LUMSP40214 Språk- og kommunikasjonsvansker (Vår 2022)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i spesialpedagogikk, deltid.

Anbefalte forkunnskaper

LUMSP40114 Spesialpedagogikk som fag og forskningsfelt i et inkluderende perspektiv

Undervisningssemester

2. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Studenten har

kunnskap

• om teori og forskning om typisk og atypisk utvikling av språk- og kommunikasjonsferdigheter hos en- og flerspråklige barn

• om språklig kompetanse som grunnlag for lese- og skriveutvikling

• om teori og forskning knyttet til utvikling av lese- og skriveferdigheter

 

Ferdigheter

Studenten kan

• knytte forskningsbasert kunnskap til praksis 

• identifisere og vurdere typisk og atypisk språk- og kommunikasjonsutvikling hos en- og flerspråklige barn og unge

• samspille med mennesker som har språk- og kommunikasjonsvansker 

• utvikle tiltak som fremmer språk- og kommunikasjonsutvikling og forebygger språk- og kommunikasjonsvansker

• vurdere språkstimulerende aktiviteter som grunnlaget for utvikling av lese- og skriveferdigheter 

 

Generell kompetanse

Studenten 

• har en profesjonell kompetanse knyttet til arbeid med mennesker med språk- og kommunikasjonsvansker

• kritisk-analytisk reflekterer og diskuterer faglige spørsmål knyttet til språk- og kommunikasjonsutvikling, kartleggingsresultater og tiltak 

• kritisk evaluerer forskning knyttet til  språk- og kommunikasjon

• forklarer sentrale teorier om typisk og atypisk språk- og kommunikasjon

• bidrar til økt bevissthet og fokus på mennesker med språk- og kommunikasjonsvansker

Innhold

Emnet tar for seg følgende temaer:   

• Innføring i lingvistikk, psykolingvistikk og nevrolingvistikk (grunnleggende nivå)

• Typisk og atypisk språktilegnelse/språkutvikling: enspråklig og flerspråklig

• Hva er spesielt vanskelig med det norske språket/norsk som andrespråk

• Språk som grunnlaget for utvikling av lese- og skriveferdigheter

• Screening og vurdering av språk og kommunikasjonsvansker

• Språktiltak

Undervisnings- og læringsformer

Det er lagt opp til gjennomføring av emnet med fire samlinger, med forbehold om endring. Hver samling går over to eller tre dager, innenfor rammen kl. 08.00 - 16.00.

Læringsformene veksler mellom forelesninger, individuelt arbeid, gruppearbeid, skriving av tekster, erfaringsutvikling og diskusjoner i seminargrupper og plenum.Deler av undervisningen kan foregå på engelsk.

Arbeidsomfang

Forventet arbeidsinnsats for studenten: 400 timer.

Praksis

Det er ikke praksisopplæring knyttet til emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Følgende arbeidskrav er knyttet til emnet:

• Godkjent deltakelse på undervisningssamlingene (minst 80 % frammøte)

• En individuell fagtekst på 2000-2500 ord om et selvvalgt tema fra pensum. Teksten skal skrives på norsk (bokmål eller nynorsk).

• En individuell muntlig presentasjon av denne fagteksten, varighet ca. 15 minutter

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig eksamen

Oppgaven skal skrives på norsk (bokmål eller nynorsk). Varighet 6 timer.Ingen hjelpemidler tillatt.

Karakterskala: A - F.

Sensorordning

En intern og en ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene midtveis/underveis og sluttevaluering.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 06.12.2021

Sosial kommunikasjon, språk, og grunnlag for lese og skrivevansker: (131 sider)

E. Befring, K. AB Næss & R. Tangen.(Red.), Spesialpedagogikk, 6,. kapittel 12, 13, 14, 18 19, 21 (157 sider) + kap 16, 20, 22, 24, 25, 26

Sosial kommunikasjon: (136 sider)

Bakeman, R., & Adamson, L. B. (1984). Coordinating attention to people and objects in mother-infant and peer-infant interaction. Child development, 1278-1289.

Carpenter, M., Nagell, K., & Tomasello, M. (1998). Social Cognition, Joint Attention, and Communicative Competence from 9 to 15 Months of Age. Monographs of the Society for Research in Child Development, 63(4), 1-33.

Davis, R., Dr, Houting, J. d., Nordahl-Hansen, A., & Fletcher-Watson, S. (2021, September 3). Helping autistic children. https://doi.org/10.31219/osf.io/zrfyp

Fletcher-Watson, S., & Happé, F. (2019). Autism: A New Introduction to Psychological Theory and Current Debate. Routledge. https://doi.org/10.4324/9781315101699 Kapittel 1 (Blir lagt ut som pdf i canvas).

