LMDMAT40221 Ulike perspektiver på tallbegrepet og algebra (Vår 2023)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i matematikkdidaktikk, heltid og deltid (120 studiepoeng)

Undervisningssemester

Heltid og deltid: 2. semester (vår)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Studenten

• har inngående kunnskap om den historiske utviklingen av ulike aspekter knyttet til tallbegrepet

• har inngående kunnskap om elevers forståelse for de fire regneartene, brøk desimaltall og prosent

• har inngående kunnskap om prealgebra og elevers forståelse av algebra

• har kunnskap om matematiske begreper og algoritmer i ulike kulturer

• har inngående kunnskap om ulike grunnleggende tema innen tallteori som er relevante for arbeid i skolen

• har inngående kunnskap om betydningen av semiotiske representasjoner for begrepslæring i matematikk

Ferdigheter
Studenten

• kan gjøre greie for betydningen av tallbegrepets historiske utvikling og dets grunnlag for matematikkundervisning i skolen

• kan bruke forskningsbasert kunnskap innen tallteori og algebra til å planlegge og vurdere undervisning og bruke dette til å analysere episoder/case fra praksisfeltet

• kan kritisk anvende forskningsbasert kunnskap om tallbegrep og algebra til utforsking av nye problemområder

Generell kompetanse
Studenten

• har kunnskap om matematikk som et fag i utvikling

• kan anvende avansert faglig kunnskap til å styrke internasjonale og flerkulturelle perspektiver

Innhold

De sentrale temaene i emnet er tallbegrepet og algebra og ulike perspektiver på disse som er relevante for undervisning i grunnskolen. I emnet vil den historiske utviklingen av tallbegrepet tas opp, spesielt utvikling av ulike tallmengder og regning med de fire regneartene. Elevenes begrepsutvikling er et annet sentralt tema i dette emnet. Rollen til ulike semiotiske representasjoner vil bli drøftet i denne sammenheng. I emnet vil en også se på ulike perspektiver på elevers læring av algebra, hvordan arbeide meningsfullt med algebra og hvordan dette kan hjelpe elevene til å utvikle en god forståelse for dette temaet. Det er også fokus på å møte flerspråklige elever i matematikkundervisningen, og spesielt vil ulike kulturers algoritmer drøftes i denne sammenheng.

Undervisnings- og læringsformer

Det vil bli lagt opp til varierte undervisningsformer:

• forelesinger

• gruppearbeid

• seminar med muntlige presentasjoner og tilbakemelding fra lærere og medstudenter

• selvstudium og arbeid i kollokviegrupper

Undervisningen er samlingsbasert og foregår på dagtid.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Individuell fagtekst (3000-4000 ord) knyttet til temaene i emnet.

• Presentasjon av fagteksten for lærere og /eller medstudenter. Dette kan foregå underveis i arbeidet med fagteksten.

• Individuell, muntlig presentasjon av matematikken bak et av de historiske temaene, og hvordan dette kan brukes i studentens egen undervisning. Arbeidskravet presenteres for de andre deltakerne i emnet.

Arbeidskravene må være godkjente før studenten kan framstille seg til eksamen

Eksamen

Individuell skriftlig hjemmeeksamen. Varighet: fem virkedager.

Antall ord oppgis ved studiestart. Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene midtveis/underveis og sluttevaluering. Resultatene behandles av lærergruppe og programutvalg.

Litteratur

Gjeldende litteraturliste for 2023 Vår finner du i Leganto