LUMNOR40217 Vitskapsteori og forskingsmetode (Vår 2022)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i norsk i skolen (120 studiepoeng) (heiltid og deltid).

Undervisningssemester

Heiltid: 2. semester (vår).
Deltid: 2. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten

• har god oversikt over vitskaplege problemstillingar, forskingsteoriar og metodar i norskfaglege og norskdidaktiske spørsmål

• har kjennskap til ulike kunnskapssyn, og korleis dei påverkar forskingsprosessar

• har god kunnskap om ulike metodar for innsamling og analyse av empiriske data

• har kunnskap om forskingsetiske problemstillingar

Ferdigheiter
Kandidaten

• kan vurdere ulike metodar som er relevante for norskdidaktiske, språklege og litteraturteoretiske forskingsspørsmål

• kan analysere og vurdere kritisk alternative forskingsdesign

• kan ta stilling til forskingsetiske spørsmål og dilemma

Generell kompetanse
Kandidaten

• har kunnskapar og ferdigheiter til å kunne gjennomføre forskingsprosjekt på ein profesjonell og vitskapleg måte

• har akademisk skriveferdigheit og sjangerforståing

• kan utvise forskingsetisk dømmekraft

Innhold

I dette emnet skal studentane lære om vitskapsteori og forskingsmetode, med vekt på nordiske og didaktiske tradisjonar. Det skal også førebu dei på gjennomføring av eit sjølvstendig forskingsprosjekt i samband med masteroppgåva. Kjeldekritikk er eit sentralt tema. Studenten skal også få kjennskap til regler om opphavsrett, personvern, datasikkerheit, kjeldekritikk og riktig bruk av kjelder. Studentane skal få trening i å vurdere relevant forskingslitteratur, ulike typar datamateriale, og teoretiske og metodiske val relevante for skole- og klasseromsforsking. Det blir lagt opp til viktige etiske diskusjonar, der blant anna forsking på eigen arbeidsplass og bruk av barn og unge som informantar vil vere tema.

I samarbeid med biblioteket vil det bli undervist i referanseteknikk og avansert litteratursøk.

Undervisnings- og læringsformer

Det vil bli lagt opp til varierte undervisningsformer:

• Forelesingar og seminar

• Diskusjonar og presentasjonar i grupper og i plenum

• Praktisk oppgåveløysing, aleine og i grupper

• Sjølvstudium og kollokviegrupper

Arbeidsomfang

Emnet har eit forventa arbeidsomfang på om lag 400 timar.

Praksis

Det er ikkje knytt praksis til emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Individuell, munnleg presentasjon med drøfting av relevant faglitteratur for medstudentar og lærar

2. Etikk: Case-studium i gruppe, drøfta opp mot forskingsetiske retningslinjer, dokumentert med refleksjonsnotat. Målform: bokmål

Studenten vil få tilbakemelding frå faglærar og/eller medstudentar på arbeidskrava.

Arbeidskrava må vere godkjende før studenten kan framstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell, skriftleg heimeeksamen, 5 dagar

Studentane får utdelt eksamensoppgåve fem dagar før innleveringsfristen. Eksamenssvaret skal vere på ca. 6 sider. Litteraturliste og innhaldsliste kjem i tillegg. Målform: bokmål.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding frå studentane midtvegs-/undervegs- og sluttevaluering.

Litteratur

Litteratur er sist oppdatert 26.01.2021

Claudi, Mads B. (2013). Litteraturteori. Bergen: Fagbokforlaget. (281 sider)

Hårstad, Stian, Terje Lohndal og Brit Mæhlum (2017). Innganger til språkvitenskap. Oslo: Cappelen Akademisk. (209 sider)

Kjørup, Søren (2014): Menneskevidenskaberne 2. Roskilde Universitetsforlag. Elektronisk tilgjengelig: https://www.saxo.com/dk/menneskevidenskaberne-2_soeren-kjoerup_epub_9788778674562 (218 sider)

Thurén, Torsten (2009) Vitenskapsteori for nybegynnere. Oslo: Gyldendal norsk forlag (ikke kapittel 14 og 15) (175 sider).

