent studium) i de periodene de pågår, med påfølgende perioder med lavere studiebelastning.

Undervisnings- og læringsformer

Gjennom studiet skal studenten utvikle kompetanse i å søke, kritisk vurdere, videreutvikle, anvende og formidle kunnskap. I valg av læringsformer legges vekt på variasjon og studentaktive metoder der egenaktivitet og samhandling stimuleres og hvor det kontinuerlig skjer en veksling og integrering mellom teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeidelse.

Studiet er samlingsbasert med forventninger og krav om at studentene jobber aktivt på digital læringsplattform mellom samlingene. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminar, simulering, ferdighetstrening, praksisstudier, utforming av skriftlige oppgaver og muntlige presentasjoner, arbeid med case, bruk av digital læringsplattform, samt selvstudier, individuelt og i gruppe. Angående påkledning og atferd ved ferdighetstrening, se Hygienereglement. https://www.hiof.no/hv/studier/fellesinformasjon-hv-studier/spl/.

Studentaktive læringsformer krever at studenten tar medansvar både for egen og medstudenters læring og faglige utvikling. I alle former for gruppearbeid er medlemmene forpliktet til å bidra til at samarbeidet i en gruppe fungerer. Dette er både et mål og et middel for læring. Gruppens medlemmer skal holde hverandre orientert om forhold som kan påvirke samarbeidet og organisere gruppens arbeid slik at alle bidrar. Dersom det oppstår problemer i en gruppe som ikke kan løses internt, kontaktes veileder eller emneansvarlige.

Studentene må benytte den digitale læringsplattformen aktivt. Her må studentene daglig holde seg orientert om kunngjøringer og diskusjonsinnlegg. Informasjonsutveksling foregår i hovedsak via læringsplattformen og høgskolens e-post.

Det forventes at studentene har digitale ferdigheter og bærbar datamaskin.

Med tanke på studiekvalitet og kravene som stilles til den ferdigutdannede paramedisiner, er vurdering av studenten underveis i studiet en viktig del av studiearbeidet. Tilbakemeldinger på studentens faglige og personlige utvikling skjer gjennom hele studiet:

• På arbeidsoppgaver gis tilbakemeldinger fra faglærer og medstudenter ved veiledning i gruppe og i seminar.

• På enkelte oppgaver gir faglærer/praksislærer individuell tilbakemelding på arbeidskrav i det enkelte emne i form av vurderingsuttrykkene godkjent/ikke godkjent.

• I praksisstudier gis fortløpende muntlige tilbakemeldinger fra praksisveileder, samt ved vurderingssamtaler i hver periode med praksisstudier.

Undervisningsspråket er hovedsakelig norsk, men undervisning kan også gjennomføres på skandinavisk eller engelsk. Det vil bli benyttet engelsk litteratur.

Biblioteket tilbyr veiledning i litteratursøk og referanseteknikk, utlån av bøker, tidsskrifter og teknisk utstyr, samt tilgang til databaser.

Arbeidskrav og vurderingsformer

Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet, både muntlige og skriftlige, i gruppe og individuelt. I tillegg vurderes den enkelte student i praksisstudiene etter vurderingsskjema spesielt tilpasset hver enkelt praksisperiode. Vurderingsordninger reguleres av forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Arbeidskrav

De fleste emner inneholder arbeidskrav, f.eks. krav om deltakelse i undervisning, obligatoriske prøver og oppgaver. Arbeidskrav vurderes til godkjent / ikke godkjent og må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen og innen praksisstudier kan vurderes til bestått.

Antall tillatte forsøk ved de enkelte arbeidskrav og hvor lenge de i tid er gyldige er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.

Studenter som er registrert med ikke møtt / ikke levert ved prøve/oppgave, kan bare delta dersom nytt forsøk arrangeres. Om det foreligger gyldig grunn må dette dokumenteres senest én uke etter at prøven/testen er avholdt, jf. regler om fravær fra eksamen i forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

I praksisstudier vil manglende godkjenning av arbeidskrav medføre ikke bestått emne.

Krav om deltakelse i undervisning

• Deltakelse i undervisningen er forventet. Enkelte undervisningstema / læringsaktiviteter har krav til obligatorisk deltakelse.

