LSKR10220 Religion, livssyn og etikk i skolen (Vår 2025)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 15
- Ansvarlig avdeling:
- HiØ VIDERE
- Studiested:
- Nettbasert.
- Emneansvarlig:
- Mette Ramstad
- Undervisningsspråk:
- Norsk.
- Varighet:
- ½ år
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 1: 1.-10. trinn. Kompetanse for kvalitet.
Absolutte forkunnskaper
Ingen.
Anbefalte forkunnskaper
Ingen.
Undervisningssemester
2. semester (Vår).
Studentens læringsutbytte etter bestått emne
Kunnskap
Kandidaten
har kunnskap om kristendom, jødedom, sikhisme og islam på individ-, gruppe- og tradisjonsnivå
kan finne og kategorisere ulike typer kilder til kunnskap om religions- og livssynstradisjoner
kan, med utgangspunkt i fagets historie, belyse sentrale problemstillinger i fagdidaktikk og i diskusjoner rundt religion i skolen, blant annet religionsfrihet og fritaksbestemmelser
har kunnskap om sentrale etiske teorier
har kjennskap til teorier om barns moralske utvikling
Ferdigheter
Kandidaten
kan bruker vitenskapelige metoder til å analysere ulike typer religiøse og livssynsmessige fenomener
kan utvikle KRLE-undervisning som tar hensyn til fagdidaktiske idealer og hjem/skole samarbeid
kan utvikle elevers etiske og faglige digitale dømmekraft
kan drøfte koblinger mellom fagets epistemologi og fagdidaktikk
kan anvende etiske teoriperspektiver på elevorientert områdeetikk
kan lage klasseromsaktiviteter som gir rom for elever til å lytte til hverandre, ta andres perspektiv og reflektere over sine egne synspunkter
Generell kompetanse
Kandidaten
kan undervise om religioner og livssyn på en objektiv, kritisk og pluralistisk måte
er oppmerksom på ulike måter å konseptualisere religion på
kan orientere seg og manøvrere i et livssynsmangfoldig klasserom
kan orientere seg i nyere forskning om livssyn, religioner, etikk og fagdidaktikk
Innhold
Studenten lærer om ulike aspekter av elevers liv som er relevante for KRLE-undervisningen, og som har konsekvenser i klasserommet. Kristendom, jødedom, sikhisme, islam og etikk studeres med utgangspunkt i tema som politikk, etikk, identitet, det sekulære samfunn og kunst. Studenten reflekterer over og lærer hvordan en lærer er i klasserommet, i relasjon til eleven og elevens hjem.
Undervisnings- og læringsformer
All undervisning, veiledning og vurdering er nettbasert. Undervisningen er fleksibelt organisert med fire nettbaserte samlinger, samt undervisning i form av videoforelesninger, podkast-serier og lærer- og studentdrevet diskusjonsforum. Bruk av digitale verktøy og medier som understøtter lærernes undervisningsaktiviteter har en essensiell plass i dette emnet. Dette gjelder både undervisning, veiledning og vurdering, samt hvordan digitale læringsomgivelser tilrettelegges på en god måte for å understøtte studentenes læringsprosesser både under og mellom samlingene. Differensiering mellom 1-7 og 5-10 ivaretas på flere måter, for eksempel ved å tematisere fagdidaktiske utfordringer knyttet til ulike trinn.
Det er krav til obligatorisk deltakelse i nettbaserte samlinger. For mer informasjon ser under "Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen".
Arbeidsomfang
Det er forventet at studenten bruker om lag 420 timer på dette emnet.
Praksis
Ingen.
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
• Obligatorisk deltakelse i nettbaserte samlinger (minimum 3 av 4, 75%).
• Skriftlig utkast til individuell semesteroppgave (omfang, 1000 ord).
• Lage et videoskjermopptak som tilbakemelding på én medstudents´ utkast til semesteroppgave (varighet 5 min).
• Lage én pilot-podkast-episode (à 10 min) med tilhørende didaktisk refleksjonsnotat (omfang, 400 ord).
Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan gjennomføres på nytt én gang.
Eksamen
Mappevurdering
Mappebidrag 1: Individuell semesteroppgave (omfang, 3500 ord).
Mappebidrag 2: En podkast-episode (à 10 min) med tilhørende didaktisk refleksjonsnotat (inntil 600 ord). Kan, men må ikke nødvendigvis, bygge på arbeidskravet.
Karakterregel: A-F.
Sensorordning
En ekstern og en intern sensor.
Evaluering av emnet
For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er høgskolen avhengig av studentenes tilbakemeldinger. Dette studiet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i studiet:
- Evalueringen gjennomføres i henhold til høgskolens kvalitetssystem
- Studieprogramansvarlig følger opp evalueringsresultatet slik at det legges til rette for forbedring og utvikling av undervisnings- og læringskvaliteten
I tillegg gjennomfører Utdanningsdirektoratet en egen deltakerundersøkelse.
Litteratur
Gjeldende litteraturliste for 2025 vår finner du i Leganto.