Artikler og enkeltkapittel

Aa, Leiv Inge og Randi Neteland (2020). Å studere til master i norsk - skulens største fag. I Aa, Leif Inge og Randi Neteland (der.) Master i norsk. Metodeboka 1. Oslo: Universitetsforlaget (15 sider)

Aa, Leiv Inge (2020). Å studere språkleg variasjon i korpus. I Neteland, Randi og Leiv Inge Aa (red.) Master i norsk. Metodeboka 1. Oslo: Universitetsforlaget (33 sider)

Axelsson, Marcus (2019). "That it is possible to overcome the differences between ‘them’ and ‘us’". En Membership Categorization Analysis-studie av fredspristalen 2012. I Språk och interaktion 5:1. (18 sider)

Barthes, Roland (1991 [1968]): 'Virkelighetseffekten ' i Kittang, Atle (m. fl) (red.) Moderne litteraturteori. Oslo: Universitetsforlaget. (7 sider)

Berge, Kjell Lars; Skar, Gustaf Bernhard Uno; Matre, Synnøve; Solheim, Randi; Evensen, Lars Sigfred; Otnes, Hildegunn & Thygesen, Ragnar (2019). Introducing teachers to new semiotic tools for writing instruction and writing assessment: consequences for students’ writing proficiency.  Assessment in education: Principles, Policy & Practice  26(1), s 6-25 

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) (2006). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (2006). (44 sider)

Freeman, Melissa et al. (2007): Standards of Evidence in Qualitative Research: An Incitement to Discourse. I: Educational Researcher 36:1. S. 25-32. (16 sider)

Høyvoll, Åse og Marianne Røskeland (2020). Skjønnlitterær analyse som metode. I Aa, Leif Inge og Rande Neteland (der.) Master i norsk. Metodeboka 1. Oslo: Universitetsforlaget (15)

Joffe, Helene & Yardley, Lucy (2004): Content and thematic analysis. In D.F. Marks & L. Yardley (eds.), Research methods for clinical and health psychology. London: Sage. (5 sider)

Karlsson, Anna-Malin (2010). I textanalysens utmarker? Om att intressera sig för vad texter gör (och hur de gör det). I Byrman, Gunilla, Anna Gustafsson & Henrik Rahm (red.). Svensson och svenskan. Med sinnen känsliga för språk. Lund: Henrik Rahm. (s. 162-174) (13 sider)

Kjørup, Søren (1996) 'Humaniora' i Menneskevidenskaberne 1. Problemer og traditioner i humanioras videnskabsteori. Roskilde universitetsforlag (kap 1-3, 72 sider)

Lindström, Anna. 2000: Om konsten att spela in naturligt førekommande interaktion. Erfarenheter från inspelningar i hemtjænsten. I: Gunilla Byrman, Magnus Levin & Hans Lindquist (utg.), Korpusar i forskning och undervisning. ASLA:s skriftserie 13. S. 182-191. (9 sider)

Malterud, Kirsti. 2001: Qualitative research: standards, challenges and guidelines. I The Lancet 358. S. 483-488. (8 sider)

Neteland, Randi og Leiv Inge Aa (2020). Å designe og gjennomføre eit forskingsprosjekt. I Neteland, Randi og Leiv Inge Aa (red.) Master i norsk. Metodeboka 2. Oslo: Universitetsforlaget (12 sider)

Nygård, Mari (2020). Grammatiske studier av elevers skriftspråkskompetense. I Neteland, Randi og Leiv Inge Aa (red.) Master i norsk. Metodeboka 2. Oslo: Universitetsforlaget (13 sider)

Reinertsen, Anne Beate (2020) How to Continue Not Knowing What is Right or Wrong Even in Times of Crisis. Knowledge Cultures 8(2). (3 sider)

Riis-Johansen, Marit Olave (2020) Samtaleanalyse som norskdidaktisk forskningsmetode. I Neteland, Randi og Leiv Inge Aa (red.) Master i norsk. Metodeboka 2. Oslo: Universitetsforlaget (22 sider)

Sjklovskij, Viktor B. (2003 [1916]): 'Kunsten som grep' oversatt av Sigurd Fasting, i Atle Kittang m.fl (red.): Moderne litteraturteori. Oslo: Universitetsforlaget. (16 sider)

Sundqvist, Pia; Wikström, Peter; Sandlund, Erica & Nyroos, Lina (2018). The teacher as examiner of L2 oral tests: A challenge to standardization. Language Testing. (21 sider)

Sollid, Hilde (2002). Om observatørens paradoks. Målbryting nr. 6. (s. 175-190) (16 sider)

Tonne, Ingebjørg og Kirsten Palm (2015). Andrespråksdidaktisk forskning - en oversikt over hva, hvordan og hvorfor i andrespråk i grunnskolen i 30 år. NOA - Norsk som andrespråk (36 sider).

Winther Jørgensen og Louise Phillips (1999) 'Det diskursanalytiske felt' kap. 1 i Diskursanalyse som teori og metode. Roskilde Univeristetsforlag. (25 sider)