• Krav om obligatorisk deltakelse gjelder læringsaktiviteter som involverer pasientkontakt, læringsaktiviteter hvor kommunikasjon, samhandling og praktisk ferdigheter skal utvikles og hvor læring krever aktiv deltakelse.

• Krav til obligatorisk deltakelse i undervisning i teoristudiene blir skriftlig opplyst. Frammøte til obligatorisk undervisning vil bli registrert.

• Ved praksisstudier fører studenten og praksisveileder kontroll med frammøtet og har ansvaret for at fravær blir registrert og ført på vurderingsdokumentet. Studenten har ansvar for å melde alt fravær til praksisstedet. Hvis fraværet strekker seg over flere dager, skal praksisveileder underrette skolen.

• Konsekvenser av fravær ved undervisning i høgskolens lokaler: Fravær utover 20 % av obligatorisk deltakelse må tas igjen. Studenten kan følge tilsvarende undervisning i det aktuelle studieår dersom det er mulig, eller dokumentere kunnskap/ferdigheter om/i tema fraværet er knyttet til. Dersom fraværet ikke kan tas igjen, eller dokumentasjon av kunnskap/ferdigheter ikke kan godkjennes vil ikke arbeidskrav bli godkjent.

• Konsekvenser av fravær ved i praksisstudier: Ved fravær mellom 10 % og 20 % kan det gis det mulighet for at studenten tar igjen studietid på selvstudie- eller fridager i løpet av praksisperioden, eller i umiddelbar nærhet til den ordinære praksisperioden. Dette skjer etter avtale med praksislærer og praksisstedet. Praksisveileder og praksislærer dokumenterer at fraværet er tatt igjen. Alt fravær som skal tas igjen utover 10 % må godkjennes av undervisningsleder med hensyn til tid, sted og veiledning. Dersom fraværet ikke er tatt igjen, vil ikke praksisperioden bli bestått.

Eksamen

Det enkelte emne avsluttes med eksamen(er). Valg av eksamensform avhenger av forventet læringsutbytte og arbeidskrav i det enkelte emnet, og beskrives nærmere i emnebeskrivelsen og emnets undervisningsplan.

Eksamensformene varierer mellom skriftlige eksamener og oppgaver, individuelt og i gruppe, praktisk eksamen og muntlig eksamen. Vurderingsformene skal fremme læring og dokumentere studentens skikkethet og kompetanse som tilstrekkelig handlingskompetanse og – beredskap som paramedisiner.

I teoretiske emner benyttes i hovedsak karakterregel A-F, hvor F er ikke bestått.

I kliniske studier / praksisstudier benyttes karakterregel bestått / ikke bestått.

Løpende skikkethetsvurdering

Studentens skikkethet vurderes fortløpende gjennomstudiet i både teori- og praksisstudier. Dette innebærer at alle som har med studenten å gjøre i utdanningssituasjonen har et ansvar for å fortløpende vurdere studentens skikkethet. Skikkethetsvurderingen i paramedisinstudier et regulert av forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-30-859

Særskilt skikkethetsvurdering

Om det blir reist begrunnet tvil om at en student ikke er skikket for yrket skal melding om slik tvil utarbeides og sendes institusjonsansvarlig for skikkethetssaker. Studenten vil da bli kalt inn til en samtale, og saken vil bli vurdert. I de fleste tilfeller vil utvidet veiledning og oppfølging av studenten bli iverksatt.

Mer informasjon om skikkethetsvurdering: https://www.hiof.no/studier/skikkethet/

Plagiatkontroll/fusk

Bacheloroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Arbeidskrav og eksamensbesvarelser kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent og vil anses som fusk eller forsøk på fusk. Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold. https://lovdata.no/forskrift/2018-02-08-229

 

Praksis

Praksisstudier utgjør 45 studiepoeng (30 uker) og omfatter læringsaktiviteter som casestudier (praktiske og teoretiske), ferdighetstrening, simulering og refleksjon, i tillegg til samarbeid med mottakere av helsetjenester og aktuelle profesjonsutøvere.

Minimum 20 uker av praksisstudiene foregår i ambulansetjenesten, mens de resterende ukene fordeles på følgende fagområder: legevakt, legevaktsentral, kommunale akutte døgnplasser (KAD), sykehjem, hjemmebaserte tjenester og relevante avdelinger i sykehus som akuttmottak, anestesi, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), føde, medisinsk overvåkning, psykisk helse og rus.

