LSNOR10221 Grammatikk, lese- og skriveopplæring og elevtekster (Vår 2022)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i videreutdanningsstudiet Norsk 1 for trinn 1-7 Kompetanse for kvalitet (30 studiepoeng).

Absolutte forkunnskaper

Ingen utover opptakskrav.

Undervisningssemester

2. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten

• har bred kunnskap om språket som system og språket i bruk, og innsikt i forholdet mellom tale og skrift

• har kunnskap om den andre lese og skriveopplæringa

• har kunnskap om barns tekstbruk og om arbeid med skrivestrategier

• har kunnskap om flerspråklighet, flerspråklig praksis og om det å lære norsk som et andrespråk

• har kunnskap om gjeldende plan- og styringsdokumenter for skolens norskfag

 

Ferdigheter
Kandidaten

• kan analysere system i språket vårt og stimulere elevers bevisstgjøring av språks form og funksjon

• kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse, respons og vurdering av elevtekster, for å fremme læring

• kan kartlegge lese- og skriveferdigheter, sette i verk relevante tiltak og oppdage elever som har lese- og skrivevansker

• kan arbeide med språk og tekst i flerkulturelle klassemiljø

• kan vurdere og bruke ulike undervisningsmetoder i skriveopplæringa for trinn 1–7, for elever med ulik språklig bakgrunn så vel som ulik skriftlig målform

• kan vurdere og analysere ulike typer norskfaglige læremidler for trinn 1–7

 

Generell kompetanse
Kandidaten

• er en sikker språkbruker i norsk muntlig, og stø i skriftlig nynorsk og bokmål

• kan nytte faglige kunnskaper til kritisk og konstruktiv refleksjon

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere norskundervisning på trinn 1–7 og grunngi faglige valg ut fra læreplan, forskning og erfaringskunnskap

• kan arbeide selvstendig og sammen med andre om elevers læring og utvikling i norskfaget og på tvers av fag

• kan legge til rette for at arbeidet med litteratur og tekst kan styrke elevenes identitet, kulturforståelse og danning

Innhold

Emnet er konsentrert om disse fagområdene:

• Språkkunnskap

• Tekstkunnskap og elevtekstanalyse

• Den andre lese- og skriveopplæringa

Temaet språkkunnskap omhandler språket som system, og arbeidet med grammatikk har et didaktisk og kontrastivt perspektiv. Kunnskap om språknormering skal bidra til økt forståelse for sammenhengen mellom muntlig og skriftlig språkbruk. Temaet språkkunnskap omfatter også barns språkutvikling, i et samfunn med språklig mangfold hvor barn har ulik språklig bakgrunn når de begynner på skolen.

Tekstkunnskap tar for seg arbeid med skriftlige og muntlige tekster i et retorisk og didaktisk perspektiv, og temaet elevtekster behandler både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster. Det blir lagt vekt på tilrettelegging for arbeid med tekster i ulike sjangre og medier. Analyse av elevtekster og vurdering for læring står sentralt.

Den andre lese- og skriveopplæringa tematiserer videreutvikling av elevenes lese- og skriveferdigheter etter begynneropplæringa. Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet blir sett i sammenheng med de andre grunnleggende ferdighetene.

Gjennom arbeidet med temaene skal studentene lære om ulike arbeidsformer som er relevante for arbeidet på grunnskolens trinn 1–7. Det flerspråklige og flerkulturelle perspektivet blir integrert i de ulike hovedtemaene. Det blir også lagt vekt på at studentene skal utvikle egen kompetanse i både skriftlige og muntlige sjangre.

Studentene skal få forståelse for hvordan faglig og digital utvikling påvirker norsklærerprofesjonen, for eksempel gjennom læreplaner, lovgrunnlag og nyere forskning, og hvordan digitale læremiddel kan brukes for å fremme kreativitet og problemløsning, kritisk tekstforståelse og demokratisk deltakelse.

Undervisnings- og læringsformer

Studentene vil møte varierte arbeidsformer. Tilnærminga til stoffet skjer i hovedsak gjennom forelesinger, arbeid i grupper og individuelt arbeid, og lærestoffet bygger på anerkjent forskningsbasert kunnskap. Studentenes arbeid på egen skole vil åpne for verdifull faglig og didaktisk refleksjon knyttet til både kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse i norskfaget. Digitale arbeidsformer skal også inngå som en sentral del av norskstudiet, både for læring, veiledning, samarbeid og dokumentasjon.

Arbeidsomfang

Forventa arbeidsinnsats for studenten: ca. 400 timer, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelse og eksamensgjennomføring.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

I løpet av semesteret blir det gitt oppgaver av faglig og didaktisk karakter i tilknytning til temaene i emnet:

• Individuell skriftlig arbeidsmappe (målform: en tekst på bokmål og en på nynorsk)

 Arbeidsmappa gir tekstgrunnlag for den skriftlige digitale vurderingsmappa til eksamen. Mappa skal inneholde to faglige, akademiske tekster, en på nynorsk og en på bokmål, på mellom 1500 og 2200 ord etter nærmere gitte retningslinjer. Tema for tekstene er elevtekster, grammatikk og den andre lese- og skriveopplæringa. Formålet med arbeidskravet er å arbeide jevnt med utvikling av akademisk skrivekompetanse, reflektere over aktuelt fagstoff, samt gi tekstgrunnlag til eksamensinnleveringa.

 Studenten vil få respons fra lærer og/eller medstudenter på tekstene. I tilbakemelding til medstudenter skal kandidatene prøve ut ulike digitale tilbakemeldingsfunksjoner. Prosessen inkluderer et obligatorisk artikkelseminar. Mer detaljert beskrivelse av innholdet i arbeidskrava vil bli gitt ved undervisningsstart.

Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell digital vurderingsmappe (målform: en tekst på bokmål og en på nynorsk)

Kandidatens to tekster fra arbeidsmappa leveres inn i eksamensmappa. I tillegg skriver kandidaten en refleksjonstekst på 1200–1500 ord der han/hun blant annet grunngir valgene som er tatt i skriveprosessen. Nærmere retningslinjer for innleveringene blir gitt av emneansvarlig.

Det gis en samlet karakter på vurderingsmappa.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved ikke bestått eksamen kan kandidaten forbedre den digitale mappa én gang.

Ved forbedring av karakter må nye arbeidskrav og ny mappe leveres ved neste ordinære eksamensgjennomføring.

Evaluering av emnet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger. Evaluering gjennomføres i henhold til høgskolens kvalitetssystem. I tillegg vil Utdanningsdirektoratet gjennomføre egne deltakerundersøkelser.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert desember 2020. Med forbehold om endringer før semesterstart.

Anmarksrud, Øistein & Vigdis Refsdal (2010). Gode lesestrategier - på mellomtrinnet. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (80 sider)

Bjerke, Christian & Johansen, Ronny (2017). Begynneropplæring i norskfaget (kap. 7 - 8). Oslo: Gyldendal Akademisk

Iversen, Harald M. og Hildegunn Otnes (2016) «Kapittel 2 Å undervise i skriving» i Å lære å skrive Tekstkompetanse i norskfagets skriveopplæring. Oslo: Universitetsforlaget (30 sider).

Larsson, Ida, Åshild Søfteland & Urd Vindenes. (2020). Praktisk grammatikk. Oslo: Samlaget.

Løvland, Anne (2008). «Tekstkompetanse - ikke bare skriftkompetanse». I Mangen, Anne (red.) Lesing på skjerm. Kan lastes ned digitalt fra Lesesenteret, Universitetet i Stavanger: https://www.uis.no/nb/tekstkompetanse-ikke-bare-skriftkompetanse

Traavik, Hilde & Benthe K. Jansson (red.) (2013). Norskboka 1. Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7. Oslo. Universitetsforlaget. (kap. 5-8, 9-11)

Traavik, Hilde & Benthe K. Jansson (red.) (2014). Norskboka 2. Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7. Oslo. Universitetsforlaget. (kap. 5-10).