LSKAS10216 Andrespråkspedagogikk fordypning (Vår 2017)

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Emnet Grunnleggende andrespråkspedagogikk (15 studiepoeng) eller tilsvarende.

Undervisningssemester

Vår 2017.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Studenten har

• innsikt i flerspråklighet som en ressurs på individ- og samfunnsplan
• kunnskap om det norske språket på ulike språklige nivåer og i et sammenliknende perspektiv
• kunnskap om utvikling av ordforråd i en flerspråklig kontekst
• kunnskap om lese- og skriveutvikling på norsk som andrespråk
• kunnskap om kartlegging og vurdering av andrespråkselevers språkferdigheter
• kunnskap om to- og flerspråklig adferd: kodeveksling, ungdomsspråk og polylanguaging
• grunnleggende kunnskap sjangerpedagogikk og kjennskap til relevante begreper hentet fra funksjonell grammatikk

Ferdigheter
Studenten kan

• gjøre rede for ulike trekk i det norske språket som andrespråkselever kan streve med å tilegne seg
• analysere og vurdere andrespråkselevers tekster i et mellomspråksteoretisk perspektiv
• delta i diskusjoner om ulike sider ved flerspråklig opplæring og undervisning
• forutse utfordringer for andrespråkselever når det gjelder produktive og reseptive ferdigheter
• legge til rette for god leseopplæring for andrespråkselever med særlig vekt på forståelse, bruk av forkunnskaper og lesestrategier

Generell kompetanse
Studenten kan

• legge til rette for opplæring i en flerkulturell kontekst der elevene har ulike førstespråk
• reflektere over og vurdere språkets rolle i undervisning og læring i en skole preget av språklig og kulturelt mangfold
• veilede andrespråkselever i utvikling av muntlige og skriftlige ferdigheter
• fungere som ressursperson i et lærerkollegium når det gjelder andrespråksundervisning, samarbeid med morsmålslærer/tospråklig faglærer og hvordan fagundervisning i sterkere grad inkluderer elever med minoritetsspråklig bakgrunn

Innhold

Emnet er en utvidelse og videre fordypning av temaene i emnet Grunnleggende andrespråkpedagogikk og består av følgende temaer:
- utvikling og stimulering av ordforråd
- elevtekstanalyser
- kartlegging og vurdering av språkferdigheter
- to- og flerspråklig adferd: kodeveksling, ungdomsspråk og polylanguaging
- teorier om literacy og literacies i et flerspråklig og flerkulturelt perspektiv
- videreutvikling av leseferdigheter
- videreutvikling av skrive- og tekstferdigheter
- språktypologi og kontrastive språkbeskrivelser
- sjangerpedagogikk

Undervisnings- og læringsformer

Emnet går over ett semester og er organisert med tre fysiske samlinger à to dager. Samlingene vil inneholde varierte arbeidsformer; forelesninger, dialog, gruppearbeid, veiledning individuelt og i grupper, litteraturstudier, refleksjonsnotater knyttet til undervisning og egen praksis samt vurdering av elevtekster.
Selvstudium utgjør en vesentlig del av studiet.
HiØ har Fronter som sitt digitale læringsrom, og løpende informasjon om studiet vil bli lagt ut her.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Det er knyttet fire arbeidskrav til emnet der de to første kan utføres i grupper:

1. Presentere en analyse av en elevtekst skrevet av en andrespråkselev for medstudentene.
2. Presentere ett minoritetsspråk, for eksempel arabisk, vietnamesisk, somali, persisk, polsk.
3. Motta individuell veiledning fra faglærer
4. Få godkjent problemstilling for prosjektoppgave som utgangspunkt for eksamen samt delta i responsgrupper i forbindelse med dette arbeidet. Problemstillingen må være innenfor ett av temaene i emnet.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig prosjektoppgave
Kandidatene skal arbeide med prosjektoppgaven i løpet av vårsemesteret.
Oppgaven må ha et omfang på inntil 15 sider og leveres innen nærmere fastsatt frist.

Prosjektoppgaven vurderes med bokstavkarakterer A-F.
Vurderinga blir gjort av en ekstern og en intern sensor.

Evaluering av emnet

Fagansvarlig har ansvar for at evaluering gjennomføres.

Litteratur

Litteraturlisten er siste gang oppdatert 17. juni 2016.

Faglitteratur

Abrahamsson, N. & Hyltenstam, K (2010). Mognadsbegränsningar och den kritiska perioden för andrasporåksinlärning. I K. Hyltenstam & I. Lindberg: Svenska som andraspråk. Lund: Studentlitteratur (35 s)

Ansaldo, Kristina (2012). Språk- och ämnesundervisning i det flerspråkiga klassrummet – En introduktion til genrepedagogik. I R. Arntzen mfl. Tospråklig oppvekst i barnehage, førskole og skole. Høgskolen i Østfold: Rapport (15 s)

Berggren, H. mfl. (2012): God nok i norsk. Språk- og skriveutvikling hos elever med norsk som andrespråk. Oslo: Cappelen Damm akademisk (s. 121-220) (199 s)

Bergman, P & T Abrahamsson: Bedömning av språkfärdigheten hos andraspråkelever. I K.

Hyltenstam & I. Lindberg: Svenska som andraspråk. Lund: Studentlitteratur (25 s)

Bjarnø, V. & Nergård, M.E. & Aarsæther, F. (2013). Språklig mangfold og læring: didaktikk for flerspråklige klasserom. Oslo: Gyldendal akademisk (s. 101-115, 146-170) (39 s)

Bjerkan, KM mfl. (2013): Ordforråd hos flerspråklige barn. Pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer. Oslo: Gyldendal (kap. 4, 5, 6 og 7 = 90 s.)

Dewilde, J. og Igland, M.A. (2015). «No problem, janem» En transspråklig tilnærming til flerspråklige elevers skriving. I: Golden, A. og Selj, E. (red.) (2015). Skriving på norsk som andrespråk. Vurdering, opplæring og elevenes stemmer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s. 109-126) (17 s)

Engen, T.O. & Kulbrandstad, L.A. (2004). Tospråklighet og minoritetsundervisning. Oslo: Ad Notam Gyldendal (s. 23-81, 118-148) (73 s)

Kulbrandstad, L. (2003). Lesing i utvikling. Bergen: Fagbokforlaget (s. 213-234) (21 s)

Löwing, M. & Kilborn, W. (2013). Kulturmøter i matematikkundervisningen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (kapittel 4) (15 s)

Lindberg, I. (2009). Conceptualizing school-related, academic language – theoretical and empirical approaches. I: Kjørven, O.K. m.fl. (red.) Teacher Diversity in Diverse Schools – Challenges and Opportunities for Teacher Education. Vallset: Oplandske Bokforlag (s. 201-218) (17s)

Mulvad, R. (2015). Hvornår er en elevtekst god? Hvad siger elevers valg af sproglige ressourcer i fagtekster om elevers faglige forståelse? I: Golden, A. og Selj, E. (red.) (2015). Skriving på norsk som andrespråk. Vurdering, opplæring og elevenes stemmer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s. 69-88) (19 s)

Palm, K. & E. Ryen (2011). Kartlegging av ferdigheter på andrespråket. I J. Smidt mfl. (red.) Tekst og tegn. Lesing, skriving og multimodalitet i skole og samfunn. Trondheim: Tapir akademiske forlag (15 s).

Tonne, Ingebjørg & Pihl, Joron (2013). Andrespråkseleven, leseprøver og litteraturbasert leseopplæring. Nordand 8, 1, (93-116). ISSN: 0809-9227

Viberg, Åke (2004): Lexikal utveckling i ett andraspråk. I Hyltenstam & Lindberg: Svenska som andraspråk. Lund: Studentlitteratur (20 s.)

Wagner, Åse Kari (2004): Hvordan leser minoritetsspråklige elever i Norge? En studie av minoritetsspråklige og majoritetsspråklige 10-åringers leseresultater og bakgrunnsfaktorer i den norske delen av PIRLS 2001. Stavanger: Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning

Andre dokumenter

Læreplaner, kartlegging og veiledninger:

- Grunnleggende norsk for språklige minoriteter

- Veiledning. Språkkompetanse i grunnleggende norsk

- Morsmål for språklige minoriteter

NOU 2010: 7 Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.