LNOR10318 Språkleg mangfald, variasjon og endring (Høst 2022)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Norsk årsstudium.

Undervisningssemester

1. semester (haust).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten

• har god innsikt i talemålsvariasjonen i moderne norsk på historisk, dialektologisk og sosiolingvistisk grunnlag

• har god innsikt i språklege endringsprosessar i fortid og samtid

• har brei kunnskap om norsk språkhistorie (etter 1800)

• har kunnskap om fleirspråklegheit, fleirspråkleg praksis og om det å lære seg norsk som eit andrespråk

• har utvida innsikt i korleis elevar med norsk som andrespråk kan vidareutvikle skriveferdigheitene sine

• har kunnskap om svensk, dansk og samisk og kjennskap til andre nordiske språk og nasjonale minoritetsspråk

Ferdigheiter

Studenten

• kan bruke kunnskap om talemål og skriftspråksnormering i skriveopplæringa

• kan legge til rette for og gjennomføre undervisning i den målforma som er sidemål for elevane

• kan bruke kunnskap om fleirspråklegheit for å legge til rette for god lese- og skriveopplæring på 5.-10. trinn for elevar med norsk som andrespråk

• kan legge til rette for variert nabospråksundervisning

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere norskfaget og eigen praksis som norsklærar og grunngi vurderingane

• har innsikt i norskfagets forsking og faghistorie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut frå slike perspektiv på faget

• kan rettleie elevar i arbeidet med tekstar slik at dei kan utvikle seg sjølve og førebu seg for aktiv deltaking i offentlege rom

• kan sjå faget i eit større danningsperspektiv og undervisninga som ein del av opplæringa i eit aktivt deltakardemokrati

Innhold

NOR103 fokuserer på desse fagområda:

• Talemålsvariasjon (dialektologi og sosiolingvistikk)

• Språkhistorie etter 1800

• Norsk som andrespråk og fleirspråklegheit generelt

• Sidemålsdidaktikk

• Nabospråksdidaktikk

Det vil bli arbeidd både teoretisk og skoleretta med alle tema, i samsvar med måla for læringsutbytte. Det vil også bli lagt vekt på at studentane skal utvikle eigen kompetanse i både skriftlege og munnlege sjangrar.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningsspråket er norsk, svensk eller dansk.

Tilnærminga til stoffet skjer i hovudsak gjennom forelesingar, arbeid i grupper og individuelt arbeid, og lærestoffet skal bygge på anerkjent forskingsbasert kunnskap.

Digitale arbeidsmåtar i emnet er blant anna: Nettressursar i nabospråksundervisning og nynorskundervisning, innsamling av dialektdata via dialektkorpus eller opptak og transkripsjon.

Arbeidsomfang

I emnet må det reknast med totalt 400 timar arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, sjølvstudium, arbeidskrav, eksamensførebuing og eksamensgjennomføring.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

I løpet av semesteret blir det gitt obligatoriske oppgåver knytt til tema i emnet:

1. Munnleg og/eller praktisk oppgåve innanfor dialektologi og sosiolingvistikk. Arbeidskravet gjennomføres i gruppe.

2. Skriftleg oppgåve om språkhistorie (individuell eller i par) (målform: nynorsk)

3. Skriftleg oppgåve om norsk som andrespråk (individuell) (målform: bokmål)

Tilbakemelding på arbeidskrav kan dels vere frå faglærarar, dels frå andre studentar, eventuelt kan dei bli vurdert av studenten sjølv (f.eks. refleksjonslogg). Meir detaljert beskriving av innhaldet i arbeidskrava vil bli gitt ved undervisningsstart.

Alle arbeidskrav må vere godkjende før studenten kan framstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell munnleg eksamen

Varigheit: totalt ca. 35 minutt.

Den munnlege eksaminasjonen er todelt. Først presenterer studenten eitt av arbeidskrava sine (sjølvvalt, ca. 5 minutt). Presentasjonen skal vere reflekterande rundt eigen læringsprosess, ikkje berre eit referat av det faglege innhaldet. Deretter følgjer ein eksaminasjonsdel på omlag 30 minutt, der sensorane og studenten har ei fagleg samtale med utgangspunkt i tema frå emnet. I vurderinga vil både det faglege innhaldet og dei munnlege ferdigheitene bli vurdert.

Tillatne hjelpemiddel: Ingen.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Ein intern og ein ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Emneansvarleg har ansvar for at det blir gjennomført evaluering av emnet (EVA3).

Resultata blir handsama av programansvarleg og av faglærarane som er knytt til emnet.

Litteratur

Gjeldende litteraturliste for HØST 2022 finner du i Leganto.