LSKR10220 Religion, livssyn og etikk i skolen (Vår 2021)

Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
HiØ VIDERE
Studiested:
Nettbasert
Emneansvarlige:
  • Leonora Bergsjø
  • Espen Schjetne
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 1: 1.-10. trinn. Kompetanse for kvalitet

Absolutte forkunnskaper

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

Ingen

Undervisningssemester

2. semester (Vår)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

 

Kandidaten

• har kunnskap om kristendom, jødedom, sikhisme og islam på individ-, gruppe- og tradisjonsnivå

• kan finne og kategorisere ulike typer kilder til kunnskap om religions- og livssynstradisjoner

• kan, med utgangspunkt i fagets historie, belyse sentrale problemstillinger i fagdidaktikk og i diskusjoner rundt religion i skolen, blant annet religionsfrihet og fritaksbestemmelser

• har kunnskap om sentrale etiske teorier

• har kjennskap til teorier om barns moralske utvikling.

 

Ferdigheter

 

Kandidaten

• kan bruker vitenskapelige metoder til å analysere ulike typer religiøse og livssynsmessige fenomener

• kan utvikle KRLE-undervisning som tar hensyn til fagdidaktiske idealer og hjem/skole samarbeid

• kan utvikle elevers etiske og faglige digitale dømmekraft

• kan drøfte koblinger mellom fagets epistemologi og fagdidaktikk

• kan anvende etiske teoriperspektiver på elevorientert områdeetikk

• kan lage klasseromsaktiviteter som gir rom for elever til å lytte til hverandre, ta andres perspektiv og reflektere over sine egne synspunkter.

 

Generell kompetanse

 

Kandidaten

 

• Kan undervise om religioner og livssyn på en objektiv, kritisk og pluralistisk måte

• Er oppmerksom på ulike måter å konseptualisere religion på

• Kan orientere seg og manøvrere i et livssynsmangfoldig klasserom

• Kan orientere seg i nyere forskning om livssyn, religioner, etikk og fagdidaktikk

Innhold

Studenten lærer om ulike aspekter av elevers liv som er relevante for KRLE-undervisningen, og som har konsekvenser i klasserommet. Kristendom, jødedom, sikhisme, islam og etikk studeres med utgangspunkt i tema som politikk, etikk, identitet, det sekulære samfunn og kunst. Studenten reflekterer over og lærer hvordan en lærer er i klasserommet, i relasjon til eleven og elevens hjem.

Undervisnings- og læringsformer

All undervisning, veiledning og vurdering er nettbasert. Undervisningen er fleksibelt organisert med fire nettbaserte samlinger, samt undervisning i form av videoforelesninger, podkast-serier og lærer- og studentdrevet diskusjonsforum. Bruk av digitale verktøy og medier som understøtter lærernes undervisningsaktiviteter har en essensiell plass i dette emnet. Dette gjelder både undervisning, veiledning og vurdering, samt hvordan digitale læringsomgivelser tilrettelegges på en god måte for å understøtte studentenes læringsprosesser både under og mellom samlingene. Differensiering mellom 1-7 og 5-10 ivaretas på flere måter, for eksempel ved å tematisere fagdidaktiske utfordringer knyttet til ulike trinn.

Det er krav til obligatorisk deltakelse i nettbaserte samlinger. For mer informasjon ser under “Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen”.

Arbeidsomfang

Det er forventet at studenten bruker om lag 420 timer på dette emnet.

Praksis

Ingen

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk deltakelse i nettbaserte samlinger (minimum 3 av 4, 75%)

• Skriftlig utkast til individuell semesteroppgave (omfang, 1000 ord)

• Lage et videoskjermopptak som tilbakemelding på én medstudents´ utkast til semesteroppgave (varighet 10 min)

• Lage én pilot-podkast-episode (à 10 min) med tilhørende didaktisk refleksjonsnotat (omfang, 400 ord)

 

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan gjennomføres på nytt én gang.

Eksamen

Mappevurdering

Mappebidrag 1: Individuell semesteroppgave (omfang, 3500 ord)

Mappebidrag 2: To podkast-episoder (à 10 min) med tilhørende didaktisk refleksjonsnotat (inntil 600 ord)

Karakter A-F

Sensorordning

En ekstern og en intern sensor

Litteratur

Litteraturlista ble sist oppdatert 2. desember 2020. Det tas forbehold om mindre endringer frem til studiestart.

Grunnlagsdokumenter

• Opplæringslovens §§ 1-1, 2-3a og 2-4

• Generell del av Kunnskapsløftet (LK06)

• Læreplan i Kristendom, religion, livssyn og etikk

• Den europeiske menneskerettskonvensjonen (1950). Artikkel 8, 9, 14 og protokoll 1 art. 2

• FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (1966). Artikkel 18, 23, 24

• FNs konvensjon om barnets rettigheter (1989). Artikkel 3, 8, 12-16, 18, 28-30

• ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Artikkel 26, 27, 29, 30

 

Religion i skolen – didaktiske perspektiver

Andreassen, B. O (2016) Religionsdidaktikk. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget. S. 61-84 (23 s.)

Bøe, M. H. og Kalvig, A. (2020) Mennesker, Meninger, Makter: en introduksjon til religionsvitenskap, Oslo: Cappelen Damm Akademis. S.11-26 og 180-252 (77 s.)

Lippe, M. S. von der. (2017). Fritak for hvem og fra hva? I M. S. von der Lippe and S. Undheim (red.) Religion i skolen. Didaktiske perspektiver på religions- og livssynsfaget. Oslo: Universitetsforlaget. S. 87-100 (13 s.)

Lund, E (2020) Historiedidaktikk Oslo: Universitetsforlaget. S.16-34 (18 s.)

Repstad, P. og Sødal, K.H. (2018) «Religion og livssyn i Norge – skolens kontekst». I Sødal, H.K, Hodne, H, Repstad, P & Tallaksen, I. M. (red.) Religioner og livssyn i skolehverdagen. Oslo: Cappelen Damm akademisk. S. 13-40 (27 s.)

Schjetne, E. (2014). Kritisk blikk på kritikk. Religionskritikk som balansekunst i den offentlige skole. I G. Afdal, Å. Røthing & E. Schjetne (red.), Empirisk etikk i pedagogiske praksiser. Artikulasjon, forstyrrelse, ekspansjon. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. S. 153-175 (23 s.)

Winje, G. (2005). Estetiske arbeidsmåter i KRL (RLE). Høgskolen i Vestfold. (8 s.)

Winje, G. (2006). Metodisk arbeid med religionenes musikk i KRL. Høgskolen i Vestfold. (8 s.)

 

Etikk

Bergsjø, L.O., Eilifsen, M. Tønnesen, K.T. og Vik, L.G.V (2020). Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget. Kap. 2, 3, 4 og 5 (113 s.)

Carlson, S. G. & Kosberg, N. (2011). Etikk. Teori og praksis (200 s.)

Eidhamar, L.G, Hølen, V., Leer-Salvesen, P. 2007. Den Andre, «Barns og unges etiske og moralsk utvikling». Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kap 5, s. 148-170 (22 s.)

Andreassen, B.O. (2016). Religionsdidaktikk. Oslo: Universitetsforlaget. S. 162-167 (5 s.)

Laird-Iversen, L. (2017). Uenighetsfellesskap: Kan skolen være et treningsrom for offentliguenighet? I von der Lippe, M. og Undheim, S. (red.) Religion i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. S. 101-116 (15 s.)

Hansen, O.H.B. (2015). Bør skolen fremme toleranse? Religion og livssyn: tidsskrift for religionslærerforeningen i Norge, (2), s. 4-11 (7 s.)

 

Jødedom

Groth, B. (2007). «Jødedom». I Gilhus, Mikaelsson: Verdens levende religioner. Oslo: Pax Forlag. S. 142-194 (52 s.)

Rian, D. (2018). Jødedom i Norge, I: K. Jacobsen (red.), Verdensreligioner i Norge. Oslo: Universitetsforlaget. S. 173-75, 180-185, 191-216 (34 s.)

Elgvin, T. (1999). Kildesamling til Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Oslo: Nasjonalt læremiddelsenter. (Jødiske fester s. 301-317, Liv og tro s. 318-334 og 338-342, Jerusalem s. 343-351) (47 s.

 

Kristendom

Gilhus, I. S. og Mikaelsson, L (2007). "Kristendommen". I Gilhus, I. S. og Mikaelsson, L. (red.) Verdens levende religioner. Oslo: Pax forlag. S. 195-276 (81 s.)

Sødal. H. (2009). Kristendommen 1. Bibelen. Kristiansand: Høyskoleforlaget. S. 11-105 og 137-268 (125 s.)

Kloster, S.T., Lende, G, Løland, O.J. og V.L. Horsfjord. (2018). Global kristendom. En samtidshistorie. Oslo: Universitetsforlaget. S. 116-150 (34 s.)

 

Islam

Roald, A.S. (2007). «Islam». I Gilhus, Mikaelsson (red.), Verdens levende religioner.

Oslo: Pax Forlag. S. 277-325 (48 s.)

Vogt, K. (2018). Islam i Norge, I: K. Jakobsen (red.), Verdensreligioner i Norge.

Oslo: Universitetsforlaget. S. 133-170 (35 s.)

Sandberg, S. (red.) 2018. Unge muslimske stemmer. Oslo:

Universitetsforlaget. Kap. 1, «Hverdagstro», s. 23-50 (27 s.)

Toft, A. (2017). Islam i klasserommet. I Høeg, I.M. (red). Religion og Ungdom. Oslo:

Universitetsforlaget, s. 33-50 (17 s.)

Jensen, T. (2003). Mange muslimer, mange islamer. I M. Sheik, F. Alev, B. Baig & N. Malik (red.), Islam i bevægelse. Islam og samfund. København: Akademisk. S. 23-56) (33 s.).

 

Sikhisme

Breidlid, H. (2019). Sikher. Oslo: Universitetsforlaget. S. 68-101 og 105-114 (42 s.)

Jacobsen, K.A. (red.) (2004) Sanger fra Adi Granth (oversatt av Astri Ghosh) Oslo: De norske bokklubbene. S.1-30, 51-54, 278-287 (42 s.)

Jacobsen, K.A. (2006). Sikhismen: historie, tradisjon og kultur. Oslo: Høyskoleforlaget. (135 s.)

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 30. juni 2024 03:05:43