LUMSP40617 Vitenskapsteori og forskningsmetode (Vår 2022)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i spesialpedagogikk, deltid.

Anbefalte forkunnskaper

LUMSP40114 Spesialpedagogikk som fag og forskningsfelt i et inkluderende perspektiv (15 stp).

Undervisningssemester

6. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

• kan analysere spesialpedagogiske problemstillinger med utgangspunkt i vitenskapsteoretiske posisjoner og fagets egenart og plass i samfunnet

• har inngående kunnskap om kvantitative og kvalitative metoder slik de brukes i pedagogisk og spesialpedagogisk forskning

• har inngående kunnskap om det forskningsetiske grunnlaget for vitenskapelig arbeid med barn og utsatte grupper

Ferdigheter

Kandidaten

• kan utarbeide og begrunne en prosjektbeskrivelse til et selvstendig mastergradsarbeid i spesialpedagogikk

• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsarbeid med spesialpedagogisk relevans under veiledning og i tråd med forskningsetiske normer

• kan undersøke, drøfte og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer

Generell kompetanse

Kandidaten

• har en selvstendig, kritisk holdning til forskningsspørsmål, metoder og etikk i pedagogisk og spesialpedagogisk forskning

• har forståelse av hvordan forskningsbasert spesialpedagogisk kunnskap frembringes slik at en er i stand til å vurdere kunnskapene og metodene kritisk

Innhold

Emnet er delt i hovedområdene

• vitenskapsteori og etikk relevant for spesialpedagogisk forskning

• kvalitative metoder relevant for spesialpedagogisk forskning

• kvantitative metoder og statistikk relevant for spesialpedagogisk forskning

• oppgaveseminar (skriveseminar og arbeid med egen prosjektbeskrivelse for mastergradsoppgave)

Undervisnings- og læringsformer

Det er lagt opp til gjennomføring av emnet med fire samlinger, med forbehold om endring. Hver samling går over to eller tre dager, innenfor rammen kl. 08.00 - 16.00.

Læringsformene veksler mellom forelesninger, seminar, kollokviegrupper og praktiske øvelser knyttet til kvantitative og kvalitative metoder.

Arbeidsomfang

Forventet arbeidsinnsats for studenten: 400 timer.

Praksis

Ingen praksis knyttet til emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Følgende arbeidskrav er knyttet til emnet:

• Godkjent deltakelse på undervisningssamlingene (minst 80 % frammøte)

• Utarbeide en prosjektbeskrivelse for egen masteroppgave. Dersom prosjektbeskrivelsen ikke godkjennes, gis ett nytt forsøk til nærmere bestemt frist.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig hjemmeeksamen -  to (2) uker.

På bakgrunn av et oppgitt tema skal studenten skrive en fagtekst på mellom 2500 og 3000 ord som handler om vitenskapsteoretiske og forskningsmetodiske spørsmål. Forside og referanseliste kommer i tillegg.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

To interne sensorer eller én intern og én ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding midtveis/underveis og etter avsluttet emne.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 24.11.2021.

Bandalos, D.L. (2018). Measurement Theory and Applications for the Social Sciences. Kapittel 11, s. 1-44. Open access: https://www.guilford.com/excerpts/bandalos.pdf?t

Brinkmann, S., & Tanggaard, L. (2012). Kvalitative metoder: Empiri og teoriutvikling (W. Hansen, Overs.). Gyldendal akademisk.

Bryman, A. (2016a). 7 The nature of quantitative research. I Social research methods (5. utg., s. 148-169). Oxford University Press.

Bryman, A. (2016b). 8 Sampling in quantitative research. I Social research methods (5. utg., s. 170-196). Oxford University Press.

Bryman, A. (2016c). 10 Self-administered questionnaires. I Social research methods (5. utg., s. 220-242). Oxford University Press.

Bryman, A. (2016d). 11 Asking questions. I Social research methods (5. utg., s. 243-265). Oxford University Press.

Bryman, A. (2016e). 13 Content analysis. I Social research methods (5. utg., s. 283-307). Oxford University Press.

Bryman, A. (2016f). Part One. I Social research methods (5. utg., s. 1-146). Oxford University Press.

Dechsling, A., Øien, R., & Nordahl-Hansen, A. (2020). Om metode: Bruk av inter-observatør enighet og interrater reliabilitet i NTA, og forslag til utvidelse av repertoaret i atferdsanalytiske studier. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 47(1), 5–12. Elektronisk tilgjengelig: https://www.researchgate.net/publication/341882765_Om_metode_Bruk_av_inter-observator_enighet_og_inter-rater_reliabilitet_i_NTA_og_forslag_til_utvidelse_av_repertoaret_i_atferdsanalytiske_studier_Norsk_Tidsskrift_for_Atferdsanalyse_471_5-12

De nasjonale forskningsetiske komiteene. (2016, april). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. Forskningsetikk. https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/hum-sam/forskningsetiske-retningslinjer-for-samfunnsvitenskap-humaniora-juss-og-teologi/

Holen, S., Sivertsen, G., & Gjerustad, C. (2013). Spesialpedagogisk forskning i Norge: Forsknings- og utviklingsarbeid innenfor det spesialpedagogiske fagområdet (Nr. 38/2013; s. 64). NIFU. https://www.nifu.no/publications/1060836/

Kleven, T. A., & Hjardemaal, F. R. (2018). Innføring i pedagogisk forskningsmetode: En hjelp til kritisk tolkning og vudering (3. utg.). Fagbokforlaget.

Nordahl-Hansen, A., & Kvernbekk, T. (2020). Construct Validity in Scientific Representation: A Philosophical Tour. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 6(0), 88. https://doi.org/10.23865/ntpk.v6.1704

Nordahl-Hansen, A., Øien, R. A., Volkmar, F., Shic, F., & Cicchetti, D. V. (2018). Enhancing the understanding of clinically meaningful results: A clinical research perspective. Psychiatry Research, 270, 801-806. https://doi.org/10.1016/j.psychres.2018.10.069

Nyeng, F. (2012). Nøkkelbegreper i forskningsmetode og vitenskapsteori. Fagbokforlaget.

Nyeng, F. (2017). Hva er vitenskapens mål? I Hva annet er også sant? En innføring i vitenskapsfilosofi (s. 95-140). Fagbokforlaget.

Travers, J. C., Cook, B. G., Therrien, W. J., & Coyne, M. D. (2016). Replication Research and Special Education. Remedial and Special Education, 37(4), 195-204. https://doi.org/10.1177/0741932516648462

Vedeler, L. (2000). Observasjonsforskning i pedagogiske fag: En innføring i bruk av metoder. Gyldendal Akademisk.

 

Tilleggslitteratur

Dechsling, A., Øien, R., & Nordahl-Hansen, A. (2020). Om metode: Bruk av inter-observatør enighet og interrater reliabilitet i NTA, og forslag til utvidelse av repertoaret i atferdsanalytiske studier. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 47(1), 5-12

Gilje, N., & Grimen, H. (2013). Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Universitetsforlaget.

Kvale, S., & Brinkmann, S. (2018). Det kvalitative forskningsintervju (T. M. Anderssen & J. Rygge, Overs.; 3. utg.). Gyldendal akademisk.

Nordahl-Hansen, A., Kaale, A., & Ulvund, S. E. (2014). Language assessment in children with autism spectrum disorder: Concurrent validity between report-based assessments and direct tests. Research in Autism Spectrum Disorders, 8(9), 1100-1106. https://doi.org/10.1016/j.rasd.2014.05.017

Topor, M., Pivkering, J., Barbosa Mendes, A., Bishop, D. V. M., Büttner, F. C., Henderson, E. L., Kalandadze, T., Nitschke, F., Staaks, J., van den Akker, O. R., Yeung, S. K., Zaneva, M., Elsherif, M., Evans, T. R., Lam, A., Madan, C., Moreau, D., O’Mahony, A., Parker, A. J., … Westwood, S. (2020). NIRO-SR: Non-Interventional, Reproducible, and Open (NIRO) Systematic Reviews guidelines. https://doi.org/10.17605/OSF.IO/F3BRW