LMDMAT40421 Vitenskapsteori og metode (Vår 2022)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i matematikkdidaktikk, heltid og deltid (120 studiepoeng)

Undervisningssemester

Heltid: 2. semester (vår)
Deltid: 4. semester (vår)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten

• har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner med relevans for matematikkdidaktikk

• har inngående kunnskap om forskningsmetoder, både kvalitative og kvantitative, og deres vitenskapelige forankring

• har kunnskap om hvorledes ulike kunnskapssyn påvirker forskningsprosesser

• har inngående kunnskap om forskningsetiske problemstillinger og formelle forskningsetiske prosedyrer

Ferdigheter
Kandidaten

• kan formulere problemstillinger relevante for skole- og klasseromsforskning

• kan vurdere hvilket forskningsdesign som passer til ulike problemstillinger

• kan kritisk analysere og diskutere teori som kan ha relevans for skole- og klasseromsrelaterte problemstillinger

• kan vurdere ulike metoder for innsamling, analyse og drøfting av empiriske data

• kan utvikle et metodisk og teoretisk velfundert prosjektdesign

Generell kompetanse
Kandidaten

• kan ta stilling til forskningsetiske problemstillinger

• kan kritisk vurdere egne og andres resonnementer ut fra vitenskapsteoretiske og metodiske perspektiver

• har god formidlingsevne skriftlig og muntlig og behersker akademisk skriving

Innhold

Dette emnet skal sette studentene i stand til å planlegge og gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid. Målet er at studentene skal tilegne seg et vitenskapsteoretisk grunnlag for å forstå ulike forskningsdesign. Studentene skal også få trening i å vurdere relevant forskingslitteratur, ulike typer datamateriale, og teoretiske og metodologiske valg relevante for skole- og klasseromsforskning. Studentene skal også få kunnskap som gjør dem i stand til å analysere og drøfte innsamlet data. Studentene skal reflektere over etiske perspektiver knyttet til barn og unge som informanter i et forskningsprosjekt.

I samarbeid med biblioteket vil det bli undervist i referanseteknikk og avansert litteratursøk.

Undervisnings- og læringsformer

Det vil bli lagt opp til varierte undervisningsformer:

- Forelesinger og seminar
- Diskusjoner og presentasjoner i grupper og i plenum
- Praktisk oppgaveløsing, alene og i grupper

Ikke alle temaene i emnet kan behandles i forelesninger eller seminar. Det er studentens ansvar å tilegne seg anbefalt lærestoff.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• 80 % deltakelse i seminarer

• Muntlig presentasjon knyttet til problemstilling i responsgrupper

• Godkjent prosjektbeskrivelse for egen masteroppgave.

• Vitenskapsteoretisk og forskningsetisk essay på 2000 ord.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell hjemmeeksamen. Varighet: 5 dager
Kandidaten prøves i vitenskapsteori, samt kvantitativ og kvalitativ metodikk.

Karakterregel: A–F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene midtveis/underveis og sluttevaluering.
Resultatene behandles av lærergruppe og programutvalg.

Litteratur

Litteraturlisten er gjort tilgjengelig 21.01.2021.

Akkerman, S., Admiraal, W., Brekelmans, M., & Oost, H. (2008). Auditing quality of research in social sciences. Quality & Quantity, 42(2), 257-274. (17 sider)

Creswell, J. (2014). Research design: qualitative, quantitative, and mixed methods approaches. Thousand Oaks: CA: Sage. (173 sider)

Christoffersen, L. & Johannesen, A. (2012). Forskningsmetode for lærerutdanningene. Oslo: Abstrakt forlag. (178 sider)

Corbin, J., & Strauss, A. (2015). Basics of qualitative research: Techniques and procedures for developing grounded theory. Thousand Oaks: Sage publications. (kap. 1-5) (117 sider)

De nasjonale forskningsetiske komitéene for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) (2006). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. (44 sider)
https://www.etikkom.no/globalassets/documents/publikasjoner-som-pdf/forskningsetiske-retningslinjer-for-samfunnsvitenskap-humaniora-juss-og-teologi-2006.pdf
English, L. & Kirshner, D. (2016). Handbook of international research in mathematics education (3rd ed.). Routledge. (kap. 1 og 2) (60 sider)

Ernest, P. (1991). The Philosophy of Mathematics Education. London: Falmer Press. (Del 2: The philosophy of mathematics education – kap. 6, 9, 11, 12, 13) (105 sider)

Hersh, R. (1998). What is mathematics really? Vintage. (kap. 1-3) (45 sider)

Kvale, S., & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (271 sider)

Niss, M. (1999). Aspects of the nature and state of research in mathematics education. Educational Studies in Mathematics 40(1), 1-24. (24 sider)

Niss, M. (2001). Mål för matematikundervisningen. I B. Grevholm (Red.), Matematikdidaktik – ett nordiskt perspektiv (s. 51-90). Lund: Studentlitteratur. (39 sider)

Niss, M. (2001). Den matematikdidaktiska forskningens karaktär och status. I B. Grevholm (Red.), Matematikdidaktik - ett nordiskt perspektiv (s. 21-47). Lund: Studentlitteratur. (26 sider)

Sierpinska, A. & Kilpatrick, J. (1998). Mathematics Education as a Research Domain: A Search for Identity. Springer. (Del 2: Mathematics education as a research discipline, s. 49- 130) (80 sider.