Studieplan for Bachelorstudium i bioingeniørfag (2020–2023)

Fakta om programmet

Studiepoeng:
180
Studiets varighet:
3 år
Undervisningsspråk:
Norsk. Se også den enkelte emnebeskrivelse
Studiested:
Fredrikstad

Informasjon om studiet

Studiets organisering og innhold er utarbeidet i henhold til Forskrift om nasjonal retningslinje for bioingeniørutdanning av 1.7.2019

Studiet reguleres også av:
Lov om universiteter og høgskoler av 1.8.2005
Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger av 8.9 2017
Forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold av 1.8.2018
Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 1.8.2006

Vitnemålet fra Bachelorstudium i bioingeniørfag er grunnlag for søknad om autorisasjon som bioingeniør. Autorisasjonen utstedes av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAHF) i henhold til Lov om helsepersonell med tilhørende forskrifter.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Fullført og bestått studium gir rett til graden Bachelor i bioingeniørfag.

Studiets læringsutbytte

Kunnskap
Kandidaten: 

  • har bred kunnskap om analysemetoder, analyseinstrumenter og laboratorieutstyr som brukes i medisinske laboratorier, inkludert deres muligheter, begrensninger og feilkilder. 

  • har bred kunnskap om kvalitetsarbeid for å sikre pålitelige analysesvar og blodprodukter, herunder kvalitetskontrollprogram for analyseovervåkinger. 

  • har bred kunnskap om analyse og behandling av humanbiologisk materiale for diagnostikk, oppfølging av sykdomsforløp og behandling. 

  • har kunnskap innen naturvitenskap og medisinske laboratorieemner som grunnlag for bioingeniørens fagområder, videre studier, forsknings- og utviklingsarbeid. 

  • har kunnskap om relevant informasjonsteknologi, 

  • digital sikkerhet og automasjonssystemer. 

  • har kunnskap om innovasjon og bærekraftig drift av medisinsk laboratorier. 

  • har kunnskap om lovverk, regler og yrkesetiske retningslinjer som regulerer yrkesutøvelsen. 

  • kjenner til bioingeniørens ansvar og rolle i helsetjenesten. 

 

Ferdigheter
Kandidaten: 

  • kan anvende analyseinstrumenter, laboratorieutstyr og –teknikker, samt relevant informasjonsteknologi, som benyttes til bioingeniørfaglig arbeid i medisinske laboratorier. 

  • kan finne og anvende medisinsk, statistisk og laboratorieteknisk kunnskap, herunder gjeldende lovverk, for vurdering og videreutvikling av kvalitet og HMS i bioingeniørfaglig arbeid. 

  • kan beherske blodprøvetaking, behandling, oppbevaring og analyse av humanbiologisk prøvemateriale etter gjeldende lover, forskrifter og prosedyrer. 

  • kan anvende faglig kunnskap for å sikre trygge blodprodukter og tappe blodgivere under veiledning 

  • kan anvende kunnskap om kommunikasjon og veiledning i yrkesutøvelsen, samt reflektere over egen og andres rolle i tverrprofesjonelt samarbeid. 

  • kan beherske basal hjerte- og lungeredning (HLR) og bruk av hjertestarter. 

 

Generell kompetanse 
Kandidaten: 

  • har innsikt i og kan forholde seg kritisk til bioingeniørfaglige og yrkesetiske problemstillinger, samt oppdatere, dokumentere og formidle kunnskap skriftlig og muntlig på norsk. 

  • kan planlegge og gjennomføre varierte bioingeniørfaglige arbeidsoppgaver individuelt og i gruppe, i tråd med gjeldende lovverk, retningslinjer og etiske krav.  

  • kan reflektere over egen faglig utøvelse, tilegne seg ny kunnskap, søke og ta imot veiledning. 

  • kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser og kan bidra til tjenesteinnovasjon og forskningsprosjekter, samt systematiske, kvalitetsforbedrende og bærekraftige arbeidsprosesser.  

  • har innsikt i relevant lovverk, systemer og profesjonsetikk og har holdninger som bidrar til å sikre likeverdige tjenester og likebehandling for alle i samfunnet. 

  • kan bidra aktivt i utvikling av bioingeniørfaget og bioingeniørens rolle i samfunnet. 

Opptak

Generell studiekompetanse eller realkompetanse, og

spesielle opptakskrav:

  • matematikk R1 eller (S1+S2) og

  • fysikk (FYS1), eller

  • kjemi (KJE1), eller

  • biologi (BIO1)

Andre vilkår for gjennomføring av studiet

Politiattest
I henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning, kap 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle studenter ved bioingeniørutdanningen levere politiattest. Informasjon om innlevering av politiattest blir gitt i et informasjonsbrev og på høgskolens nettsider: https://www.hiof.no/studier/praksis/politiattest/

Skikkethetsvurdering
Evaluering med tilbakemelding og skikkethetsvurdering gjøres kontinuerlig gjennom hele studieløpet, både internt i høgskolen og i eksterne praksisstudier. Mer informasjon finnes på HiØs nettside: https://www.hiof.no/studier/skikkethet/ 

Medisinsk testing
I forbindelse med ekstern praksis må studentene gjennomføre undersøkelser for tuberkulose og meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). Mer informasjon om politiattest og medisinsk testing: https://www.samordnaopptak.no/info/opptak/opptak-uhg/spesielle-opptakskrav/andre-krav/

Taushetserklæring
Før studenten kan gjennomføre eksterne praksisstudier må en taushetserklæring signeres.

Utgifter til arbeidstøy
Utgifter til arbeidstøy til bruk ved ferdighetstrening og simulering må dekkes av studenten.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

I henhold til Forskrift om nasjonale retningslinjer for bioingeniørutdanning inneholder studiet:

  • Naturvitenskapelige og biomedisinske emner, som grunnlag for medisinske laboratorieemner og videre studier

  • Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner, som grunnlag for bioingeniørprofesjonen

  • Medisinske laboratorieemner, som grunnlag for bioingeniørfaglig arbeid i medisinske laboratorier og blodbank

  • Praksisstudiene skal utgjøre ca. en tredjedel av studiet (≈ 60 studiepoeng), hvorav en tredjedel (≈ 20 studiepoeng) skal være eksterne praksisstudier med veiledere i yrkesfeltet.

Bioingeniørutdanningen ved Høgskolen i Østfold har organisert studiet med fokus på tre hovedtema

  • Bioingeniørens rolle i samfunn og helsevesen

  • Medisinsk laboratoriemedisin og laboratorieteknologi

  • Innovasjon og kvalitet på medisinske laboratorier


Laboratoriemedisin
er kunnskap om hvorfor og hvordan komponenter i biologisk materiale kan være grunnlag for å stille diagnose, følge forløp av sykdom, kontrollere effekt av behandling og som ledd i forbyggende helsearbeid.

Medisinsk laboratorieteknologi er kunnskap om og ferdigheter i laboratorieteknisk analysearbeid av biologisk materiale, tapping av blodgivere og fremstilling av blodprodukter. Analysearbeidet omfatter bearbeiding av ulike biologisk materialer for påvisning av spesifikke komponenter / analytter i blodet og blodceller, sykdomsfremkallende bakterier og virus, sykdoms- / patologiske forandringer i celler og vev og kvalitetsarbeid knyttet til alle ledd i arbeidsprosessen – fra prøvetaking til utgivelse av analyseresultat eller tapping av blodgiver til ferdig blodprodukt.

