LUMNOR40517 Tekst og tekstkulturar (Høst 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i norsk i skolen (120 studiepoeng) (heiltid og deltid).

Undervisningssemester

Heiltid: 1. semester (haust).

Deltid: 3. semester (haust).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Studenten

• har inngåande kunnskap om barn og unges deltaking i ulike tekstkulturar, både i og utanfor skolen

• har innsikt i korleis arbeid med tekster i ulike medium og sjangrar kan støtte opp under elevane sitt identitetsarbeid og vere kjelder til barn og unges lærings- og danningsprosessar

• har kjennskap til teoriar om relasjonen mellom litteratur, identitet og fleirkulturalitet

• har inngåande kunnskap om tekstteori generelt, og multimodal analyse spesielt

• har kjennskap til skjønnlitteratur med motiv eller tema som rettar seg mot t.d. kulturmøter og identitetsdanning

• har kjennskap til tekster som tar i bruk forskjellige estetiske uttrykksformar, og teori om interart-feltet

• forstår kva for innverknad digital utvikling har på barn og unges oppvekstmiljø og barne- og ungdomskultur, utvikling og identitet

Ferdigheiter
Studenten

• kan analysere eit verk med fokus på eit utvald motiv og / eller tema, demonstrere kjennskap til tidlegare forskning ved å trekke inn sekundærlitteratur i ein tekstanalyse og knytte analysen an til relevant teori

• kan reflektere teoretisk og didaktisk over bruk av litteratur i klasserom med kulturelt og språkleg mangfald

• kan analysere og vurdere bruk av modalitetar i ulike typer tekster, og kan reflektere over arbeid med denne typen tekster i skolen

• kan rettleie elevar i deltakinga deira i digitale medier og bidra til at dei utviklar eit reflektert forhold til digitale arenaer

Generell kompetanse
Studenten

• har ei kritisk tilnærming til tekst- og mediekulturar som barn og unge deltar i

• kan bidra i faglege diskusjonar som angår barn og unge i spørsmål om literacy, læring og multimodalitet i eit digitalt og fleirkulturelt prega samfunn

• vil kunne vere ein ressursperson i eit lærarkollegium når det gjeld arbeid med skjønnlitteratur generelt, og i særleg grad litteratur som tematiserer kultur- og språkmøte

Innhold

I dette emnet står analyse av tekst i ulike sjangrar, medium og tekstkulturar sentralt. Her blir både skjønnlitterære tekster og barn og unges kvardagstekster behandla teoretisk, tolka og drøfta.

Emnet vidarefører literacy-perspektivet i NOR401 Lesing, skriving og munnlegheit ved at studentane skal analysere og kritisk vurdere ulike tekster som barn produserer og møter i heim og skole. Slike tekster kan til dømes vere bloggar, nettsider, multimodale elevtekster, dataspel, film, digitale læringsressursar og læreverk. Dette skal også sette studentane i stand til å forstå korleis ulike multimodale tekster kan vere kjelder til barns danning, læring og identitetsbygging.

Emnet utfyller NOR404 Fleirspråklegheit ved at studentane skal lese eit utval skjønnlitteratur som på ulike måtar tematiserer identitet, kulturmøte og oppvekst i samfunn prega av språkleg og kulturelt mangfald. Emnet vil ha ei didaktisk innretting med vekt på korleis denne typen litteratur og teoriar om litteratur og fleirkulturalitet kan trekkast inn i undervisning og anna formidling.

Tekstutvalet representerer ulike sjangrar og er valt både frå nordisk og internasjonal litteratur, hovudsakleg frå samtidslitteraturen. Teoripensumet skal bidra til å sette litteraturen inn i teoretiske og didaktiske samanhengar.

I arbeidskrava kan studentane velje å konsentrere seg om problemstillingar som er spesielt relevante for det skoletrinnet dei rettar seg inn mot etter avslutta studium.

Undervisnings- og læringsformer

Det vil bli lagt opp til varierte undervisningsformer:

• Forelesingar og seminar
• Diskusjonar i grupper og i plenum
• Tekstanalysar i grupper og aleine
• Sjølvstudium og kollokviegrupper

Arbeidsomfang

Emnet har eit forventa arbeidsomfang på om lag 400 timar.

