LSKNO22115 Språkhistorie, språkdidaktikk og språkleg mangfold (5-10) (Høst 2017)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i vidareutdanninga Norsk 2: 5-10. Kompetanse for kvalitet (30 studiepoeng).

Undervisningssemester

1. semester (haust).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

KUNNSKAP
Studenten

- har kunnskap om fleirspråklegheit, fleirspråkleg praksis og om det å lære norsk som eit andrespråk
- har utvida innsikt i korleis elevar med norsk som andrespråk kan vidareutvikle skriveferdigheitene sine
- har inngåande kunnskap om norsk språkhistorie
- har god innsikt i språklege endringsprosessar i fortid og samtid
- har god innsikt i talemålsvariasjonen i moderne norsk på historisk og dialektologisk grunnlag
- har kjennskap til språk som ungdom brukar
- har kunnskap om svensk, dansk og samisk og kjennskap til andre nordiske språk og nasjonale minoritetsspråk

FERDIGHEITER
Studenten

- kan vurdere og bruke relevante undervisningsmetodar i lese- og skriveopplæring på 5. - 10. trinn for elevar med norsk som andrespråk
- kan leggje til rette for og gjennomføre undervisning i den målforma som er sidemål for elevane
- kan bruke kunnskap om talemål og skriftspråksnormering i skriveopplæringa
- kan leggje til rette for variert nabospråksundervisning

GENERELL KOMPETANSE
Studenten

- kan vurdere eigen praksis som norsklærar og norskfaget generelt og grunngi vurderingane
- har innsikt i norskfaget basert på forsking og faghistorie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut frå slike perspektiv på faget
- kan rettleie elevar i arbeidet med tekstar slik at dei kan utvikle seg sjølve, skaffe seg kunnskap og førebu seg for aktiv deltaking i samfunnslivet
- kan arbeide med språk og tekst i fleirkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståing
- kan sjå faget i eit større danningsperspektiv og undervisninga som ein del av opplæringa i eit aktivt deltakardemokrati

Innhold

Emnet er konsentrert om desse fagområda:

• Fleirspråklegheit og norsk som andrespråk
• Språkhistorie etter 1800
• Språkendring og talemålsvariasjon
• Sidemålsdidaktikk
• Språk i Norden

Det vil bli arbeidd både teoretisk og skoleretta med alle fagområda, i samsvar med måla for læringsutbytte.

Det vil også bli lagt vekt på at studentane skal utvikle eigen kompetanse i både skriftlege og munnlege sjangrar.

Undervisnings- og læringsformer

Studentane skal møte varierte arbeidsformer. Tilnærminga til stoffet skjer i hovudsak gjennom forelesingar, arbeid i grupper og individuelt arbeid. I lærarutdanninga er praksisfeltet viktig, og eigen yrkespraksis opnar for verdifull fagleg og didaktisk refleksjon knytt til både kunnskapsmål, ferdigheitsmål og generell kompetanse i norskfaget. Undervisninga bygger på oppdatert forskingsbasert kunnskap.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal også gå inn som ein sentral del av norskstudiet. IKT blir brukt som ein reiskap for læring, rettleiing, samarbeid og dokumentasjon. Det blir dessutan samarbeidd med høgskolebiblioteket om emne som litteratursøk, referanseteknikk og akademisk skriving.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Studentane får i semesteret fire oppgåver av fagleg og didaktisk karakter knytt til tema som det blir arbeidd med. Dei skriftlege arbeida skal lagrast digitalt i mapper oppretta til dette. Tilbakemelding på arbeidskrava vil dels vere frå faglærarar og dels frå andre studentar.  Eitt av arbeidskrava vil kreve at studenten deler ny kunnskap med kollegaer på egen arbeidsplass. Eit anna arbeidskrav vil krevje pedagogisk bruk av IKT ut over bruka av læringsplattformen. Begge målformer skal vere representerte i dei skriftlege arbeida, kvar med om lag halvparten av tekstmengda.

For å kunne framstille seg til eksamen, må alle arbeidskrava vere godkjente av faglærar.

Meir detaljert beskriving av innhaldet vil bli gitt ved undervisningsstart.

Eksamen

Munnleg, individuell eksamen, ca. 35 minutt
Den munnlege eksaminasjonen er normalt todelt. Først presenterer studenten eitt av arbeidskrava sine (sjølvvalt). Presentasjonen skal vere mest mogleg reflekterande rundt eigen arbeidsprosess, og ikkje bare vere eit referat av det faglege innhaldet. Presentasjonen skal normalt ta 3-5 minutt. Deretter følgjer ein eksaminasjonsdel på omlag 30 minutt, der sensorane og studenten har ei fagleg samtale med utgangspunkt i eitt eller fleire tema frå arbeidskrava eller pensumlitteraturen.

I vurderinga vil både det faglege innhaldet og dei munnlege ferdigheitene bli vurdert.

Det blir nytta bokstavkarakter A-F.
Vurderinga blir gjort av ein intern og ein ekstern sensor.

Evaluering av emnet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentane sine tilbakemeldingar. Studieprogrammet vert jamleg evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet. Fagansvarleg har ansvar for at det blir gjennomført emneevaluering. Evaluering gjennomførast i henhold til høgskulens kvalitetssystem. 

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert januar 2016. Det kan komme endringer før semesterstart.

Bøker
Berggren, Harald, Kjartan Sørland & Vigdis Alver. (2012). God nok i norsk? Språk- og skriveutvikling hos elever med norsk som andrespråk. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (kap. 1–11) (195 sider)

Hårstad, Stian. (2015). Nabospråk og nabospråksundervisning. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (77 små sider)

Jansson, Benthe Kolberg & Synnøve Skjong (red.). (2011). Norsk = nynorsk og bokmål. Ei grunnbok om nynorsk i skolen. Oslo: Samlaget. (Kap. 1 og 5-8) (114 sider)

Matsson, Anna F. & Gisela Håkansson. (2011). Bedömning av svenska som andraspråk. En analysmodell baserad på grammatiska utvecklingsstadier. Lund: Studentlitteratur. (124 små sider)

Mæhlum, Brit & Unn Røyneland. (2012). Det norske dialektlandskapet. Innføring i studiet av dialekter. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (200 sider)

Mæhlum, Brit, Unn Røyneland, Gunnstein Akselberg & Helge Sandøy. (2008).Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (kap. 1–3, 5–7 og 10) (122 sider)

Otnes, Hildegunn & Bente Aamotsbakken. (2006). Tekst i tid og rom. Norsk språkhistorie. Oslo: Samlaget. (kap. 1 og 6-11) (189 sider)

Artiklar og delkapittel
Engen, Thor Ola & Lars Anders Kulbrandstad. (2004). ”Minoritetsspråk i Norge” (Kap. 5 i boka Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning.) (37 sider)

Hårstad, Stian & Toril Opsahl. (2013). ”Multietnolektisk stil: utviklingstendenser i flerspråklige miljøer” (Kap. 4 i boka Språk i byen. Utviklingslinjer i urbane språkmiljøer i Norge.) (37 sider)

Hasund, Ingrid Kristine. (2006). Ungdomsspråk. Bergen: LNU/Fagbokforlaget. (kap. 1 ”Introduksjon”, kap. 5 ”Slang” og kap. 7 ”Småord”) (50 sider)

Generell kompetanse
Gjeldande læreplan for grunnskolen (LK 06)
Opplæringslova og forskrift til opplæringslova

E-post fagansvarlig: ashild.softeland@hiof.no