Studieplan for Bachelorstudium i bioingeniørfag (2007–2010)

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

I Utdannings- og forskningsdepartementets rammeplan for bioingeniørutdanning, av 1.desember 2005, er studiet delt inn i tre hovedemner:

Hovedemne 1: Naturvitenskapelige emner                                               75 studiepoeng 
Hovedemne 2: Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner            15 studiepoeng
Hovedemne 3: Medisinske laboratorieemner                                           90 studiepoeng

Rammeplanen deler hovedemnene inn i ulike delemner.

Med utgangspunkt i rammeplanens hoved- og delemner har studiet ved Høgskolen i Østfold følgende emner innenfor hvert hovedemne:

Hovedemne 1: Naturvitenskapelige emner - 75 stp 

Realfaglige emner:
- Grunnleggende kjemi (15 studiepoeng)
- Biokjemi (10 studiepoeng)
- Statistikk og matematikk (10 studiepoeng)
- Instrumentell analyse (15 studiepoeng)

Humanbiologiske emner:
- Fysiologi, anatomi og histologi (10 studiepoeng)
- Cellebiologi (15 studiepoeng)

Elementer fra statistikk, matematikk og fysikk undervises integrert i emnene Instrumentell analyse og Medisinske laboratorieemner.

Hovedemne 2: Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner - 15 stp          

Høgskolen i Østfold gjennomfører undervisningen i tverrfaglige fellesemner for flere helsefagutdanninger:
- Fellesemne A: Kommunikasjon og samhandling (5 studiepoeng)
- Fellesemne B: Innføring i moralteori (5 studiepoeng)
- Fellesemne C: Vitenskapsteori og forskningsmetode (5 studiepoeng)        

Hovedemne 3: Medisinske laboratorieemner - 90 stp          
- Medisinske laboratorieemner I (30 studiepoeng)
- Medisinske laboratorieemner II (45 studiepoeng)
- Bachelorprosjekt (15 studiepoeng)

Rammeplanen bruker følgende betegnelser på deler av bioingeniørfaget:

Medisinske laboratorieemner, med delemnene laboratoriemedisin og medisinsk laboratorieteknologi. Kvalitetsutvikling og internkontroll skal inngå som en sentral del av undervisningen i medisinske laboratorieemner. I det følgende beskrives hva betegnelsene omfatter og hvilken forståelse som legges i ord og begreper.

Laboratoriemedisin er kunnskap om hvorfor og hvordan komponenter i biologisk materiale kan være til hjelp for å stille diagnose og følge forløp av sykdom, kontrollere effekt av behandling og som ledd i forebyggende helsearbeid.

Med medisinsk laboratorieteknologi forstås laboratorieteknisk arbeid og de hoved-prinsippene som inngår i analyse av komponenter i biologisk materiale.

Analyse av komponenter omfatter både det å måle eller påvise analytter, telle blodceller, påvise, identifisere og følsomhetsteste mikroorganismer, fremstille preparater av celler og vev for mikroskopisk vurdering og påvisning av patologiske forandringer.

Med laboratorieteknisk arbeid forstås alt teknisk arbeid fra prøvetaking til analysesvar, vevspreparat eller blodprodukt foreligger. I dette inngår alt fra organisering av arbeidsdagen, valg av utstyr og bruken av dette, tillaging og bruk av reagenser, kalibratorer, kontroller og prøvemateriale, til forståelse og anvendelse av analyseinstrumenter. I tillegg inngår hvordan analysemetodenes beskrivelser og andre laboratorieprosedyrer utformes, forstås, følges og revideres. Smitteforebygging, avfallshåndtering og sikkerhet i laboratoriene er viktige deler av det laboratorietekniske arbeidet. I tillegg inngår fremstilling av blodkomponenter.

Hovedprinsipp for å påvise eller måle analytter omfatter:

• hvilken type kjemisk eller fysikalsk reaksjon som benyttes
• hvilke prinsipp(er) som ligger til grunn når resultatet av reaksjonen skal registreres; signalregistrering
• hvilken fase av reaksjonen som benyttes til signalregistrering
• hvilke krav som stilles til reaksjonsbetingelsene og hvordan disse oppnås
• hvilken kalibreringsmodell som benyttes, dvs. hvordan man finner sammenhengen mellom detektert signal og konsentrasjon av analytt
• hvordan automatiske analyseinstrumenter er tilpasset de nevnte punkter
• hvilke kvalitetskontrollprosedyrer som benyttes

Hovedprinsipp for å påvise, identifisere og følsomhetsteste mikroorganismer omfatter:

• prøvetaking og forsendelse
• hvordan dyrkningsmedier og testreagenser fremstilles
• hvilke medier som benyttes til dyrking, dyrkingsbetingelser og hvordan disse oppnås
• hvilke mikroskopiske, biokjemiske, immunkjemiske og genteknologiske undersøkelser som benyttes
• hvilke antibiotika som brukes til behandling av forskjellige mikroorganismer, og hvordan følsomhet eller resistens mot antibiotika påvises
• hvordan deler av analyseprosessen er automatisert
• hvilke kvalitetssystem og kontrollprosedyrer som benyttes

Hovedprinsipp for å fremføre og vurdere vevs- og cellepreparater omfatter:

• hvilke midler og metoder som benyttes til fiksering, dehydrering, dekalsinering, innstøping og montering
• hvilke typer kjemiske og/eller fysikalske reaksjoner som benyttes til farging eller synliggjøring av vevs- og cellebestanddeler
• hvilke krav som stilles til reaksjonsbetingelser, og hvordan disse oppnås
• hvordan hel- og halvautomatiske maskiner er tilpasset de ulike trinn
• hvilke kvalitetskontrollprosedyrer som velges for de ulike trinn i arbeidsprosessen
• hvilke morfologiske kriterier som gjelder for betennelsestilstander, forstadier til kreft og kreft, sett i relasjon til kriterier for normal cellemorfologi

Hovedprinsipp for å fremstille og oppbevare blodkomponenter omfatter:

• hvilke krav og retningslinjer som gjelder ved blodgiving
• hvilke fysiske separasjonsmetoder som benyttes ved blodkomponentfremstilling
• hvilke separasjons- og oppbevaringsbetingelser som gjelder, og hvordan disse oppnås

Kvalitetsutvikling og internkontroll inngår som en integrert del av medisinsk laboratorieteknologi og laboratoriemedisin. Kvaliteten av analyseresultatene er avhengig av hele prosessen fra rekvirering av prøver til resultat foreligger - preanalytiske, analytiske og postanalytiske variabler.

I kvalitetsarbeidet inngår å etablere, vedlikeholde og videreutvikle et kvalitetssystem. Et kvalitetssystem beskriver: Organisasjon, ansvarsfordeling og kontraktinngåelser. Prosedyrer. Dokumentstyring. Kompetanseutvikling og kompetansevedlikehold. Avviks- og klagebehandling. Interne og eksterne revisjoner av kvalitetssystemet. Internkontroll for helse, miljø og sikkerhet.

Progresjon:
Første halvdel av studiet er i hovedsak basisfag som danner grunnlag for bioingeniørfaget / medisinske laboratorieemner. Undervisningen i medisinske laboratorieemner inneholder sentrale tema innen de medisinske laboratoriespesialitetene: medisinsk biokjemi, hematologi, klinisk farmakologi, nukleærmedisin, medisinsk genetikk, immunologi, transfusjonsmedisin, medisinsk mikrobiologi og patologi. Studenten skal utvikle teoretisk forståelse, få trening i laboratorietekniske ferdigheter, vurdere kvaliteten av eget arbeid og vurdere analyseresultaters pålitelighet.

Det forutsettes at eksamen i alle emner i hvert studieår er bestått før første eksamen i neste studieår.