Hart, S.A., Little, C. & van Bergen, E. Nurture might be nature: cautionary tales and proposed solutions. npj Sci. Learn. 6, 2 (2021). https://doi.org/10.1038/s41539-020-00079-z

Kendon, A. (2004). Gesture units, gesture phrases and speech. In A. Kendon (Ed.), Gesture: Visible action as utterance (pp.108-126). Cambridge, New York: Cambridge University Press.

McCollow, M. M., & Hoffman, H. H. (2019). Supporting social development in young children with disabilities: Building a practitioner’s toolkit. Early Childhood Education Journal, 47(3), 309-320.

McNeill, D. (1985). So you think gestures are nonverbal? Psychological Review, 92(3), 350-371.

Moll, H., Carpenter, M., & Tomasello, M. (2007). Fourteen‐month‐olds know what others experience only in joint engagement. Developmental Science, 10(6), 826-835.

Müller, C., Bressem, J., & Ladewig, S. H. (2013). Towards a grammar of gestures: A form-based view. In C. Müller, A. Cienki, E. Fricke, S. Ladewig, D. McNeill, & S. Tessendorf (Eds), Body - language - communication: An international handbook on multimodality in human interaction (Handbücher zur Sprach- und Kommunikationswissenschaft (HSK), 38(1)) (pp.707-733). Berlin, Boston: De Gruyter Mouton.

Norbury, C. F. (2014). Practitioner Review: Social (pragmatic) communication disorder conceptualization, evidence and clinical implications. Journal of Child Psychology and Psychiatry and Allied Disciplines, 55(3), 204–216. https://doi.org/10.1111/jcpp.12154

Nordahl-Hansen, A., Fletcher-Watson, S., McConachie, H., & Kaale, A. (2016). Relations between specific and global outcome measures in a social-communication intervention for children with autism spectrum disorder. Research in Autism Spectrum Disorders, 29, 19-29.

Sameroff, A. (2010). A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture. Child development, 81(1), 6-22.

Scaife, M., & Bruner, J. S. (1975). The capacity for joint visual attention in the infant. Nature, 253(5489), 265-266.

Skafle, I., Nordahl-Hansen, A., & Øien, R. A. (2020). social perception of high school students with ASD in Norway. Journal of autism and developmental disorders, 50(2), 670-675.

 

Lesing hos Spesialpedagogiske grupper (66 sider):

Light, J., McNaughton, D., Weyer, M., & Karg, L. (2008, May). Evidence-based literacy instruction for individuals who require augmentative and alternative communication: A case study of a student with multiple disabilities. In Seminars in speech and language (Vol. 29, No. 02, pp. 120-132). © Thieme Medical Publishers.

McCoy, A., & McNaughton, D. (2019). Training education professionals to use the picture exchange communication system: a review of the literature. Behavior analysis in practice, 12(3), 667-676.

Yorke, A. M., Caron, J. G., Pukys, N., Sternad, E., Grecol, C., & Shermak, C. (2021). Foundational reading interventions adapted for individuals who require augmentative and alternative communication (AAC): A systematic review of the research. Journal of Developmental and Physical Disabilities, 33(4), 537-582.

 

Språk: (462 sider)

Andreassen, Rune. & Bråten, Ivar. (2011). Implementation and effects of explicit reading comprehension instruction in fifth-grade classrooms. Learning and Instruction, 21, s. 520-537. (19 sider) ISSN: 0959-4752.

Andreassen, Rune. (2014). Undervisning som fremmer leseforståelse. I K. Lundetræ & F.E. Tønnessen (red.). Å lykkes med lesing: Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. Oslo: Gyldendal Akademisk. (s. 223-242) (20 s.) ISBN/EAN: 9788205431164.

Bishop, D. V., Snowling, M. J., Thompson, P. A., Greenhalgh, T., & Catalise Consortium. (2016). CATALISE: A multinational and multidisciplinary Delphi consensus study. Identifying language impairments in children. PLOS one, 11(7), e0158753, 1-26.

Bishop, D. V., Snowling, M. J., Thompson, P. A., Greenhalgh, T., Catalise‐2 Consortium, Adams, C., ... & house, A. (2017). Phase 2 of CATALISE: A multinational and multidisciplinary Delphi consensus study of problems with language development: Terminology. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 58(10), 1068-1080.

Eigsti, I. M., De Marchena, A. B., Schuh, J. M., & Kelley, E. (2011). Language acquisition in autism spectrum disorders: A developmental review. Research in Autism Spectrum Disorders, 5(2), 681–691.

https://doi.org/10.1016/j.rasd.2010.09.001

García, O., Flores, N., Seltzer, K., Wei, L., Otheguy, R., & Rosa, J. (2021). Rejecting abyssal thinking in the language and education of racialized bilinguals: A manifesto. Critical Inquiry in Language Studies, 1-26.

Garman, N.G & Torkildsen, J.K. (2019). Barns språkutvikling de tre første årene, 45-64 (fritt tilgjengelig i ResearchGate).

