Gjennom det siste halve året har vi hatt ansvar for kompetanseutviklingen i Halden-skolene tilknyttet de to tilskuddsordningene Kompetanseløftet og Dekomp. Sammen med skoleeier har vi utarbeidet et aktuelt innhold for de to samlingene lærerne har deltatt på.
Elevrollen i et inkluderende fellesskap
Et inkluderende felleskap og tilpasset opplæringstilbud for alle er et sentralt mål i Kompetanseløftet med bakgrunn iStortingsmelding 6 (Kunnskapsdepartementet, 2019). En måte å ivareta et slikt fellesskapet på er gjennom elevrollen. I utviklingsarbeidet ved alle barneskolene i Halden har derfor lærerne først hatt fokus på elevens ansvar og hvordan dette kan videreutvikles i egne klasser.
Regning gjennom utforsking
Det å kunne regne som grunnleggende ferdighet i alle fag har vært det konkrete temaet knyttet til Dekomp, men det ble tidlig skissert at en variasjon i arbeidsmåtene også var et hovedmål i dette lærerarbeidet. Utforsking og samarbeid med andre er tydelig i overordnet del av læreplanen og tilhører flere av kjerneelementene i eksempelvis matematikk (Kunnskapsdepartementet, 2019). Derfor har det vært naturlig å koble det å kunne regne til utforskende arbeidsmåter. Et av punktene knyttet til elevrollen er Du er her for å hjelpe de andre å lære (Jensen, 2016), noe som er et viktig element i undersøkende arbeidsmåter (Skovsmose, 2001; Stein et al., 2008). Når elevene fungerer som ressurser for hverandre, består det blant annet i samtale, diskusjon og deling av refleksjoner og framgangsmåter med hverandre.
Lærerens forventninger til elevene
Videre har vi hatt fokus på det å verdsette egne elevene og ha et utviklende tankesett. Alle elever har et utviklingspotensial og muligheter for å lære hvis tilretteleggingen er i tråd med læreplanen og relevant forskning. Lærerne har reflektert over hvilket språk de bruker om og med elevene sine og hvilke forventninger de har og uttrykker overfor dem. De fikk også høre om en elev som utviklet seg fra å ha Individuell opplæringsplan i matematikk på 5. trinn til å gå ut av ungdomsskolen med høyeste karakter. Det inkluderende fellesskapet, klare forventninger og utgangspunkt i elevens styrker var noe av forklaringen på denne utviklingen.
Kompetanseløftet og Dekomp – en naturlig kombinasjon
Vårens utviklingsarbeid i Halden-skolene viser hvordan det lar seg gjøre å kombinere de to tilskuddsordningene. Gjennom utforskende arbeidsmåter kan alle elevene møte mestring på sitt nivå. De gode utforskingsoppgavene inviterer nemlig elevene «over en lav inngangsterskel», men lar elevene fortsette inn i undersøkelsesrommet og mot den helt «store takhøyden», noe LIST-oppgaver er et eksempel på (Wæge, 2018, s. 82-86).
Kilder
Jensen, R. (2016). Kollektiv læring og skolebasert kompetanseutvikling : skolens bok. Oplands bokforl.
Kunnskapsdepartementet. (2019). Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Kunnskapsdepartementet.
Kunnskapsdepartementet. (2019). Tett på - tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO (Nr. 6).
Skovsmose, O. (2001). Landscapes of Investigation. ZDM, 33(4), 123-132.
Stein, M. K., Engle, R. A., Smith, M. S. & Hughes, E. K. (2008). Orchestrating Productive Mathematical Discussions: Five Practices for Helping Teachers Move Beyond Show and Tell. Mathematical Thinking and Learning, 10(4), 313-340.
Wæge, K. (2018). Motivasjon i matematikk. Universitetsforl.