Obligatoriske emner:
Alle emner i studiet er obligatoriske.

Internasjonalisering og studier i utlandet:
Bioingeniørutdanningens NORDPLUS-samarbeid med universitet og høgskoler i Sverige, Danmark og Finland gjør det mulig for studenter i 3. studieår å ha praksis eller arbeid med bachelorprosjekt ved en av samarbeidspartnernes institusjoner.

I Finland vil undervisningsspråket være engelsk.

Bioingeniørutdanningen kan ta imot studenter innenfor NORDPLUS-samarbeidet til praksisstudier eller bachelorprosjekt.

For finske studenter vil veiledning bli gitt på engelsk.

Studenter som ønsker å ta deler av studiet i utlandet, må søke i god tid, det vil si tidlig i semesteret før det semesteret man ønsker å reise.

Avdelingens og utdanningens internasjonale koordinator vil kunne gi orientering om hvilke tilbud bioingeniørutdanning har, og være behjelpelig i forberedelsene.

NORDPLUS-samarbeidet omfatter også utveksling av lærere mellom institusjonene.  Ved lærerutveksling fra / til Finland vil undervisningsspråket være engelsk.

Store deler av litteraturen som brukes i studiet er engelsk. I noen temaer brukes det svensk og dansk litteratur.

 

Organisering og læringsformer

I 1. og 2. studieår foregår all undervisning ved høgskolens studiested i Fredrikstad, og i samarbeid med Sykehuset Østfold Helseforetak.

I 3. studieår er studentkullet delt. En del av studentene fullfører studiet ved studiested Tønsberg i samarbeid med Sykehuset i Vestfold Helseforetak, resten av studentene fullfører studiet i Fredrikstad.

På grunn av samarbeid mellom høgskolens avdelinger og studier vil noe av undervisningen kunne foregå felles med andre studenter og / eller på andre avdelinger eller studieretninger.

Bioingeniørutdanningen har blant annet et samarbeid med kjemiingeniørstudiet, noe som kan gjøre det nødvendig å delta i undervisningen ved Avdeling for Ingeniørfag i Sarpsborg.

Arbeids- og undervisningsformer
Valg av arbeids- og undervisningsformer avhenger av emnets innhold, læringsmål og rammefaktorer.

Undervisningsformene er valgt slik at kunnskaper, ferdigheter og holdninger integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det benyttes forelesninger, litteraturstudier, laboratoriearbeid, demonstrasjoner, praksisstudier i yrkesfeltet, ekskursjoner, loggskriving, gruppearbeid, diskusjoner, veiledningssamtaler, prosjektarbeid, seminarer, muntlig og skriftlig presentasjon av eget arbeid. Undervisningen veksler mellom teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeidelse og skal bidra til fagintegrering og evne til problemløsning. Studentens ansvar for egen læring skal fremmes - sette han / henne i stand til faglig nytenkning - utvikle et kritisk og reflektert forhold til kunnskap og innlæring - utvikle evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Arbeidsformene skal også fremme studentens personlige utvikling, slik at selvstendighet, samarbeidsevne, kvalitetsatferd og ansvarsfølelse økes. Studentaktive arbeidsformer fremmer den sosiale kompetansen og problemløsningsevnen, og benyttes i økende grad utover i studiet.

I praksisstudier skal studenten planlegge og utføre laboratoriearbeid, vurdere eget arbeid og opparbeide erfaringsgrunnlag for bioingeniørfaglige vurderinger. Praksisstudier foregår i høgskolens laboratorier og i laboratorier ved samarbeidende sykehus. I praksisstudier brukes de fleste av de nevnte arbeidsformene. Praksisstudiene er integrert i alle tre hovedemner, og økes i siste del av studiet som er direkte profesjonsrettet.

