HVPBU10514 Kompetanse og tjenesteutvikling (Høst 2015–Vår 2017)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 15
- Ansvarlig avdeling:
- Avdeling for helse og velferd
- Studiested:
- Fredrikstad
- Emneansvarlige:
-
- Bjørn Roald Larsen
- Gudrun Brottveit
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- 2 år
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Obligatorisk emne i videreutdanningen Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge (60 studiepoeng).
Undervisningssemester
1.- 4. semester (høst-vår-høst-vår).
Studentens læringsutbytte etter bestått emne
Kunnskap
Studenten
- har inngående kunnskap om utvikling av kunnskap, tjenestetilbud, samt faglig og personlig kompetanse innen psykososialt arbeid med barn og unge.
- kan gjøre rede for ulike metoder for utvikling av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i praksis og forholdet mellom disse.
Ferdigheter
Studenten kan
- analysere eksisterende teorier, metoder, fortolkninger og praksisformer innen psykososialt arbeid med barn og unge.
- gjennomføre et selvstendig utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med aktuelle etiske normer.
Generell kompetanse
Studenten kan
- kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor psykososialt arbeid, både med spesialister og til allmenheten.
- bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser i utvikling av tjenestetilbudet til barn unge.
Innhold
Emnet fokuserer på utvikling av kunnskap, tjenestetilbud, faglig og personlig kompetanse. Oppmerksomheten skal være rettet mot utvikling av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i praksis og forholdet mellom disse. Refleksjon og veiledning knyttet til egen praksis og konkrete utviklingsprosjekter er sentralt i emnet.
En forutsetning for å kunne avlegge eksamen i emnet er at studenten har bestått de øvrige emnene i studiet.
Undervisnings- og læringsformer
Emnet Kompetanse og tjenesteutvikling går over alle fire semestre, parallelt med studiets øvrige emner, og er knyttet til deltagelse i studie- og veiledningsgrupper (se studieplanens avsnitt Studiets oppbygging og innhold).
Veiledningen fokuserer på studentenes egne erfaringer, som grunnlag for videreutvikling av studentenes yrkesutøvelse. Problembaserte læringsprinsipper er sentrale. Veiledningsgruppene samles 3-4 ganger pr. semester (12-16 samlinger i løpet av studiet). Gruppeinndeling gjøres med fokus på tverrfaglighet.
Praksis
Praksis går over alle fire semestre og studenten skal gjennomføre minimum 300 timer praksis pr. år (ca.1 dag pr. uke i 8 mnd. pr. år). Praksisplass kan være egen arbeidsplass eller et egnet praksissted som studenten finner selv, eller etter anbefaling av fagansvarlig.
Problemstillinger og tema som behandles i undervisningen skal ha en nær tilknytning til studentenes praksis (yrkesutøvelse) og / eller erfaringer fra praksis. Det skal utarbeides begrunnede målsettinger for praksis og refleksjonsnotat / blogger som beskriver egen yrkesutøvelse og utviklingsmuligheter (se arbeidskrav).
Veiledning på studentenes yrkesutøvelse gjennomføres i tverrfaglige grupper, med mål om å styrke samarbeidet innad i en avdeling / institusjon og mellom forvaltningsnivå. Gruppeveilederne har inngående kjennskap til det psykososiale yrkes- / fagfeltet, og det forutsettes tett samarbeid med fagansvarlige lærere.
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
- 80 % tilstedeværelse i samlinger på høgskolen.
Ved fravær ut over 20 % må studenten levere og få godkjent skriftlig oppgave som synliggjør kunnskap på de områder som ikke er dekket ved tilstedeværelse. Fravær ut over 30 % kan ikke tas igjen ved skriftlig dokumentasjon og blir ikke godkjent. - Minimum 300 timer praksis pr. år (se Praksis).
- Innlevering av 4 begrunnede målsettinger for praksis
- Innlevering av 4 refleksjonsnotat / blogger på maksimalt 500 ord
1. refleksjonsnotat / blogg skal beskrive egen yrkesutøvelse ved studiestart.
2.-4. refleksjonsnotat / blogg skal beskrive hvilke utviklingsmuligheter studenten ser i forhold til ny / økt kunnskap gjennom undervisning og veiledning. - Deltagelse på seminar hvor en prosjektskisse på 1000-1500 ord presenteres.
Prosjektskissen skal utarbeides med bakgrunn i tidligere innleverte refleksjonsnotat /blogger og skal danne grunnlag for Individuell prosjektrapport (se Vurdering).
Skriftlige arbeidskrav må leveres innen nærmere fastsatte frister. Skriftlige arbeidskrav som vurderes til "ikke godkjent" kan omarbeides inntil to ganger. Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.
Eksamen
Individuell prosjektrapport fra studentens utviklingsprosjekt. Rapporten skal ha et omfang på 4000 ord (+/-10%).
Rapporten vurderes etter karakterskala A-F.
Evaluering av emnet
For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning med god kvalitet, er vi avhengige av studentenes tilbakemeldinger.
Evaluering gjennomføres i henhold til høgskolens kvalitetssystem.
Litteratur
Eide, Solveig Botnen & H. H. Grelland, A. Kristiansen, H. I. Sævareid, D. G. Aasland (2003): Fordi vi er mennesker. En bok om samarbeidets etikk. Fagbokforlaget. (137s.)
Eliassen, Helge & J. Seikkula (red.) (2006): Reflekterende prosesser. Universitetsforlaget. (side 51-113, 62s)
Hauge, Hans & M. B. Mittelmark (red) (2006): Helsefremmende arbeid i en brytningstid. Fra monolog til dialog? Fagbokforlaget. (utdrag)
Molander, B. (1996). Kunnskap i handling. Göteborg. Daidalos. Kapittel 2-6
Skjervheim, H. (1963). Deltakar og tilskodar. I: Deltakar og tilskodar. Oslo. Aschehoug. s. 204-215.
Skærbæk, E. (2009). On equal Terms? I: Heterotopic Citizen. Vandenhoeck & Ruprecht.
Skærbæk, E. (2011). Navigating in the Landscape of Care. Critical reflection on Theory and Practise of Care and Ethics. I: Health Care Analysis, vol. 19, no. 1 Springer
ca. 10 sider
Stenner, P. & D. Taylor (2008): Psychosocial welfare: Reflections on an emerging field. Critical Social Policy 2008; 28; pp. 415 - 34.
Thornquist, E. (2003). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for helsefag. Kap. 5; s.139-95. Bergen. Fagbokforlaget.
I tillegg kommer 300 sider selvvalgt litteratur