Oppbygging og gjennomføring (2024–2027)

Studiets oppbygging og innhold

I henhold til Forskrift om nasjonale retningslinjer for bioingeniørutdanning inneholder studiet:

• Naturvitenskapelige og biomedisinske emner, som grunnlag for medisinske laboratorieemner og videre studier

• Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner, som grunnlag for bioingeniørprofesjonen

• Medisinske laboratorieemner, som grunnlag for bioingeniørfaglig arbeid i medisinske laboratorier og blodbank

• Praksisstudiene skal utgjøre ca. en tredjedel av studiet (≈ 60 studiepoeng), hvorav en tredjedel (≈ 20 studiepoeng) skal være eksterne praksisstudier med veiledere i yrkesfeltet.

Bioingeniørutdanningen ved Høgskolen i Østfold har organisert studiet med fokus på tre hovedtema

• Bioingeniørens rolle i samfunn og helsevesen

• Medisinsk laboratoriemedisin og laboratorieteknologi

• Kvalitet og innovasjon på medisinske laboratorier

Laboratoriemedisin er kunnskap om hvorfor og hvordan komponenter i biologisk materiale kan være grunnlag for å stille diagnose, følge forløp av sykdom, kontrollere effekt av behandling og som ledd i forbyggende helsearbeid.

Medisinsk laboratorieteknologi er kunnskap om og ferdigheter i laboratorieteknisk analysearbeid av biologisk materiale, tapping av blodgivere og fremstilling av blodprodukter. Analysearbeidet omfatter bearbeiding av ulike biologisk materialer for påvisning av spesifikke komponenter / analytter i blodet og blodceller, sykdomsfremkallende bakterier og virus, sykdoms- / patologiske forandringer i celler og vev og kvalitetsarbeid knyttet til alle ledd i arbeidsprosessen – fra prøvetaking til utgivelse av analyseresultat eller tapping av blodgiver til ferdig blodprodukt.

Kvalitet og innovasjon setter fokus på hvordan tjenesteutøvelse og kvalitetsarbeid kan bidra til utvikling av miljøvennlige og bærekraftige arbeidsprosesser og laboratorier. Kunnskap om innovasjonsprosesser og kvalitetsarbeid i laboratoriet (etablering av prosedyrer, vedlikehold og videreutvikling) er et viktig bidrag for en forsvarlig utøvelse av bioingeniørfaget – med samfunnet for framtiden

Bioingeniørens rolle i samfunn og helsevesen skal gi kunnskap om profesjonens historie og forståelse for utviklingsmuligheter, kommunikasjon og samhandling med andre helseprofesjoner, pasienter, pårørende og blodgiver, samt formidling av bioingeniørfaget.

Andre vilkår for gjennomføring av studiet

Politiattest
I henhold til Forskrift om opptak til høyere utdanning, kap 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle studenter ved bioingeniørutdanningen levere politiattest. Informasjon om innlevering av politiattest blir gitt i et informasjonsbrev og på høgskolens nettsider: https://www.hiof.no/studier/praksis/politiattest/

Skikkethetsvurdering
Evaluering med tilbakemelding og skikkethetsvurdering gjøres kontinuerlig gjennom hele studieløpet, både internt i høgskolen og i eksterne praksisstudier. Mer informasjon finnes på HiØs nettside: https://www.hiof.no/studier/skikkethet/ 

Medisinsk testing
I forbindelse med ekstern praksis må studentene gjennomføre undersøkelser for tuberkulose og meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). Mer informasjon om politiattest og medisinsk testing: https://www.samordnaopptak.no/info/opptak/opptak-uhg/spesielle-opptakskrav/andre-krav/

Taushetserklæring
Før studenten kan gjennomføre eksterne praksisstudier må en taushetserklæring signeres.

Utgifter til arbeidstøy
Utgifter til arbeidstøy til bruk ved ferdighetstrening og simulering må dekkes av studenten.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Organisering av undervisningen
Studiet er et heltidsstudium, der undervisningen foregår på dagtid ved Campus Fredrikstad. Eksterne praksisstudier gjennomføres hovedsakelig på dagtid i regionen, men kan også måtte gjennomføres utenfor regionen og på kveldstid iht praksisstedets turnus. 

Undervisnings- og læringsformer
Teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter integreres gjennom hele studiet, med mål om utvikling av en god profesjonsutøvelse. Ulike undervisnings- og læringsformer benyttes og beskrives nærmere i de enkelte emnebeskrivelsene.

Studieinnsats er beregnet til gjennomsnittlig 40 timer per uke, hvorav 10-14 timer lærerstyrt undervisning per uke og ca 30 timer til studentstyrte læringsaktiviteter. Lærerstyrt undervisning vil bli gitt i form av formidlingsundervisning, øvinger, seminarer og veiledning. Studentstyrt undervisning vil inkludere laboratoriearbeid/ferdighetstrening og arbeid med litteraturstudier, laboratorierapporter og oppgaver individuelt og i grupper.

Undervisningsformene skal fremme studentens personlige utvikling, slik at selvstendighet, samarbeidsevne, kvalitetsadferd og ansvarsfølelse økes.

Studentaktive undervisningsformer skal fremme sosial kompetanse og evne til problemløsning, og benyttes i økende grad gjennom studiet.

Studentens ansvar for egen læring skal utvikle et kritisk og reflektert forhold til teoretisk kunnskap og egne ferdigheter, fremme evne til framtidig kompetanseheving og nytenking, samt evne til skriftlig og muntlig fremstilling av faget.
Det fokuseres i økende grad på akademisk skriving gjennom studiet, knyttet til laboratorierapporter, skriftlige innleveringsoppgaver og i den skriftlige presentasjonen av bacheloroppgaven. Det gis undervisning om akademisk skriving, bruk av bibliotekstjenesten og litteratur i ulike emner/deler av studiet. Biblioteket gir undervisning om kildehenvisning og referanseteknikk og forventes aktivt benyttet av studentene til å finne faglig informasjon. Det forventes at studentene er i stand til å lese og forstå engelsk og norsk faglitteratur.

Elektronisk læringsplattform benyttes for kommunikasjon og innleveringer i studiets ulike emner. Høgskolen kan kreve at studenten har egen bærbar datamaskin. Det forventes at studentene kan benytte epost og sjekker denne jevnlig, samt at studentene kan benytte vanlige tekstbehandlingsprogrammer og internett. Undervisning gis i bruk av relevant programvare.

 

Fravær i undervisningsaktiviteter på campus:
All ferdighetstrening og seminarer, inkludert for- og etterarbeid i grupper, krever obligatorisk deltakelse. Enkelte undervisningstema krever også obligatorisk deltakelse ved formidlingsundervisning og øvinger der temaet ikke egner seg for studentbasert undervisning eller er særlig knyttet til god gjennomføring av ferdighetstrening. Opptil 10 % fravær fra obligatoriske læringsaktiviteter, unntatt intern praksis, aksepteres. Ved fravær mellom 10-20 % og ved alt fravær fra intern praksis vurderer emneansvarlig om de aktuelle læringsmålene kan dekkes på alternative måter. Fraværet godkjennes kun dersom alternative måter er praktisk gjennomførbart. Fravær > 20 % godkjennes ikke, uavhengig av årsak. For mer informasjon, se den enkelte emnebeskrivelse og undervisningsplan.
 

Fravær i ekstern praksis:
Det er krav til 100 % oppmøte. Ved godkjent fravær opptil 20 % kan det gis mulighet for at studenten tar igjen praksis på studiedager/fridager i nærhet til den ordinære praksisperioden. Dette skjer etter avtale med praksiskoordinator ved HiØ og praksisstedet.

Praksiskoordinator og veileder på praksisstedet dokumenterer at fraværet er tatt igjen. Alt fravær som skal tas igjen utover 10 % må godkjennes av studieleder eller praksiskoordinator med hensyn til tid, sted og veiledning. Ved fravær over 20 % vurderes praksisperioden til ikke bestått uavhengig av grunn til fravær. Se forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold

Studenten kan i særskilte tilfeller, for eksempel ved langvarig sykdom, søke om å få fortsette i studiene og ta den aktuelle perioden med praksisstudier i sin helhet etter at det øvrige utdanningsprogrammet er fullført. Søknad rettes til instituttleder. Unntak fra dette er praksisstudier i 1. studieår, som må være gjennomført og bestått for at studenten skal kunne fortsette i utdanningsprogrammet. Innvilgning av søknad om utsatt emne med praksisstudier forutsetter at tidligere praksisstudier er vurdert til Bestått.

Studenten kan maksimalt ha ett emne med praksisstudier å ta igjen etter at utdanningen forøvrig er avsluttet.

Vurderingsformer

Arbeidskrav
Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.
Arbeidskravene og gyldigheten av godkjente arbeidskrav spesifiseres nærmere i den enkelte emnebeskrivelse.

Tilbakemelding underveis
Det gis skriftlig eller muntlig tilbakemelding på arbeidskrav og interne og eksterne praksisstudier.

Vurderingsordninger
Det benyttes varierte vurderings-/eksamensformer i studiet, både i form av muntlige, skriftlige og praktisk eksamensformer og tester. Vurderingen i det enkelte emnet beskrives nærmere i emnebeskrivelsen.

Karaktersystem
Det benyttes karakterregel A-Feller karakterregel bestått/ikke bestått.

Hvilken karakterregel som benyttes i et emne beskrives i emnebeskrivelsen.

Plagiering
Bacheloroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Arbeidskrav og eksamensbesvarelser kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent og vil anses som fusk eller forsøk på fusk. Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Praksis

Omfanget at praksisstudier er beskrevet under «Studiets oppbygging og innhold».

Av pedagogiske grunner, og med hensyn til progresjon i praksisstudiene, tilstrebes en vekselvirkning mellom interne praksisstudier i høgskolens laboratorier og eksterne praksisstudier i yrkesfeltet. Eksterne praksisstudier gjennomføres i primærhelsetjenesten og i medisinske laboratorier i offentlig eller privat sektor.

Høgskolen i Østfold har praksisavtaler for bioingeniørstudenter ved Sykehuset i Østfold og Sykehuset i Vestfold. Praksis kan også gjennomføres hos andre samarbeidspartnere ved behov. 

Ekstern praksis gjennomføres hovedsakelig i regionen, men kan også måtte gjennomføres i andre regioner. Det kan komme kostnader til transport og, i enkelte tilfeller, overnatting ved obligatorisk ekstern praksis. Eventuelle utgifter knyttet til eksterne praksisstudier kan søkes delvis dekket, i henhold til høgskolens reglement.

Praksisplasser tildeles av studiestedets praksis-team etter gitte kriterier.
Studenten skal gjennomføre eksterne praksisstudier i følgende semester:

1. semester: Primærhelsetjenesten (1 uke)

4. semester: Praksisperiode 1 (4 uker)

5. semester: Praksisperiode 2 (4 uker)

6. semester: Praksisperiode 3 (4 uker)

Totalt 13 uker ekstern praksis. I tillegg vil det ved alle praksisperioder være for- og etterarbeid relatert til praksisperioden. 

Alle laboratoriedisipliner vil være aktuelle for praksisperiode 1, 2 og 3. Studentene skal ha ekstern praksis på tre ulike laboratoriespesialiteter, med størst mulig variasjon av faginnhold. Det gir studentene mulighet til å fordype seg nærmere i det faglige innholdet på tre ulike praksissteder. Sammensetningen av praksissteder vil være unik for hver enkelt student.

Læringsutbytte og innhold i de eksterne praksisstudiene utarbeides i samarbeid med yrkesfeltet. Til alle praksisperioder inngår også skriftlige rapporter som må bli godkjent for å få godkjent praksis.

I interne og eksterne praksisstudier må studenten benytte arbeidsantrekk i henhold til høyskolens og praksisstedets rutiner.

 

Forsknings- og utviklingsarbeid

Studentene vil få undervisning som dekker alle fire former for forskningsbasert undervisning iht Healey og Jenkins inndeling:

• Lærersentrert undervisning der innholdet er forskningsbasert: Forelesninger og veiledning gis ut fra forskningsbasert kunnskap både om undervisningsemnet og fagdidaktikk.

• Lærersentrert undervisning som fokuserer på forskningsprosess og vitenskapelig tenkemåte: Undervisning gis om vitenskapelige metoder, korrekt journalføring, rapportskriving. Studentene skal dessuten lære å gjenkjenne etiske dilemmaer knyttet til forskning, og kunne drøfte disse. Ferdighetstrening i vitenskapelig tenkemåte er en del av laboratorieundervisningen, samt forberedelse og etterarbeid til denne.

• Undervisning der studenten aktivt deltar i diskusjon av et forskningsbasert innhold: Gjennom studiet gjennomføres seminarer, samt større og mindre gruppearbeider (inkludert bacheloroppgaven) der studentene må finne, presentere, henvise til og diskutere forskningsresultater hentet fra nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Under veiledning på lab diskuteres jevnlig faglige problemstillinger. Forelesninger som gis er ofte dialogbaserte.

• Undervisning der studenten inngår i undersøkende læreprosesser, som f.eks kasusbasert, problembasert og teambasert undervisning. Studentene vil også jobbe med mindre prosjektoppgaver i enkelte emner/tema eller gjennom bacheloroppgaven. Disse prosjekt/bacheloroppgavene kan knyttes til aktuelle FoU-prosjekt ved HiØ eller ved eksterne laboratorier som høgskolen har samarbeid med.

I økende grad gjennom studiet vil det bli benyttet undersøkende undervisningsmetoder som f.eks problembasert- og teambasert læring. Mindre prosjektoppgaver i enkelte emner/tema eller bacheloroppgaven kan knyttes til aktuelle FoU-prosjekt ved HiØ eller ved eksterne laboratorier som høgskolen har samarbeid med.

Internasjonalisering

Det benyttes engelsk litteratur i studiet. Emnet «Bachelorprosjekt med naturvitenskaplig metode og profesjonspraksis» vil bli undervist på engelsk.

Lærere fra internasjonale samarbeidspartnere kan delta i undervisning i aktuelle emner/tema. Undervisningen vil da foregå på skandinavisk eller engelsk.

Bioingeniørutdanningen har samarbeidsavtaler med internasjonale utdanningsinstitusjoner og/eller medisinske laboratorier for både student- og lærermobilitet.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er høgskolen avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette programmet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no.

• Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering.

• Det blir gjennomført slutt- og midtveisevalueringer av de enkelte emnene, se den enkelte emnebeskrivelse.

Litteratur

Se emnebeskrivelse.

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.