Govindarajan K, & Paradis J. (2019). Narrative abilities of bilingual children with and without Developmental Language Disorder (SLI): Differentiation and the role of age and input factors. J Commun Disord, 77, 1-16. https://doi.org/10.1016/j.jcomdis.2018.10.001

Griffiths S, Goh SKY, Norbury CF, the SCALES team. 2020. Early language competence, but not general cognitive ability, predicts children’s recognition of emotion from facial and vocal cues. PeerJ 8:e9118 https://doi.org/10.7717/peerj.9118 1-19.

Kalandadze, T. (2020). Når Knausgård står i hyllen og Per blir bjørn: forståelse av figurativt språk hos personer med autismespekterforstyrrelse. Norsk tidsskrift for logopedi. 66(4), 24-29.

Kalandadze, T., Norbury, C., Nærland, T., & Næss, K. B. (2016). Figurative language comprehension in individuals with autism spectrum disorder: A meta-analytic review. Autism: the International Journal of Research and Practice, 22(2), 99-117.

Karmiloff-Smith, A. (1998). Development itself is the key to understanding developmental disorders. Trends in cognitive sciences, 2(10), 389-398.

Kay-Raining Bird, E., Lamond, E. & Holden J. (2012). Survey of bilingualism in autism spectrum disorders. International Journal of Language and Communication Disorders, 47(1), 52-64.

Kristofferesen, K.F et al., (2021). Terminologi for vansker med språk hos barn og unge-en konsensusstudie. https://www.catalisenorge.no/resultater 6-23.

Löfkvist, U., Lingås-Haukedal, C., Bö-Wie, O. Hörselstap hos barn., kapitel i Spesialpedagogikk; Edvard Befring, Kari-Anne B. Næss og Reidun Tangen (red.), Cappelen Damm Akademisk: 2019, 472-451.

Myers-Scotton, C. & Jake, J. (2009). A universal model of code-switching and bilingual language processing and production. In Bullock B. E., and Toribio A. J. (Eds.) The Cambridge Handbook of Linguistic Code-Switching. Cambridge: Cambridge University Press, 336-357.

Paradis, J., Nicoladis, E. & Genesee, F. (2000). Early emergence of structural constraints on codemixing: Evidence from French-English bilingual children. Bilingualism: Language and Cognition, 3, 245-261.

Parafita Couto M. C., Davies P., Carter D. & Deuchar M. (2014). Factors Influencing Code-Switching. In: Thomas E., Mennen I. (Eds.) Advances in the Study of Bilingualism. Bristol: Multilingual Matters, 111-140.

Parafita Couto M. C., Deuchar, M. & Fusser M. (2015). How do Welsh-English bilinguals deal with conflict? Adjective-noun order resolution. In: Stell G., Yakpo K. (Eds.) Code-switching at the crossroads between structural and sociolinguistic perspectives. Mouton de Gruyter, 65-84.

Tuller, L., Hamann, C., Chilla. S., Ferré, S., Morin, E., Prévost, P., dos Santos, C., Abed Ibrahim, L., & Zebib, R. (2018). Identifying language impairment in bilingual children in France and in Germany. International Journal of Language & Communication Disorders, 53(4), 888-904.

 

Støttelitteratur 2022: (98 sider)

 

Helland, W. A., Lundervold, A. J., Heimann, M., & Posserud, M. B. (2014). Stable associations between behavioral problems and language impairments across childhood - The importance of pragmatic language problems. Research in Developmental Disabilities, 35(5), 943–951. https://doi.org/10.1016/j.ridd.2014.02.016

 

Goh, S., Griffiths, S., Norbury, C. F., & SCALES Team (2021). Sources of variability in the prospective relation of language to social, emotional, and behavior problem symptoms: Implications for developmental language disorder. Journal of abnormal psychology, 130(6), 676–689. https://doi.org/10.1037/abn0000691

 

Griffiths Sarah, Suksasilp Chatrin, Lucas Laura, Sebastian Catherine L., Norbury Courtenay and the SCALES team.( 2021). Relationship between early language competence and cognitive emotion regulation in adolescenceR. Soc. open sci. 8210742210742 http://doi.org/10.1098/rsos.210742 1-11

Davis-Kean, P. E., & Ellis, A. (2019). An overview of issues in infant and developmental research for the creation of robust and replicable science. Infant behavior & development, 57, 101339. https://doi.org/10.1016/j.infbeh.2019.101339 1-6

Byers-Heinlein, K., Bergmann, C., & Savalei, V. (2021, April 8). Six solutions for more reliable infant research. https://doi.org/10.31234/osf.io/u37fy 1-30

Erbeli, F., Hart, S. A., Kim, Y. G., & Taylor, J. (2017). The Effects of Genetic and Environmental Factors on Writing Development. Learning and individual differences, 59, 11–21. https://doi.org/10.1016/j.lindif.2017.08.005 1-30