Studieplan for Bachelorstudium i arbeids- og velferdsfag (2011–2014)

Gjennomført og bestått studium gir graden bachelor i arbeids- og velferdsfag og tittelen Velferdsviter.

Det treårige bachelorstudiet i velferdsfag er organisert i tverrfaglige emner. Velferdsutdanningen ved HiØ bygger på samme grunnleggende verdier som sosialt arbeid, slik som respekt, solidaritet og samarbeid. Utdanningen legger vekt på å tilby undervisning og et læringsmiljø som:

• fremmer og stiller krav til studentenes faglige engasjement og innsats, motivasjon, deltaking og personlige utvikling;
• forutsetter et gjensidig ansvar for undervisning og læring mellom studenter og lærere med sikte på å utvikle studentenes evne til å ta ansvar for egen læring, som grunnlag for deres videre livslange læring og faglige utvikling;
• fremmer studentenes evne til kritisk refleksjon over fag, etikk, samfunn og eget yrkesvalg og yrkesrolle.
• tar i bruk arbeids- og samarbeids­former som bidrar til å utfordre studentenes verdier, holdninger, følelser og kreativitet;
• bidrar til at studentene utvikler metodisk og målrettet kompetanse i å samle inn, vurdere kritisk, bearbeide, strukturere og formidle informasjon som danner et sentralt element i deres framtidige yrkesutøvelse.
• er i dialog med praksisfeltet, brukerorganisasjoner, forskning og andre utdanninger og fagområder.

 Alle emner er obligatoriske. Det kreves at emnene tas i rekkefølge, slik at førstesemesteremner tas før andresemesteremner osv. Se også de ulike emnebeskrivelsene.

Arbeids- og velferdsstudiet vil gi studentene juridisk, organisatorisk og samfunnsøkonomisk kunnskap som tar utgangspunkt i helse- og sosialfaglige kompetanseområder. Studiet gir teoretisk og praktisk forståelse av arbeids- og velferdssektoren og private virksomheters personalarbeid. Arbeidslivskunnskap, sosial inkludering, brukermedvirkning og virkemiddelapparatet vil være sentrale temaer i studiet. Studentene vil få trening i bruk av ulike kartleggingsverktøy, kommunikasjonsferdigheter, prosjektarbeid og oppfølging og veiledning.

Velferdsutdanningen har lagt studentaktive metoder til grunn for både studieorganisering og valg av pedagogiske undervisnings- og arbeidsformer. Høgskolen ser dette som en egnet måte å realisere og nå målene for studentenes læring i punktene over.

 Som hovedelementer i studiemodellen legger utdanningen til rette følgende lærings- og undervisningssituasjoner:

Egenaktivitet - Individuelle studier:

Som det framgår av oversikten over lærings- og undervisningssituasjoner, legger høgskolen til rette teoriundervisning samlet i gjennomsnitt 10-11 timer pr uke. Studiet og undervisningen forutsetter at studentene er heltidsstudenter som arbeider i gjennomsnitt 40 timer pr uke. Det individuelle studiearbeidet utgjør dermed i gjennomsnitt 25 - 30 timer pr uke - fordelt på følgende aktiviteter: Arbeid med obligatoriske innleveringsoppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier. Gjennom det individuelle studiearbeidet forventes det at studenten utvikler sine studie- og læringsstrategier slik at de i økende grad kan ta ansvar for å styre sin egen læring. Gjennom veiledning (individuelt og i gruppe) og individuelle studiesamtaler skal utdanningen støtte studenten i dette.

Obligatorisk deltakelse i gruppevirksomhet:

Studentene organiseres i arbeidsgrupper, kalt basisgrupper, som inngår i studiemodellen. Basisgruppene skal bidra til et lærende fellesskap som skal styrke gruppen og den enkeltes faglige utvikling. Et sentralt mål med arbeidet i gruppene er at studentene oppøver evne til faglig samarbeid, respekt og forståelse for hverandre. I første studieår har basisgruppen jevnlige møter med veileder, der fokus er læring, samarbeid og studieprogresjon. Veiledningen skal legge til rette for planlegging og evaluering av den enkelte og gruppens læringsprosess. Alle gruppens medlemmer er forpliktet til å bidra til at samarbeidet i gruppen fungerer. Dette er både et mål og et middel for læring. Gruppens medlemmer skal holde hverandre orientert om forhold som kan påvirke samarbeidet og organisere gruppens arbeid slik at alle bidrar. Dersom det oppstår problemer i gruppen som ikke kan løses internt, kontaktes veileder. Gruppen har ansvar for å gi veileder beskjed dersom enkeltstudenter ikke bidrar, og det er veileders ansvar å følge dette opp. Manglende deltakelse i gruppen kan resultere i at man ikke får utført de læringsaktiviteter som er nødvendige for å fremstille seg til eksamen.

Det stilles krav om at studentene deltar i arbeidet i basisgruppene.

Akademisk skriving:

I løpet ev emnene HSAVF1011 og HSABSV10211 vil det bli gjennomført obligatorisk undervisning i akademisk skriving.

Arbeidskrav:

Arbeidskrav kan være emneprøver, notater, obligatorisk deltakelse i undervisning, veiledningslogger, gruppeoppgaver, prosjekt eller individuelle oppgaver. Se eksamensforskriften for HiØ. Det tilbys veiledning i forbindelse med mange av arbeidskravene.  Arbeidskravene må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen/protokollført resultatet fra eksamen og fortsette med normal studieprogresjon, men resultatet inngår ikke i endelig karakter. Arbeidskravet står som godkjent for samme periode som studieplanen gjelder for, dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen. Endres studieplan, er arbeidskravet å regne som godkjent ett år etter at endringen fant sted dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen. Se den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon.

Bruk av IKT

Høgskolen i Østfold benytter læringsplattformen Fronter. Læringsplattformen er et viktig verktøy for kommunikasjon, samarbeid, oppgaveinnlevering og nettstøttede aktiviteter. 

Biblioteket:

Biblioteket bidrar til å utvikle studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant og faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene tilbud om bibliotekundervisning, der målet er at de skal kunne søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli undervist i referanseteknikk.

Helse- og sosialfag deltar i nettverk innen NORDPLUS. Nettverkene samarbeider om gjensidig student- og lærerutveksling med høgskoler i Finland, Sverige, Danmark og Island. Utdanningene deltar også i nettverk for student- og lærerutveksling innen ERASMUS, og har samarbeidsavtaler med høgskoler og universitet i Storbritannia. Utveksling i disse nettverkene kan utløse stipend.

Videre eksisterer det avtaler om studier av ett semesters varighet ved Augsburg College, Minneapolis, Minnesota. Disse er egenfinansierte (institusjonene krever studiepengeavgift).

Utvekslingsmulighetene er primært lagt til 4. semester av utdanningen, hvor det er mulighet til å gjennomføre utvekslingsopphold av varierende lengde, fra 13 uker til hele semesteret avhengig av avtaletype. Avdelingen har en internasjonal kontakt som i samarbeid med faglærere samordner utvekslingen.

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• HiØs studiekvalitetsutvalg gjennomfører årlig en evaluering av studiekvaliteten ved et utvalg av høgskolens studieprogrammer (kalt EVA2).
• Teoriemner evalueres skriftlig.
• Referansegrupper brukes i enkelte emner

 Se emnebeskrivelser for detaljer.

Vurdering:

Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet; både muntlig og skriftlig vurdering, i gruppe og individuelt. Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Vurderingskriterier ved eksamener:

Gjennom eksamensbesvarelsen skal kandidaten dokumentere tilstrekkelig faglig forståelse av temaene som er dekket i oppgaveteksten. Det vil bli lagt vekt på kandidatens evne til teoretisk belysning, logisk resonnering og selvstendig tenkning i forhold til oppgaven. I den forbindelse vektlegges også kandidatens evne til å tolke og avgrense oppgaveteksten og begrunne de valg som blir foretatt. Det legges vekt på at kandidaten henviser til kilder. Henvisning til kilder skal gjøres på vanlig måte ut fra fastsatte retningslinjer for skriftlige arbeider. Det blir lagt vekt på at besvarelsen er oversiktlig og logisk disponert og at fagstoffet i all vesentlighet framstilles med kandidatens egne formuleringer. Besvarelsen skal ikke overskride det angitte antall ord. Dersom denne maksimalgrensen overskrides med mer enn 10 % kan det få innvirkning på karakteren. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk. Se for øvrig Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Plagiatkontroll:

Alle hjemmeeksamener og mappeinnleveringer skal til elektronisk plagiatkontroll. Manglende innlevering av elektronisk besvarelse vil medføre at besvarelsen anses som ikke levert.

Karaktersystem: