LMDMAT40121 Læring og undervisning av matematikk (Høst 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i matematikkdidaktikk, heltid og deltid (120 studiepoeng)

Undervisningssemester

Heltid: 1. semester (høst)
Deltid: 1. semester (høst)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten

• har inngående kunnskap om hvordan opplæringen kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov, herunder kunnskap om vurdering og tilbakemeldinger

• har inngående og forskningsbasert kunnskap om progresjon og elevers læring i matematikk

• har god kunnskap om og et helhetsperspektiv på gjeldende læreplan

• har god kunnskap om læreres læring og deres anvendelse av teori i klasserommet

Ferdigheter
Kandidaten

• kan utvikle, gjennomføre og evaluere faglig forankret og forskningsbasert opplæring som sikrer alle elevers matematikkfaglige progresjon

• kan ta et særlig ansvar for å utvikle og lede kolleger til mer forskningsbasert undervisning

• kan på et avansert nivå anvende forskningsresultater slik at elever lærer å reflektere over egen utvikling og læring

Generell kompetanse
Kandidaten

• kan se betydningen av å utvikle matematikkfaget for den enkelte lærer og for samfunnet

• kan identifisere, analysere og kritisk reflektere over faglige og utdanningspolitiske problemstillinger av relevans for matematikkfaget

Innhold

Emnet Læring og undervisning av matematikk gir en dypere forståelse av både elevers og læreres læring. Som framtidige lærere skal studentene kunne lede utviklingsarbeider ved egen skole. Det krever dybdekunnskap om læreplanen. Læreres læring og hvordan ny kunnskap kan brukes i praksis er sentralt i slikt utviklingsarbeid.

Elevers læring er et stort forskningsfelt. I dette emnet velger studenten selv ett av hovedområdene i læreplanen å spesialisere seg i når det gjelder elevers læring. Studenten får veiledning i det selvvalgte temaet.

Emnet gir en dypere forståelse for faktorer som bidrar til god matematikkundervisning, slik at både lavtpresterende og høytpresterende elever gis muligheter til å lære matematikk.

Undervisnings- og læringsformer

Det vil bli lagt opp til varierte undervisningsformer:

- forelesinger
- gruppearbeid
- seminar med muntlige presentasjoner og tilbakemelding fra lærere og medstudenter
- selvstudium og arbeid i kollokviegrupper
- individuell veiledning

Undervisningen er samlingsbasert og foregår på dagtid.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Individuell refleksjonstekst skrevet etter gjennomført intervju med skoleleder og lærer om læreres læring

• Presentasjon av en aktuell artikkel fra et internasjonalt tidsskrift om matematikkundervisning i et seminar for praksislærere. Individuelt eller i par.

Arbeidskravene må være godkjente før studenten kan framstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell muntlig eksamen
Varighet ca. 40 minutter.

Eksamen er todelt: Studenten skal presentere sitt selvvalgte tema om elevers læring. I tillegg skal studenten eksamineres i andre hovedområder i emnet. Eksamenstiden disponeres omtrent likt på hver del.
Både fagkunnskaper og evne til formidling og muntlig kommunikasjon vil bli vurdert.

Tillatte hjelpemidler: Ett A4-ark med notater.
Karakterregel A–F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene midtveis/underveis og sluttevaluering.
Resultatene behandles av lærergruppe og programutvalg.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 5. juli 2021.

Bøker

Kilpatrick m.fl (2001). Adding it up. Helping children learn mathematics. National research council. Heftet bok. https://epdf.pub/helping-children-learn-mathematics.html

Klaveness, E., Karlsen, L & Kverndokken, K. (2019). 101 grep for å aktivisere elever i matematikk: Matematikkdidaktikk i teori og praksis. Fagbokforlaget.

Kazemi, E. & Hintz, A. (2014). Intentional talk. How to structure and lead productive mathematical discussions. Stenhouse publishers, Portland, Maine.

Eller på norsk:

Kazemi, E. & Hintz, A. (2014). Målrettet samtale. Hvordan strukturere og led gode, matematiske diskusjoner. Cappelen Damm Akademisk

Smith, M. S., & Stein, M. K. (2011). 5 practices for orchestrating productive mathematics discussions. Reston: NCTM.

(Den er også oversatt til svensk om det skulle fungere).

Artikler og kapittel

Desimone, L. M. (2009). Improving Impact Studies of Teachers' Professional Development: Toward Better Conceptualizations and Measures. Educational Researcher 38(3), 181-199. Legges i Canvas.

Jensen, K. (2008). Nye utfordringer i kunnskapssamfunnet. Kunnskapsutvikling og faglig oppdatering hos lærere, sykepleiere, dataingeniører og revisorer. Bedre skole 2008 (4), 54-57. Legges i Canvas.

Maugesten, M., & Mellegård, I. (2015). Profesjonelle læringsfellesskap for lærere i videreutdanning - utvikling i kunnskapskulturen. Acta Didactica Norge 9(1), 1-20.

Munter, C., Stein, M. K., & Smith, M. A. (2015). Dialogic and Direct Instruction: Two Distinct Models of Mathematics Instruction and the Debate (s) Surrounding Them. Teachers College Record, 117(11), 1-32. Legges i Canvas.

Cobb, P., & Jackson, K. (2011). Towards an Empirically Grounded Theory of Action for Improving the Quality of Mathematics Teaching at Scale. Mathematics Teacher Education and Development, 13(1), 6-33.

Wiliam, D. (2011). What is assessment for learning? Studies in Educational Evaluation, 37(1), 3-14. doi:10.1016/j.stueduc.2011.03.001

P. Black, D. Wiliam (2010). Inside the black box: Raising standards through classroom assessment. Phi delta kappan, 2010.

Boaler, J. (2016). Mathematical mindsets. Kapittel fra boka legges i Canvas.

Kleve, B. (2012). Fra læreres forestillinger om god matematikkundervisning i praksis i klasserommet. Legges i Canvas.

Schoenfeld, A.,H. (2018) Video analyses for research and professional development: the teaching for robust understanding (TRU) framework. ZDM: The International Journal on Mathematics Education, 50(3), 491 – 506.
https://doi.org/10.1007/s1 1858-017-0908-y

Valgfritt pensum:

Inntil 100 sider emnerelevant, nyere forskingslitteratur knyttet til det skoletrinnet og hovedtemaet studenten retter seg inn mot. Det valgfrie pensumet skal godkjennes av faglærer. For 1-7 innebærer dette teori om begynneropplæirngen.

Presentasjoner gjøres tilgjengelige i Canvas.