Veiledete praksisstudier gjennomføres i følgende emner:

• HOVPAM30220 Kliniske studier, trinn 1 (15 studiepoeng) - 3. studieår

• HOVPAM40120 Kliniske studier, trinn 2 (30 studiepoeng) - 4. studieår

Observasjonspraksis gjennomføres i følgende emner:

• HOVPAM10320 Fag, profesjon og sykdomslære (20 studiepoeng) - 1. studieår

• HOVPAM20220 Akuttmedisin A (15 studiepoeng) - 2. studieår

• HOVPAM20320 Traumatologi (15 studiepoeng) - 2. studieår

• HOVPAM30320 Psykisk helse, rus og avhengighet (10 studiepoeng) - 3. studieår

• HOVPAM30420 Akuttmedisin B (10 studiepoeng) - 3. studieår

Praksisstudiene kan foregå i turnus, over hele døgnet og alle ukedager. Studenten følger praksisstedets arbeidstid og turnus. Studentens praksisstudier vil utgjøre gjennomsnittlig 30 timer pr. uke i yrkesfeltet og 10 timer selvstudier.

De eksterne praksisstudiene gjennomføres i hovedsak innen helseregion Sør-Øst. Andre helseregioner kan etter individuell søknad benyttes, dersom det er kapasitet i den aktuelle helseregionen.

Høgskolen i Østfold har ansvaret for tilbud, tilrettelegging og gjennomføring av praksisstudier i samarbeid med yrkesfeltet. Høgskolen har ansvaret for å følge opp studenten og skal bistå praksisfeltet i pedagogiske spørsmål, samt samarbeide om læringsaktiviteter, veiledningsmetodikk, skikkethetsvurdering og vurdering av studenten.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Undervisningen er forskningsbasert og gjennom studiet skal studenten tilegne seg handlingskompetanse til å søke, kritisk vurdere og anvende relevante forskningsresultater. Utvikling av denne kompetansen skjer ved å finne frem til og knytte relevant forskning til ulike typer oppgaver, arbeidskrav og eksamener. På den måten forventes det at studenten får en progresjon under studiet og når forventet læringsutbytter ved studiets avslutning.

Det pågår flere ulike forsknings- og utviklingsprosjekter tilknyttet prehospitale tjenester ved Høgskolen i Østfold. Samarbeidet mellom forskningsmiljøet og praksisfeltet er viktig og står sterkt i utviklingen av stadig bedre tjenester og ny kunnskap. Våre forskere har forskningssamarbeid med blant andre Högskolan Borås, Sykehuset Østfold og Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS), og jobber med prosjekter som blant annet omfatter:

• hvordan akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) håndterer pasienter med hjertestans utenfor sykehus, og kvaliteten på behandlingen disse pasientene får i ambulanser og inne på sykehus

• hvordan AMK håndterer pasienter med hjerneslag utenfor sykehus

• utvikling av beslutningsstøtteverktøy for AMK basert på maskinlæring

• utvikling av beslutningsstøtteverktøy for helsepersonell basert på kunstig intelligens og maskinlæring

Studenter vil møte tema fra pågående forskning i undervisningen, og det legges til rette for at studenter kan delta i ansattes forsknings- og utviklingsarbeid i forbindelse med studieoppgaver og -prosjekter. Studentene kan også bidra i prosjekter ved å delta i simulering og utarbeidelse av spørreskjemaer og testing av beslutningsstøtteverktøyene.

Internasjonalisering

Internasjonal litteratur er en viktig del av pensumlitteraturen til paramedisinutdanningen. I utdanningen legges det vekt på kulturforståelse, hvordan paramedisin utøves i ulike kulturer og paramedisinens utvikling i et internasjonalt perspektiv.

Utdanningen vil kunne benytte gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne lærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene.

Undervisningsspråk er hovedsakelig norsk, men det gjennomføres undervisning på engelsk dersom det er behov for dette i forhold til engelskspråklige gjesteforelesere eller utvekslingsstudenter.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert, på emne- og programnivå, for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet.

Les mer om studentmedvirkning i kvalitetsarbeidet: https://www.hiof.no/studier/studentmedvirkning-i-kvalitetsarbeidet/

Litteratur

Se den enkelte emnebeskrivelse.

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.