Studieplan for Bachelorstudium i bioingeniørfag (2010–2013)

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Fullført og bestått studium gir rett til graden Bachelor i bioingeniørfag.

Opptak

Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1/(S1 + S2) og enten fysikk FYS1 eller kjemi KJE1 eller biologi BIO1.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Revidering foretatt 10. juni 2011.

I Utdannings- og forskningsdepartementets rammeplan for bioingeniørutdanning, av 1. desember 2005, er studiet delt inn i tre hovedemner:

Hovedemne 1: Naturvitenskapelige emner                                              75 studiepoeng 
Hovedemne 2: Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner          15 studiepoeng
Hovedemne 3: Medisinske laboratorieemner                                          90 studiepoeng

Rammeplanen deler hovedemnene inn i ulike delemner.
Med utgangspunkt i rammeplanens hoved- og delemner har studiet ved Høgskolen i Østfold følgende emner innenfor hvert hovedemne:

Hovedemne 1: Naturvitenskapelige emner - 75 stp 
Realfaglige emner:
- Grunnleggende kjemi (10 studiepoeng)
- Biokjemi (15 studiepoeng)
- Statistikk (10 studiepoeng)
- Biomedisinsk analyse (15 studiepoeng)

Humanbiologiske emner:
- Fysiologi, anatomi og histologi (10 studiepoeng)
- Cellebiologi (15 studiepoeng)

Elementer fra matematikk, fysikk og statistikk undervises integrert i emnene Grunnleggende kjemi, Biomedisinsk analyse og Medisinske laboratorieemner.

Hovedemne 2: Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner - 15 stp          
Undervises som tverrfaglig fellesundervisning for flere helsefagutdanninger:

• Innføring i profesjonell kommunikajson, tverrprofesjonell samhandling og etikk (10 studiepoeng)
• Vitenskapsteori og forskningsmetode (5 studiepoeng integrert i bachelorprosjektet)    

Hovedemne 3: Medisinske laboratorieemner - 90 stp           
- Medisinske laboratorieemner 1
  immunologi, transfusjonsmedisin, hematologi og kvalitetsutvikling (15 stp)
- Medisinske laboratorieemner 2
  patologi og medisinsk biokjemi (20 stp)
- Medisinske laboratorieemner 3
  medisinsk mikrobiologi og cytologi (10 stp)
- Medisinske laboratorieemner 4
  medisinsk biokjemi og nukleærmedisin (20 stp)
- Profesjonspraksis (10 stp)
- Bachelorprosjekt (tema A + tema B = 20 studiepoeng)

Alle emner i studiet er obligatoriske.

Rammeplanen bruker følgende betegnelser på deler av bioingeniørfaget:
Medisinske laboratorieemner, med delemnene laboratoriemedisin og medisinsk laboratorieteknologi. Kvalitetsutvikling og internkontroll skal inngå som en sentral del av undervisningen i medisinske laboratorieemner. I det følgende beskrives hva betegnelsene omfatter og hvilken forståelse som legges i ord og begreper.

Laboratoriemedisin er kunnskap om hvorfor og hvordan komponenter i biologisk materiale kan være til hjelp for å stille diagnose og følge forløp av sykdom, kontrollere effekt av behandling og som ledd i forebyggende helsearbeid.

Med medisinsk laboratorieteknologi forstås laboratorieteknisk arbeid og de hoved-prinsippene som inngår i analyse av komponenter i biologisk materiale.

Analyse av komponenter omfatter både det å måle eller påvise analytter, telle blodceller, påvise, identifisere og følsomhetsteste mikroorganismer, fremstille preparater av celler og vev for mikroskopisk vurdering og påvisning av patologiske forandringer.

Med laboratorieteknisk arbeid forstås alt teknisk arbeid fra prøvetaking til analysesvar, vevspreparat eller blodprodukt foreligger. I dette inngår alt fra organisering av arbeidsdagen, valg av utstyr og bruken av dette, tillaging og bruk av reagenser, kalibratorer, kontroller og prøvemateriale, til forståelse og anvendelse av analyseinstrumenter. I tillegg inngår hvordan analysemetodenes beskrivelser og andre laboratorieprosedyrer utformes, forstås, følges og revideres. Smitteforebygging, avfallshåndtering og sikkerhet i laboratoriene er viktige deler av det laboratorietekniske arbeidet. I tillegg inngår fremstilling av blodkomponenter.

Kvalitetsutvikling og internkontroll inngår som en integrert del av medisinsk laboratorieteknologi og laboratoriemedisin. Kvaliteten av analyseresultatene er avhengig av hele prosessen fra rekvirering av prøver til resultat foreligger - preanalytiske, analytiske og postanalytiske variabler.

I kvalitetsarbeidet inngår å etablere, vedlikeholde og videreutvikle et kvalitetssystem.

Organisering og læringsformer

Studiet har noe fellesundervisning med ingeniørutdanningen i naturvitenskaplige emner og tverrfaglig undervisning med andre helse- og sosialfagstudier i samfunnsfaglige emner, vitenskapsteori, forskningsmetode og etikk.

Praksisstudiene gjennomføres internt i høgskolens laboratorier og i samarbeid med Sykehuset Østfold eller andre institusjoner i eller utenfor Østfold. 

Det arbeides med en ny organisering av hovedemnet Medisinske laboratorieemner, noe som vil kunne medføre en endring i organiserignen av emner og praksisperioder i 3. til 6. semester.

Arbeids- og undervisningsformer
Valg av arbeids- og undervisningsformer avhenger av emnets innhold, læringsmål og rammefaktorer.

Undervisningsformene er valgt slik at kunnskaper, ferdigheter og holdninger integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det benyttes forelesninger, litteraturstudier, laboratoriearbeid, demonstrasjoner, praksisstudier i yrkesfeltet, ekskursjoner, loggskriving, gruppearbeid, diskusjoner, veiledningssamtaler, prosjektarbeid, seminarer, muntlig og skriftlig presentasjon av eget arbeid. Undervisningen veksler mellom teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeidelse og skal bidra til fagintegrering og evne til problemløsning. Studentens ansvar for egen læring skal fremmes - sette han/henne i stand til faglig nytenkning - utvikle et kritisk og reflektert forhold til kunnskap og innlæring - utvikle evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Arbeidsformene skal også fremme studentens personlige utvikling, slik at selvstendighet, samarbeidsevne, kvalitetsatferd og ansvarsfølelse økes. Studentaktive arbeidsformer fremmer den sosiale kompetansen og problemløsningsevnen, og benyttes i økende grad utover i studiet.

Det fokuseres på akademisk skriving gjennom hele studiet, knyttet til laboratorierapporter, andre skriftlige innleveringsoppgaver og bachelorprosjektet. Krav til akademisk skriving er nærmere beskrevet i emnenes undervisningsplaner.

I praksisstudier skal studenten planlegge og utføre laboratoriearbeid, vurdere eget arbeid og opparbeide erfaringsgrunnlag for bioingeniørfaglige vurderinger. Praksisstudier foregår i høgskolens laboratorier og i laboratorier ved samarbeidende sykehus, eller i andre egnede medisinske laboratorier. I praksisstudier brukes de fleste av de nevnte arbeidsformene. Praksisstudiene er integrert i alle tre hovedemner, og økes i siste del av studiet som er direkte profesjonsrettet.

Av pedagogiske grunner tilstrebes en vekselvirkning mellom høgskole og yrkesfelt. Praksisstudier i og nært knyttet til medisinske laboratorier inngår som en integrert del av studiet.

Studenten har ekstern praksis i medisinske-/sykehuslaboratorier i 1., 2. og 3. studieår. I ekstern praksis skal studenten utføre bioingeniørfaglig arbeid ved å delta i det daglige laboratoriearbeidet. Omfang av eksterne praksisstudier er beskrevet i studieplanens del som omtaler forholdet mellom teori og praksis.

Bruk av bibliotek
Biblioteket tilbyr en mediesamling som er aktuell og oppdatert for å dekke studentenes behov. Biblioteket tilbyr tilgang til en rekke elektroniske databaser.

Studentene får informasjon og opplæring i bruk av bibliotekets tjenester i alle tre studieår.
Målet med bibliotekopplæringen er at studentene skal få informasjonskompetanse. De skal lære å bruke informasjonskilder og gjenfinningssystemer. De skal lære å vurdere kildene sine kritisk og velge å bruke den beste informasjonen ut fra egne behov og problemstillinger.

1. studieår:
Innføring i informasjonssøking/Grunnleggende informasjonskompetanse
Modul 1: Finne bøker
Modul 2: Finne artikler
Modul 3: Kildekritikk
Modul 4: Referanseteknikk

2. studieår:
Spesialisert informasjonssøking relatert til en oppgave.

3. studieår:
Spesialisert informasjonssøking relatert til bacheloroppgaven.

Bruk av IKT
Høgskolen har egne rom med datamaskiner som studenten kan benytte. Det forventes at studenten har ferdigheter i tekstbehandling før han/hun starter på utdanningen. Høgskolen tilbyr kun et kort innføringskurs i bruk av data.

Høgskolen bruker Fronter som elektronisk læringsplattform, og forventer at studenten selv tar ansvar for å holde seg oppdatert i forhold til undervisningsmateriell og informasjon som legges ut på nettet.

Egenaktivitet
Ordinært studieløp forutsetter at studenten arbeider med studiene minimum 40 timer pr. uke, med tilrettelagt undervisning, gruppearbeid og selvstudier.

Gjennom det individuelle studiearbeidet forventes det at studenten utvikler sine studie- og læringsstrategier slik at han/hun i økende grad kan ta ansvar for og styre egen læring.

Det forventes at studenten tar aktivt del i alle former for gruppearbeid. Når gruppearbeid er en del av et arbeidskrav vil aktiviteten i gruppen bli gjenstand for vurdering.

Gjennom veiledning og individuelle studiesamtaler skal utdanningen støtte studenten i denne prosessen.

Arbeidskrav
Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen, gå ut i praksisstudier eller fortsette med normal studieprogresjon. 
Alle emnene i studiet har arbeidskrav. Arbeidskravenes form og antall i hvert enkelt emne er avhengig av hvilke kunnskaper og ferdigheter studenten skal tilegne seg. Se den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon.

Arbeidskrav som ikke er utført eller innlevert til den tiden som er fastsatt i undervisningsplanen eller avtalt med lærer, vil ikke bli godkjent.

Ved sykdom plikter studenten å melde fravær til emneansvarlig lærer/veileder ved høgskolen eller praksisstedet snarest mulig. Fraværet skal registreres. Hvordan fraværet kan tas igjen skal fremgå av undervisningsplanen eller avtales med faglærer/veileder.

Dersom studenten uteblir fra undervisningen av annen grunn enn sykdom, uten på forhånd å ha fått tillatelse av studieleder, vil studenten ikke kunne gå opp til eksamen.

Praksis

Punktet erstatter tidligere avsnitt Forholdet mellom teori og praksis. Revideringen er foretatt 10. juni 2011.

I løpet av studets tre år skal studenten gjennomføre 60 stp praksisstudier, og minimum 20 stp skal være ekstern praksis i medisinske laboratorioer. De øvrige praksisstudiene gjennomføres i høgskolens laboratorier. Praksisstudier kan være integrert i alle hovedemner.

HIØ har samarbeidsavtale med Sykehuset Østfold og Norges Idrettshøgskole hvor eksterne praksisstudier kan gjennomføres, i tillegg finnes det avtaler som gjør det mulig for studenten å ta deler av de eksterne praksisstudiene i utlandet. Se avsnittet om internasjonalisering.

Studenten skal gjennomføre eksterne praksisstudier innen følgende laboratoriespesialiteter og semester:
2. semester - 1 uke i primærhelsetjenesten eller poliklinikk
4. semester - 1 uke i blodbank og 1 uke hematologi
5. semester - 1 uke mikrobiologi eller patologi, 1 uke automasjon og 1 dag nukleærmedisin
6. semester - 5 uker profesjonspraksis på ett medisinsk laboratorium
I tillegg skal studenten gjennomføre blodprøvetaking på sykehus, i et bestemt omfang etter egen plan satt opp av praksisstedet.

Det er satt læringsutbytte og innhold i de eksterne praksisstudieme i samarbeid med praksisfeltet.

Av pedagogiske grunner, og med hensyn til progresjon i praksisstudiene, tilstrebes en vekselvirkning mellom praksis internt i høgskolen og eksternt i yrkesfelt.

Praksis i studiet vurderes til bestått/ikke bestått.

Internasjonalisering

Internasjonalisering og studier i utlandet:
Bioingeniørutdanningen har avtaler med internasjonale samarbeidspartnere hvor det er mulig å gjennomføre deler av studiet, i hovedsak praksisstudier og/eller bachelorprosjekt: 

Østerrike:
FH Campus Wien, University of Applied Sciences.

Norden:
NORDPLUS-samarbeid med universitet og høgskoler i Sverige, Danmark og Finland.

I Østerrike og Finland vil undervisningsspråket være engelsk.

Studenter som ønsker å ta deler av studiet i utlandet, må søke i god tid, det vil si tidlig i semesteret før det semesteret man ønsker å reise.

Bioingeniørutdanningen kan ta imot studenter fra samarbeidspartnerne til teoristudier, praksisstudier og/eller bachelorprosjekt.

For finske og østerriske studenter vil undervisningsspråket være engelsk.

Avdelingens og utdanningens internasjonale koordinator vil være behjelpelig med informasjon og forberedelser for både utreisende og innkommende studenter.

Samarbeidsavtalene omfatter også utveksling av lærere mellom institusjonene.  Ved lærerutveksling fra/til Finland og Østerrike vil undervisningsspråket være engelsk.

Store deler av litteraturen som brukes i studiet er engelsk. I noen tema brukes det svensk og dansk litteratur.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• HiØs studiekvalitetsutvalg gjennomfører årlig en evaluering av studiekvaliteten ved et utvalg av høgskolens studieprogrammer (kalt EVA2).
• Det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (kalt EVA3).

Tilbakemelding underveis

Tilbakemelding underveis, vurdering og vurderingsform i studiet tar utgangspunkt i:

• Lov av 1. april 2005 om universiteter og høyskoler
• Forskrift til rammeplan for bioingeniørutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005
• Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold av 1. august 2010
• Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30. juni 2006

Gjennom hele studiet legges det til rette for tilbakemeldinger og vurderinger underveis, med mål om å:

• gi studenten informasjon om egne kunnskaper, ferdigheter og holdninger i forhold til læringsmålene for hvert enkelt emne
• bidra til at studentene deltar aktivt i egen og medstudenters læringsprosess
• sikre at studenten har de kvalifikasjoner som kreves for yrkesutøvelse og autorisasjon som bioingeniør

Tilbakemeldingene studenten får underveis i studiet, gis i forhold til undervisnings- og arbeidsform for hvert enkelt emne, og hva som er tilbakemeldingens siktemål.

Tilbakemeldingene kan gis ved:

• vurdering av laboratoriearbeid med vurdering av ferdigheter og holdninger, samt evnen til å integrere teoretiske kunnskaper i praktisk laboratoriearbeid
• vurderingssamtaler med den enkelte student eller gruppe av studenter
• studentens egenvurdering ved samtale eller loggskriving
• vurdering av ulike typer laboratorieoppgaver og andre obligatoriske oppgaver med skriftlig rapport eller muntlig fremlegg; individuelt eller i gruppe
• nettbaserte tester med direkte tilbakemelding

Vurdering

Revidering er foretatt 10. juni 2011.

Følgende vurderingsformer er valgt for studiet:

• individuell skriftlig skoleeksamen
• prosjektrapport med muntlig framlegg i gruppe

Alle skriftlige og muntlige eksamener vurderes av enten en intern og ekstern sensor eller to interne sensorer. Det benyttes bokstavkarakterer der A er beste beståtte karakter, E er dårligst beståtte karakter, mens F betyr ikke bestått. Det benyttes også karakterskal bestått/ikke bestått. Karakteruttrykkene følger Universitets- og høgskolerådets generelle, kvalitative beskrivelser.

Ved ikke bestått resultat etter ny/utsatt eksamen, må studenten normalt vente til neste ordinære eksamen for å fremstille seg til eksamen for tredje gang. Studenten vil dermed få forlenget sitt studieløp.

Vurdering av praksisstudier:
Studenten blir gjort kjent med vurderingskriteriene for hver praksisperiode.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige egnethet for å arbeide som bioingeniør. Se også beskrivelse i avsnittet Tilbakemelding underveis.

Praksisstudier omfatter laboratorieundervisning i høgskolens eller sykehusets laboratorier, praksisrelaterte obligatoriske oppgaver og ekstern praksis i medisinske laboratorier. Studenten får veiledning og vurdering underveis i praksisstudiene. Vurderingen tar utgangspunkt i hovedmålene for studiet og de læringsmålene som er beskrevet i studieplanen og undervisningsplan.

Hensikten med vurderingen er:

• Gi studenten tilbakemelding på hvordan laboratoriearbeidet utføres, slik at eventuelle svakheter kan forbedres.
• Studenten skal kunne utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør studenten skikket til bioingeniørfaglig ansvar og arbeid.

Faglærer/veileder fra høgskolen eller veileder fra eksterne laboratorier skal umiddelbart melde fra til studieleder dersom det oppstår tvil om godkjenning av praksisstudier.

Dersom en student står i fare for ikke å få godkjent praksis, gis studenten skriftlig melding om dette halvveis eller senest 3 uker før avsluttet praksisperiode.

Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling / atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten få praksisperioden vurdert til ikke bestått selv om melding ikke er gitt.

I vurderingen av studenten legges det vekt på:

• Pålitelighet og punktlighet
• Hvordan analysearbeidet utføres; planlegging, konsentrasjon, orden, nøyaktighet og utholdenhet
• Overholdelse av kontroll- og sikkerhetsrutiner
• Kommunikasjons- og samarbeidsevner

Ved tvil om godkjenning av praksis skal saken behandles av et praksisutvalg, som består av studieleder og aktuelle faglærere/praksisveiledere.

Praksisutvalget fastsetter tidspunkt for et avsluttende vurderingsmøte med studenten. Det skal utarbeides protokoll fra vurderingsmøtet innen tre virkedager. Partene har anledning til å kommentere innen en uke fra protokollen foreligger. 

Praksisutvalget avgjør deretter om saken er tilstrekkelig belyst, og sørger for eventuelle tilleggsopplysninger før det fattes endelig vedtak om ikke bestått praksis. Vedtaket kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil.

Litteratur

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart. 

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Synnøve Narten 19.06.2009

Studieplanen er revidert

Studieleder Elin Gunby Kristensen, 05.07.2010 - ny revidering foretatt 10.06.11

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder perioden 2010 - 2013

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon