LSMAT11113 Matematikk 101 (1-7) (Høst 2013–Vår 2014)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk i oppdragsstudiet Matematikk for grunnskolelærerutdanning 1-7 (30 studiepoeng).

Undervisningssemester

To semestre: Høst 2013 og vår 2014.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap:
Studenten

• har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet, særlig tallforståelse og regning, overgangen fra aritmetikk til algebra, med et spesielt fokus på begynneropplæringen
• har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
• har kunnskap om den betydningen semiotiske representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer
• har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
• har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
• har kunnskap om matematikkfagets innhold i barnehagen og på ungdomstrinnet og om overgangene barnehage/skole og barnetrinn/ungdomstrinn
• har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
• har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk
• har kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer

Ferdigheter:
Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever i trinn 1-7 med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
• kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter,  for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov
• kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker

Generell kompetanse:
Studenten

• har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
• har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn

Innhold

Tall og algebra er det matematikkfaglige hovedtemaet i Matematikk 101. Der inngår:

• Regning i historiske tallsystemer og i andre tallsystemer samt andre kulturers måte å uttrykke tall og tallregning på
• Utvikling av tallbegrepet med ulike representasjonsformer for tall og overgangen mellom disse formene med fokus på begynneropplæringen
• Oppbygging av posisjonssystemet
• Utvidelse av tallmengder fra naturlige tall til de reelle tallene
• De fire regneartene med fokus på additive og multiplikative strukturer
• Hoderegning - ulike strategier
• Overgang aritmetikk - algebra: eksperimentering og generalisering av figurtall og andre tallmønster
• Regnearket: lage enkle formler og bruke ferdiglagde formler
• Enkel tallære: partall, oddetall, primtall, faktorisering

Til alle temaene ovenfor skal det knyttes fagdidaktikk. Det betyr at temaene tilknyttes barneskolens matematikk, at studentene blir kjent med elevenes tenkemåter og feilmønstre, at studentene får erfaring med kartleggingsmateriell, hjelpemidler, konkretiseringsmateriell.

Innenfor didaktikk:

• Gjeldende læreplan med vekt på de grunnleggende ferdigheter
• Læring og undervisning i matematikk: presentasjon av forskningsresultater som sier noe om hvordan elever lærer og hva god undervisning er
• Diagnostisk undervisning
• Språk av 1. og 2. orden, regnefortellinger
• Overgang fra barnehage til skole og fra barneskole til ungdomsskole med fokus på tall og algebra
• Matematikkvansker: årsaker, kartlegging, tilrettelegging

Gjennom arbeidet med alle temaene skal studentene lære om og erfare ulike arbeidsformer som er relevante for arbeidet på trinn 1 - 7. Arbeidsformene skal være preget av utforsking, og de skal fremme kreativitet og undring hos framtidige elever. Studentene møter gjennom dette gode eksempler på tilpasset opplæring. Det skal fokuseres på begynneropplæringen.

Undervisnings- og læringsformer

Studentene skal arbeide i grupper og individuelt.

De skal møte varierte arbeidsformer: forelesninger, oppgaveregning med ulike typer oppgaver, diskusjoner, arbeid med konkrete og utforskende arbeidsmåter. IKT skal inngå som en sentral del av matematikkstudiet og brukes som et redskap for læring, veiledning, samarbeid og dokumentasjon.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Studentene får på hver samling et oppgavesett av faglig og didaktisk karakter i tilknytning til temaet det arbeides med. Disse oppgavene rettes og kommenteres av medstudenter. Studentene må få godkjent 7 av 9 slike oppgavesett. Det vil bli gitt spørsmål fra disse oppgavene på eksamen.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Skriftlig, 6 timers individuell eksamen uten andre hjelpemidler enn kalkulator.

Det gis bokstavkarakterer fra A - F på eksamen, der A er beste ståkarakter, E dårligste ståkarakter og F er ikke bestått. Intern og ekstern sensur.

Evaluering av emnet

For at vi skal kunne tilby en utdanning som er aktuell og relevant med god kvalitet, er vi avhengige av studentenes tilbakemeldinger. Studentene skal derfor evaluere studiet etter hvert semester på skjema fra SKUT.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 31. januar 2013. Det tas forbehold om endringer før studiestart.

Hinna, Rinvold, Gustavsen: QED 1-7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 1.
Høyskoleforlaget.

Kunnskapsdepartementet (2006): Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Veiledning til lærerplanen LK06: www.skolenettet/veiledninger

Dåstøl, Geir og Aasland, Trygve (2004) : Excel- knekkeren. Læremiddelforlaget. ISBN 82 - 7997 - 043 - 6

Lunde, O.(2009): Nå får jeg det til! Om tilpasset opplæring i matematikk. Info Vest forlag 2009.