Innovasjon og kvalitet setter fokus på hvordan tjenesteutøvelse og kvalitetsarbeid kan bidra til utvikling av miljøvennlige og bærekraftige arbeidsprosesser og laboratorier. Kunnskap om innovasjonsprosesser og kvalitetsarbeid i laboratoriet (etablering av prosedyrer, vedlikehold og videreutvikling) er et viktig bidrag for en forsvarlig utøvelse av bioingeniørfaget – med samfunnet for framtiden

Bioingeniørens rolle i samfunn og helsevesen skal gi kunnskap om profesjonens historie og forståelse for utviklingsmuligheter, kommunikasjon og samhandling med andre helseprofesjoner, pasienter, pårørende og blodgiver, samt formidling av bioingeniørfaget.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Organisering av undervisningen
Studiet er et heltidsstudium, der undervisningen foregår på dagtid ved Campus Fredrikstad. Eksterne praksisstudier gjennomføres hovedsakelig på dagtid i regionen, men kan også måtte gjennomføres utenfor regionen og på kveldstid iht praksisstedets turnus.

 

Undervisnings- og læringsformer
Ulike undervisnings- og læringsformer benyttes og beskrives nærmere i de enkelte emnebeskrivelsene. Teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter integreres, med mål om utvikling av en god profesjonsutøvelse.

Studiet krever minimum 40 timers arbeidsuke totalt, med tilrettelagt undervisning og selvstudier. Tilrettelagt undervisning vil bli gitt i form av forelesninger, laboratoriearbeid, gruppearbeid, seminarer og veiledning.


Fravær i undervisningsaktiviteter på campus:

Ved intern praksis (laboratorieøvelser med for- og etterarbeid), obligatoriske øvelser, obligatorisk gruppearbeid og obligatoriske seminarer har studiet krav til 100 % oppmøte. Ved godkjent fravær opptil 20 % kan emneansvarlig vurdere om arbeidskravet er godkjent, gitt at det er praktisk mulig å gjenta læringsaktiviteten eller å oppnå læringsmålet på alternative måter.

 

Fravær i ekstern praksis:
Det er krav til 100 % oppmøte. Ved godkjent fravær opptil 20 % kan det gis mulighet for at studenten tar igjen praksis på studiedager/fridager i nærhet til den ordinære praksisperioden. Dette skjer etter avtale med praksiskoordinator ved HiØ og praksisstedet.

Praksiskoordinator og veileder på praksisstedet dokumenterer at fraværet er tatt igjen. Alt fravær som skal tas igjen utover 10 % må godkjennes av studieleder eller praksiskoordinator med hensyn til tid, sted og veiledning. Ved fravær over 20 % vurderes praksisperioden til ikke bestått uavhengig av grunn til fravær. Se forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold

Undervisningsformene skal fremme studentens personlige utvikling, slik at selvstendighet, samarbeidsevne, kvalitetsadferd og ansvarsfølelse økes.
Studentaktive undervisningsformer skal fremme sosial kompetanse og evne til problemløsning, og benyttes i økende grad gjennom studiet.

Studentens ansvar for egen læring skal utvikle et kritisk og reflektert forhold til teoretisk kunnskap og egne ferdigheter, fremme evne til framtidig kompetanseheving og nytenking, samt evne til skriftlig og muntlig fremstilling av faget.


Det fokuseres i økende grad på akademisk skriving gjennom studiet, knyttet til laboratorierapporter, skriftlige innleveringsoppgaver og i den skriftlige presentasjonen av bacheloroppgaven. Det gis undervisning om akademisk skriving, bruk av bibliotekstjenesten og litteratur i ulike emner/deler av studiet. Biblioteket gir undervisning om kildehenvisning og referanseteknikk og forventes aktivt benyttet av studentene til å finne faglig informasjon.


Elektronisk læringsplattform benyttes for kommunikasjon og innleveringer i studiets ulike emner.Høgskolen kan kreve at studenten har egen bærbar datamaskin. Det forventes at studentene kan benytte epost og sjekker denne jevnlig, samt at studentene kan benytte vanlige tekstbehandlingsprogrammer og internett. Undervisning gis i bruk av relevant programvare.


Vurderingsformer

Arbeidskrav
Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Arbeidskravene og gyldigheten av godkjente arbeidskrav spesifiseres nærmere i den enkelte emnebeskrivelse.

 

Tilbakemelding underveis
Det gis skriftlig eller muntlig tilbakemelding på arbeidskrav og interne og eksterne praksisstudier.