Av pedagogiske grunner tilstrebes en vekselvirkning mellom høgskole og yrkesfelt. Praksisstudier i og nært knyttet til medisinske laboratorier inngår som en integrert del av studiet.

Studenten har ekstern praksis i medisinske laboratorier i 1., 2. og 3.studieår. I ekstern praksis skal studenten utføre bioingeniørfaglig arbeid ved å delta i det daglige laboratoriearbeidet. Omfang av eksterne praksisstudier er beskrevet i studieplanens del som omtaler forholdet mellom teori og praksis.

Bruk av bibliotek
Biblioteket tilbyr en mediesamling som er aktuell og oppdatert for å dekke studentenes behov. Biblioteket tilbyr tilgang til en rekke elektroniske databaser.

Studentene får informasjon og opplæring i bruk av bibliotekets tjenester i alle tre studieår.

Målet med bibliotekopplæringen er at studentene skal få informasjonskompetanse. De skal lære å bruke informasjonskilder og gjenfinningssystemer. De skal lære å vurdere kildene sine kritisk og velge å bruke den beste informasjonen ut fra egne behov og problemstillinger.

1.studieår:        Innføring i bibliotekets tjenester - 2 deler

2. studieår        Fagrelevant informasjonssøking - innføring

3.studieår:        Fagrelevant informasjonssøking - videreføring

Bruk av IKT
Høgskolen har egne rom med datamaskiner som studenten kan benytte. Det forventes at studenten har ferdigheter i tekstbehandling før han / hun starter på utdanningen. Høgskolen tilbyr kun et kort innføringskurs i bruk av data.

Høgskolen bruker Blackboard som elektronisk læringsplattform, og forventer at studenten selv tar ansvar for å holde seg oppdatert i forhold til undervisningsmateriell og informasjon som legges ut på nettet.

Egenaktivitet
Ordinært studieløp forutsetter at studenten arbeider med studiene (tilrettelagt undervisning, gruppearbeid og selvstudier) minimum 40 timer pr. uke. Gjennom det individuelle studiearbeidet forventes det at studenten utvikler sine studie- og læringsstrategier slik at han / hun i økende grad kan ta ansvar for og styre egen læring.

Det forventes at studenten tar aktivt del i alle former for gruppearbeid. Når gruppearbeid er en del av et arbeidskrav vil aktiviteten i gruppen bli gjenstand for vurdering.

Gjennom veiledning og individuelle studiesamtaler skal utdanningen støtte studenten i denne prosessen.

Arbeidskrav
Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen, gå ut i praksisstudier eller fortsette med normal studieprogresjon, men resultatet inngår ikke i endelig karakter. Alle emnene i studiet har arbeidskrav. Arbeidskravenes form og antall i hvert enkelt emne er avhengig av hvilke kunnskaper og ferdigheter studenten skal tilegne seg. Se den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon.

Arbeidskrav som ikke er utført eller innlevert til den tiden som er fastsatt i undervisningsplanen eller avtalt med lærer, vil ikke bli godkjent.

Ved sykdom plikter studenten å melde fravær til emneansvarlig lærer / veileder ved høgskolen eller praksisstedet snarest mulig. Fraværet skal registreres. Hvordan fraværet kan tas igjen skal fremgå av undervisningsplanen eller avtales med faglærer / veileder.

Dersom studenten uteblir fra undervisningen av annen grunn enn sykdom, uten på forhånd å ha fått tillatelse av studieleder, vil studenten ikke kunne gå opp til eksamen.

 

Praksis

Praksisstudier skal til sammen utgjøre 60 stp, hvorav minimum 20 stp skal være ekstern praksis i medisinske laboratorier. Samtlige hovedemner kan danne utgangspunkt for praksisstudier. I siste studieår skal det gjennomføres et bachelorprosjekt med et faglig relevant tema.

Praksisstudier forgår både i høgskolens laboratorier og i medisinske laboratorier ved samarbeidende sykehus, eller andre institusjoner utdanningen har samarbeidsavtaler med. Praksisstudier er integrert i alle tre hovedemner, og økes i siste del av studiet som er direkte profesjonsrettet.

Helsefagstudenter kan være utsatt for smitte under studiet.
I følge retningslinjer fra Sosial- og helsedepartementet av 2000, skal personer som utsettes for smittefare med hepatitt B under utdanningen tilbys gratis vaksine.

Ved Høgskolen i Østfold gjelder dette studenter i bioingeniørfag.

Bioingeniørutdanningen arrangerer hvert år vaksinasjon for 1.årsstudenter i samarbeid med vaksinasjonskontoret i Fredrikstad kommune.

Studenten får beskjed om tid og sted for vaksinering av årskoordinator.

Helsesøster kan vurdere om det er behov for serologisk testing av studenter før vaksinasjon. Alle studenter som vaksineres skal testes etter avsluttet vaksinasjon, for å kontrollere vaksinens effekt.

Resultater av serologisk testing, før og etter vaksinering, gis til studenten så snart de foreligger.

I praksis plikter studenten å følge praksisstedets prosedyrer for blodprøvetaking, stikkskader og forebygging av mulig smitteoverføring.

1. studieår
1. studieår inneholder realfaglige, biologiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner. Elementer fra medisinske laboratorieemner integreres der det er naturlig. Dette er valgt for å avspeile ulike sider ved bioingeniørens ammensatte yrkesfunksjon allerede fra starten av studiet. Ekstern praksis i medisinske laboratorier har omfang tilsvarende 1 studiepoeng.

2. studieår
2. studieår inneholder realfaglige, biologiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner. Emnene bygger videre på fag og emner fra 1.studieår, og danner grunnlag for å utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger innen medisinske laboratorieemner.

Laboratoriemedisin, medisinsk laboratorieteknologi, kvalitetsutvikling og internkontroll ses i sammenheng. Ekstern praksis i medisinske laboratorier har et omfang tilsvarende 5 studiepoeng - en uke i 3. semester med blodprøvetaking og to uker i 4. semester fordelt på blodprøvetaking, blodbank og ett medisinsk laboratorium.

3. studieår
3. studieår inneholder i hovedsak medisinske laboratorieemner innen medisinsk biokjemi og nukleærmedisin, og bygger på og integrerer kunnskaper, ferdigheter og holdninger fra naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner.

Medisinske laboratorieemner innen hematologi videreføres fra 2. studieår, med vekt på automasjon. Delemnene laboratoriemedisin og medisinsk laboratorieteknologi, med kvalitetsutvikling og internkontroll ses i sammenheng.

Ekstern praksis i medisinske laboratorier har et omfang tilsvarende 15 studiepoeng - der en fire ukers sammenhengende praksisperiode i ett medisinsk laboratorium inngår.

Studiet avsluttes med et bachelorprosjekt med tema tilknyttet utdanningens fagområder.

 

Tilbakemelding underveis

Tilbakemelding underveis, vudering og vurderingsform i studiet tar utgangspunkt i:

• Lov av 1. april 2005 om universiteter og høyskoler
• Forskrift til rammeplan for bioingeniørutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005
Forskrift for eksamen ved Høgskolen i Østfold av 19. desember 2005
• Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30. juni 2006

Gjennom hele studiet legges det til rette for tilbakemeldinger og vurderinger underveis, med mål om å:

• gi studenten informasjon om egne kunnskaper, ferdigheter og holdninger i forhold til læringsmålene for hvert enkelt emne
• bidra til at studentene deltar aktivt i egen og medstudenters læringsprosess
• sikre at studenten har de kvalifikasjoner som kreves for yrkesutøvelse og autorisasjon som bioingeniør

Tilbakemeldingene studenten får underveis i studiet, gis i forhold til undervisnings- og arbeidsform for hvert enkelt emne, og hva som er tilbakemeldingens siktemål.

Tilbakemeldingene kan gis ved:

• vurdering av laboratoriearbeid med vurdering av ferdigheter og holdninger, samt evnen til å integrere teoretiske kunnskaper i praktisk laboratoriearbeid
• vurderingssamtaler med den enkelte student eller gruppe av studenter
• studentens egenvurdering ved samtale eller loggskriving
• vurdering av ulike typer laboratorieoppgaver og andre obligatoriske oppgaver med skriftlig rapport eller muntlig fremlegg; individuelt eller i gruppe
• nettbaserte tester med direkte tilbakemelding

 

Vurdering

Følgende vurderingsformer er valgt for studiet:

• individuell skriftlig skoleeksamen
• individuell muntlig eksamen med bruk av mappe
• prosjektrapport med muntlig framlegg i gruppe

Alle skriftlige og muntlige eksamener vurderes av enten en intern og ekstern sensor eller to interne sensorer. Det benyttes bokstavkarakterer der A er beste beståtte karakter, E er dårligst beståtte karakter, mens F betyr ikke bestått. Det benyttes også karakterskal bestått/ikke bestått. Karakteruttrykkene følger Universitets- og høgskolerådets generelle, kvalitative beskrivelser.

Ved ikke bestått resultat etter ny/utsatt eksamen, må studenten normalt vente til neste ordinære eksamen for å fremstille seg til eksamen for tredje gang. Studenten vil dermed få forlenget sitt studieløp.

Vurdering av praksisstudier:
Studiet er delt i seks praksisperioder. Noen av praksisperiodene består av både intern og ekstern praksis. Vurderingen av ekstern praksis blir integrert i praksisperioden den tilhører.

Studenten blir gjort kjent med vurderingskriteriene for hver praksisperiode.

Praksisstudier omfatter laboratorieundervisning i høgskolens eller sykehusets laboratorier, praksisrelaterte obligatoriske oppgaver og ekstern praksis i medisinske laboratorier. Studenten får veiledning og vurdering underveis i praksisstudiene. Vurderingen tar utgangspunkt i hovedmålene for studiet og de læringsmålene som er beskrevet i studieplanen og undervisningsplan.

Hensikten med vurderingen er:

• Gi studenten tilbakemelding på hvordan laboratoriearbeidet utføres, slik at eventuelle svakheter kan forbedres.
• Studenten skal kunne utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør studenten skikket til bioingeniørfaglig ansvar og arbeid.

Faglærer/veileder fra høgskolen eller veileder fra eksterne laboratorier skal umiddelbart melde fra til studieleder dersom det oppstår tvil om godkjenning av praksisstudier.

Dersom en student står i fare for ikke å få godkjent praksis, gis studenten skriftlig melding om dette halvveis eller senest 3 uker før avsluttet praksisperiode.

Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling / atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten få praksisperioden vurdert til ikke bestått selv om melding ikke er gitt.

I vurderingen av studenten legges det vekt på:

• Pålitelighet og punktlighet
• Hvordan analysearbeidet utføres; planlegging, konsentrasjon, orden, nøyaktighet og utholdenhet
• Overholdelse av kontroll- og sikkerhetsrutiner
• Kommunikasjons- og samarbeidsevner

Ved tvil om godkjenning av praksis skal saken behandles av et praksisutvalg, som består av studieleder og aktuelle faglærere / praksisveiledere.

Praksisutvalget fastsetter tidspunkt for et avsluttende vurderingsmøte med studenten. Det skal utarbeides protokoll fra vurderingsmøtet innen tre virkedager. Partene har anledning til å kommentere innen en uke fra protokollen foreligger. 

Praksisutvalget avgjør deretter om saken er tilstrekkelig belyst, og sørger for eventuelle tilleggsopplysninger før det fattes endelig vedtak om ikke bestått praksis. Vedtaket kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil.

 

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Deklan Synnøve Narten Jonassen, 29.06.2007

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon