SFT42115 Litteratur i undervisningen II (Høst 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i masterstudiet Fremmedspråk i skolen - tysk.

Anbefalte forkunnskaper

Emnet Litteratur i undervisningen (10 studiepoeng).

Undervisningssemester

3. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om det litteraturdidaktiske kunnskapsfeltet både når det gjelder tekstutvalg, arbeidsmetoder og kommunikasjonspotensialet i litterære tekster
• har spesialisert innsikt i sentrale litteraturteoretiske temaer og metoder, bl.a. kjønn og flerkulturalitet
• kjenner til et bredt utvalg av litteratur og film for barn og ungdom, og har kunnskaper om bruk av relevante digitale arbeidsformer og verktøy
• har økt kunnskap om tyskspråklig barne- og ungdomslitteratur og kan definere de litterære tekstenes didaktiske potensiale innenfor tysk som fremmedspråk

Ferdigheter

Studenten kan

• omsette de litterære tekstenes didaktiske potensiale i konkrete undervisningsprosjekter
• finne frem til relevante medie- og IKT-ressurser, vurdere og redegjøre for hvordan de kan brukes i undervisningen.

Generell kompetanse

Studenten

• har blitt seg bevisst sammenhengen mellom litterær/litteraturdidaktisk teori og praktisk klasseromsundervisning.

Innhold

Den innledende teoretiske delen omhandler sentrale problemstillinger innenfor feltet resepsjonsestetikk og leserorientert forskning, kjønnsspørsmål, flerkulturalitet og post- hhv. senmoderne barne- og ungdomslitteratur.

Mens studentene i Litteratur i undervisningen I har trent på å vurdere og velge aktuelle tekster, er fokuset i dette emnet på å utvikle konkrete undervisningsprosjekter. Studentene skal også arbeide med å integrere andre medier, f.eks. film, i undervisningen. Studentene skal selv velge ut litterære tekster, film og nettsteder eller andre elektroniske ressurser som de mener egner seg som utgangspunkt for konkrete undervisningsprosjekter. Derfor legger de selv opp sitt pensum i primærlitteratur ut fra dette. Dette krever at de bruker biblioteket aktivt og setter seg inn i nødvendige bibliotek-, media- og IKT-ressurser.

Undervisnings- og læringsformer

Gjennom forelesning/seminar presenteres og problematiseres hovedlinjene i emnet; gjennom gruppearbeid settes studentaktiv læring i fokus for å utfordre studentenes kritiske sans og selvstendighet samt motivere dem til videre arbeid.

Det legges vekt på individuell læring og samlæring, synkront og asynkront på høgskolens læringsplattform. Den individuelle oppfølgingen skjer gjennom underveisveiledning i forbindelse med arbeidskrav og forberedelse av semesteroppgaven, i form av skriftlige tilbakemeldinger på læringsplattform og i synkrone nettbaserte møter med faglærer og medstudenter.

Gjennom læringsplattformens ulike gruppefunksjoner legges det til rette for faglig diskusjon, der studentene i mindre grupper skal dele og diskutere hverandres arbeider og gi hverandre tilbakemelding (peer review). I tillegg tilbys det undervisning og veiledning i synkrone nettmøter. 

Arbeidsomfang

Ca. 280 timer.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Studenten skal

• gjennomføre mellom tre til fem oppgaver (muntlig og/eller skriftlig). Minst én av oppgavene skal innebære nettdiskusjoner om problemrelaterte temaer og være gjenstand for hverandrevurdering. Oppgavene skal utføres etter nærmere angitte kriterier på læringsplattform.
• legge fram et tema og en plan for arbeidet med semesteroppgaven.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig semesteroppgave 

Semesteroppgaven skal være et didaktisk opplegg for bruk av litteratur og andre typer fiksjonstekster i klasserommet. Undervisningsopplegget skal ha både et litterært og et didaktisk grunnlag. Arbeidet skrives på tysk, og skal ha et omfang på ca. 3000-3500 ord med mellomrom. 

Det gis individuell underveisveiledning fra faglærer i form av skriftlig tilbakemelding på læringsplattform og/eller muntlig i synkrone nettmøter. For semesteroppgaven forutsettes bibliografi og adekvat noteapparat. Ved vurderingen legges det vekt på refleksjonsnivå, kunnskapsnivå og språklige ferdigheter.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

To interne sensorer eller én intern og én ekstern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Dersom studenten får ikke bestått på semesteroppgaven, kan denne omarbeides én gang.

Dersom studenten ønsker å forbedre bestått karakter, må studenten velge nytt tema og levere ny oppgave. Dette gjøres i samråd med faglærer.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Emnet evalueres hvert semester gjennom underveis- og sluttevaluering.

Resultatene behandles av studieleder i dialog med studenttillitsvalgte og faglærere. Programutvalget følger opp studentevalueringene ved avdelingen.

Litteratur

Litteraturlisten oppdatert 27.08.2021.

Primærlitteratur: Studentene velger 10 tekster, 2 filmer og 2 nettsteder eller andre elektroniske ressurser på målspråket (fordelingen kan endres etter nærmere avtale med faglærer). Utvalget skal gjenspeile mangfoldet i barne- og ungdomslitteraturen, inkludert billedbøker, og ulike alders- og målgrupper skal være representert.

Utvalget skal godkjennes av faglærer.

Teoretisk pensum

Felles pensum: Kümmerling-Meibauer, Bettina. Kinder- und Jugendliteratur. Eine Einführung. Darmstadt: WBG, 2012.

Kurwinkel, Tobias / Schmerheim, Philipp (red.). Handbuch Kinder- und Jugendliteratur. Stuttgart, Weimar: Metzler, 2020.

Møller, Hans Henrik/Poulsen, Henrik/Steffensen, Bo. Litteraturundervisning. Mellem analyse og oplevelse. Frederiksberg: Samfundslitteratur, 2010.

O'Sullivan, Emer / Rösler, Dietmar. Kinder- und Jugendliteratur im Fremdsprachenunterricht. Tübingen: Stauffenberg, 2013.

Språkspesifikt pensum Utvalgte kapitler fra følgende basisbøker:

Lange, Günter (red.). Taschenbuch der Kinder- und Jugendliteratur. Baltmannsweiler: Schneider-Verlag Hohengehren, 2005, 2 bd.

Paefgen, Elisabeth. Einführung in die Literaturdidaktik. Stuttgart: Metzler, 1999.

Wild, Reiner. Geschichte der deutschen Kinder- und Jugendliteratur. 3. vollständig überarbeitete und erw. Aufl. Stuttgart: Metzler, 2008.

Artikler/kapitler i andre bøker:

Dolle-Weinkauff, Bernd. 'Computerspiele - eine neue Form des Erzählens? Zur Verwandlung kinderliterarischer Szenarien in multimediale Angebote". I: Henner Barthel (red.): Aus 'Wundertüte' und 'Zauberkasten': über die Kunst des Umgangs mit Kinder- und Jugendliteratur. Frankfurt a. M.: Peter Lang, 2000 (s. 537-552).

Gansel, Carsten. 'Jugendliteratur und jugendkultureller Wandel.' I: Ewers, Hans-Heino (red.). Jugendkultur im Adoleszenzroman. Jugendliteratur der 80er und 90er Jahre zwischen Moderne und Postmoderne.Weinheim, München: Juventa, 1997 (s. 13-42).

Gansel, Carsten. Moderne Kinder- und Jugendliteratur. Vorschläge für einen kompetenzorientierten Unterricht. 4., überarb. Aufl. Berlin: Cornelsen Scriptor, 2010.

Hegele, Irmtraut. 'Bilderbücher in der integrierten Fremdsprachenarbeit in der Grundschule.' Henner Barthel (red.): Aus 'Wundertüte' und 'Zauberkasten': über die Kunst des Umgangs mit Kinder- und Jugendliteratur. Frankfurt a. M.: Peter Lang, 2000 (s. 505-519).

Koppensteiner, Jürgen. Literatur im DaF-Unterricht. Eine Einführung in produktiv-kreative Techniken. Wien: öbv&hpt Verlag, 2001.

O'Sullivan, Emer & Rösler, Dietmar. "Fremdsprachenlernen und Kinder- und Jugendliteratur. Eine kritische Bestandaufnahme". I: Zeitschrift für Fremdsprachenforschung 13 (2002) h. 1, s.63-111.

Cornelia Rosebrock. 'Die Lesekultur Jugendlicher zwischen Moderne und Postmoderne'. Ewers, Hans-Heino (red.). Jugendkultur im Adoleszenzroman. Jugendliteratur der 80er und 90er Jahre zwischen Moderne und Postmoderne.Weinheim, München: Juventa, 1997 (s. 239-263).

Referanselitteratur:

Abraham, Ulf; Kepser, Matthis. Literaturdidaktik Deutsch. Berlin: Erich Schmidt, 2005.

Bogdal, Klaus-Michael; Korte, Hermann (red.). Grundzüge der Literaturdidaktik. München: dtv, 2003.

Ewers, Hans-Heino (red.). Jugendkultur im Adoleszenzroman. Jugendliteratur der 80er und 90er Jahre zwischen Moderne und Postmoderne.Weinheim, München: Juventa, 1997.

Ewers, Hans-Heino. Literatur für Kinder und Jugendliche. Eine Einführung. München: Fink, 2000.

Gansel, Carsten; Keiner, Sabine (red.). Zwischen Märchen und modernen Welten. Kinder- und Jugendliteratur im Literaturunterricht. Frankfurt a. M.: Peter Lang, 1998.

Hurrelmann, Betinna; Richter, Karin. Kinderliteratur im Unterricht. Theorien und Modelle zur Kinder- und Jugendliteratur im pädagogisch-didaktischen Kontext. Weinheim, München: Juventa, 2004.

Kaminski, Winfred. Einführung in die Kinder- und Jugendliteratur. Literarische Phantasie und gesellschaftliche Wirklichkeit. Weinheim, München: Juventa, 1998.

Knutsen, Karen Patrick / Langemeyer, Peter (red.). Narratology Plus: Studies in Recent International Narratives for Children and Young Adults / Narratologie Plus - Studien zur Erzählweise in aktueller internationaler Kinder- und Jugendliteratur. Frankfurt a. M.: Peter Lang, 2017.

Steffensen, Bo. Når børn læser fiktion: grundlaget for den nye litteraturpædagogik. København: Akademisk forlag, 2005