 

Vurderingsordninger
Det benyttes varierte vurderings-/eksamensformer i studiet, både i form av muntlige, skriftlige og praktisk eksamensformer og tester. Vurderingen i det enkelte emnet beskrives nærmere i emnebeskrivelsen.

 

Karaktersystem
Det benyttes karakterregel A-Feller karakterregel bestått/ikke bestått.

Hvilken karakterregel som benyttes i et emne beskrives i emnebeskrivelsen.

 

Plagiering
Bacheloroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Arbeidskrav og eksamensbesvarelser kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent og vil anses som fusk eller forsøk på fusk. Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Praksis

Omfanget at praksisstudier er beskrevet under «Studiets oppbygging og innhold».

Av pedagogiske grunner, og med hensyn til progresjon i praksisstudiene, tilstrebes en vekselvirkning mellom interne praksisstudier i høgskolens laboratorier og eksterne praksisstudier i yrkesfeltet.Eksterne praksisstudier gjennomføres i primærhelsetjenesten og i medisinske laboratorier i offentlig eller privat sektor.

Høgskolen i Østfold har avtaler med ulike samarbeidspartnere. Ekstern praksis gjennomføres hovedsakelig i regionen, men kan også måtte gjennomføres i andre regioner. Det kan komme kostnader til transport og, i enkelte tilfeller, overnatting ved obligatorisk ekstern praksis. Eventuelle utgifter knyttet til eksterne praksisstudier kan søkes delvis dekket, i henhold til høgskolens reglement.

Praksisplasser tildeles av studiestedets praksis-team etter gitte kriterier.
Studenten skal gjennomføre eksterne praksisstudier i følgende semester og laboratoriespesialiteter:

1. semester: Primærhelsetjenesten (1 uke/1,5 studiepoeng)

4. semester: Blodbank, hematologi, patologi (4 uker/6 studiepoeng)

5. semester: Medisinsk biokjemi, mikrobiologi, genteknologi (3-4 uker/6 studiepoeng)

6. semester: Profesjonspraksis på et medisinsk laboratorium (4-6 uker/7,5 studiepoeng)

 

Læringsutbytte og innhold i de eksterne praksisstudiene er utarbeidet i samarbeid med yrkesfeltet. Til alle praksisperioder inngår også skriftlige rapporter som må bli godkjent for å få godkjent praksis.

I interne og eksterne praksisstudier må studenten benytte arbeidsantrekk i henhold til høyskolens og praksisstedets rutiner.

I interne og eksterne praksisstudier må studenten benytte arbeidsantrekk i henhold til høyskolens og praksisstedets rutiner.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Studentene vil få undervisning som dekker alle fire former for forskningsbasert undervisning iht Healey og Jenkins inndeling:

  • Lærersentrert undervisning der innholdet er forskningsbasert: Forelesninger og veiledning gis ut fra forskningsbasert kunnskap både om undervisningsemnet og fagdidaktikk.

  • Lærersentrert undervisning som fokuserer på forskningsprosess og vitenskapelig tenkemåte: Undervisning gis om vitenskapelige metoder, korrekt journalføring, rapportskriving. Studentene skal dessuten lære å gjenkjenne etiske dilemmaer knyttet til forskning, og kunne drøfte disse. Ferdighetstrening i vitenskapelig tenkemåte er en del av laboratorieundervisningen, samt forberedelse og etterarbeid til denne.

  • Undervisning der studenten aktivt deltar i diskusjon av et forskningsbasert innhold: Gjennom studiet gjennomføres seminarer, samt større og mindre gruppearbeider (inkludert bacheloroppgaven) der studentene må finne, presentere, henvise til og diskutere forskningsresultater hentet fra nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Under veiledning på lab diskuteres jevnlig faglige problemstillinger. Forelesninger som gis er ofte dialogbaserte.

  • Undervisning der studenten inngår i undersøkende læreprosesser:

I økende grad gjennom studiet vil det bli benyttet undersøkende undervisningsmetoder som f.eks problembasert- og teambasert læring. Mindre prosjektoppgaver i enkelte emner/tema eller bacheloroppgaven kan knyttes til aktuelle FoU-prosjekt ved HiØ eller ved eksterne laboratorier som høgskolen har samarbeid med.

Internasjonalisering

Det benyttes engelsk litteratur i studiet. Emnet «Bachelorprosjekt med naturvitenskaplig metode og profesjonspraksis» vil bli undervist på engelsk.

Lærere fra internasjonale samarbeidspartnere kan delta i undervisning i aktuelle emner/tema. Undervisningen vil da foregå på skandinavisk eller engelsk.

Bioingeniørutdanningen har samarbeidsavtaler med internasjonale utdanningsinstitusjoner og/eller medisinske laboratorier for både student- og lærermobilitet.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er høgskolen avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette programmet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

  • Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no.

  • Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering.

  • Det blir gjennomført evalueringer av de enkelte emnene, se den enkelte emnebeskrivelse.

  • Under gjennomføring av laboratorieundervisning foretas jevnlige samtaler med studenter om hvordan undervisningsopplegget fungerer og hvilke endringer som ønskes.

Litteratur

Se emnebeskrivelse.

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.

Studieopphold i utlandet

Det er mulig å gjennomføre profesjonspraksis og bacheloroppgaven ved et samarbeidende lærested i utlandet, enten via BioNor-avtalen, Erasmus+ eller enkeltstående avtaler. P.t har vi utvekslingsavtaler med Madagaskar, FH Wien (Østerrike) og Karlstads Universitet (Sverige).

Studenter som skal utveksle må ha bestått emner tilsvarende normal studieprogresjon ved tidspunkt for utreise. Studentens egnethet og faglige prestasjoner vil bli vurdert før det inngås avtale om utveksling.

Internasjonal koordinator ved Avdeling for ingeniørfag vil i samarbeid med programkoordinator for bioingeniørutdanningen forsøke å legge til rette for studenter som ønsker utenlandsopphold. Det arrangeres internasjonale dager på studiestedet og seminar med fokus på studenters erfaringer og muligheter for utveksling.

Avdelingens internasjonale koordinator, Hong Wu (
hong.wu@hiof.no), kan kontaktes for nærmere informasjon.
Det tas forbehold om endringer.

Jobb og videre studier

Yrkesmuligheter
Bioingeniører har ansvaret for analysearbeidet i medisinske laboratorier, tapping av blodgivere, framstilling og kvalitetssikring av blodprodukter.

Bioingeniørfaget har en naturvitenskapelig og helsefaglig forankring, som gir medisinsk, teknologisk og metodisk kunnskap om hvorfor og hvordan analyse av biologisk materiale utføres og kvalitetskontrolleres. Bioingeniørenes arbeid bidrar til å kunne stille diagnoser, gi riktig behandling, kontrollere behandlingens effekt og som ledd i forebyggende helsearbeid.

Tverrfaglig samarbeid i diagnostisk utredning og oppfølging av sykdom er en viktig del av bioingeniørens arbeid.

De fleste bioingeniører arbeider i medisinske laboratorier i offentlig eller privat sektor, men bioingeniørfaglig kompetanse er også etterspurt innen veterinærmedisin, farmasøytisk eller medisinsk teknisk industri.

Videre utdanning
Bachelorstudium i bioingeniørfag gir grunnlag for master- og doktorgradsstudier ved flere institusjoner, både nasjonalt og internasjonalt.
Bioingeniørfaglig institutt har utarbeidet en oversikt over videreutdanninger og masterstudier

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Geir Torgersen, 17.4.2020

Studieplanen er revidert

Studieleder Jo Høkedal, 2.3.2020

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2020 - 2023 (bachelorstudium som starter høsten 2020)

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon.
Studieleder Beathe Kiland Granerud og studentkontakt Catherine Kjølberg Halvorsen

Studiemodell

Vår 2022

Velg studieretning for å se emner

Vår 2023

Velg studieretning for å se emner

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 30. juni 2024 03:12:06