LSKR10120 Å forstå religion og livssyn (Høst 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 1: 1.-10. trinn. Kompetanse for kvalitet.

Absolutte forkunnskaper

Ingen.

Anbefalte forkunnskaper

Ingen.

Undervisningssemester

1. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om livssynshumanisme, hinduisme, buddhisme og nyreligiøsitet på individ-, gruppe- og tradisjonsnivå

• kan skille mellom ulike faglige tilnærminger til religiøse fenomener

• kan finne og kategorisere ulike typer kilder til kunnskap om religions og livssynstradisjoner

• kan, med utgangspunkt i fagets historie, belyse sentrale problemstillinger i fagdidaktikk og i diskusjoner rundt religion i skolen

• kjenner til ulike religiøse og livssynsbaserte bidrag til etisk tenkning

Ferdigheter 

Kandidaten

• kan gi faglig og fagdidaktisk begrunnelse for valg av metoder for analyse av religiøse og livssynsmessige fenomener

• kan utvikle KRLE-undervisning utfra ulike fagdidaktiske tilnærminger

• kan utvikle elevers etiske og faglige digitale dømmekraft

• kan drøfte koblinger mellom fagets kunnskapsgrunnlag og fagdidaktikk

• kan lage klasseromsaktiviteter som gir rom for elever til å lytte til hverandre, ta andres perspektiv og reflektere over sine egne synspunkter

Generell kompetanse

Kandidaten

• Kan undervise om religioner og livssyn på en objektiv, kritisk og pluralistisk måte

• Er oppmerksom på ulike måter å konseptualisere religion på

• Kan orientere seg og manøvrere i et livssynsmangfoldig klasserom

• Kan orientere seg i nyere forskning om livssyn, religioner, etikk og fagdidaktikk

Innhold

Studenten lærer om ulike vitenskapelige tilnærminger til religion og livssyn, og hvilke konsekvenser dette har for klasserommet. Fokuset er på forholdet mellom skolefaget KRLE og universitetsfagene samt humanistiske og samfunnsvitenskapelige metoder. Disse metodene åpner opp for å studere livssynshumanisme, hinduisme, buddhisme og nyreligiøsitet. Ulike teknikker rundt hvordan lærere tilrettelegger for læring om disse i klasserommet brukes og drøftes.

Undervisnings- og læringsformer

All undervisning, veiledning og vurdering er nettbasert. Undervisningen er fleksibelt organisert med fire nettbaserte samlinger, samt undervisning i form av videoforelesninger, podkast-serier og lærer- og studentdrevet diskusjonsforum. Bruk av digitale verktøy og medier som understøtter lærernes undervisningsaktiviteter har en essensiell plass i dette emnet. Dette gjelder både undervisning, veiledning og vurdering, samt hvordan digitale læringsomgivelser tilrettelegges på en god måte for å understøtte studentenes læringsprosesser både under og mellom samlingene. Differensiering mellom 1-7 og 5-10 ivaretas på flere måter, for eksempel ved å tematisere fagdidaktiske utfordringer knyttet til ulike trinn.

Arbeidsomfang

Det er forventet at studenten bruker om lag 420 timer på dette emnet.

Praksis

Ingen.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Delta på minimum 75% av nettbaserte samlinger (minimum 3 av 4 samlinger).

• 6 skriftlige oppsummeringer av pensumrelatert stoff (omfang, 300 ord pr. tekst).

• Lage en undervisningsvideo (varighet, 10 min.) tiltenkt brukt i en flipped classroom-seanse med tilhørende didaktisk refleksjonsnotat (omfang, 600 ord).

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan gjennomføres på nytt én gang.

Eksamen

Hjemmeeksamen (2 uker).

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

En ekstern og en intern sensor.

Evaluering av emnet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger. Evaluering gjennomføres i henhold til høgskolens kvalitetssystem. I tillegg vil Utdanningsdirektoratet gjennomføre egne deltakerundersøkelser.

Litteratur

Litteraturlista ble sist oppdatert 1. juni 2021. Det tas forbehold om endringer frem til studiestart.

Ammerman, N. T. 2016. "Lived Religion as an Emerging Field: An Assessment of its Contours and Frontiers." i Nordic Journal of Religion and Society 02/29. 83-99 (17 sider)

Botvar, P.K (2010) «Endringer i nordmenns religiøse liv». i Botvar & Shmidt (red.) Religion i dagens Norge. Mellom sekularisering og sakralisering, s.11-24 (14 sider)

Breidlid, H & Nicolaisen, T (2011) I Begynnelsen var Fortellingen, Oslo: Universitetsforlaget. Kapitler 1, 3, 5, 10 og 11, sider 19-38; 57-78; og 327-446 (190 sider)

Brekke, T (red.) (2001) Buddhas Fortellinger, Oslo: De Norske Bokklubbene. Del 1, sider 3-78.

Gilhus, I.S. & Mikaelson, L. 2007 "Nyreligiøsitet" i Gilhus, I.S. & Mikaelson, L. (red.) Verdens levende religioner. Oslo. Pax. 387-400 (14 sider)

Hartvigsen, K M (2020). “Knowledge about the Bible and Skills for Biblical Interpretation Imparted by Norwegian RE Textbooks for Upper Hartvigsen, K M (2020). “Knowledge about the Bible and Skills for Biblical Interpretation Imparted by Norwegian RE Textbooks for Upper Secondary Education”. i Religious Education 115:2, 145-157 https://doi.org/10.1080/00344087.2019.1677997 (13 sider)

Jackson, R. (1997) Religious Education: an Interpretive Approach. London: Hodder & Stoughton. Kap. 5, sider 95-120 (25 sider)

Jacobsen, K (2018) Verdensreligioner i Norge, Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 2 og 3, sider 32-132 (100 sider).

Jacobsen, K. 2010. Hinduismen. Pax forlag. s 18-45 og 194-233 (66 sider)

Kleive, H. V. 2017. «Mestring og balanse. Trekk ved ung hindureligiøsitet». i Prismet, 1-2. s 27-41 (15 sider)

Kraft, S.E. 2011. Hva er nyreligiøsitet. Oslo. Universitetsforlaget. (120 sider)

Kvaale, Y. & Pettersen, A. (2007). Humanistiske seremonier. Oslo: Humanist forlag. s. 30-43 (14 sider)

Leirvik O (2012). «Religionsdialog, sekularitet og eit felles forpliktande språk» I Bangstad, Leirvik, Plesner (red.) Sekularisme - med norske briller, s. 7-24 (18 sider)

Lingås, L. G. (2008). Troen på livet vårt, menneskets verd. I O. Leirvik & Å. Røthing (red.), Verdier. Oslo: Universitetsforlaget. s. 159-177 (19 sider)

Nicolaisen, T. 2014. «Rom og reiser i RLE: Innspill til pluralistisk og gjestfri RLE-didaktikk.» i Prismet, 65/1. s 17-29 (13 sider)

Nicolaisen, T. 2018. Hinduer, Universitetsforlaget. s 114-163 og 279-293 (63 sider).

Rolin, A og Thomas, A (2019) "Reading Religion in Norwegian Textbooks: are individual religions ideas or people?" i British Journal of Religious Studies 41:1 41-53 (13 sider)

Schjetne & Hansen (2019). "Emplotting av privileged position. The construction of the history of secular humanism in Norwegian religious education textbooks." i British Journal of Religious Education s. 1-11 (11 sider) https://doi.org/10.1080/01416200.2019.1652568

Skeie, G. & Kristen G. Zetterqvist. 2014. «Religion i skolen; her, der og hvor-som-helst?». i Norsk pedagogisk tidsskrift 5/98. s 304-315 (12 sider)

Stausberg, M. & Steven Engler. 2016. «Definition.» i The Oxford Handbook of The Study of Religion Oxford University Press. 9-32 (24 sider)

Song, Y. & Manu Kapur. "How to Flip the Classrom - "Productive Failture or Traditional Flipped Classroom" Pedagogical Design?" i Educational Technology & Society 20/1. S 292-305 (13 sider)

Toft, A (2021) «Først engasjement, så innhold. Bruk av serien På tro og Are i religionsundervisning i videregående skole.» i Prismet 72.1, sider 23-37.

Wilde, O (1888) "The Happy Prince", på http://www.wilde-online.info/the-happy-prince.html (6 sider)

Woodhead, L. 2011. "Five concepts of religion." i International Review of Sociology, 21/1. 121-143 (23 sider)

Aadnanes, P. M. (2012). Livssyn. 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 11-55, 69-74 og 130-171) (94 sider)