Praksis

Det er ikkje knytt praksis til emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1.  Individuell fagartikkel på 5-7 sider som knytter ein skjønnlitterær tekst til relevant teori, t.d. om oppbrot, kulturmøte, identitet, danning ut frå relevante omgrep, t.d. oppbrot, kulturmøte, identitet, danning. Målform: bokmål
2. Individuell munnleg framføring på 15 minutt der ein analyserer og drøftar kritisk ei sjølvvald multimodal tekst ut frå sentrale fagomgrep, t.d. literacy, kultur- og situasjonskontekst, diskurs, metafunksjon, spesialisert språk.

Studenten vil få tilbakemelding frå faglærar og/eller medstudentar på arbeidskrava.

Arbeidskrava må vere godkjende før studenten kan framstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell, skriftleg heimeeksamen, 5 dagar

Studentane får utdelt eksamensoppgåve fem dagar før innleveringsfristen. Eksamenssvaret skal vere på ca. 3000 ord. Litteraturliste og innhaldsliste kjem i tillegg. Målform: Nynorsk eller bokmål etter eige val. Den målforma som blir vald, kan ikkje brukast i masteroppgåva.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding frå studentane midtvegs-/undervegs- og sluttevaluering.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 4. juni 2021.

Artiklar og enkeltkapittel

Andersen Per Thomas (2006). «Innledning» i Identitetens geografi. Steder i litteraturen fra Hamsun til Naipaul. Oslo: Universitetsforlaget (16 sider)

Andersen, Per Thomas, Gitte Mose og Thorstein Norheim (2012). Litteratur og litteraturvitenskap. I Litterær analyse. En innføring. Oslo: Pax forlag (17 sider) (i kompendium)

Bakhtin, Mikhail (1991). Epos og roman. Om romanstudiets metodologi. I Kittang, Atle m.fl. (red.). Moderne litteraturteori. En antologi. Oslo: Universitetsforlaget. (22 sider) (i kompendium)

Bakken, Jonas, Gitte Mose og Elisabeth Oxfeldt (2012). Sammensatte tekster. I Andersen, Per Thomas, Gitte Mose og Thorstein Norheim Litterær analyse. En innføring. Oslo: Pax forlag (31 sider) (i kompendium)

Birkeland, Tone (2017). Med vidåpen dør til forståelse av den flerkulturelle barne- og ungdomslitteraturen. Barnelitterært forskningstidsskrift, vol. 8 (1), s. 29-33.

Bjørkøy, Aasta Marie Bjorvand (2017). Når samer møter andre nordmenn. Laila Stiens novelle "Reisen mot øya". I: Jonas Bakken & Elisabeth Oxfeldt (red.) Åpne dører mot verden. Norske ungdommers møte med fortellinger om skyld og privilegier. Universitetsforlaget. (16 sider) (Digitalt tilgjengelig).

Bottenvann, Reidun (2016). Kulturmøter i tekster og flerkulturell dannelse. NOA 1-2, s. 76-100 (Digitalt tilgjengelig).

Burn, Andrew (2009). "Potterliteracy. From Book to Game and Back Again - Literature, Film, Game and Cross Media Literacy" og "Machinima, Second Life and the Pedagogy of Animation" i Making new media. Creative production and digital literacies. New York: Peter Lang. (33 sider) (i kompendium)

Jewitt, Carey (2006). Multimodal learning. I Technology, literacy and learning. A multimodal approach. London: Routledge (29 sider) (i kompendium)

Kiil, Hanne og Tønnessen, Elise Seip (2013) Dagens Rødhette i en flerkulturell kontekst – mulighet for en ny identitet? I Barnboken – tidskrift för barnlitteraturforskning, 36, (18 sider) (digitalt tilgjengelig)

Kress, Gunther & Theo van Leeuwen (2015). "Designing social action" og "Designing models of reality". I Reading images. The grammar of visual design. London: Routledge (55 sider) (i kompendium)

Leeuwen, Theo van (1999). Speech, Music, Sound. London: MacMillian Press LTD (10 sider) (i kompendium)

Livingstone, Sonia M. (2009). Changing childhood, changing media. I Children and the Internet. Great expectations, challenging realities. Cambridge: Polity. (32 sider) (i kompendium)

Maagerø, Eva & Elise S. Tønnessen (2014). Kapittel 1. I Multimodal tekstkompetanse. Kristiansand: Portal Akademisk. (i kompendium)

McCloud, S. (1993). Hva er tegneserier. Oversatt av Alexander Leborg Oslo: Minuskel (Kap. 1, 2, 3, 4 og 5) (ca. 130 sider) Digitalt tilgjengelig, bokhylla.no:
https://www.nb.no/items/5e563653690bfc95820a4c33d214af7b;page=0;searchText=scott%20mccloud)

Michelsen, Maja (2016). Teksthendelser i barns hverdag. En tekstetnografisk og sosialsemiotisk studie av åtte barns literacy og deres meningsskaping på Internett (Ph.d-avhandling). Universitetet i Oslo. (Kap. 2 og 6) (80 sider) Tilgjengelig på nett, duo.uio.no:
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/51750/Teksthendelser_MajaMichelsen_avhandling.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Nussbaum, Martha. (2016). Risikable følelser. I Litteraturens etikk. Oslo: Pax.* (32 sider)

Samoilow, Tatjana Kielland og Per Esben Myhren-Svelstad (2020). Litteratur og kultur. I Kritisk teori i litteraturundervisningen. Bergen: Fagbokforlaget. Landslaget for norskundervisning (34 sider)

Skaret, Anne (2011). «Bildebokanalyse: Albert Åberg og soldatpappaen» og «Resepsjonsanalyse: Albert Åberg og soldatpappaen». I Litterære kulturmøter (Ph.d.-avhandling). Universitetet i Oslo. (62 sider)

Tonne, Ingebjørg & Inger Vederhus (2011). Gjenklang - utforsking av poetiske identitetstekster og lingvistisk kapital i det fleirkulturelle klasserommet. I Smidt, Jon, Elise S. Tønnessen & Bente Aamotsbakken (red.). Tekst og tegn. Lesing, skriving og multimodalitet i skole og samfunn. Trondheim: Tapir. (18 sider) (i kompendium)

Vold, Tonje (2019). Den postnasjonale litteraturen. I Å lese verden. Fra imperieblikk og postkolonialisme til verdenslitteratur og økokritikk. Oslo: Universitetsforlaget (61 sider) (i kompendium)

Wicklund, Beret (2018) Samisk litteratur i norskfaget. I Larsen, Ann Sylvi, Beret Wicklund og Ivar Sørensen (red.) Norsk 5-10. Litteraturboka. Oslo: Universitetsforlaget

Skjønnlitteratur

Romaner:

Hamsun, Knut (1917) Markens grøde (Digitalt tilgjengelig på bokhylla.no)

Khemiri, Jonas Hassen (2003). Ett öga rött. Stockholm: Norstedts förlag

Nedrejord, Kathrine (2020). Lappjævel. Aschehoug

Salinas, Veronica (2016). Og. Cappelen Damm

Shakar, Zeshan (2017). Tante Ulrikkes vei. Oslo: Gyldendal

Skaranger, Maria Navarro (2014). Alle utlendinger har lukka gardiner. Oslo: Oktober

Stranger, Simon (2015). De som ikke finnes. Oslo: Cappelen Damm AS

Vitanza, Demian (2017). Dette livet eller det neste. Oslo: Aschehoug

Noveller:

Blixen, Karen (1950). «Babettes gæstebud» (i kompendium)

Stien, Laila (1979). «Reisen mot øya» i Nyveien. Oslo: Nordnorsk Forfatterlag, Tiden Norsk Forlag (i kompendium)

Dikt:

Hassan, Yahya (2013). Yahya Hassan. København: Gyldendal. (Et utvalg dikt)

Grafisk og illustrert litteratur

Bergström, Gunilla (2006). Alfons och soldatpappaen. Stockholm: Rabén & Sjögren

Haq, Iram Skylappjenta (2009). Cappelen Damm

Ibsen, Henrik, David Zane Mairowitz og Geir Moen (2017) Peer Gynt. Tegneserieroman. Minuskel forlag

Sewali, Amina (2020). Hør’a dagbok! Aschehoug

Valkeapää, Nils Aslak (1990) «Hva skal jeg si til bror». Oversatt av Laila Stien i Vindens veier. Kautokeino: Guovdageaidnu (Digitalt tilgjengelig på bokhylla.no)

Film, musikk og diktopplesing

Axel, Gabriel (manus og regi) (1987) Babettes gjestebud. Filmatisering av Karens Blixens novelle Babettes gæstebud (1950)

Hassan, Yahya (2013) «BARNDOM» performancevideo av Gyldendal forlag
https://www.bing.com/videos/search?q=barndom+yahya+hassan&&view=detail&mid=D01550E8BE72521D88BBD01550E8BE72521D88BB&&FORM=VRDGAR

To eksempler på scenemusikk til Henrik Ibsens Peer Gynt: av Edvard Grieg og av Harald Sæverud