LSSYF208 Systemisk familiearbeid 2 (Høst 2008–Vår 2009)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Systemisk familiearbeid 2 (30 studiepoeng).

Undervisningssemester

1. og 2. semester (høst og vår).

Innhold

Innholdet i undervisningen bygger på Systemisk familiearbeid 1 (30 studiepoeng).

Innhold:

Tema knyttet til anvendelsesområder:
- Systemisk teori anvendt i skolesektoren
- Systemisk teori anvendt i barnehage
- Barnevern i et systemisk perspektiv
- Systemisk arbeid i primærhelsetjenesten
- Systemisk teori anvendt i spesialisthelsetjenesten

Relasjonelle temaer:
- Samlivsbrudd og nye familiestrukturer
- Seksuelle vansker
- Vold i relasjoner
- Familielivssyklusteori
- Andre familiekulturer
- Utviklingspsykologi og systemisk teori

Undervisnings- og læringsformer

Organisering:

• Studiet gjennomføres normalt over to semestre.
• Undervisningen kan legges til helger med oppstart fredag kveld med en bolk på 4 timer. Fortsetter lørdag med en bolk på 8 timer og avsluttes søndag med en bolk på 4 timer. Til sammen 16 klokketimer pr samling.
• Det legges opp til tre samlinger pr semester. Til sammen 96 timer.
• 24 timer av de 96 timene gjennomføres som gruppeveiledning (4 timer på hver samling). Studentene har med seg veiledningsmateriale i form av problemstillinger knyttet til praksissituasjoner eller video/DVD fra praksissituasjoner. Studiet knytter til seg veiledere.

Læringsformerformer:

• Individuelt arbeid og gruppearbeid.
• Forelesninger, veiledning i grupper og filmatisering.

Praksis:

• Studentene skal gjennomføre 100 timer praksis knyttet til eget arbeidssted eventuelt eksternt praksissted

IKT:
Studentene må ha nettilgang og forberedende veiledningsmateriell kommuniseres via mailsystem.

Praksis

Studentene må under studiet ha mulighet til å utføre arbeid hvor det kan benytte systemisk teori og systemiske metoder. Et viktig element i dette er at studentene har ansvaret for planlegging og gjennomføring av samtaler, møter, eller annen samhandling med brukere og samarbeidspartnere.

Eksempler på praksisarenaer kan være:

• Foreldresamtaler i skole og barnehage.
• Samhandling med barn, foreldre, foreldre og barn i regi av skole, barneverntjenesten, sosialtjeneste, pedagogisk- psykologisk tjeneste, helsesøstertjeneste, psykisk helsevern, rusomsorg.
• Ansvar for planlegging og gjennomføring av ansvarsgruppemøter, samarbeidsmøter mellom ulike instanser og brukere.

Praksis:
1. Studentene skal gjennomføre 100 timer praksis knyttet til eget arbeidssted, eventuelt eksternt praksissted. Praksis gjennomføres i tiden etter første samling og avsluttes før femte samling.
2. 24 timer av den tiden studentene er samlet brukes til gruppeveiledning knyttet opp mot studentenes praksis.
3. Studentene oversender minimum 3 dager før hver samling, veiledningsmateriale i form av problemstillinger knyttet til praksissituasjoner eller video/DVD fra praksissituasjoner. Veiledningsmaterialet oversender pr. epost.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Deltakelse i på samlinger, inkl. gruppevirksomheten.
2. Studentene må ved innsøking til studiet utarbeide en plan for gjennomføring av praksis. Planen godkjennes av fagansvarlig.
3. Studentene skal føre en logg som beskriver utført praksis.
4. Studentene skal utarbeide en praksisrapport som skal godkjennes av fagansvarlig

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Studentene får tilbakemelding underveis i studiet, i form av veiledning på gjennomført praksis og tilbakemelding på arbeidskrav. Arbeidskravene 1-4 vurderes med godkjent/ikke godkjent. Samtlige fire krav må være godkjent for at studenten kan fremstille seg til eksamen.

Sluttvurdering: individuell fordypningsoppgave
Studentene skal ved avslutning av studiet levere en individuell fordypningsoppgave med et selvvalgt tema innenfor studiets innhold. Tema skal godkjennes av fagansvarlig og veiledningstiden på fjerde samling avsettes til veiledning av fordypningsoppgaven. Oppgavens omfang er satt til inntil 12 sider, linjeavstand 1.5 og skriftstørrelse 12 pkt. Oppgaven vurderes av intern og ekstern sensor etter en karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Litteratur

Bøker:
Andersen, T. (2003) Reflekterende prosesser. Samtal och samtal om samtalen. Bokforlaget Mareld. 237 sider.

Anderson, H. (2003): Samtale, språk og terapi. Hans Reitzelts forlag. København. 336 sider

Haaland, K. (2003): Barnet i skillsmissen. Universitetsforlaget. 137 sider

Haartveit, H., Jensen, P: (2004): Familien pluss èn. Innføring i familieterapi. Universitetsforlaget 256 sider

Johnsen, A., Sundet, R., Torsteinsson, V. (2000) Samspill og selvopplevelse - nye veier i relasjonsorienterte terapier. 252 sider

Lundby, Geir: (1998) Historier og terapi. Om narrativer, konstruksjonisme og nyskriving av historier. Tano Aschehoug. 216 sider

Seikkula, J. (2000): Åpne samtaler. Tano, 195 sider

Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. Fagbokforlaget. 224 sider

Ulleberg, I. (2004), Universitetsforlaget: Kommunikasjon og veiledning. 180 sider

Artikler:
Bagge, R., (2002) "Prosessintervju" som terapeutisk virkemiddel. Fokus på familien nr 2. 12 sider

Øvreeide, Haldor: Barnet som familieterapeutisk bruker. Fokus på familien nr 1/2001. 13 sider.

Middelborg, J., Lilledalen, G., Tindberg, J.W., Solevåg, A., Lang, N. (2007): Tryggere barndom. Fokus på familien nr 4. 19 sider

Mæhle, Magne (1999 og 2000): Bruk av barnespesifikk kunnskap i familieterapi. Del i og 2 Fokus på familien.

Vedeler, G.H., (1994): Klienten og terapeuten mellom flere hjelpere, Fokus på familien nr 2. 8 sider